Sikringshåndboka

Del denne sidenDel på e-post

Modul F3.306: Kulvert – Utførelse

Endringslogg Sist revidert og publisert i ny layout: 12.07.2023
Revisjon: 12.07.2023, mindre tilpasninger til ny layout, ellers som opprinnelig publisert.
Publisert i utgått layout: 25.09.2020
Denne modulen handler kun om selve leggingen av kulvert, inkludert gravearbeider. Dimensjonering av kulverter blir behandla i modulen for prosjektering. Det er en viss flytende overgang mellom modulen for prosjektering og denne modulen for utførelse, slik at noe stoff kan være nevnt i begge. 

Innledning

Denne modulen forutsetter at

Det blir brukt forskjellige definisjoner/begrep for vannveier lagt i rør. Dette kan være for eksempel:

  • Stikkrenne: vannløp med lysåpning mindre enn 1 m. Stikkrenne kalles også ofte kulvertrør. 
  • Kulvert: vannløp med lysåpning fra 1 m til 2,5 m.
  • Bru: kulvert med lysåpning større enn 2,5 m.

Begrepet kulvert omfatter også stikkrenne i en del sammenhenger. Denne modulen omfatter ikke kulverter med diameter over 2,5 m.

Det er svært viktig å være kjent med krav som stilles i NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner. 

Forkortelser

Det brukes ulike forkortelser for samme begrep i forskjellig faglitteratur, men også innad for eksempel i Norsk Standard (NS 3420, 2019). 

Ved behov for konkretisering er det i denne modulen brukt følgende forkortelser: 

  • Utvendig/ytre diameter: DY [mm] 
  • Innvendig/indre diameter: DI [mm] 
  • Nominell diameter: DN [mm]
  • Veggtykkelse: e [mm]
  • Nominell ringstivhet: SN [kN/m2]

Under er det gitt en liten oversikt over ulike forkortelser som du kan komme borti når du leser om kulverter forøvrig:

Risikoreduserende tiltak

Arbeid med sikringstiltak i og ved vassdrag, vil medføre forskjellige risikomoment. Risiko er definert som produktet av sannsynligheten og konsekvensen ved en hendelse. Før du starter arbeidet, må arbeidsoperasjoner som medfører risiko identifiseres og risikoreduserende tiltak innføres. Slik kan du unngå ulykker, skader og uønskede hendelser.

Risikoreduserende tiltak bør utarbeides av de som utfører aktivitetene, og samhandling mellom aktørene er avgjørende. Du må komme frem til tiltak som er gjennomførbare, og som alle er innforstått med. Tekniske løsninger står ofte sentralt, men menneskelige og organisatoriske grep bør også inkluderes.

Under finner du en liste med aktuelle risikomomenter og eksempler på risikoreduserende tiltak for utførelse av kulvert. Merk deg at listen ikke er uttømmende:

  • Flom
    • Midlertidige tiltak for å føre eventuell flomvannføring forbi kulvertleggingen må være tilgjengelig. For eksempel fangdam. 
    • Ved flomvarsel må flomavledningskapasiteten på anleggsstedet vurderes, og eventuelle midlertidige tiltak blir iverksatt.
  • Anleggsvei
    • Være sikker på at foten til anleggsveien er solid og tåler en stor påkjenning. Plassering av anleggsveien godkjennes av geotekniker under vanskelige forhold. Vanskelige forhold kan for eksempel være kvikkleire eller andre ustabile masser.
    • Anleggsveien langs vassdraget må merkes langs ytterkanten med refleksmerkede stikker eller kantstein for å unngå utforkjøring ved rygging. 
    • Ved vinterforhold må en strø anleggsveien. 
    • Anleggsveien må ha nødvendig bredde for passering eller møteplasser, for å unngå kollisjon eller kjøring på ustabile kanter som kan medføre velt. 
    • Vanning/salting av anleggsveier i tørre perioder, for blant annet å redusere helseskader. 
  • Grøfter og sjakter
    • Grøfter og sjakter som ikke er avstivet, må ha sider med forsvarlig helling. Grøfter og sjakter med loddrette sider, og som er dypere enn 2,0 m, skal avstives eller ha en annen form for personsikring. 
    • Gravemasser skal plasseres slik at de ikke kan forårsake utrasing, minimum 1,0 m fri avstand fra sjakt- eller grøftekant. 
  • Løfting/heising
    • Ved heising/løfting av kulvertelementer skal ingen oppholde seg i utsatt område, i tilfelle elementer løsner utilsiktet eller faller fritt. En kan bare forlate hengende last når adgangen til faresonen er hindret og lasten er forsvarlig opphengt og festet. 
    • Det skal gjøres tiltak for å sikre at arbeidstakere ikke kommer under hengende last. Dersom en likevel må oppholde seg under lasten for å utføre arbeidet, skal en gjøre tiltak for å sikre arbeidstakerne mot skade. 
    • Løfteredskap som brukes skal være tilpasset lasten som skal håndteres: gripepunktene, løfteøyet, værforholdene og metoden for stropper og huke av lasten.
    • Når en operatør av løfteutstyret ikke kan se lasten hele veien, hverken direkte eller ved hjelp av tilleggsutstyr, skal en person med kompetanse for oppgaven stå i direkte kontakt med operatøren og rettlede. 
  • Annet
    • Anleggsareid under høgspent skal godkjennes av netteier. 
    • Ved arbeid i bratt terreng, for eksempel ravinedaler, og under ellers vanskelige grunnforhold, bør en avklare plassering av anleggsmaskiner med geotekniker, for å unngå maskinvelt.

Nyttige verktøy er SHA-plan (sikkerhet-, helse- og arbeidsmiljøplan) utarbeidet under prosjekteringsfasen, NS 5815 Risikovurdering av anleggsarbeid fra Standard Norge, samt rutiner for SJA (sikker-jobb-analyse).

Riggområde og adkomst

Riggområde

Det må settes av tilstrekkelig plass slik at anleggsområdet er oversiktlig og ryddig. Området man setter av til rigg må ta hensyn til nødvendig behov for:

  • materiallagring
  • oppstillingsplasser for kjøretøy
  • logistikk for inn-/uttransport av masser
  • brakkerigg
  • skilting
  • avstengning

Dersom det er tett bebyggelse eller annen infrastruktur må leveranser og utførelse planlegges slik at man reduserer behov for riggområde.

Adkomst til kulvert

Det er viktig å planlegge adkomstforholdene både i byggeperioden, men også for vedlikehold og opprensking når anlegget er ferdig. Transport og utstyrsbehovet vil variere sterkt, fra traktorbasert transport til behov for veg til tungt anleggsutstyr og lastebiler. Adkomst i byggetiden bør ses i sammenheng med at det under drift vil være behov for adkomst under alle slags forhold.

Det må være mulig å komme raskt til inntaksområdet for tilsyn og vedlikehold under drift, og å oppholde seg der under alle vær- og føreforhold. Det kan være spesielt viktig å komme til anlegget under storflom, ekstreme snøforhold og streng kulde med isdannelse og isgang. Se modul F3.001: Adkomst for utførelse av sikringstiltak i vassdrag.

Vannhåndtering

Ved omlegging av en bekk i kulvert i en ny trasé vil du ofte kunne arbeide tørt med å legge selve kulverten ferdig, før du åpner for bekken inn i kulverten. 

Ved bekkelukking, altså kulverten legges i samme trasé som bekken, må du føre vannet fra bekken forbi under arbeidet med kulvertleggingen. Dette kan for eksempel gjøres på følgende måter: 

  • føre vannet forbi kulverten med fangdam
  • føre vann i fleksible kulvertslanger forbi leggingen av kulverten
  • pumpeløsninger
  • ved bekkeheving av sprengstein: føre eksisterende bekk gjennom fyllingsmassene under den nye kulverten 
  • Hvis bekken går i kulvert og ny kulvert skal gå ved siden eller over denne, lar du bekken gå i eksisterende kulvert, til ny kulvert er på plass. 

Når ny kulvert er lagt, og inntaksarrangement med eventuell ekstra tetting av grunnmassene er utført, åpnes den nye kulverten for vannstrømmen fra bekken. Eventuell gammel kulvert skal plugges og fylles med masser, slik at denne ikke senere kollapser og medfører setninger. 

Grunnarbeider

Sikring og avstiving av grøfter

Her blir det vist til gjeldende lover og forskrifter på området.

Bruk av spunt skal prosjekteres. Spunt blir benyttet i de tilfellene geotekniske undersøkelser viser at det er fare for opp-pressing av grøftebunn, eller grunnbrudd i byggetiden, for å øke stabilitet av grøfteskråningen. Spunten skal rammes fra terreng før gravearbeidene starter. Som alternativ til spunt, eventuelt i kombinasjon med, bør en også vurdere terrengavlasting, seksjonsvis utførelse eller kalk-/sementstabilisering av grunnen. Andre metoder kan også være aktuelle. 

Ved bruk av midlertidig spunt, må du vurdere risiko for skade på nærliggende byggverk, inkludert ledninger. Dette gjelder både ved installasjon og ved trekking. Ved behov kan du iverksette tiltak, for eksempel ved å la spunten bli stående. Du bør vurdere om spunting kan unngås, for eksempel ved å benytte rørpressing i stedet for tradisjonelle ledningsgrøfter. Ved ledningsgrøft/byggegrop med svært ujevne eller bløte grunnforhold (torv, bløt silt eller leire med videre) bør det utføres bunnforsterkning. Bunnforsterkning hindrer ujevne setninger, som kan føre til ledningsbrudd, og sikrer jevnt fall og andre funksjonskrav til ledningen(e). Der grunnforholdene er vanskelige og/eller konsekvensene av svikt blir store, bør en geoteknisk sakkyndig vurdere metoder og omfang av tiltak. 

I frossen jord kan du grave vertikale grøfte- eller sjaktsider, når igjenfylling skjer før det er fare for opptining. Dersom grøften eller sjakten er dypere enn telen, skal veggene under telen avstives, dersom det er fare for at en utrasing kan skade en person. 

Ved dårlige grunnforhold kan det ut ifra en geoteknisk vurdering, settes krav om at det kun er tillatt med seksjonsvis utgraving. Seksjonene er tilpasset legging av én rørlengde. Når denne er lagt, graves ny grøftelengde slik at neste rørelement kan legges, og så videre. Dersom grøftebunnen ligger i bløt leire eller andre organiske jordarter, skal utgravingen utføres slik at bunnen ikke blir omrørt.

Frostsikring av kulverter

Et av de største problemene med frost for drenssystemene er iskjøving i/rundt røret. Områder som er mest utsatt er steder med liten vannføring om vinteren, og som ligger eksponert for nedkjøling. Figur 1 viser eksempel på isdannelse i kulverter.

En kulvert bør sikres mot frost, dersom iskjøving i kulverten kan medføre skader på konstruksjoner eller overliggende veg, som følge av telehiv og teleskader. 

Små kulverter med indre diameter mindre enn 600 mm behøver bare å bli sikret ved åpningene. Tendensen til iskjøving kan reduseres ved å dekke til inn- og utløpet, for å redusere varmestråling og utnytte effekten av jordvarmen. Tildekking kan for eksempel gjøres ved å dekke innløpet med sviller, se NIFS rapport 28/2016 Overvannshåndtering og drenering for veg og jernbane.

Figur 1: Øverste bilde viser isdannelse i rør, og nederste bilde viser is som blokkerer rør. Dette kan skape alvorlige problem. Problem med isdannelse kan reduseres ved å for eksempel legge inn ekstra kulvertrør, som ligger tørt om vinteren (vist i nederste bilde). Bilder fra E6, Hundorp. (Foto: Harald Noem, Statens vegvesen)

Sikring mot frost for kulverter med diameter større enn 600 mm er mer omfattende. Dette er fordi en legger til grunn at frosten virker gjennom hele løpets lengde. Dersom du regner med større problemer med iskjøving i selve kulverten, er det anbefalt å benytte sand-, grus- eller steinmaterialer til frostsikring, dersom lagtykkelsene blir akseptable. For videre detaljer viser vi til Vegbygging – Håndbok N200 (Statens vegvesen, 2018).

Sikring mot iskjøving kan gjøres på flere måter, blant annet: 

  • Kanalisering av vannstrømmen slik at varmetapet blir minst mulig inn mot kulverten. Samme prinsipp kan benyttes i renneløpet og i utløpet. 
  • Bygge en ekstra kulvert i et høyere leie. Denne er normalt tørr gjennom vinteren og kan fungere som reserve, dersom den oridinære kulverten ikke klarer å ta unna vannet på grunn av iskjøving. Se figur 1. 
  • Tilførsel av varme i selve kulverten, for eksempel ved hjelp av varmekabler. 

Les mer om iskjøving og frostsikring av kulvert i ...

NIFS-rapport 28/2016 Overvannshåndtering og drenering for veg og jernbane, som er en del av NIFS-prosjektet: Naturfareprosjektet, delprosjekt 5, flom og vann på avveie.

Statens vegvesen sin håndbok Vegbygging – Håndbok N200.

Iskjøving er "utfrysing av fritt tilstrømmende vann" (Statens vegvesen, 2017).

Innbygging og omfylling

Kulverter som legges under frostsonen og overfylles med stedlige masser, bør ha et beskyttelseslag på minst 30 cm over toppen på røret, se figur 2. Dette gjelder dersom massene som brukes til gjenfylling inneholder stein som kan skade røret.

Figur 2: Soneinndeling av grøftetverrsnittet (basert på SVV Håndbok N200 og NS 3420).

Utførelse – lukkede rørgrøfter

Røret skal legges i grusblandet, telefritt materiale. Maksimum steinstørrelse må følge rørtypens spesifikasjoner. Massene må ikke inneholde is, snø eller teleklumper. Du må også unngå store punktbelastninger og skadelige deformasjoner på røret. 

Ved bruk av sprengstein eller forurensede masser må du gjøre en vurdering av innvirkning på ytre miljø med hensyn til forurensing i tråd med overordnet regelverk.

Utforming av grøft

Arbeidsbredden fra grøfteside til rør avhenger av rørdiameteren og type masser det graves i. Arbeidsbredden bør ikke være mindre en vist i tabell 422.1 i Vegbygging – Håndbok N200 (Statens vegvesen, 2018).

Legging på bløt grunn

Ved bløte/ustabile grunnforhold kan det være behov for bunnforsterkning. Gjennfyllingsmassene legges ut lagvis slik at trykket mot de stedlige massene under ledningssonen bygges opp jevnt. På den måten reduseres faren for at massene kan trykkes fra områder med høy last til områder med lavere last.

Hvis grunnforholdene er svært bløte, så gjennfyllingsmassene kan trenge ned i de stedlige grunnmassene, bør du gjøre tiltak for å motvirke dette. Ved behov for å holde ulike masser fra hverandre (separasjonsfunksjon mellom to lag), hvor filterkriteriene ikke er oppfylt, må du bruke filter. Filteret kan bygges opp av sand/grus eller ved bruk av fiberduk. Ulike veiledere/håndbøker gir ulike krav til utforming av filter. Da det er mange kriterier som skal oppfylles viser vi her til Vegbygging – Håndbok N200 (Statens vegvesen, 2018) og NVE veileder 4/2009 Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer av stein.

Fiberduk

Ved legging av fiberduk gjelder følgende:

  • Ved legging på bløt grunn kan fiberduk klasse 3 brukes.
  • Fiberduken skal ikke legges i flere lag, eller med unødig mye overlapp.
    • Overlapp mellom dukene skal være minimum 50 cm, maksimum 100 cm.
  • Ved utlegging av duken, samt påfylling og ifylling av masser, må en passe på at det ikke oppstår rifter eller hull i duken.
  • Du må sørge for at det ikke oppstår hulrom under duken som kan medføre strekkspenninger ved belastning.
  • Underlaget må være jevnt uten huller eller utstikkende stein, slik at det blir god kontakt mellom geotekstil og underlag, uten at duken blir skadet.
  • Fiberduker (geotekstiler) til separasjons- og filterformål sertifiseres i et felles nordisk system, NorGeoSpec 2012. Produkter som velges skal ha gyldig sertifikat. 

NorGeoSpec

NorGeoSpec 2012 er et nordisk system for sertifisering og spesifikasjon for geosynteter og geosyntet-relaterte produkter. Her deles det inn i fem ulike klasser (spesifikasjonsprofil) etter mekainsk styrke. Klasse 1 har lavest styrke.

Sand og grus

Det er følgende krav ved bruk av sand og grus i filterlag:

  • Når filterlaget er ferdig komprimert, skal det være minst 15 cm tykt alle steder.
  • Maksimal steinstørrelse skal ikke overstige halve lagtykkelsen. 
  • Utlegging og komprimering skal utføres med egnet utstyr, slik at det ikke oppstår skjærdeformasjoner av betydning i materialet under filterlaget. 
  • Komprimeringsgraden skal være minimum 93 % Modifisert Proctor. Dette kravet kan fravikes ved bløt grunn. 

Andre forhold

  • Bunnforsterkning med plankeseng skal ikke benyttes. Ved bunnforsterkning med betongplate bør det legges fundamentmaterialer med tykkelse for "meget fast grunn" oppå bunnforsterkningen, se tabell 1
  • Dersom grøftebunnen består av telefarlige materialer, og kulverten forventes å bli tørr eller bunnfryse om vinteren, bør massene skiftes ut med velgradert grus under hele kulverten. Eventuelt benytte en anne metode for frostsikring. Se avsnittet Frostsikring av kulverter​ i denne modulen.
  • Som veiledning til vurdering av grunnforhold basert på kvartærgeologiske kart vises til tabell 512.3 i Vegbygging – Håndbok N200 (Statens vegvesen, 2018). 
  • Dersom massene er bløte, er det fare for setninger selv om bunnen er forsterket. For å redusere små, men likevel problematiske setninger på rørledninger, bør det velges et rør med god stivhet i lengderetning. 
  • Et godt resultat er avhengig av at faren for ujevne setninger er redusert mest mulig. I tillegg at det velges rørtyper som er tilpasset forholdene, og at disse legges med riktig utførelse. 

Legging på fast grunn

Røret kan legges direkte på grøftebunn. Når grunnen består av fast fjell eller stein, skal der foretas en avretting med finpukk eller grus i hele rørets lengde. Ved telefarlig grunn bør røret legges på en grusseng. 

Omfylling av masser i oversvømt grøft

Masser for omfylling skal bestå av sprengt stein når det står vann i utgravingen eller er vanninnstrømming i graveskråningene. Er det ikke vann til stede, kan det omfylles med friksjonsmasser (sand og grus).

Valg av massetyper og utførelse for fundament bør være som i tabell 1 og tabell 2.

Kornstørrelse

Kornstørrelse er angitt ved minste fri maskevidde i et maskesikt, som kornet passerer ved sikting. dangir kornstørrelsen ved x % gjennomgang. 

Dmax: er maksimal kornstørrelse. Maskevidden i det minste sikt som 100 % av steinmaterialet passerer. 

Nominell kornstørrelse: er kornstørrelse som grense for en sortering. Over- og undersortering aksepteres innen visse grenser. 

Nominell diameter (D, d eller Ø): er en tallangivelse av diameteren som referer til prosedyrer for sikting. Sikten har firkantede hull, noe som medfører at langstrakte korn kan passere diagonalt og dermed være litt lengre enn de som er runde. Figur 3 under viser kornstørrelsen som kan passere maskesikt.

Figur 3: Kornstørrelse som kan passere maskesikt.

Utforming og utførelse – legging av kulvert

Det er krav til bunnhelning for å oppnå selvrensing, se Vassdragshåndboka, kapittel 10.3.5 Selvrensing og teknisk utførelse og modul F2.306: Kulvert – Prosjektering. Av hensyn til den anleggstekniske utførelsen bør minimumsfallet ha et toleransetillegg på 2 ‰. 

Generelt bør leggeanvisninger fra rør/kulvertleverandøren sjekkes før du starter arbeidet med selve leggingen av kulverten. Videre er det satt opp noen momenter som er tatt ut fra leggeanvsininger.

Bruk av låsestropp

I tilfeller hvor rørene legges med særdeles stort fall, kan det være aktuelt å gjøre tiltak som hindrer rørene å "gli" fra hverandre. Selv om problemet har begrenset omfang etter at IG-pakningen ble tatt i bruk, kan det i visse situasjoner være aktuelt å benytte en løsning med låsestropp. Låsestroppen festes rundt to ankere og kiles fast slik at vaieren blir stram og rørene holdes på plass, se figur 4. 

Figur 4: Prinsippskisse for låsestropp med vaier. Låsestroppen hindrer kulvertrørene fra å "gli" fra hverandre i terreng med særdeles stort fall.

Løfteutstyr

Kulvertrørene kan enten monteres direkte i grøfta eller ved siden av denne, og deretter heises eller rulles på plass. se figur 5. For de enkelte rørmerker finnes monteringsspesifikasjoner som skal følges. Løfteutstyret skal være godkjent og uten skader. For store rørdimensjoner jekkes rørene sammen med jekketaljer tilkoblet monteringsankere på rørene. 

Figur 5: Prinsippskisse for en type løfteutstyr for kulvertrør.

Forberedelser før montering av betongrør med innstøpt pakning

Du bør gjøre disse forberedelsene stegene før du monterer betongrør med innstøpt pakning:

  1. Rengjør spissende og muffe.
  2. Kontroller at rør er skadefri.
  3. Kontroller produktkvalitet og leggedybde.
  4. Fjern eventuell isopor i IG-pakning.
  5. Spissende smøres med glidemiddel.

Montering av pakning

Monter pakningen på spissenden inntil falsen. Strekk ut pakningen ved å trekke den ut på noen punkter. 

Legging av mufferør

Det skal graves ut for muffen slik at rørstamme og muffe får jevnt anlegg mot fundamentet. Spissenden sentreres i muffen før sammentrekking, og trekkes sammen med eget monteringsverktøy. Kontroller at rørene er riktig montert. Legging begynner vanligvis fra nedstrøms ende av grøften, og muffen skal peke mot fallet. Eventuell vinkelendring i skjøt, utføres etter at rørene er sammentrukket.  

Legging av falsrør

Trepart løfte- og monteringsverktøy har to like lange kjettinger som brukes til løfting og transport. Den tredje og lengste kjettingen brukes til å trekke sammen rør. Røret heises ned og legges inntil tidligere lagt rør. Kjettingen nærmest muffen kobles fra og hektes i motsatt ende på foregående rør. Et jevnt drag oppover trekker det nye røret på plass uten at foregående rør forskyves. 

Vinkelendring

Generelt anbefaler vi å anlegge kulverter slik at vannstrømmens retning har minst mulig retningsendring, det vil si at strømretningen sammenfaller med kulvertens lengderetning. 

For tilløp med skjev strømming vil kapasiteten til kulverten reduseres, ettersom vannet tvinges til å endre retning ved innløpet og får energitap. Dersom det ikke er mulig å utforme kulverten med samme retning som vannstrømmen, anbefaler vi at enten kulverten eller tilløpet legges med gradvis retningsendring. I tilfeller der dette er nødvendig, må vinkelendring gjøres etter at røret er montert, og med maksimalt 10 mm avbøying per 1 meter. 

Tetting av gjennomløp

For mindre kulverter, lysåpning mindre enn omtrent 1 m, skal en benytte pakning i alle skjøter. For vanngjennomløp som er plassert slik at manglende tetthet kan medføre skader på omgivelser, bør det gjøres en prøve av tettheten. For mer omtetthetskrav, se Vegbygging – Håndbok N200, kapittel 43 Overvannslednigner og drensledninger (Statens vegvesen, 2018).

Skjøting

Rørskjøter skal være utført med tetningselement for å unngå utvasking og erosjon i omfyllingsmassene. Ulike rør har ulike tetningselement:

  • Plastrør med fast eller løs muffe: tetningspakning
  • Korrugerte stålrør: skjøteband
  • Betongrør: gummipakning

Utførelse av innløp

Når innløpet skal bygges bør det utformes slik at disse forholdene er ivaretatt:

  • Risten bør enkelt kunne heves eller fjernes ved behov. 
  • Det bør være enkel adkomst.
  • Et eventuelt gjerde på betongkanten rundt rista bør være lett å demontere. 

For detaljerte krav til funksjon og utforming viser vi til Vassdragshåndboka, kapittel 10.9 Sikring av inntak og modul F2.002: Kulvert – kapasitetsberegning

Frontmur og vingemur

Frontmur og vingemur bør bygges av betong eller tørrmur av stein. Murene bør slutte godt til både fyllingsskråning, grøftebunn og sideskråning. Dersom det er fare for utvasking av masser gjennom tørrmur kan du tette baksiden av muren med 0,3–0,4 m tykt lag av grus. Fiberduk brukes etter behov. Prefabrikkerte elementer heises på plass med kranutstyr. 

For detaljert utforming av plass-støpt frontmur og vingemur med anvisning til armering, viser vi til:

Tilrettelegging for fisk

Feil utforming/legging av kulverter kan bli et hinder for oppgang av fisk. For å bedre forholdene med dette, kan små terskler anlegges i kulverten. Eventuelt kan du sørge for at prefabrikkerte kulvertelementer har innebygde terskler. I tillegg kan du under selve leggingen av kulverten, sørge for at utløpet legges slik at vannspeilet når inn i kulverten. Dette kan for eksempel gjøres ved å bygge en terskel like nedstrøms utløpet. Nevnte forhold er beskrevet i modul F2.306: Kulvert – Prosjektering.

Fiskevandring gjennom kulverter

I DN Håndbok 22-2002: Slipp fisken fram! kan du lese mer om fiskens vandremuligheter gjennom kulverter.

Statens vegvesens rapport nr. 459 (2015): Frie fiskeveger tar for seg utfordringer knyttet til vandringshinder for fisk, og illustrerer flere eksempler på hvordan dette kan utbedres.

Omfylling og komprimering

Omfylling (igjenfylling omkring røret) skal foregå samtidig og likedan på begge sider av kulvertrøret, og skal komprimeres godt. Du må se til at omfyllingen rundt rørets nedre halvdel virkelig kommer inn under røret og blir komprimert. Dette er nødvendig for å unngå at vannet skal bane seg vei under røret, og dessuten for å øke bæreevnen til røret. Unngå at røret presses opp. Fylling av massene langs sidene og over røret legges ut i jevntykke lag og komprimeres godt. 

Masser skal ikke fylles direkte fra lastebil, eller doses inn mot kulvertrøret, da komprimeringen senere vil bli ujevn og ineffektiv. 

Sidefylling og beskyttelseslag

Sidefylling, beskyttelseslag og øvrig igjenfylling må planlegges og utføres slik at ledningene ikke skades, eller får uakseptable deformasjoner og forskyvninger. Leggeanvisninger fra leverandøren kan være et supplement. 

Kulverter holdes i stilling med nødvendig støtte under omfyllingen. 

Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta. Deretter fordeles massene lagvis på begge sider av ledningen og opp til 250 mm over topp rør. Det er viktig at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. 

Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft, er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betong- og stålrør, og tre ganger rørdiameter (min. 0,5 og maks. 1,2 m) for plastrør. 

Sidefylling legges symmetrisk ut i jevne, maksimum 200 mm tykke lag på begge sider av røret. For betongrør med diameter på minst 400 mm tillates 300 mm lagtykkelse. Massene komprimeres så med lett utstyr/fottråkking helt ut mot grøftens sider slik at en oppnår fullgod sidestøtte. Lett komprimering av beskyttelseslaget bør utføres til minst 200 mm over toppen av røret. Maskinell pakking direkte over røret skal ikke skje før overdekningen er 300 mm. 

Krav til materialer og utføresle for sidefylling/beskyttelseeslag til rørledninger, kan du finne i tabell 422.3 i Vegbygging – Håndbok N200 (Statens vegvesen, 2018).

Materialer for sidefylling/beskyttelseslag kan ha variabler av sorteringer. Maksimal steinstørrelse (D) skal tilfredsstille rørmaterialet og diameter (tabell 422.3 i Vegbygging – Håndbok N200). Minimum steinstørrelse (d) stilles det ingen krav til, men sorteringen skal være godt drenerende. Av hensyn til lokal tilgjengelighet og samfunnsfornuftig forvaltning er det gitt anledning til flere alternative sorteringer. 

Minimum overdekning av rør, angitt i tabell 422.3 i Vegbygging – Håndbok N200, kan være vanskelig å oppfylle der rørene ligger spesielt grunt. Det kan da være aktuelt å bruke rør med større styrke enn vanlig for den aktuelle dimensjon. 

Standard beskrivelsestekster – lukkede rørgrøfter

Prosesskode 1 – Håndbok R761 (Statens vegvesen, 2018), har hovedprosess 4 som omhandler grøfter, kummer og rør. I kapittel 42 Lukkede rørgrøfter blir det beskrivet utgraving, masser til fundament, sidefylling og beskyttelseslag, legging av fiberduk, igjenfylling og komprimering.

Igjenfylling

Maksimal tillatt kornstørrelse i masser som brukes til igjenfylling over ledningssonen er 300 mm, og maksimalt 2/3 av lagtykkelsen ved oppfylling. Stein større enn 100 mm skal være jevnt fordelt i massene. For kulvert som helt eller delvis ligger i frostsonen skal massene være ikke-telefarlige (T1). 

Overdekningen varierer med rørdimensjonen etter produsentens spesifikasjoner. Massene til igjenfylling må ikke inneholde stein som er større en 1/3 av avstanden fra røret til steinen, eller 2/3 av lagtykkelsen når massene komprimeres. Maksimal kornstørrelse i massene inntil røret er spesifisert for de enkelte rørtypene. Du må passe på at skadelig deformasjon ikke forekommer. 

Telefarlighetsklasser

T1  =  Ikke telefarlig
T2  =  Litt telefarlig
T3  =  Middels telefarlig
T4  =  Meget telefarlig

Etter tabell 512.1 i Vegbygging – Håndbok N200 (Statens vegvesen, 2018).

Komprimering

Før en går i gang med komprimering rett over kulverten, bør en sjekke med produsenten hvilke hensyn som må tas. Eksempel på dette kan du finne i tabell fra leggeansvisning fra Basal (2017).

Krav til overdekning for komprimering gjelder også ut i fra en avstand L fra senter rør, jamfør NS 3458 Komprimering – krav og utførelse fra Norsk Standard. Prinsippet er illustrert i figur 6.

L   = avstand fra senter rør
DY = ytre diameter rør (utvendig diameter)
H   = overdekning over topp av rør

L   = tykkelse over topp rør (H) pluss halve ytre rørdiameter (DY)



MathJax example

\[{L}={DY\over 2}+ H \]

Figur 6: Krav til overdekning for komprimering i en avstand L fra senter rør.

Bildeserie og film – legging av kulvert

I figurene 7 til 10 kan du se en bildeserie som viser stegvis legging av kulvert i Brokskitbekken i Verdal kommune. Bekken ble sikret mot kvikkleireskred. I video 1 får du se mer detaljer og arbeidsprosess for bygging av denne kulverten som lukket flomavledning.

I figurene 11 til 14 kan du se legging av betongkulvert med arbeider rundt inntaksarrangement og som ferdig flomtiltak i Skytjåa i Ørsta kommune.

Video 1: Detaljer og arbeidsprosess for bygging av lukket flomavledning. Eksempelet er fra Broksitbekken i Verdal kommune, som sikres mot kvikkleireskred. (Video: NVE, YouTube)

Figur 7: Fundament av telefritt materiale legges ut for neste kulvertlengde. Drensrør legges samtidig ut langs kulverten. Brokskitbekken i Verdal kommune. (Foto: Geir B. Hagen, NVE)
Figur 8: Fundamentdekke jamnes ut før neste kulvertlengde legges. Brokskitbekken i Verdal kommune. (Foto: Geir B. Hagen, NVE)
Figur 9: Kulverten (plastrør) heises på plass med lastestropp fra gravemaskin. Brokskitbekken i Verdal kommune. (Foto: Geir B. Hagen, NVE)
Figur 10: Omfylling rundt kulverten og drensrør utføres før sprengstein legges ut. Brokskitbekken i Verdal kommune. (Foto: Geir B. Hagen, NVE)
Figur 11: Betongkulvert legges. På bildet ser du monteringsanker på røret. Før kulvertrørene kobles sammen, monteres gummipakning for å unngå lekkasjer. Lekkasjer kan medføre utvasking og erosjon av omfyllingsmassene. Skytjåa i Ørsta kommune. (Foto: Tore Hovland, NVE)
Figur 12: Vannføringen føres i flomløpet slik at arbeidene med legging av kulvert og inntaksarrangement kan foregå på tørr grunn. Skytjåa i Ørsta kommune. (Foto: Tore Hovland, NVE)
Figur 13: Kulvert og inntaksarrangement er utført med armeringsmatte som midlertidig rist/varegrind for å stoppe drivgods. Med liten eller ingen vannføring kan arbeidene med å gjøre ferdig kanalen for flomvannføring gjøres ferdig. Skytjåa i Ørsta kommune. (Foto: Tore Hovland, NVE)
Figur 14: Kulvert, komplett inntaksarrangement med rist/varegrind og flomkanal er ferdigbygget. Flomkanalen er formet slik at den også fungerer som masseavlagringsbasseng. Skytjåa i Ørsta kommune. (Foto: Tore Hovland, NVE)

Videre lesning og referanser

BASAL (2017) Leggeanvisning. Oslo: BASAL. Tilgjengelig fra: https://www.basal.no/Basal_Leggeanvisning.pdf (Hentet: 10. august 2020).

Direktoratet for naturforvaltning (2002). Slipp fisken fram! Fiskens vandringsmuligheter gjennom kulverter og stikkrenner. DN Håndbok 22-2002. 

Forskrift om utførelse av arbeid. Forskrift 1. mars 2013 nr. 1357 om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav.

Glava isolasjon (u.å.) Kulverter, underganger, landkar, etc. Tilgjengelig fra: https://www.glava.no/losninger/forebygg-radon-i-nye-bygg/kulverter-underganger-landkar-etc (Hentet: 27.04.2020). 

Landbruksdepartementet (2016) Normaler for landbruksveger – med byggebeskrivelser. Tilgjengelig fra: https://www.skogkurs.no/vegnormaler/index.html (Hentet 10. august 2020).

NorGeoSpec (2020) A Nordic system for certification and specification of geosynthetics and geosynthetic related products. Tilgjengelig fra: https://www.norgeospec.org/acms/ (Hentet: 27. mars 2020).

NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner (NS 3420:2019). Standard Norge.

NS 3420-F Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner – Del F: Grunnarbeider – Del 1. (NS 3420-F:2019). Standard Norge.

NS 3420-U Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner – Del U: Rørinstallasjoner. (NS 3420-U:2016). Standard Norge.

NS 3458 Komprimering – Krav og utførelse. (NS 3458:2004). Standard Norge.

NS 5815 Risikovurdering av anleggsarbeid. (NS 5815:2006). Standard Norge.

NVE (2006) Inntakshåndboka – En rettledning for planlegging og utforming av inntak til småkraftverk. Veileder nr. 1/2006. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat.

NVE (2016) Overvannshåndtering og drenering for veg og jernbane. NIFS-rapport nr. 28/2016. Delprosjekt 5, Flom og vann på avveie. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat.

NVE (2010) Vassdragshåndboka – Håndbok i vassdragsteknikk. red. Fergus, T, Hoseth, K. A, Sæterbø, E. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.

NVE (2009) Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer av steinVeileder nr. 4/2009. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat.

Pipelife (2007) Rørhåndboka. Surnadal: Pipelife Norge AS. Tilgjengelig fra: https://www.pipelife.no/no/nedlastninger/roerhandboka2.php (Hentet: 10. august 2020).

Skogbrukets Kursinstitutt (2011) Skogsveger og skredfare – veileder. Biri: Skogbrukets Kursinstitutt. 

Statens vegvesen (2015) Frie fiskeveger. Utbedring av vandringshinder for fisk. Statens vegvesens rapporter nr. 459.

Statens vegvesen (2018) Prosesskode 1 – Standardbeskrivelse for vegkontrakter – Retningslinje R761. Vegdirektoratet.

Statens vegvesen (2017) Definisjoner for Statens vegvesens normaler. Tilgjengelig fra: https://www.vegvesen.no/fag/publikasjoner/handboker/om-handbokene/vegnormalene/definisjoner (Hentet: 7. august 2020).

Statens vegvesen (2018) Geoteknikk i veibygging – Håndbok V220. Oslo: Vegdirektoratet

Statens vegvesen (2018) Vegbygging – Håndbok N200. Oslo: Vegdirektoratet

Endringslogg

Sist revidert og publisert i ny layout: 12.07.2023
Revisjon: 12.07.2023, mindre tilpasninger til ny layout, ellers som opprinnelig publisert.
Publisert i utgått layout: 25.09.2020