Sikringshåndboka

Del denne sidenDel på e-post

Modul F1.400: Mulige tiltak for å kontrollere massetransport

Endringslogg Sist revidert og publisert i ny layout: 29.08.2023
Revisjon: 29.08.2023, mindre tilpasninger til ny layout, ellers som opprinnelig publisert.
Publisert i utgått layout: 25.09.2020
Massetransport i elver kan føre til oversvømmelse og skader i flomsituasjoner som følge av at masser avlagres og fyller opp elveløpet. Denne modulen gir en oversikt over tiltak du kan bruke for å kontrollere massetransporten og avlagring slik at faren for flomskader reduseres.

Innledning

Denne modulen forutsetter at du har satt deg inn i overordnet informasjon gitt i fase 1: Planlegging av tiltak mot flom og erosjon.

Det er flere måter du kan kontrollere massetransport og uønsket avlagring i elver på. Modulen gir en kort introduksjon til ulike tiltak, og kan hjelpe deg å finne fram til egnede løsninger for ulike problemstillinger. Figur 1 viser en oversikt over mulige tiltak og sedimentkilder.

Figur 1: Figuren viser en oversikt over mulige tiltak og sedimentkilder.

Når du skal velge tiltak, må du se på vassdraget i sin helhet. Erosjon, massetransport og avlagring er naturlige prosesser og viktig for dynamikken i vassdraget. Hjulstrøms diagram kan du bruke som et hjelpemiddel for å se hvor du har avlagring, erosjon og transport i et vassdrag. Dette forutsetter at du har informasjon om vannhastigheter og massenes sammensetning. Mer om Hjulstrøms diagram kan du finne i Vassdragshåndboka i kapittel 5.4.2 Grense for bevegelse av bunnpartikler. Tiltak som du iverksetter i en del av vassdraget, kan få konsekvenser både oppstrøms og nedstrøms. Det kan også påvirke naturmiljøet i og langsmed vassdraget, og spesielt forholdene for fisk og andre vannlevende organismer. Derfor er det nødvendig å innhente kunnskap om vassdragets nedbørfelt, sedimentkilder, hydrologi, hydraulikk og natur-/miljøkvaliteter før du starter å planlegge for et spesielt tiltak.

Denne modulen beskriver de langsiktige flomforebyggende tiltakene, og tar ikke opp forhold som er spesielt knyttet til engangsuttak og kommersielle masseuttak fra vassdrag.

Erosjonssikring

Dersom det er kjente områder, eller det er enkelt å lokalisere sedimentkildene, kan erosjonssikring av disse områdene bidra til redusert massetransport. Dette kan også være erosjonssikring av areal/flater med for eksempel vegetasjon. Mer informasjon finner du i modul F1.200: Mulige tiltak mot erosjon.

I en del vassdrag ligger imidlertid sedimentkildene langt oppe i nedbørfeltet, og det kan være vanskelig med adkomst, kildeområdene er for omfattende å sikre eller verneinteresser kan sette begrensninger. Figur 2 viser et eksempel på en av mange sedimentkilder et stykke opp i elva Skjøli i Skjåk. I slike vassdrag må du vurdere andre tiltak, og disse er kort omtalt nedenfor.

Figur 2: Figuren viser erosjon i glasifluviale sedimenter i elva Skjøli i Skjåk. (Foto: Simon H. Sørli, NVE)

LaRiMiT

Landslide Risk Mitigation Toolbox (LaRiMiT) er et oppslagsverk med tiltak som kan hindre skred og erosjon. Det finnes blant annet eksempel på ulike måter å revegetere et område på for å unngå erosjon.

Sikring mot flomskred

I områder med bratte vassdrag må du også avklare om det er fare for flomskred. Flomskred og tiltak mot flomskred blir ikke omtalt nærmere her. Flomskred inngår under temaet Skred i bratt terreng i sikringshåndboka.

Bunnlastsperre

Bunnlastsperrer skal først og fremst holde tilbake det materialet som har hyppig bunnkontakt (bunnlast), som rullende eller hoppende bevegelse. Bunnlastsperrer er aktuelle som sikringstiltak i bratte vassdrag med stor massetransport og høye vannhastigheter. Bunnlastsperrer kan ha forskjellig utforming, og vi velger her å bruke betegnelsen om sperredammer hvor elva i normalsituasjoner ledes gjennom konstruksjonen i en eller flere slisseåpninger. I en flomsituasjon vil det som følge av redusert vannhastighet oppstå et vannbasseng oppstrøms en bunnlastsperre. Du kan lese mer om bunnlastsperrer modul F2.401: Massebasseng og masseuttak – Prosjektering.

Regelmessig masseuttak fra naturlig avlagringsområde

Dersom det er masseavlagring på et avgrenset område som skaper flomskader, er det en mulighet å etablere en ordning med regelmessig uttak på stedet. Her kan det fjernes masser fra elva regelmessig eller ved behov. Det er også mulig å utvide et naturlig avlagringsområde, for å gjøre plass til mer masser. Det stilles krav om reguleringsplan også for etablering av et fast sted for uttak. Du kan lese mer om uttak av masser fra elva i modul F2.401: Massebasseng og masseuttak – Prosjektering.

Massebasseng med terskel

En terskel vil føre til at vannhastigheten avtar og det avlagres masser oppstrøms terskelen. I ei elv vil områder hvor masser avlagres naturlig som regel også være egnet til å etablere et kunstig massebasseng. Massebassenget skal ideelt sett dimensjoneres for den mengde masser som kan komme under en valgt flomstørrelse. Terrengforholdene på stedet kan imidlertid sette begrensninger for hvor stort det kan være både i areal og volum innenfor akseptable miljømessige og/eller økonomiske rammer, og løsningen kan noen ganger være å etablere to eller flere massebasseng i stedet for ett stort. Du kan lese om terskler i modul F2.204: Terskler og bunnforsterkning av løsmasser – Prosjektering, og om massebasseng i modul F2.401: Massebasseng og masseuttak – Prosjektering.

Utnytte venturieffekten

Du kan utnytte venturieffekten gjennom å lage en innsnevring på elveløpet. Vannet vil da gå fra underkritisk til overkritisk strømning, og du får økt oppstuving oppstrøms innsnevringen ved høye vannføringer. Du vil samtidig få økt vannhastighet gjennom innsnevringen ved lave vannføringer. Gjennom utforming av innsnevringen kan du sørge for at enkelte kornstørrelser transporteres videre også ved lave vannføringer, samtidig som du får økt masseavlagring oppstrøms ved høyere vannføringer. Fisk og andre vannlevende organismer kan normalt passere gjennom en venturikanal. NVE har ikke erfaring med å ta i bruk venturieffekten for å styre avlagring av masser, og tiltaket er derfor ikke nærmere beskrevet i sikringshåndboka. Figur 3 viser et eksempel på avlagring oppstrøms en venturikanal.

Figur 3: Bilde viser et eksempel på avlagring oppstrøms en venturikanal i Sveits. (Foto: Priska H. Hiller, NVE)

Kanal – transportere masser til egnet sted

Ved å kanalisere elva i området hvor masser naturlig avlagres, vil vi kunne øke vannhastigheten og dermed unngå at masser avlagres i dette området. Massene blir transportert videre og kan avlagres på et sted som er mer egnet. Du må kartlegge hvor massene vil avlagres slik at det ikke fører til skader et annet sted. Dersom kanalen ikke ender opp i et vann eller havet som kan ta imot massene, vil det som regel være aktuelt å etablere et kunstig basseng på et egnet sted nedstrøms. Dette tiltaket er ikke beskrevet nærmere i sikringshåndboka ettersom det har store negative konsekvenser for landskap og naturforholdene i elva.

Før du går videre til prosjektering

Under er det gitt flere punkt du bør avklare eller utføre, før du går videre til prosjektering. Listen er ikke uttømmende:

  • Massetransport og masseavlagring er identifisert som problemet og kan ikke løses kun ved erosjonssikring av sedimentkildene.
  • Mengden masser som kan komme med elva ved ulike flomhendelser er grovt beregnet/estimert.
  • Natur- og miljøkvaliteter i og langsmed vassdraget er kartlagt og avbøtende tiltak vurdert.
  • Plasseringen av massebassenget er grovt vurdert basert på:
    • hva som skal sikres mot flomskader
    • plass til massebassenget med nødvendige konstruksjoner
    • muligheter for adkomst/tømming
    • helling på elva
    • grunnforhold
    • naturverdier, kulturminner, landskap og friluftsliv
    • deponering/bruk av masser

Andre tiltak mot flom

Dersom det ikke er massetransport som forårsaker utfordringer med flomskader gir modul F1.300: Mulige tiltak mot flom og oversvømmelse informasjon om andre tiltak mot flom og om flomdemping.

Videre lesning og referanser

Norges Geotekniske Institutt (2016) LaRiMiT. Tilgjengelig fra: https://www.larimit.com/ (Hentet: 9. juni 2020).

NVE (2010) Vassdragshåndboka - Håndbok i vassdragsteknikk. red. Fergus, T, Hoseth, K. A, Sæterbø, E. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.

Endringslogg

Sist revidert og publisert i ny layout: 29.08.2023
Revisjon: 29.08.2023, mindre tilpasninger til ny layout, ellers som opprinnelig publisert.
Publisert i utgått layout: 25.09.2020