Sikringshåndboka: Prosjektering

Innledning

Formålet med prosjekteringsfasen er å dimensjonere og utforme tiltaket i detalj, og utarbeide tilstrekkelig grunnlag for utførelsesfasen. Fasen består i å

avklare og ved behov utarbeide grunnlag for prosjektering
prosjektere tiltaket etter stedlige forhold, gjeldende krav og anbefalinger
utarbeide produksjonsunderlag til utførelse

Prosjekteringen dreier seg om å tilpasse sikringstiltak til ulike tekniske krav og stedlige og miljømessige forutsetninger, beregne mengder, kostnader og utarbeide detaljtegninger, modeller og teknisk beskrivelse. På denne siden finner du veiledning om prosjektering som gjelder generelt for sikringstiltak mot kvikkleireskred. En oversikt over fasen vises i figur 1. Spesifikk veiledning til ulike sikringstiltak finner du i avsnitt Prosjekteringsmoduler.

Figur 1: Oversikt over de ulike fasene i sikringshåndboka på venstre side og oversikt over fase 2 på høyre side. De stiplede boksene angir typiske dokument som må være på plass før du går til neste fase.

Resultat av prosjekteringen er blant annet produksjonsunderlag for fase 3: Utførelse. Husk at noen punkter for fremtidig forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) allerede må avklares under prosjekteringen og det kan være lurt å ta en titt på fase 4: Forvaltning drift og vedlikehold.

Fremtidig sikkerhetsnivå som forutsetning

I fase 1: Planlegging av tiltak mot kvikkleireskred fastsettes fremtidig sikkerhetsnivå til området som skal sikres. I noen tilfeller vil prosjekteringen vise at det ikke er mulig å oppnå ønsket sikkerhetsnivå. I så fall må forutsetningene for sikringsprosjektet justeres sammen med tiltakshaver.

Regelverk for prosjektering

Prosjektering av sikringstiltak skal gjennomføres i henhold til regler og krav gitt av blant annet SAK10 og TEK17. Krav til TEK17 §10-2 Konstruksjonssikkerhet, kan oppfylles ved prosjektering, metoder og utførelse etter Norsk Standard og Eurokodene.

Dersom det planlegges sikringstiltak nær veier og jernbane må også Statens vegvesens og Bane NORs regelverk følges.

I oppstartsfasen må tiltaket klassifiseres i henhold til krav angitt i regelverk, forskrifter og veiledere. Klassifiseringen setter krav til blant annet geoteknisk prosjektering, omfang av grunnundersøkelser og krav til kontroll. Det er en fordel å involvere uavhengig kontrollerende foretak så tidlig som mulig for å få en effektiv prosjektgjennomføring.

Klassifisering av prosjektet

Tiltaksklasse fastsettes i henhold til SAK10. Veiledning til hvilke tiltaksklasser prosjekteringen av sikringstiltak normalt plasseres finner du i kapittel 11.4 De ansvarlige foretakenes ansvar (Direktoratet for byggkvalitet, 2023)
Geoteknisk kategori fastsettes i henhold til Eurokode 7 kapittel 2.1
Pålitelighetsklasse (CC/RC) fastsettes i henhold til Eurokode 0 kapittel NA.A1.3.1(901)
Krav til prosjekteringskontroll (PKK) fastsettes i henhold til Eurokode 0 kapittel NA.A1.3.1(903)
Krav til utførelseskontroll (UKK) fastsettes i henhold til Eurokode 0, kapittel NA.A1.3.1(904).

Noen relevante lover, standarder og veiledninger for prosjektering av sikringstiltak

En oversikt over noen av de mest sentrale lovene og forskriftene du må følge når du etablerer sikringstiltak mot flom og skred finner du i modul G0.001: Lover og forskrifter.

Sikkerhet mot kvikkleireskred:
- NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred
Geoteknisk prosjektering:
- Forskrift om byggesak (SAK10) med veiledning
  - DiBK temaveileder Utbygging i fareområder
- Byggteknisk forskrift (TEK17) §10-2 Konstruksjonssikkerhet med veiledning
  - Eurokode 0
  - Eurokode 7
  - Eurokode 8
Statens vegvesen – håndbøker og rapporter
Bane NOR – Teknisk regelverk

Roller og ansvar

Vanligvis vil rådgivende ingeniører prosjektere sikringstiltak, med mindre tiltakshaver disponerer eget personell med nødvendig kompetanse. Tiltakshaver vil vanligvis også være byggherre. Vedkommende kan ha en annen aktør som byggherrens representant. Sjekk byggherreforskriften for en beskrivelse av ulike roller og plikter knyttet til dem.

Når det skal prosjekteres sikringstiltak, er det viktig at skredfagkyndige/prosjekterende er klar over at kartleggingen, utredningen og prosjekteringen kan bli underlagt ansvarsrett (Direktoratet for byggkvalitet, 2023, kapittel 11.5).

Grunnlagsdata, grunnundersøkelser og befaring

Før du går i gang med prosjektering, må du ha valgt løsning for sikring og hentet inn grunnlagsdata for detaljprosjekteringen fra et eventuelt forprosjekt eller mulighetsstudie, se fase 1: Planlegging av tiltak mot kvikkleireskred.

Vurder både kvalitet og omfang av tilgjengelige grunnlagsdata. Det er godt mulig at det er behov for mer detaljerte og supplerende data til å prosjektere sammenlignet med hva som var behovet under planlegging. Omfanget av undersøkelser må vurderes og tilpasses i hvert tilfelle og avhenger blant annet av geologiske forhold, topografi, og planlagt tiltak (geoteknisk kategori). Det er viktig å kartlegge forholdene også for midlertidige tiltak som for eksempel riggområder, anleggsveier og deponier.

For tiltak mot kvikkleireskred er grunnundersøkelser spesielt viktig. Du kan lese mer om det i modul G1.005: Grunnundersøkelser.

I oppstart av prosjekteringsfasen bør det foretas en befaring på stedet. Viktige punkter som bør vurderes under befaring er:

Mulig plassering av riggområder og anleggsveier. Dette er spesielt viktig i kvikkleireområder og du kan lese mer om dette i modul K0.001: Anleggsvei og riggområde i kvikkleireområder.
Mulig plassering av masseuttak, steinbrudd og midlertidige og permanente deponier
Gjennomførbarhet av planlagte sikringstiltak
Erosjons og flomforhold (vassdrag, overflate- og grunnvann)

Ivareta sikkerhet og miljø

Tenk sikkerhet og gjennomførbarhet for utførelsesfasen.

Identifisere risiko

Ved prosjekteringen må faremomenter identifiseres. Disse bør om mulig prosjekteres bort. Alternativt skal avbøtende tiltak beskrives, for å redusere restrisikoen ved arbeidene mest mulig. Dersom det ikke er mulig, må dette beskrives i en restrisikorapport.

Det skal utarbeides sjekklister og spesielle prosedyrer som ivaretar sikkerheten ved gjennomføring av tiltaket. Prosjekterende skal i tillegg gi innspill til byggherrens SHA-plan (plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, ifølge byggherreforskriften). Ansvarlig entreprenør må innarbeide disse momentene som del av det prosjekttilpassede HMS-systemet. Ved oppstart av de enkelte arbeidsoperasjonene må entreprenør og prosjekterende vurdere hvilke av disse momentene som må gjennomgås som del av Sikker-Jobb-Analyser (SJA).

Eksempler på tiltak for god risikohåndtering gjennom prosjektet:

Møte ved oppstart av kritiske arbeidsoperasjoner med prosjekterende, byggherre og entreprenør, hvor prosjekteringen gjennomgås og kritiske elementer diskuteres. Rekkefølgebestemmelser for graving/fylling og plassering av masser bør vies spesiell oppmerksomhet. Alle personer på byggeplassen bør delta på dette møtet.
Instrumentering/måleprogram for deformasjoner, poretrykksoppbygging, eller lignende i anleggsfasen. Rutiner for oppfølging, varsling og tiltak bør gjennomgås.
Daglige rutiner for oppfølging av kontrollpunkter som for eksempel å se etter sprekker og deformasjoner i terreng.

Sjekk gjerne moduler under fase 3: Utførelse. Disse inneholder eksempler på spesifikke risikoreduserende tiltak.

HMS og SHA

Det er byggherre/tiltakshaver som har ansvar for å utarbeide/koordinere SHA-plan. SHA-plan blir utarbeidet under prosjektering. Prosjekterende gir innspill til SHA-planen med tilhørende risikoanalyse.

Byggherre og prosjekterende har et ansvar for å vurdere risiko med fremtidige arbeider, slik som for eksempel under drift og vedlikehold jf. byggherreforskriften § 12 og 17.

Du finner mer informasjon om HMS og SHA på:

Arbeidstilsynets nettsider om HMS og SHA
Rådgivende ingeniørers forening RIF veileder SHA i bygge- og anleggsprosjekter
Byggherreforskriften

Overvåkning og rutiner for oppfølging på byggeplass

For å ivareta sikkerheten på stedet ved gjennomføring av sikringsarbeider, kan det være nødvendig med kontroll og overvåkning av ulike faremomenter over kortere eller lengre tidsperioder. Overvåkningen må beskrives som en del av prosjekteringsgrunnlaget og gjennomgås sammen med byggherre og entreprenør ved oppstart av anlegget. Den bør vurderes underveis og tilpasses ved behov. Nødvendigheten av overvåkning bør vurderes i forhold til konsekvenser ved overskridelse av grensetilstand, samt forventet nytte og effekt av et eventuelt overvåkningsprogram. Overvåkningen må tilpasses for hvert prosjekt, og prosjekterende må beskrive kritiske punkter og grenseverdier som bør inngå i et varslingssystem. Gjennomgang av rutiner for varsling og oppfølging på byggeplass bør være et punkt i oppstartsmøtet med entreprenør.

Eksempler på overvåkning og rutiner som benyttes i forbindelse med sikringstiltak i kvikkleiresoner:

Befaring og visuell inspeksjon av terreng for å kartlegge sprekker og terrengdeformasjoner og mulig utvikling av disse. Hyppighet avhenger av prosjektet. Inspeksjon kan gjennomføres daglig som del av rutine før oppstart av anlegget på morgenen.
Poretrykksmålere for overvåkning av poretrykk ved tiltak som for eksempel motfyllinger og kalksement-stabilisering av skråninger. Viktig å sette grenseverdier og rutiner for varsling. Det bør også tas stilling til hvor lenge målingene skal pågå.
Nedbørsovervåkning
Setningsmålinger
Inklinometre for å måle deformasjon av skråninger. Plassering av målepunkter og målenøyaktighet må vurderes, og det må lages rutiner for varsling ved overskridelse av bestemte grenseverdier.
Rystelsesmålere kan være relevant for overvåkning av vibrasjoner i kvikkleiresoner i forbindelse med for eksempel peling, komprimering og sprengningsarbeider. For å fastsette rystelsesgrenser og krav til målere samt plassering av disse vises det til NS 8141 serien.
Innmåling av terreng, sjø og elvebunn for dokumentasjon og kontroll av graving og utlegging av masser. Dette bør også benyttes for kartlegging av for eksempel terreng før og etter utglidninger og skred.
Bakkebasert InSAR (Interferometric Synthetic Aperture Radar) kan i spesielle tilfeller benyttes som overvåkning i forbindelse med sikringsarbeider i skredområder hvor konsekvensen er stor og det er stor fare for nye skred eller videreutvikling av skred.
Ha kontroll på bekker, overflate- og grunnvann som kan føre til erosjon og dermed redusere stabiliteten gjennom anleggsperioden. Grøfting og drenering kan være aktuelle tiltak.

Under finner du et eksempel på en kontrollplan. Det er viktig å ha en plan for oppfølging av verdier som havner utenfor toleransen.

Eksempler på kontrollplaner

Eksempel på en generell kontrollplan for….
Kontroll / observasjon / måling		Formål	Hyppighet / varighet	Vurderingsmetode	Toleranse	Ansvarlig utførelse / vurdering
1	Helling front av forblending	Sikre konsistens med prosjekteringen	Ved oppbygging	Enkel måling	Ikke brattere og ikke slakere	Entreprenør
2	Helling front av geonett-konstruksjon bak forblending	Sikre konsistens med prosjekteringen	Ved oppbygging	Enkel måling	Ikke brattere og ikke slakere	Entreprenør
3	Tilstrekkelig komprimering av fylling for hvert legg med geonett	Sikre konsistens med prosjekteringen	Ved utførelse	Vurdering/protokoll etc.	Ingen	Entreprenør
4	Forsiktig utførelse av komprimering	Sikre konsistens med prosjekteringen. Unngå oppbløting av underliggende silt/bløt leire	Ved utførelse	Vurdering/protokoll etc.	Ingen	Entreprenør
5	Ventetid på antatt 20 dager etter oppfylling til ca. kote x	Sikre konsistens med prosjekteringen. Ta unna en andel av setningene i anleggsfasen og justere mur for dette.	Ved utførelse	Antall dager, GPS/Nivellement	Ikke kortere	Entreprenør / UKUT Geo
6	Nivå for traug, avrettingslag og UK fundament for mur	Sikre konsistens med prosjekteringen	Under utførelse	GPS/Nivellement	+- 5 cm	Entreprenør
7	Geometri av utfylling utenfor forblending	Sikre konsistens med prosjekteringen	Ved utførelse	Enkel måling	Ingen	Entreprenør
8	Utførelse av erosjonssikring i elva. Plassering av ulike steinstørrelser, fiberduk mm	Sikre konsistens med prosjekteringen	Ved utførelse	Vurdering/protokoll etc.	Ingen	Entreprenør
9	Lagring av masser og tyngre anleggsmateriell. Ingen på areal som fylles ut.	Sikre at det ikke oppstår utilsiktede tilleggsbelastninger på fyllingen.	Daglig	Praktisk vurdering	Ingen lagring på utfylt område	Entreprenør
10	Dokumentasjon av fylling (materialer, lagtykkelser, komprimering).	Sikre konsistens med prosjekteringen/plangrunnlaget	Ved utførelse	Vurdering/protokoll etc.	Ingen	Entreprenør
11	Overflateerosjon i skjæring i originale masser	Sikre sikker utgraving, naboforhold og konsistens med prosjekteringen/plangrunnlaget	Daglig	Visuell vurdering	Lite	Entreprenør
12	Graveplanums integritet for fundamentering i originale masser	Sikre konsistens med prosjekteringen	Daglig / Under utførelse	Visuell vurdering	Ikke omrøring.	Entreprenør
13	Ved utførelsen av gravearbeidet og oppfylling til kote x, fra profil x- skal det ikke oppholde seg personer i byggegropa/graveskråningen.	Sikkerhet	Ved utførelse	Praktisk vurdering	Ingen	Entreprenør
14	Ved oppfylling over kote +x skal det ikke stå anleggsmaskiner nærmere enn 3 m fra ytterkant mur	Sikre konsistens med prosjekteringen	Ved utførelse	Praktisk vurdering	Ingen	Entreprenør
15	Konstruksjonens geometri er som prosjektert	Sikre konsistens med prosjekteringen	Under utførelse	GPS/Nivellement	+- 5 cm	Entreprenør
16	Kontroll av at armeringsmaterialet som leveres er i henhold til bestilling	Sikre konsistens med prosjekteringen	Ved mottak av nett	Visuell vurdering og datablad	Ingen	Entreprenør
17	Verifikasjon av at armeringen legges ut i prosjektert retning (ved nett med ulik styrke i hver retning) og tilstrekkelig oppstrammet	Sikre konsistens med prosjekteringen	Ved utførelse	Praktisk vurdering	Ingen	Entreprenør / UKUT Geo

Eksempler på kontrollplaner:

Ytre miljø og miljøoppfølgingsplan

Begrepet ytre miljø (YM) er beskrevet i TEK17 kapittel 9 og omfatter vanligvis tema som blant annet:

naturmangfold: dyr og planter
kulturmiljø
landskap
friluftsliv
forurensning: utslipp, støy, støv
avfall med videre

En miljøoppfølgningsplan (MOP) eller ytre miljø-plan (YM-plan) utarbeides som en del av prosjekteringen for å sikre at gitte miljøkrav og miljømål ivaretas under utførelsen. Miljøkravene kan både være interne fra byggherrens side og eksterne, altså krav fra lover og forskrifter. Planen må beskrive hvilke tiltak som skal gjennomføres for å ivareta kravene og hvem som er ansvarlig for dette. Det finnes en egen Norsk Standard (NS 3466:2009) for utarbeidelse av miljøoppfølgningsplaner. Hjemmel for dette arbeidet finnes i internkontrollforskriften. Tiltakene som beskrives må innarbeides i anbudsdokumentasjonen og etableres hos entreprenøren som prosedyrer for utførelsen.

Les mer om miljøoppfølgingsplan

NS 3466 Miljøprogram og miljøoppfølgingsplan beskriver en systematikk og en mal for utarbeidelse og bruk av miljøprogram og -oppfølgingsplaner for ytre miljø fra planlegging til riving og sanering.

Noen viktige punkter i prosjekteringen

Det er viktig å tenke på utførelsesfasen og sikkerhet allerede i prosjekteringen. Det er ikke alltid det er tiltaket i seg selv som er mest krevende utførelsesmessig. Den mest kritiske fasen kan for eksempel være etablering av anleggsveier for tilgang til områder hvor det skal bygges sikringstiltak.

I noen tilfeller kan det være vanskelig å oppfylle de krav til sikkerhet som er angitt i regelverket, uten at det får uforholdsmessige store konsekvenser i forhold til praktisk gjennomførbarhet og inngrep. Dersom det viser seg å være vanskelig i en permanent eller i en midlertidig fase, bør det gjøres en vurdering av risiko og konsekvens av hva det betyr dersom sikringstiltaket ikke blir gjennomført.

Noen punkter som bør vurderes i den forbindelse er:

Hvilken sikkerhet kan oppnås med sikringstiltak uten at det får uforholdsmessige store konsekvenser?
Er det i en midlertidig anleggsfase eller er det etter permanent sikringstiltak er utført at sikkerheten er for lav?

Hvis det viser seg at tiltaket ikke kan bygges på en forsvarlig måte, må en revurdere valgene under planlegging og hvis nødvendig revurdere valgte forutsetninger for sikringsprosjektet.

Kapittel 2.4.7.1 (5) i Eurokode 7 angir mindre strenge verdier enn de som er oppgitt i tabell NA.A.4 for midlertidige konstruksjoner eller forbigående dimensjonerende situasjoner hvis det kan begrunnes ut fra sannsynlige konsekvenser. For slike tilfeller kreves det detaljert planlegging, hvor det må dokumenteres at stabiliteten ikke forverres i noen faser, og at tiltakene gjennomføres under streng oppfølging og overvåkning. Det skal gjøres en grundig vurdering av mulige alternative tiltak, utredning av risiko og konsekvenser, og utarbeidelse av rutiner, rekkefølgebestemmelser og kontrollplan som må overføres til entreprenør før utførelsesfasen.

Anleggstekniske begrensninger for etablering av anleggsvei, rigg og massetransport er ofte prisbærende arbeid siden det legger føringer for utstyr, massevolum og fremdrift. Forholdene må beskrives som en del av den geotekniske prosjekteringen.

Produksjonsunderlag og leveranser

Produksjonsunderlag er det materialet som den utførende skal ha som grunnlag for utførelsen (SAK10, §1-2). Leveransen kan omfatte mer. Det varierer fra prosjekt til prosjekt hva som er nødvendig produksjonsunderlag og leveranser. Dette avhenger av blant annet størrelse på prosjektet, kontraktstype og kompleksitet.

De vanligste leveransene for sikringstiltak er:

Beskrivende tekster, spesifikasjoner
Modeller og tegninger som for eksempel situasjonsplan, snitt, planer, detaljtegninger, visualisering av landskap
Stikningsdata, maskinstyringsfiler
Tekniske notater, rapporter, utredninger og beregninger
Produktdokumentasjon og monteringsanvisninger (dersom prosjekterende har valgt produkt)
Dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold
Plan for kontroll og spesielle prosedyrer som ivaretar sikkerheten ved gjennomføring av de ulike tiltakene

Avhengig av kontraktsform kan det også være nødvendig å utarbeide masseoverslag, mengdebeskrivelse og materialkrav som utgangspunkt for anbud. NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner eller Statens vegvesens prosesskoder brukes ofte. Sikringshåndboka anbefaler at NS 3420 legges til grunn for anbudsbeskrivelser for sikringstiltak i kvikkleireområder og vassdrag.

Det er nyttig å lage en leveranseplan tidlig i prosjektet for å få oversikt over leveransetidspunkter. Denne bør utarbeides sammen med byggherre, og er ett nyttig verktøy for byggherre i forhold til planlegging av anleggsgjennomføringen. Leveranseplanen er også nyttig for kontrollerende foretak for å få en effektiv gjennomføring av uavhengig og utvidet kontroll.

Prosjekterende må levere dokumentasjon som gir grunnlag for FDV av tiltaket. Nyttig informasjon for forvaltning, drift og vedlikehold av anlegget blir beskrevet i prosjekteringsrapportene. Typisk informasjon som kan være fint å ha med:

Vurdering av grunnforhold
Beregnet sikkerhet i ferdig situasjon for de ulike områdene
Beregnet flomvannstand og vannhastigheter for prosjektert erosjonssikring
Oppbygging av ulike sikringstiltak

Vurdert sikkerhetsnivå og reviderte faresoner/kvikkleiresoner

For vurdering av reviderte faresoner etter utført sikringstiltak, bør vurderingene ha de samme forutsetningene og utgangspunktet, som definert av ansvarlig geotekniker/prosjekterende for dimensjonering av sikringstiltak og vurderingen gjøres derfor av dem. Les mer om kritisk situasjon for å dimensjonere sikringstiltak i avsnitt Grunnlag for sikringstiltak i fase 1: Planlegging.

Som hovedregel skal ikke de fremtidige kvikkleiresonene fra innledende fase og/eller detaljprosjekteringen endres. Det kan i spesielle tilfeller likevel være nødvendig hvis:

Uavhengig kontrollerende foretak / utvidet kontroll har avdekket mangler.
Det er gjort betydelige endringer fra produksjonsunderlaget under utførelsen.

Dette er uansett noe som skal avtales og avklares med ansvarlig geotekniker/prosjekterende, som forklart i fase 3: Utførelse av tiltak mot kvikkleireskred.

Reviderte faresoner meldes inn til NVEs side Innmelding av farekartlegging.

Sikringsplaner i regi av NVE

NVE pleier å samle prosjektering av et sikringstiltak i en såkalt sikringsplan. Sikringsplanen er en oppsummering og samler ulike fagrapporter som om naturmiljø, geoteknisk prosjektering, vassdragsteknikk, el. i ett dokument. Sikringsplanen blir sendt til høring hos kommunen og berørte parter.

Prosjekteringsmoduler

Prosjekteringsmodulene beskriver relevant informasjon for de som skal prosjektere ulike typer sikringstiltak mot kvikkleireskred.

Lover og forskrifter

Alle Denne modulen gir deg en oversikt over av de mest sentrale lovene og forskriftene du må følge når du etablerer sikringstiltak mot flom og skred.