Om sikringshåndboka

Forord til sikringshåndboka 

NVE har en helhetlig forvaltningsmodell for skred- og flomskadeforebygging, vist i figur 1. Sikringshåndboka tar for seg sikringstiltak. Er du ute etter andre av NVE sine fagområder finner du informasjon på NVEs hjemmeside om naturfare.

Sikringshåndboka har ikke hjemmel i noe regelverk og er et verktøy som er frivillig å bruke. Byggherrer, kommuner og tiltakshavere står imidlertid fritt til å kreve at sikringshåndboka blir brukt i visse oppdrag. NVE oppfordrer til å bruke sikringshåndboka som veileder. Arbeid med sikringstiltak skal alltid følge gjeldende lover og regler. Sikringshåndboka fokuserer på praktisk veiledning og erstatter på ingen måte prosjekteringsstandarder som Eurokoder med nasjonale tillegg.

Det digitale formatet åpner for enklere revidering og videreutvikling av innholdet når det foreligger mer kunnskap og erfaring.

Sikringshåndboka er delt inn i tre temaer: 

• flom og erosjon
• kvikkleireskred
• skred i bratt terreng (omfatter snøskred, steinsprang, steinskred, jordskred, flomskred og sørpeskred i naturlige skråninger)

Hvert tema er delt inn i fire faser, som er beskrevet lengre ned. Innenfor hver av fasene finner du moduler. En modul beskriver en adskilt arbeidsprosess.   

Sikringshåndboka er en veileder og ikke en lærebok. Du kan bli lenket videre til andre veiledere og få tips til fagstoff der dette er relevant og overlappende. Sikringshåndboka gir en oversikt over arbeidsgangen og aktuelle vurderingspunkter i de ulike fasene: fra planlegging av et sikringstiltak, til forvaltning, drift og vedlikehold. Sikringshåndboka har fokus på fysiske sikringstiltak. Avhengig av problemstillingen kan det også være hensiktsmessig med:

• forvaltningstiltak
• organisatoriske tiltak
• å la naturen gå sin gang 

Slik bruker du sikringshåndboka

Velg først temaet du jobber med, for eksempel flom og erosjon. Du kommer da til hovedsiden til valgt tema, der du finner mer informasjon om faren du ønsker å sikre mot. Deretter velger du fasen for prosjektet ditt, for eksempel prosjektering. Oversiktssiden prosjektering gir deg overordnet informasjon og veileder deg til modulene som finnes for denne fasen. Moduler er ofte lenket til andre relaterte moduler og støttemoduler. Satt i sammenheng danner de arbeidsgangen for de ulike sikringstiltakene.

Det vil ofte være mer effektivt å bruke oversiktssidene til å finne modulene du trenger, enn å lese sikringshåndboka "fra start til slutt" slik man ville gjort med klassisk håndbok. Start gjerne på forsiden til sikringshåndboka og trykk deg videre derfra. Lenker mellom de ulike sidene og modulene hjelper deg videre i prosessen. 

I menyen til venstre finner du også en direkte inngang til alle modulene og en begrepsliste for sikringshåndboka. Selv om sikringshåndboka er en digital veileder, kan du skrive ut enkeltmoduler og oversiktssider via "skriv ut"-knappen oppe til venstre.

Hver side og modul har sin egen endringslogg. Der finner du dato for siste revisjon. Retting av skrivefeil regnes ikke som revisjon og blir ikke loggført.

Slik kan du bruke figurer i sikringshåndboka

Figurer i sikringshåndboka er underlagt Creative Commons Navngivelse 4.0 Internasjonal (CC BY 4.0). Det vil si at du står fritt til laste ned figurer fra sikringshåndboka, bruke de aktivt i arbeidet ditt og tilpasse de, så lenge du oppgir korrekt kreditering, oppgir en lenke til lisensen, og indikerer om endringer er blitt gjort. Husk alltid å krediter fotograf! Vi har samlet alle figurene i sikringshåndboka i NVEs mediebase – Fotostrømmen. Her finner du to ulike filformat for hver figur:

• rastergrafikk i filformatet Portable Network Graphics (PNG)
• vektorgrafikk i filformatet Scalable Vector Graphics (SVG)

Klipp og Lim AS har utformet mange av illustrasjonene i sikringshåndboka. De har utformet illustrasjonsstilen og en enhetlig profil.

Sikringshåndboka veileder deg gjennom prosessen fra planlegging av et sikringstiltak til det ferdige tiltaket som er i drift. Hvert tema i boka er delt inn i fire faser. Innholdet og målgruppene for de ulike fasene er vist i figur 2 og beskrevet i avsnittene under.

Fase 1: Planlegging

Formålet med planlegging er å finne en god løsning. Det er viktig at du setter deg grundig inn i situasjonen/problemstillingen, og gjør en analyse av eksisterende forhold og hva som forårsaker problemet. Finn ut hva området vil bli brukt til, hvilket sikkerhetsnivå som enten er ønsket eller fastsatt i forskrifter, og hvordan miljøet skal ivaretas. I denne fasen innhenter du tilstrekkelige grunnlagsdata. Deretter skisserer og analyserer du ulike løsninger. Kostnadsestimater er nødvendige for se på nytte/kost forholdet for de ulike løsningene. Husk å inkludere kostnader for forvaltning, drift og vedlikehold. Mulighetsstudier og forprosjekt kan være nødvendig i større og mer komplekse prosjekt. Planleggingsfasen avsluttes med å velge løsningen som skal prosjekteres.

Hovedmålgruppen for denne fasen er fagkyndige innenfor fareutredninger og prosjekterende som bistår tiltakshaver med å finne løsninger. Tiltakshaver er vanligvis en kommune, utbygger eller grunneier. Tiltakshaver bestemmer forutsetninger og mål for sikring og velger endelig løsning. Vedkommende rådfører seg med fagkyndige og prosjekterende som gjør hoveddelen av arbeidet i denne fasen. 

Moduler som tilhører til fase 1: Planlegging har et 1-tall i modul IDen, altså "x1.xxx". Det er viktig å tenke helhetlig under planlegging, altså både prosjektering, utførelse og forvaltning, drift og vedlikehold. Bruk gjerne moduler fra de andre fasene allerede under planlegging for å sikre at valgt løsninger kan bygges trygd, og er mulig å forvalte, drifte og vedlikeholde.

Fase 2: Prosjektering

Prosjektering dreier seg om å utarbeide produksjonsunderlag som detaljtegninger og tekniske beskrivelser. Prosjekteringen må være i tråd med tekniske krav, og stedlige og miljømessige forutsetninger. I denne fasen utarbeider du også anbudsgrunnlag med mengdebeskrivelser og oppdaterer kostnadsberegningen. Produksjonsunderlag og byggetillatelse er overgangen til fase 3: Utførelse.

Hovedmålgruppen for denne fasen er prosjekterende.

Moduler som tilhører til fase 2: Prosjektering har et 2-tall i modul IDen, altså "x2.xxx". Husk å tenke utførelse og forvaltning, drift og vedlikehold, når du prosjekterer sikringstiltak. 

Fase 3: Utførelse

Fasen gir veiledning til hvordan du utfører sikringstiltak. Modulene i denne fasen er praktisk rettet med tekst, figurer, bilder og videoer som viser arbeidsoperasjoner. Det er også fokus på sikker og hensynsfull anleggsdrift. Fasen avsluttes med at eieren overtar anlegget med ferdigattest og FDV-dokumentasjon.

Hovedmålgruppen er utførende, typisk entreprenører. Prosjekterende må også tenke utførelse i prosjekteringen.

Moduler som tilhører fase 3: Utførelse har et 3-tall i modul IDen, altså "x3.xxx".

Fase 4: Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV)

Denne fasen beskriver hvordan sikringstiltaket skal forvaltes, driftes og vedlikeholdes for å opprettholde funksjonen over tid. Det er viktig å fastsette hvem som eier tiltaket og hvem som skal ha ansvaret for FDV.

Hovedmålgruppen er eier av tiltaket og den som har ansvar for FDV. Tiltakshaver, prosjekterende og utførende må også tenke på FDV i tidligere faser.

Moduler som tilhører til fase 4: Forvaltning, drift og vedlikehold, FDV har et 4-tall i modul IDen, altså "x4.xxx".

"Regelverket stiller ikke konkrete kvalifikasjonskrav til den fagkyndige, annet enn der det kreves ansvarsrett for prosjektering" (DiBK, Utbygging i fareområder, kap. 9.2). I veiledningsteksten til byggteknisk forskrift (TEK17) § 7, henvises det videre til følgende NVE veiledere for utredning av henholdsvis flomfare i §7-2 og skredfare i §7-3, der følgende blir presisert: 

• I NVE veileder 3/2022 Sikkerhet mot flom, kap. 6.1 – hvilken kompetanse og erfaring innen hydrologiske og vassdragstekniske analyser må og bør ha. 
• I NVE veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, kap. 3.1 – hvilken kompetanse og erfaring fagansvarlig, samt foretaket som gjennomfører utredning og kvalitetssikring på områdeskredfare må og bør ha. Fagansvarlig har krav om både utdanningsretning, utdanningsnivå, erfaring og dokumentert erfaring med utredning og prosjektering av tiltak i områder med sprøbruddmateriale i grunnen.
• I NVE veileder Utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng, menypunkt om kompetanse – hvilken relevant utdanning og relevant arbeidserfaring fagpersoner (utførende og sidemannskontrollør) samt foretaket som gjennomfører utredning og kvalitetssikring må og bør ha.

"For tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-3, jf. § 20-1 er det krav om bruk av ansvarlige foretak. I de fleste byggesaker er det derfor krav om bruk av ansvarlige foretak som oppfyller forskriftsfestede kvalifikasjonskrav" […] "I de tilfeller der det er behov for kompenserende tiltak for å oppfylle kravene til sikkerhet, vil kartleggingen av sikkerhetsnivået for byggetomten inngå som et nødvendig grunnlag for og del av prosjekteringen. I disse tilfellene skal kartleggingen og prosjekteringen underlegges ansvarsrett. Byggesaksforskriften stiller kvalifikasjonskrav til foretak som skal påta seg ansvarsrett." (DiBK Utbygging i fareområder, kap. 11.1 og 9.2).

Disse kvalifikasjonskravene i byggesaksforskriften (SAK10) kan du finne i Tredje del – Kvalifikasjoner og ansvar, der det blant annet blir gitt Krav til utdanning og praksis i kapittel 11.

"I erklæring om ansvarsrett skal foretaket bekrefte at faglig ledelse oppfyller krav til relevant utdanning og praksis som følger av kapittel 11, og at faglig ledelse i tiltaket benytter personell med nødvendige og relevante kvalifikasjoner for å gjennomføre det aktuelle tiltaket på en forsvarlig måte slik at krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven ivaretas. Ved tilsyn skal foretaket dokumentere at faglig ledelse oppfyller krav til utdanning og praksis som angitt i § 11-3." (utdrag fra § 11-1). Videre i § 11-3 blir det gitt en tabell av krav til relevant utdanning og praksis etter inndelingen i tiltaksklasser og funksjoner, som må bli sett i sammenheng med det som står i § 11-2. Utdanningsnivåer.

Plan og bygningsloven § 28-1 krever at: "Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. [...]". Byggteknisk forskrift (TEK17) med veiledning beskriver i § 7 krav for sikkerhet mot naturpåkjenninger og gir preaksepterte ytelser som vil oppfylle kravene. TEK17 definerer også sikkerhetsklasser for plassering av byggverk i fareområder. Det er tiltakshaver/utbygger som har ansvar for at tilstrekkelig sikkerhet ved utbygging gjennom § 29-5 i pbl.

Kommunen plikter å treffe forholdsregler mot naturskader ifølge § 20 i lov om sikring mot naturskade. For mer informasjon vises til temaveiledningen Utbygging i fareområder: "Temaveilederen beskriver kommunens ansvar som forvaltningsmyndighet i byggesaksbehandlingen. Den beskriver også utbyggersidens ansvar, og angir hvilke sikkerhetsnivå som skal legges til grunn ved bygging i fareområder." Kommunen har også en beredskapsplikt som blant annet innebærer en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. Kommunal beredskapsplikt er beskrevet i kapittel V i sivilbeskyttelsesloven. Ansvar for håndtering av flom- og skredrisiko er også omtalt i Stortingsmelding 15, se ekspanderbar boks under.

For eksisterende bebyggelse vil ansvaret for å sikre egen eiendom i utgangspunktet ligge på den enkelte, men ingen kan pålegges å få utført sikringstiltak for å oppnå sikkerhetskravene i TEK17. Ofte kan kostnadene for sikring være så store at dette ikke vil være mulig å gjennomføre for den enkelte grunneier. Er mange berørt, vil sikringstiltak for eksisterende bebyggelse ofte utføres i regi av kommunen. NVE kan gi bistand eller tilskudd til sikringstiltak som beskrevet på NVEs hjemmesider om sikringstiltak.

Norges offentlig utredning På trygg grunn (NOU 2022:03) beskriver i kapittel 5 ansvarsdeling på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. På lokalt nivå er kommunene plan- og bygningsmyndighet, og har ansvaret for at det er tatt tilstrekkelig hensyn til naturfare i arealplanleggingen og i byggesaker. Grunneier har ansvaret for nye tiltak, for å sikre egen eiendom og at tiltak på egen eiendom ikke påfører skade for andre.

Regjeringen har satt i gang et arbeid for å gjennomgå flom- og skredpolitikken. I denne sammenhengen ventes det en ny medling for Stortingent våren 2024 (Regjeringen.no, 2022).

Sikringshåndboka beskriver per dags dato noen av de vanligste sikringsmetodene og -tiltakene i Norge. Den er ikke uttømmende. Vi har i første omgang prioritert

• de vanligste metodene og tiltakene der det er etablert kunnskap og erfaring med i Norge,
• fysiske sikringstiltak som kan være aktuelle for bebyggelse.

Vi ønsker å holde sikringshåndboka oppdatert samt å videreutvikle innholdet. Nytt innhold kan enten bli inkludert i en eksisterende modul, altså å revidere en modul, eller bli plassert i en ny modul.

I vurderingen om det er behov for å supplere med flere metoder og tiltak, kommer vi til å se på hvilke metoder og tiltak som alt er i bruk, og om det finnes nye godt fungerende prinsipper og aktuelle tiltak. Metoder, tiltak og systemer som har godt dokumentert effekt gjennom for eksempel erfarings- og/eller forskningsrapporter ligger da bedre an å bli inkludert. Som direktorat kan vi ikke anbefale spesifikke produkter eller tilbydere. Vi kan beskrive prinsipper, men må la være å nevne leverandører eller produktnavn.

Du kan sende kommentarer og forslag til forbedringer til nve@nve.no, merket med "202111666 Tilbakemelding til sikringshåndboka", eller fylle ut tilbakemeldingsskjemaet. Feil kommer vi til å rette fortløpende. Forbedringsforslag vil bli samlet og inkludert når en modul eller en samling av moduler blir revidert.

Byggherreforskriften. Forskrift 1. januar 2010 nr. 1028 om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser.

Direktoratet for byggkvalitet (2017) Byggteknisk forskrift (TEK17) med veiledning. Tilgjengelig fra: https://dibk.no/byggereglene/byggteknisk-forskrift-tek17/ (Hentet: 14. mai 2020).

Direktoratet for byggkvalitet (2011) Byggesaksforskriften (SAK10) med veiledning.​ Tilgjengelig fra: https://dibk.no/byggeregler/sak/ (Hentet: 14. mai 2020).

Direktoratet for byggkvalitet Temaveileder Utbygging i fareområde. Tilgjengelig fra:  https://dibk.no/saksbehandling/kommunalt-tilsyn/temaveiledninger/utbygging-i-fareomrader-bokmal/​ (Hentet: 20. oktober 2023)

Meld. St. 15 (2011-2012) (2012) Hvordan leve med farene - om flom og skred. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-15-20112012/id676526/ (Hentet: 4. mai 2021).

NOU 2022: 3. På trygg grunn - Bedre håndtering av kvikkleirerisiko.

NVE (2022) Sikkerhet mot flom. Veileder nr. 3/2022. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat.

NVE (2020) Veileder for utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng [versjon 12.11.2020]. Tilgjengelig fra: https://www.nve.no/veileder-skredfareutredning-bratt-terreng.

NVE (2019) Sikkerhet mot kvikkleireskred. Veileder nr. 1/2019. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat.

NVE (2015) Flaumfare langs bekker – Råd og tips om kartlegging. Veileder nr. 3/2015. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat.

NVE (2011) Flaum- og skredfare i arealplanar. Retningslinje nr. 2/2011. Revidert 22. mai 2014. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat.

Plan- og bygningsloven. Lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling.

Regjeringen.no (2022) Pressemelding: Varsler gjennomgang av flom- og skredpolitikken. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/varsler-gjennomgang-av-flom-og-skredpolitikken/id2949544/ (Hentet: 14.07.2023).

Sivilbeskyttelsesloven. Lov 25. juni 2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret.