Sikringshåndboka

Del denne sidenDel på e-post

Modul F3.304: Pumpeanlegg – Utførelse

Endringslogg Sist revidert og publisert i ny layout: 11.07.2023
Revisjon: 11.07.2023, mindre tilpasninger til ny layout, ellers som opprinnelig publisert.
Publisert i utgått layout: 25.09.2020
Pumpeanlegg inngår som del av flomsikringsanlegget når det i flomsituasjon ikke er naturlig drenering av områdene på innsiden av flomvollen. Pumpeanlegget skal sørge for at vannstanden på innsiden av flomvollen ikke stiger som følge av lekkasje under flomvollen, lokalt overvann og eventuelle vassdrag som krysser flomvollen. Kapasiteten til pumpeanlegget må håndtere de beregnede vannmengder med en gitt reservekapasitet. Denne modulen og er utarbeidet for å gi oversikt over sentrale tema i forbindelse med bygging av pumpeanlegg.

Innledning

Denne modulen forutsetter at

Denne modulene omfatter utførelse av pumpeanlegg med tilhørende grunnarbeider. Den beskriver noen tema som kan ha en avgjørende betydning for gjennomføring og endelig resultat, men den omtaler ikke generell anleggsutførelse.

Etablering av pumpeanlegg for drens- og overvann baserer seg på de samme krav og prinsipper som gjelder for kommunale avløpspumpestasjoner. Flere av Miljøbladene fra stiftelsen Miljø-blad er relevante, og legges til grunn så langt de passer (se avsnitt Videre lesning og referanser i denne modulen).

Grunnlagsdata for utførelsen

Detaljprosjektering, beskrivelser, tegninger, SHA-plan, gitte tillatelser og inngåtte avtaler danner grunnlaget for utførelsen.

Før arbeid igangsettes, må tiltakshaver, byggeleder, prosjekteringsteamet og anleggsleder gå gjennom prosjektet og etablere en felles forståelse av hva som forventes av prosessen og det endelige resultatet. Verneombud og/eller HMS-personell deltar så langt det er nødvendig. Entreprenørens HMSplan gjennomgås og anleggsområdet befares.

Arbeid i eller nær vassdrag

Anleggsutførelse av et pumpeanlegg kan by på spesielle utfordringer. Pumpeanlegget er normalt plassert i nærheten av et vassdrag, noe som kan føre til flom i anleggsperioden, og området kan ha utfordrende grunnforhold. Bygging av pumpeanlegg kan strekke seg over en lang tidsperiode og du må være forberedt på mulig flom i tiltaksområdet. Arbeidene må legges opp med tanke på at vannføring kan bli så stor at arbeidene må avbrytes i kortere eller lengre perioder. Omfang av eventuelle midlertidige sikringstiltak må sees i sammenheng med hvor raskt en eventuell flom kan utvikle seg. Beredskapsmessig må du hele tiden se til at sikkerhet for eksisterende forhold ikke blir redusert mens arbeidene pågår, og ha oversikt over hvilke verdier på anlegget som står i fare for å bli skadet av en eventuell flom. Et stadig tilbakevendende tema er tilstrekkelig sikring av pumpesumpen mot oppdrift og tilstrekkelig kapasitet og driftssikkerhet på lensepumper. Figur 1 viser en pumpesump der grunnvannet står høyt. 

Figur 1: Bilde viser typisk byggegrop for pumpestasjon hvor grunnvannet står høyt. (Foto: Martin Jespersen, NVE)

Ligger anlegget så tett på vassdraget at kantsoner/kantvegetasjon blir berørt, byr vassdragsnaturen på spesielle og særprega miljøkvaliteter, som må tas hensyn til. Temaet er nærmere omtalt i NVE sin veileder 2/2019 Kantvegetasjon langs vassdrag og i Skjøtsel av kantvegetasjon utgitt av Statsforvalteren i Innlandet og NVE (2010).

Anleggsutførelse av pumpeanlegg

I områder med utfordrende grunnforhold er det avgjørende at arbeidsoperasjoner skjer i henhold til angitte føringer for terrengarbeider, graving, fylling og eventuelle tiltak for å forsterke grunnen. Spesielt i områder med kvikkleire er det helt avgjørende å ha tett oppfølging mot prosjekteringsgrunnlaget og sørge for nødvendige avklaringer med konsulent før eventuelle endringer iverksettes. Figur 2 viser utførelse av forskalingsarbeider på en stor pumpestasjon i Mjøndalen i regi av NVE.

Figur 2: Forskalingsarbeider på en stor pumpestasjon. (Foto: Jan E. Hønsi, NVE)

Etter at pumpesump med tilhørende konstruksjoner er på plass, prefabrikkert eller plassbygd, må alle nødvendige arbeider med isolering av pumpesump, montering av rør og kabler på plass før arealene rundt ferdigstilles.

Overbygg for mindre anlegg leveres gjerne som en prefabrikkert enhet, med komplett innredning, som heises på plass og festes til pumpesumpen. Figur 3 viser et overbygg som ankommer på en lastebil. 

Figur 3: Overbygget ankommer på lastebil. (Foto: Martin N. Jespersen, NVE)

Pumpeanlegg som del av et flomverk er kritisk infrastruktur. Det er avgjørende med erfaring fra tilsvarende arbeider for å få kvalitetsmessig riktig utførelse. I modul F2.304: Pumpeanlegg – Prosjektering får du en god innsikt i hvilke forhold som skal vurderes og omfattes av detaljprosjekteringen. Det anbefales at anleggsledelsen og annet relevant personell gjør seg kjent med denne modulen før utførelse iverksettes.

Materialkvaliteter og toleranser for de ulike elementene er gitt i beskrivelsen basert på NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner

Risikoreduserende tiltak

Arbeid med sikringstiltak i og ved vassdrag, vil medføre forskjellige risikomoment. Risiko er definert som produktet av sannsynligheten og konsekvensen ved en hendelse. Før du starter arbeidet, må arbeidsoperasjoner som medfører risiko identifiseres og risikoreduserende tiltak innføres. Slik kan du unngå ulykker, skader og uønskede hendelser.

Risikoreduserende tiltak bør utarbeides av de som utfører aktivitetene, og samhandling mellom aktørene er avgjørende. Du må komme frem til tiltak som er gjennomførbare, og som alle er innforstått med. Tekniske løsninger står ofte sentralt, men menneskelige og organisatoriske grep bør også inkluderes.

Under finner du en liste med aktuelle risikomomenter og eksempler på risikoreduserende tiltak for utførelse av tiltak i og langs vassdrag. Merk deg at listen ikke er uttømmende:

  • Perioder med stor vannføring
    • Unngå typiske flomutsatte perioder i vassdraget (snøsmelteflom, høstflom)
    • Perioder med fare for mye is/isgang
    • Følge med på varsler, etablere rutiner for å stoppe arbeidet
    • I regulert vassdrag: Dialog med regulant
  • Anleggsvei i/langs elv
    • Markere ytterkant med stikker/refleks/kantstein
    • Bred nok og stabil adkomstvei, må tåle tungtransport
    • Etablere snuplass for å unngå lang rygging
    • Kontrollere for erosjon/setningsskader
  • Jobbe på erosjonsutsatt elvestrekning
    • Skjerme gravestrekning for strømmende vann
    • Erosjonssikre strekningen
    • Grave korte strekk av gangen
  • Arbeid ved stor/dyp elv
    • Kontrollere dybde og bunnforhold med måleutstyr eller gravemaskin
    • Redningsbøye og kasteline skal være tilgjengelig
    • Flere personer på anlegget
    • Tilgang til redningsbåt
    • Redningsvest (manuell utløsning) i maskiner
    • Kurs i elveredning for alle medarbeidere
  • Snø/ising på anleggsvei
    • Brøyte bort snø
    • Bruke kjettinger, strø
  • Maskinarbeid i/langs elv
    • Etablere trygge adkomster og flere arbeidsplattformer for stabil plassering av maskin, lastebiler og kraner
  • Maskinstans i elv
    • Flere personer og god kommunikasjon (radiosamband) på anlegget
  • Vann i byggegrop
    • Pumper for å holde vannstanden nede

Nyttige verktøy er SHA-plan (sikkerhet-, helse- og arbeidsmiljøplan) utarbeidet under prosjekteringsfasen, NS 5815 Risikovurdering av anleggsarbeid fra Standard Norge, samt rutiner for SJA (sikker-jobb-analyse).

Ferdig anlegg

Når tiltaket er ferdig utført og før det overleveres skal det være testet og justert av leverandøren, og all nødvendig dokumentasjon og informasjon knyttet til utførelsen sammenstilles og overleveres til tiltakshaver representert ved ansvarlig søker. For mer detaljer se modul F4.304: Pumpeanlegg – Forvaltning, drift og vedlikehold.

Disse anleggene har stor kapasitet og det er kan være krevende å tilføre tilsvarende mengder vann inn i pumpesumpen som pumpene pumper ut. Figur 4 viser hvordan vann delvis kan tilføres under en funksjonstest. En driftstest over noe tid med full kapasitet er derfor svært krevende å gjennomføre og må planlegges nøye.

Figur 4: Tilførsel av vann fra brannpumper under funksjonstest. (Foto: Svein A. Jerstad, NVE)

Leverandøren av pumpestasjonen skal stille med fagkyndig personell sammen med byggherrens representanter, når pumpestasjonen skal startes opp første gang. Alle funksjoner skal gjennomgås og prøvekjøres. Det skal gjennomføres dokumenterbare tester av funksjon og kapasitet. Typiske tester er:

  • Pumpestasjonens kapasitet
  • Vibrasjonstester på pumpene
  • Kontroll av sveiseskjøter og andre koplinger
  • Test av kransystem
  • Funksjonstest av all automatikk. Sentrale stikkord er dreieretning på pumper, kjøring av de ulike pumper i anlegget, enkeltvis og samlet, kontroll av nivåer for start/stopp, alternering og overføring av alarmer til overvåkingssystemet
  • Test av el-installasjoner
  • Funksjonstest nødstrømsanlegg

Alle installasjoner og funksjoner skal være utprøvd før det innkalles til ferdigbefaring og overtakelse. Prosjekteringsansvarlig skal i denne fasen ha ansvaret for at alle komponenter fungerer, og at stasjonen som en selvstendig driftsenhet fungerer som forutsatt. Ved igangkjøring av stasjonen skal det utføres kontrollmålinger av stasjonens driftsdata, som så skal sammenliknes med prosjekteringsdataene. Ved større avvik må årsaken klarlegges av leverandøren og forholdene utbedres. Dette testes både med nettdrift og aggregatdrift. Omfang av testprosedyrer avklares detaljert i hvert enkelt anlegg i samsvar med aktuelt VA-Miljøblad, så langt det passer. Regelmessig testkjøring skal inngå i driftsprosedyrene. Det bør årlig gjennomføres test av hele pumpeanlegget.

Figur 5: Ferdig pumpeanlegg. (Foto: Martin Jespersen, NVE)

Relaterte moduler:

Disse modulene utdyper noen temaer som er relatert til modulen over:

Videre lesning og referanser 

Drammen kommune (u.å.) VA-norm Drammen kommuneVA retningslinjer for Drammen kommune. Tilgjengelig fra: http://va-norm.no/drammen/ (hentet: 19. august 2020).

NVE (2019) Kantvegetasjon langs vassdrag. Veileder nr. 2/2019. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat.

NVE (2010) Vassdragshåndboka – Håndbok i vassdragsteknikk. red. Fergus, T, Hoseth, K. A, Sæterbø, E. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.

NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner (NS 3420:2019). Standard Norge.

NS 5815 Risikovurdering av anleggsarbeid. (NS 5815:2006). Standard Norge. 

VA/Miljø-blad (2008) Frekvensomformerdrift i avløpspumpestasjoner. VA-Miljøblad nr. 62. Tilgjengelig fra: http://www.va-blad.no/frekvensomformerdrift-i-avlopspumpestasjoner/ (hentet: 19. august 2020). 

VA/Miljø-blad (2016) Grøfteutførelse fleksible rør. VA-miljøblad nr. 5. Tilgjengelig fra: http://www.va-blad.no/grofteutforelse-fleksible-ror/ (hentet: 19. august 2020). 

VA/Miljø-blad (2016) Grøfteutførelse stive rør. VA-miljøblad nr. 6. Tilgjengelig fra: http://www.va-blad.no/387/ (hentet: 19. august 2020). 

VA/Miljø-blad (2016) Sikring mot tilbakestrømming av forurenset væske til drikkevannsledninger. VA-Miljøblad nr. 61. Tilgjengelig fra: http://www.va-blad.no/sikring-mot-tilbakestromning-av-forurenset-vaeske-til-drikkevannsledninger/ (hentet: 19. august 2020). 

VA/Miljø-blad (2016) Mindre avløpspumpestasjoner. Dimensjonering, dokumentasjon og kontroll. VA-Miljøblad nr. 76. Tilgjengelig fra: http://www.va-blad.no/mindre-avlopspumpestasjoner-dimensjonering-dokumentasjon-og-kontroll/ (hentet: 19. august 2020). 

VA/Miljø-blad (2016) Mindre avløpspumpestasjoner. Overbygg med installasjoner og automatikk. VA-Miljøblad nr. 77. Tilgjengelig fra: http://www.va-blad.no/mindre-avlopspumpestasjoner-overbygg-med-installasjoner-og-automatikk/ (hentet: 19. august 2020). 

VA/Miljø-blad (2017) Søknadspliktige tiltak (VA-anlegg) etter Plan-og bygningsloven. VA-Miljøblad nr. 37. Tilgjengelig fra: http://www.va-blad.no/kapittel-37/ (hentet: 19. august 2020)

VA/Miljø-blad (2017) Godkjenningsområder (VA-anlegg) etter Plan- og bygningsloven. VA-Miljøblad nr. 38. Tilgjengelig fra: http://www.va-blad.no/kapittel-38/ (hentet: 19. august 2020). 

VA/Miljø-blad (2019) Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC-U materiale. VA-Miljøblad nr. 10. Tilgjengelig fra: http://www.va-blad.no/kravspesifikasjon-for-ror-og-rordeler-av-pvc-u-materiale-2/ (hentet: 19. august 2020). 

VA/Miljø-blad (2019) Kravspesifikasjon for vann- og avløpsrør av PE materiale. VA-Miljøblad nr. 11. Tilgjengelig fra: http://www.va-blad.no/kravspesifikasjon-for-ror-av-pe-materiale/ (hentet: 19. august 2020). 

VA/Miljø-blad (2019) Mindre avløpspumpestasjoner. Pumpesump med installasjoner. VA-Miljøblad nr. 78. Tilgjengelig fra: http://www.va-blad.no/mindre-avlopspumpestasjoner-pumpesump-med-installasjoner/ (hentet: 19. august 2020).

Endringslogg

Sist revidert og publisert i ny layout: 11.07.2023
Revisjon: 11.07.2023, mindre tilpasninger til ny layout, ellers som opprinnelig publisert.
Publisert i utgått layout: 25.09.2020