Føringer og prosess

I brev fra Olje- og energidepartementet, fikk NVE i oppdrag å identifisere nye områder for fornybar energiproduksjon til havs. NVE skulle foreslå områder for konsekvensutredning med sikte på åpning etter havenergilova, og lage forslag til konsekvensutredningsprogram. Arbeidet skulle leveres innen 30. april 2023 og løses innenfor gjeldende budsjettrammer.

I et oppfølgende brev fra Olje- og energidepartementet av 1. juli 2022 ble  direktoratsgruppa bedt om å se oppdraget i lys av regjeringens ambisjon om å tildele arealer tilsvarende 30 GW havvind innen 2040. For å kunne tildele arealer tilsvarende 30 GW, skulle direktoratsgruppa identifisere områder som tilsvarer mer enn 30 GW. Dette for å ta høyde for at noen områder vil vurderes som uegnet i senere prosesser frem mot åpning og tildeling.

NVE ble samtidig bedt om å legge opp en tidsplan for arbeidet med identifisering av områder og forslag til konsekvensutredningsprogram, som legger til rette for at neste runde med tildeling kan skje i 2025, i tråd med regjeringens tidsplan.

Oppdragsbrevet sier at arbeidet skulle ledes av NVE, med støtte av en direktoratsgruppe. Direktoratsgruppa skulle ha følgende medlemmer: Oljedirektoratet, Fiskeridirektoratet, Miljødirektoratet, Kystverket, Forsvarsbygg og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. I tillegg skulle Havforskningsinstituttet og Luftfartstilsynet involveres der det var relevant.

Oppdragsbrevet angir følgende oppgaver:

• Vurdere om noen av de 13 områdene som ble konsekvensutredet i 2012, men som ikke har blitt åpnet, skal konsekvensutredes på nytt.
• Vurdere om det er nye områder som egner seg for åpning, i lys av oppdatert kunnskapsnivå og teknologi- og markedsutvikling.
• Vurdere om økt arealutnyttelse innenfor de to områdene som er åpnet (Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord) gir en nytteverdi.

Direktoratsgruppa skal foreslå områder som:

• Legger til rette for god sameksistens og samhandling med andre næringer.
• Tar vare på viktige miljøverdier.
• Gir en lønnsom utbygging.
• Tar hensyn til forventet kraftetterspørsel og nettkapasitet, samt behovet for eventuelle tiltak i nettet på land.

Arbeidet skulle videre sees i sammenheng med forvaltningsplanene for norske havområder og de kommende næringsplanene. Utredningsarbeidet med nye forvaltningsplaner skulle koordineres der det var formålstjenlig.

I NVEs forslag til identifiserte områder skulle det framgå hvilke hensyn som er tillagt vekt og hvilket kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn, samt hvordan eventuelle kunnskapshull kan tettes.

Utredningsinstruksen

Utredningsinstruksen fastsetter krav til innhold og prosess når det utarbeides et beslutningsgrunnlag for statlige tiltak. NVE legger utredningsinstruksen til grunn for vårt arbeid med å identifisere nye områder for fornybar energiproduksjon til havs.

Direktoratsgruppa

NVE sendte i mars 2022 brev til de aktuelle direktoratene med informasjon om oppdraget fra Olje- og energidepartementet. Alle direktoratene var representert på et digitalt oppstartsmøte 19. mai 2022. 

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) tok tidlig kontakt med NVE for å avklare deres involvering i prosjektet. Siden DSB ikke har interesser til havs, ønsket de ikke en aktiv rolle i prosjektet. DSB har fått mulighet til å bli involvert etter ønske. De har blitt kalt inn til møter, fått referater/agendaer og hatt tilgang til arbeidsdokumentene underveis i prosessen.

Direktoratsgruppa har bestått av Oljedirektoratet, Fiskeridirektoratet, Miljødirektoratet, Kystverket, Forsvarsbygg og NVE. Petroleumstilsynet ble i november 2022 gitt en observatørrolle i arbeidet av Olje- og energidepartementet, og har deltatt fast på møter fra desember 2022.

Føringen om å se arbeidet i sammenheng med forvaltningsplanene for norske havområder er ivaretatt gjennom direktoratsgruppas sammensetning, ved at alle de involverte direktoratene også er en del av Faglig forum for norske havområder. Når det gjelder de kommende næringsplanene er dette fortsatt pågående arbeid hos de ansvarlige departementene.

Andre fagetater og -instanser

For å svare ut oppdraget har direktoratsgruppa hatt behov for å kontakte øvrige fagetater og -instanser. Disse har ikke vært deltakere i direktoratsgruppa, men vært delaktige underveis i prosjektet. De involverte har vært Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for naturforskning (NINA), Statnett, Luftfartstilsynet, Meteorologisk institutt, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og Avinor AS. De har levert relevante kartdata for sine forvaltnings- og ansvarsområder, bidratt med kunnskapsstøtte, sett og kommet med innspill til de identifiserte områdene underveis, sett og skrevet tekst i leveransen, samt foreslått punkter til utredningskrav.

NVE og direktoratsgruppa har også kontaktet og fått innspill/kunnskapsstøtte fra øvrige forskningsmiljøer, universiteter, bransjen og næringsaktører. Der det har vært behov for nærmere informasjon og avklaringer i forbindelse med innkomne innspill har disse blitt kontaktet direkte.

Medvirkning

Innspill

Den 30. mai 2022 sendte direktoratsgruppa et brev der det ble bedt om følgende innspill:

• Til nye områder for vindkraft til havs
• Aktuelle områder for annen type energiproduksjon til havs
• Mulige endringer av områdene som ble konsekvensutredet i 2012
• Eventuelle utvidelser av Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord

Mottakere var listet opp i brevet. I tillegg ble informasjonen i brevet lagt ut på NVE sine nettsider. Frist for innspill ble satt til 15. august 2022.

Direktoratsgruppa mottok 27 høringsinnspill til avtalt frist, som er sammenfattet i kart. Innspillene har inngått i arbeidet med å identifisere nye områder. Hvordan de har blitt vurdert kan du lese om på siden om vurdering av områder fra 2012 og nye innspill. 

Deltagelse på seminarer og webinarer

NVE og andre i direktoratsgruppa har vært aktivt deltakende på flere seminarer og webinarer i løpet av prosjektperioden, og da særlig tredje og fjerde kvartal 2022. NVE har holdt flere innlegg, der NVE har informert om arbeidet med å identifisere nye områder for havvind. På denne måten har det blitt delt løpende status om oppdraget til interessenter, vi har fått informasjon om ny og oppdatert kunnskap, og lyttet til innspill fra interessenter og forskningsmiljøer.

NVE har ledet prosessen med å identifisere nye områder til havs. Det har vært jevnlige møter gjennom hele prosjektperioden. Hyppigheten på møtene har variert etter behov, men i hovedsak fra annenhver uke til minimum én gang i måneden. Første del av høsten 2022 var møtene hovedsakelig digitale. Deretter har direktoratsgruppa i større grad hatt fysiske heldagsmøter, med varighet på en til to dager.

En stor del av møtene høsten 2022 gikk med til forarbeid for bruk av analyseverktøy. Det ble valgt å se på områder innenfor norsk økonomisk sone, som strekker seg ut til maksimalt 200 nautiske mil fra kysten. Områder lengre ut ble vurdert som lite teknisk egnet, både med tanke på dybder og avstand til land.

Etter at rammene for analysen var satt har det blitt brukt betydelig tid og ressurser på å samle inn og klargjøre datagrunnlaget til analyseverktøyet. Hensikten med å bruke et slikt verktøy var å sikre at oppdraget svarte på føringene som lå i brevet. Det bidro i tillegg til å redusere tids- og ressursbruk, ved at uegnede havområder raskt ble luket ut.

Etter at resultatene fra kartanalysen forelå, har det vært en iterativ prosess i gruppa, med videre bearbeiding av områdene i kart hos det enkelte direktorat. Direktoratenes kunnskap og øvrig kartinformasjon, har vært avgjørende i den påfølgende bearbeidingen og endelig avgrensning av områdene.

I de fysiske møtene har direktoratsgruppa kommet med innspill og justeringer direkte, men også fått anledning til å spille inn justerte avgrensninger i kart, samt faglige motforestillinger til hele eller deler av områdene.

Kunnskapsgrunnlag

Tekstene under Teknologi, kraftsystem og lovverk og under Kunnskapsgrunnlag om virkninger av havvind er utarbeidet av NVE og/eller direktoratene og fagetater.

Hvert direktorat har hatt ansvar for sitt forvaltningsområde. Havforskningsinstituttet og NINA har levert kunnskapsstøtte i form av kart og fagnotater, i tillegg til tekster på naturmangfold.

Meteorologisk institutt, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og Luftfartstilsynet har i samarbeid med NVE laget tekstene under teknisk infrastruktur. Riksantikvaren har lest gjennom, og hatt mulighet til å kommentere teksten kulturminner og kulturmiljøer. Statnett levert den 15. februar rapporten Tilknytning av nye havvindområder til land. NVE har basert sin tekst om kraftsystem og nettanlegg på blant annet Statnetts leveranse.

De identifiserte områdene

Tekstene under hvert enkelt område er utarbeidet av NVE og direktoratsgruppa. Fagetatene har også bidratt. Direktoratene, Havforskningsinstituttet, NINA, Meteorologisk institutt, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og Luftfartstilsynet har skrevet og/eller bidratt til å avdekke hvilke verdier som finnes i de identifiserte områdene, og hvordan disse kan bli berørt av en eventuell havvindutbygging.

NVE har vurdert hvordan en havvindutbygging kan ha virkninger for kraftsystem, og gjort overordnede vurderinger av nettilknytning. Vurderingene er blant annet basert på Statnetts leveranse.

Utredningsprogram

Forslaget til utredningsprogram er utarbeidet av NVE og direktoratsgruppa, etter innspill fra Havforskningsinstituttet, NINA, Meteorologisk institutt, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og Luftfartstilsynet.

Andre fornybare energiproduksjonsteknologier, eksempelvis solkraft, bølgekraft, offshore pumpekraft eller tidevannskraft er ikke vurdert. Dette skyldes at:

• I innspillsrunden mottok direktoratsgruppa kun innspill som omhandlet havvind, og næringen har stort sett kun hatt fokusert på utvikling av havvind i Norge.
• Det er lite kunnskap og erfaring knyttet til andre fornybare energiteknologier til havs. Slik teknologi har ikke blitt testet ut i like stor skala som havvind. I tillegg er de fleste av disse teknologiene fortsatt på pilotstadiet, og er ikke klare for kommersialisering.
• Andre former for fornybar energiproduksjon til havs krever en annen tilnærming til arealutvelgelse, på grunn av andre tekniske forutsetninger. Skulle arbeidet inkludert andre energiformer, ville dette krevd betydelige ressurser. Direktoratsgruppa valgte derfor å kun konsentrere seg om havvind, for å bevare kvaliteten på leveransen innenfor den satte tidsrammen.

Det er viktig å understreke at utelatelsen av andre fornybare teknologier for energiproduksjon til havs, ikke betyr at det er uaktuelt å vurdere disse teknologiene i fremtiden.