Flom og erosjon

Endringslogg

Sist revidert og publisert i ny layout: 02.11.2023
Revisjon: 02.11.2023, tilpasninger til ny layout og samkjørt med de andre temaene, ellers som opprinnelig publisert.
Publisert i utgått layout: 05.06.20200

På denne siden finner du informasjon om utfordringer som kan oppstå med flom og erosjon i vassdrag. Du får hjelp til å finne ut av hva som er utfordringene, hvordan de oppstår og hva slags sikringstiltak som kan være aktuelle. Veiledningen er delt inn i ulike faser av en sikringsprosess: fra å planlegge sikring, til ferdigstilt tiltak.

Velg fase

FASE 1 Planlegging FASE 2 Prosjektering FASE 3 Utførelse FASE 4 Forvaltning, drift og vedlikehold

Hva er flom og erosjon?

Flom er en naturlig prosess i vassdrag. Ved flom er det en forholdsvis stor vannføring i vassdraget som kan gå ut over breddene. Videoen under forklarer naturfaren flom. Du kan også lese mer om flom og erosjon på NVEs hjemmeside om flom.

Video som viser og forklarer naturfaren flom. (Video: NVE, YouTube)

Et vassdrag er et komplekst system og ulike prosesser henger tett sammen. Geometrien påvirker strømninger i vannet, som igjen påvirker hastigheten og fører til at masser som stein og grus blir transportert. Det vil si at et sted blir massene erodert, så blir de transportert og et annet sted avlagret/sedimentert. Når vannføringen er stor ved en flom, vil også potensiale for erosjon være større enn vanlig. Det er derfor viktig å forstå helheten av situasjonen i vassdraget. Det bør unngås at sikringstiltak i et område, skaper nye problemer andre steder. Noen viktige forhold er:

Vassdragets geometri: Hvordan ser vassdraget ut? Hvor er det bratt/slakt, vidt/smalt? Hvor er overgangene mellom ulike typer elvestrekninger? Hvor er profilene som er avgjørende for kapasiteten til elva (typisk steder med overgang fra under- til overkritisk strømning)? Geometrien påvirker strømretninger, hastigheter og vannstander.
Vann: Hvor høy vannføring kan vi forvente? Når kan vi forvente ulike vannstander? Hvilke strømningsforhold er avgjørende ved hvilke vannføringer (tett knyttet til vassdragets geometri)? I naturlige vassdrag varierer vannføringen mye. Det er viktig å identifisere vannføringene som skaper utfordringer.
Masser: Hvilke masser finnes langs vassdraget? Hvor blir massene erodert, transportert eller avlagret? Massetransporten er tett knyttet til vannhastigheten og sammensetning av massene.

Avgrensning mot overvann, stormflo og flomskred

Flom og erosjon kan også oppstå som følge av overvann, stormflo og/eller flomskred. Disse temaene er ikke direkte omtalt i temaet flom og erosjon i sikringshåndboka, selv om det kan være nødvendig å forholde seg til dem når du jobber med sikringstiltak. De er derfor kort omtalt under:

Overvann er vann som renner av på overflaten som følge av regn og smeltevann. Overvann kan skape problemer som for eksempel oversvømmelse. Ved store nedbørmengder kan det bli både utfordringer med overvann og flom. Du kan lese mer om overvann i NVE veileder 4/2022 Rettleiar for handtering av overvatn i arealplaner - Korleis ta omsyn til vassmengder?
Stormflo "oppstår når påvirkning fra været gjør vannstanden ekstra høy. Særlig lufttrykksendring og vind påvirker vannstanden" (Kartverket, 2022). Høy vannstand i havet ved stormflo kan føre til oversvømmelse. Stormflo påvirker også vannstanden i vassdrag nærmest utløpet i havet. Dermed kan stormflo øke faren for oversvømmelse ytterligere når det er flom i vassdraget samtidig. På NVEs temakart for flomsone finner du også et kartlag som heter "sehavnivå" der du kan se vannstandsnivå ved stormflo for ulike gjentaksintervall.
Flomskred: Overgangen fra flom med mye massetransport til flomskred kan være flytende. I noen vassdrag kan det også være fare for flomskred i tillegg til flom. Flomskred og sikringstiltak mot flomskred er beskrevet i sikringshåndboka under temaet skred i bratt terreng.

Hvor er det fare for flom og erosjon?

Det er fare for flom og erosjon langs alle vassdrag. Hvor stort areal flommen kan berøre rundt vassdraget varierer mye. Dette er avhengig av terrenget rundt og hvor stor flommen er med tanke på vannføring. Husk at det vanligvis også er en del drivgods som for eksempel trær, siloballer og søppel i vannet ved flom. Drivgods kan sette fast og transporterte masser kan avlagres. Hvis dette skjer på kritiske steder, typisk der det er trang ved for eksempel bruer, så kan elva bli blokkert og vannet må finne seg en annen vei.

NVE tilbyr ulike kartløsninger og databaser som hjelp til vurdering:

Aktsomhetskart for flom er et nasjonalt datasett som på oversiktsnivå viser hvilke arealer som kan være utsatt for flomfare. Aktsomhetskart er automatisk generert for hele Norge og har derfor grov nøyaktighet. De er gode nok til å gi en indikasjon på hvor flomfaren bør utredes nærmere, hvis det er aktuelt med ny utbygging. Du finner aktsomhetskart for flom i NVEs temakart.
Flomsonekart viser hvilke områder som blir oversvømt ved flom og med hvilket hvilket gjentaksintervall. Utvalgte vassdragsstrekninger med stort skadepotensiale har blitt kartlagt. Du finner flomsonekart i NVEs temakart. Når du trykker i en flomsone, kan du også få opp rapporten om flomsoneutredningen.
NVEs flomrapportdatabase viser hvor det er utført fareutredninger av flom, flomberegninger, vannlinjeberengenger og andre hydrologiske og hydrauliske rapporter. For en del av utredningene er det også mulig å få opp mendfølende rapport ved å trykke på lenke.
Tjenesten naturhendelser leverer digitale rapporter som bskriver værrelaterte hendelser som har ført til flom, oversvømmelser, overvann, skred og andre naturfarer i Norge. Det er mye læring i informasjon fra tidligere hendelser, for eksempel Oktoberflaum på Vestlandet og Otta 2018.

Figur 1 under viser ulike utfordringer knyttet til flom og erosjon i et vassdrag. Ofte opptrer ulike utfordringer samtidig. Mer informasjon om utfordringer finner du i lista under figuren.

Figur 1: Oversiktsfigur som viser ulike problemer som kan oppstå ved flom og erosjon.

Forklaring til punktene i figuren over:

1. Oversvømmelse er stillestående eller sakteflytende vann. Spesielt utsatt er lavpunkter i terrenget og områder oppstrøms trange partier langs vassdraget. Oversvømmelser er vanligvis ikke livstruende, men kan føre til stengte veier og skader på bygninger, infrastruktur og dyrkbar mark.

Mulige tiltak: Øke kapasiteten i det kritiske tverrsnittet, flomvoller, flomfordrøyning oppstrøms utsatt område, samt heve bebyggelse og andre tiltak på bygninger.

2. Erosjon, transport, avlagring i elv/bekk: Sammensetningen av grunnmassene langs vassdraget sammen med vannhastigheten er avgjørende for om erosjon vil kunne oppstå eller ikke. Ved erosjon blir massene transportert og avlagret lenger nedstrøms i vassdraget i områder med lavere vannhastighet.

Mulige tiltak: Tiltak i erosjonsområdet for å hindre produksjon av masser som elva kan føre med seg (erosjonssikring med f. eks. stein, vegetasjon). Tiltak i avlagringsområdet for å håndtere massene (massebasseng, masseuttak).

3. og 5. Tilstopping av tverrsnitt: Trange partier i vassdraget, som innsnevringer under bruer eller i trange juv, kan bli tilstoppet av drivgods og masser. Dette reduserer tverrsnittet ytterligere, noe som kan medføre oversvømmelse. Hvis tilstoppingen løsner plutselig kan det føre til en ukontrollert og uforutsigbar vannføringsøking nedover i vassdraget. Er det oppdemte vannvolumet stort kan dette arte seg som en dambruddsbølge.

Mulige tiltak: Øke tverrsnittet, utforme tverrsnittet slik at drivgods ikke setter seg fast og masser ikke blir avlagret, fjerne/fange opp drivgods og masser lengre oppstrøms.

4. Vann på avveie, nytt elveløp: Spesielt i bratte vassdrag kan lokal erosjon og avlagring eller tilstopping føre til at elva finner seg et nytt løp. Det samme kan skje hvis flomvannføringen overstiger kapasiteten til vassdraget.

Mulige tiltak: Identifisere kritiske punkt og øke kapasitet, håndtering av masser og drivgods.

5. Is, isgang og isdammer: Om vinteren kan is redusere tverrsnittet til elver betraktelig og dermed begrense gjennomstrømningsarealet for vannet. Dette kan skape erosjon. Når isen løsner er det mulighet for isgang. Isgang fører til støt og friksjon fra ismasser langs evlebredden og kan øke erosjon. Isen kan også sette seg fast og danne isdammer med oversvømmelser som mulig følge.

Mulige tiltak: [oppdaters når moduler om is er på plass]

6. Erosjon i kvikkleireområder: Erosjon i elver og bekker kan utløse kvikkleireskred. Dette kan skje ved at erosjonen skaper utglidninger eller mindre skred som igjen skaper ustabilitet i en større glideflate. Erosjon i bunnen av raviner skaper økte høydeforskjeller og øker faren for kvikkleireskred. Ved dårlig stabilitet må erosjonssikring skje i sammenheng med flere tiltak som forbedrer stabiliteten i området. Du kan lese mer om det på sida for tiltak mot kvikkleireskred.

Mulige tiltak: Erosjonssikring, ev. i kombinasjon med andre stabilitetsøkende tiltak mot kvikkleireskred.

7. Tett kulvertinnløp: Kulvertinnløp kan bli tilstoppet av drivgods og masser, og medfører økt sannsynlighet for oversvømmelse eller vann på avveie. Det samme kan skje hvis flomvannføringen overstiger kapasiteten til kulverten.

Mulige tiltak: Jevnlig tilsyn og rens av innløpsrister, åpne rister under flom, fangdam/fangrist oppstrøms for innløpet, øke kulvertkapasiteten, lage alternative sikre flomveier.

Sekundære strømninger: I svinger og ved forandring i elvetverrsnittet oppstår sekundære strømninger. Disse sekundærstrømningene kan forsterkes og endre retning slik at vannhastigheten lokalt kan bli stor. Dette fører til økt lokal erosjon.

Mulige tiltak: Erosjonssikring og buner.

Lokal erosjon ved eksisterende bygninger: Vannet kan grave under eksisterende konstruksjoner som for eksempel brukar, brupilarer, tørrmurer, terskler eller bygninger med umiddelbart nærhet til vassdraget. Over tid kan erosjonen føre til at konstruksjonene kollapser.

Mulige tiltak: Erosjonssikre mot lokal erosjon. Viktig med god hydraulisk utforming av nye konstruksjoner i og ved vassdrag for å unngå problemer seinere.

Annet: Det kan alltid skje noe som du ikke har tenkt på før, og som påvirker erosjon eller flomsituasjonen. Vær oppmerksom på slike prosesser eller hendelser slik at du klarer å fange dem opp. Det er lurt å snakke med lokale og sjekke rapporter fra tidligere flommer.

Hvordan sikre mot flom og erosjon?

Sikring mot flom og erosjon er mangfoldig. Det er viktig at forstå de ulike prosessene og samspill mellom disse godt for å finne et godt egnet sikringstiltak. I noen tilfeller er det ikke mulig eller hensiktsmessig å sikre, og det er ikke alle steder som bør sikres med hensyn til andre verdier, som for eksempel miljø. Dette er en viktig vurdering som bør avklares før en kommer for langt i planleggingsarbeidet.

Sikringstiltak velges på bakgrunn av helheten i situasjonen og de mulighetene som finns arealmessig og kostnadsmessig for å etablere en best mulig løsning. Du får mer veiledning om dette i fase 1: Planlegging av tiltak mot flom og erosjon.

Videre lesning og referanser

Kartverket (2022) Hva er stormflo? Tilgjengelig fra: https://www.kartverket.no/til-sjos/se-havniva/lar-om-tidevann-og-vannstand/hva-er-stormflo. (Hentet 23. november 2022).

NVE (2022) Rettleiar for handtering av overvatn i arealplaner - Korleis ta omsyn til vassmengder?. Veileder nr. 4/2022. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat.