Sikringshåndboka

Del denne sidenDel på e-post

Fase 1: Planlegging av tiltak mot kvikkleireskred

Endringslogg Publisert 02.11.2023
Planlegging av sikringstiltak utføres som oftest i samarbeid mellom tiltakshaver og fagkyndig. Denne siden skal veilede deg gjennom planleggingsfasen. Den valgte løsningen bruker du som utgangspunkt for fase 2: Prosjektering.

Innledning

Figur 1 viser en oversikt over fase 1: Planlegging. Boksene på høyre side i figuren finner du igjen som kapitler lengre ned på denne siden. Lurer du på hvem som har ansvaret for sikring og sikkerhet mot flom- og skred, så finner du en beskrivelse om det på siden om sikringshåndboka.

Figur 1: Oversikt over de ulike fasene i sikringshåndboka på venstre side og oversikt over fase 1 på høyre side. De stiplede boksene angir typiske dokument som må være på plass før du går til neste fase.

Bakgrunn for sikringsbehov

Som oftest identifiseres sikringsbehov på tre måter, som illustrert i figur 2:

  • Hendelse: Ved skred eller erosjon langs vassdrag, kan det være behov for å utføre sikringstiltak for å sikre nærliggende bebyggelse eller infrastruktur. Før videre planlegging av sikringstiltak, bør skredfaren utredes i henhold til NVEs veiledere. Det er viktig å avklare om det kan være andre aktuelle naturfarer som må tas hensyn til.
  • Soneutredning (fareutredning): Resultater fra soneutredning viser områder med risiko for kvikkleireskred. Dette vises som kvikkleiresoner på kart. 
  • Arealplan, byggesak: Ved terrenginngrep, bruksendring eller utbygging må tilstrekkelig sikkerhet mot naturfare dokumenteres. Dette er lovfestet i plan- og bygningsloven § 28-1, første ledd. Byggteknisk forskrift TEK17 kapittel 7 beskriver sikkerhetskravene for ulike typer byggverk. Det følger av de generelle kravene i kapittel 7 at det fortrinnsvis bør unngås å tilrettelegge for utbygging i fareområder. Dersom fareutredningen viser at området ikke oppfyller sikkerhetskravene i TEK17, og det ikke er mulig å styre utbyggingen bort fra fareområder, må det utføres sikringstiltak, og dokumenteres at tilstrekkelig sikkerhet er oppnådd. Les også temaveilederen Utbygging i fareområder.

NVE veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred

Veilederen beskriver hvordan skredfare i områder med kvikkleire og andre
jordarter med tilsvarende egenskaper, skal utredes og tas hensyn til i
arealplanlegging og byggesak. Veilederen beskriver hvilke krav til sikkerhet
som gjelder for bygging i slike områder, hvordan kravene kan oppfylles og
krav til grunnundersøkelser og stabilitetsberegninger. Veilederen utdyper
byggteknisk forskrift (TEK17) og NVEs retningslinjer ”Flaum- og skredfare i
arealplanar”.

Veilederen beskriver også krav til geoteknisk kompetanse for de fagkyndige som skal vurdere skredfaren.

Resultatet fra utredningen av kvikkleireskredfaren er grunnlaget for å vurdere om risikoen er akseptabel. Hvis risikoen ikke er akseptabel, er det behov for tiltak. Sikringshåndboka kan brukes som veileder for å utrede sikring. En fareutredning kan for eksempel også brukes som grunnlag til risiko- og sårbarhetsanalyser.

Figur 2: Flytskjema som viser ulike innganger til å identifisere et sikringsbehov og inngangen til sikringshåndboka.

Roller og ansvar

Tiltakshaver og byggherre vil i mange tilfeller være sammenfallende. Husk at tiltakshaver og byggherre har forskjellige ansvarsområder som er beskrevet i henholdsvis plan- og bygningsloven og byggherreforskriften.

Tiltakshaver: "Tiltakshaver etter denne lov er den personen eller foretak tiltaket utføres på vegne av". (plan- og bygningsloven § 23-2). 

Byggherre: "Enhver fysisk eller juridisk person som får utført et bygge- eller anleggsarbeid". (byggherreforskriften § 4b)

Tiltakshaver bør sørge for at aktuelle naturfarer utredes. Etter utført fareutredning bør tiltakshaver evaluere og vurdere om det skal gås videre med sikringstiltak. For flom- eller skredfare mot eksisterende bebyggelse må det som et minimum legges inn en beskrivelse av hvordan naturfaren skal håndteres i kommunens helhetlige ROS-analyse. For nybygg vil fareutredningen være bindende i byggesaksbehandlingen.

Tips: I en farevurdering i sammenheng med en hendelse kan det være hensiktsmessig å inkludere en mulighetsstudie for sikring. 

Forutsetninger for et sikringsprosjekt

Dersom tiltakshaver ønsker å utrede sikring, gjøres dette i samarbeid med kompetente fagkyndige. Det er normalt å leie inn rådgivende konsulenter med riktig erfaring og kompetanse hvis det ikke er slike fagpersoner i egen organisasjon. For å gjennomføre prosjektet på en god måte, er det viktig å:

  • forstå situasjonen,
  • tenke helhetlig,
  • definere tydelige mål og rammer.

Det er tiltakshaver som må definere hva som er målsetningen med prosjektet. Det gjelder å balansere samfunnsmessige, økonomiske og miljømessige interesser. Prosessen går derfor ofte i flere runder fordi målet med sikring, rammebetingelser og miljø kan ha motsigende interesser. Det kan også være nødvendig å tilpasse forutsetningene for eksempel hvis en mulighetsstudie viser at et tiltak med ønsket sikkerhetsnivå vil bli meget kostbart. Da må enten de økonomiske rammene økes eller det ønskede sikkerhetsnivået senkes.

Forstå situasjonen

Formål med sikringstiltak i kvikkleireområder er å redusere faren for skred ved å forbedre og/ eller forhindre forverring av stabiliteten.

Det er viktig å skaffe seg god oversikt over situasjonen, før du begynner å planlegge et sikringstiltak. Dette gjelder om det har gått skred, om det skal bygges stabilitetsforbedrende tiltak, eller om det skal gjøres forebyggende arbeid i form av erosjonssikring. Kunnskap om grunnforhold, stabilitet, skredhistorikk, flom og erosjon, miljøverdier og hvilke interessenter som påvirkes, danner et viktig grunnlag for å finne hensiktsmessige løsninger. Husk at et sikringstiltak skal tilpasses miljø og ivareta allmenne interesser. 

Soneutredning jamfør NVE veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, kapittel 4, vil gi forståelse av situasjonen samtidig som stabiliteten blir utredet.

Fremtidig sikkerhetsnivå

Grunnlag for sikring finnes i soneutredninger som er utredet med hensyn til reell fare etter NVE veileder 1/2019. Soneutredningen viser også hva som kan være utsatt om det går et kvikkleireskred.

I punkt B i veiledning til annet ledd i TEK 17 §7.3, er krav til sikkerhet mot kvikkleireskred beskrevet. Fremtidig sikkerhetsnivå og omfang av sikret område velges ut fra ønsket bruk og eksisterende forhold:

  • Ved ny bebyggelse skal kravene til sikkerhet i henhold til TEK17 §7-3 oppfylles for området som skal bygges ut. 
  • For eksisterende bebyggelse kan målet være å forbedre sikkerheten for et definert område. Dette betyr at det kan velges et annet sikkerhetsnivå enn i kravene i TEK17 §7-3 for nybygg, som for eksempel prosentvis forbedring. Det er viktig å være klar over at dette vil legge begrensinger på fremtidig utbygging. Derfor er det viktig å tenke gjennom hvilket sikkerhetsnivå en ønsker å oppnå. 

En fareutredning kan avdekke at store områder med eksisterende bebyggelse er utsatt for større fare enn det som ville vært tillatt for ny bebyggelse i dag. Ofte vil det ikke være mulig å sikre all utsatt bebyggelse, og kommune eller tiltakshaver må i samråd med fagkyndig ​avgrense hvilke områder som skal prioriteres for sikring. Det vil alltid være en restrisiko, også om det har blitt sikret i henhold til kravene i TEK17 kapittel 7.

Rammebetingelser 

Det bør defineres klare rammer for prosjektet slik at det kan bli gjennomført på en god måte. Noen av disse er regulert gjennom lover og forskrifter, som for eksempel plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven. Du kan lese mer om aktuelle lover og forskrifter i modul G0.001: Lover og forskrifter.

I tillegg bør det avklares hvilke forutsetninger som vil gjelde for det aktuelle prosjektet. Dette kan omfatte målsetninger for arealbruk, utvikling av nærmiljø og miljøverdier. Tiltakshaver definerer rammene for sitt prosjekt, men den prosjekterende har også plikt til å informere og etterspørre nødvendig grunnlag og beslutninger.

Eksempel på noen rammer som bør avklares:

  • Avklare areal- og grunneierforhold: Hvilke arealer vil bli berørt og hvem er grunneier?
  • Behov eller krav om å tilpasse til eksisterende omgivelser
  • Behov for reguleringsplan for sikringstiltaket eller om behandling som byggesak er tilstrekkelig
  • Er det satt av nok plass til å gjennomføre sikringstiltak i reguleringsplanen?
  • Eventuelle begrensninger fra lokale vedtak/regler som for eksempel vernebestemmelser
  • Finansiering av både planlegging, prosjektering og bygging av sikringstiltak
  • Hvordan prosjektet skal gjennomføres, og hvordan det er organisert 
  • Hvem skal eie tiltaket og hvem skal være ansvarlig for fremtidig forvaltning, drift og vedlikehold?

Roller og ansvar

Tiltakshaver skal fastsette sikkerhetsnivå, omfang med sikringen og avklare rammer for prosjektet. Her må det tas hensyn til gjeldende lovverk og eventuelle andre forutsetninger. Det er og tiltakshaver sin oppgave å bestemme økonomiske rammer for prosjektet.

Ved behov bør fagkyndig/prosjekterende veilede tiltakshaver i å definere mål for sikkerhet og område. Prosjekterende bør også påse at målsetningen er realistisk og at tiltakshaver har definert nødvendige forutsetninger og begrensinger.

Både tiltakshaver og fagkyndig/prosjekterende skal være omforente om hva som er målet. Det bør være en del av kontrakten, dersom det brukes innleid rådgiver eller annen fagkyndig.

Tips: NS 8401 og NS 8402 regulerer kontraktsforholdet mellom oppdragsgiver og rådgiver/konsulent. Begge standardene har en tilhørende kontraktsmal, eller byggblankett. En av disse kontraktene bør legges til grunn når det skal inngås en avtale med en rådgiver eller annen fagkyndig.

Miljø, landskap, natur- og kulturverdier 

Sikringstiltak i kvikkleireområder påvirker naturmiljø. For å ivareta naturmangfold, landskap og verdifulle landskapsformer, er det viktig at man tidlig i planlegging av sikring innhenter informasjon om viktige miljøverdier. Trua og sårbare arter, landskapsformer i terrenget og langs vassdrag er sentrale tema. Svartelistede arter må og registreres for å unngå at man under utførelsen av tiltaket sprer disse til nye områder. I områder som kan inneholde forurensning i grunnen kan det bli nødvendig å utrede dette før man begynner arbeid i terrenget. Enkelte arter kan være tilpasset de ustabile naturmiljøene som raskanter eller flommark. Å ivareta slike områder, kommer ofte i konflikt med menneskenes ønske om forutsigbarhet. 

Sikringstiltak kan også være en mulighet å forbedre miljøtilstanden, spesielt hvis den er dårlig fra før av. Uansett skal et sikringstiltak utføres så skånsomt som mulig og tilpasses miljøet rundt. Du kan lese mer om dette i modul F0.101: Miljøtilpassing av sikring i vassdrag.

Naturforvaltning gjennom naturmangfoldloven og vannforskriften

Alle myndighetsinstanser som forvalter natur, eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen, plikter etter naturmangfoldloven § 7 å vurdere planlagte tiltak opp mot naturmangfoldlovens relevante paragrafer. Prinsippene i §§ 8-12 om kunnskapsgrunnlaget, føre-var-prinsippet, samlet belastning og best tilgjengelige metoder samt forvaltningsmålene i naturmangfoldloven §§ 4 og 5 er spesielt viktig ved planlegging av sikringstiltak. Håndtering av eventuelle forurensninger reguleres i forurensingsloven.

I henhold til Vannforskriften § 12 skal det dessuten vurderes om offentlige godkjente miljømål blir påvirket, og hvordan eventuelt forringelse skal unngås.

Naturbaserte løsninger skal vurderes, og hvis ikke, skal dette redegjøres for ifølge statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning.

Det kan være ønske om et mer parklignende anlegg hvis sikringstiltaket ligger i urbane områder. Det må allikevel vurderes hvordan dette kan kombineres med en utforming som ivaretar biologisk mangfold og landskapsformer generelt, og særlig viktige arter og landskapselementer spesielt.

Ved gjennomføring av sikringsanlegg skal hensyn til allmenne interesser tilknyttet friluftsliv vurderes. Eksempler på dette er eksisterende natursti, fiske og generell rekreasjon. For å lese mer om tema og hvilke punkter som må ivaretas i et prosjekt henvises det til modul G1.004: Naturverdier, kulturminner, landskap og friluftsliv. Denne modulen gir tips om kartlegging av sårbare naturtyper, inkludert ravinedaler, og sårbare arter. Dette skal kartlegges som del av planleggingen.

Vær oppmerksom på områder med:

  • Særlig hensynskrevende arter som prioriterte, rødlistede og truede arter, fremmede arter, og arter av nasjonal forvaltningsinteresse
  • Spesielle landskapselementer og utvalgte naturtyper
  • Naturlig revegetering som kantskog og verneskog
  • Økologisk tilstand og andre påvirkningsfaktorer for vannforekomsten, og Verneplan for vassdrag
  • Verdifulle og utvalgte kulturlandskap
  • Kulturminner (SEFRAC bygninger, kulturminner)

Grunnlag for sikringstiltak

Det er viktig å ha et godt grunnlag for å planlegge og senere prosjektere et sikringsprosjekt mot kvikkleireskred. Dessuten må du vurdere og avgjøre hva som er den kritiske situasjonen for å dimensjonere sikringstiltaket. Både det som er relatert til skredfaren, men også til andre prosesser og situasjoner.  Se også kapittel 6 om planlegging av bygge- og sikringstiltak i faresoner i NVE veileder 1/2019.

Det første er å undersøke hva slags grunnlagsmateriale som er tilgjengelig, og supplere med nødvendige undersøkelser, vurderinger og innmålinger etter behov. Det kan bli nødvendig å supplere i flere omganger etter hvert som prosjektet utvikler seg og løsninger velges og prosjekteres. Det betyr at man trolig skal gå gjennom grunnlagsmateriale i flere omganger og at innholdet blir mer spesifikt og detaljert fra gang til gang. Dette må du se i sammenheng med nivået på å utarbeide og vurdere sikringstiltak som er beskrevet i avsnittene lengre nede.

Tilgjengelig grunnlagsmateriale

Det varierer fra prosjekt til prosjekt hvor detaljert grunnlagsmaterialet er ved oppstart. Her gjelder det å finne et passende detaljnivå avhengig av størrelsen og kompleksiteten til prosjektet. Listen under gir en oversikt over hva du bør sette deg inn i (lista er ikke uttømmende):

Supplerende undersøkelser

Det er behov for supplerende undersøkelser, hvis tidligere utførte undersøkelser ikke danner et tilstrekkelig grunnlag både med tanke på kvalitet og undersøkt område. Husk at undersøkelsene skal dekke alle berørte områder. Dette inkluderer også områder som blir berørt gjennom midlertidige anleggsveier, riggområder, eller lignende, i tillegg til området der selve sikringstiltaket er planlagt.

Vanlige undersøkelser som det kan være behov for: 

Husk å planlegge supplerende undersøkelser i god tid fordi noen kan være knyttet til en spesiell tid på året. For eksempel er det mye enklere å måle inn og få oversikt over terrenget når det er lite vegetasjon. For store og komplekse prosjekter er det lurt å tenke i flere steg. For eksempel at leveransene i en mulighetsstudie også inkluderer en liste over supplerende undersøkelser som må være på plass for de ulike alternativene, for å gå videre med forprosjekt.

Kritisk situasjon for å dimensjonere sikringstiltak

Når fremtidig sikkerhetsnivå er valgt og rammene satt, gjelder det hvilke situasjoner som fører til for lav stabilitet av skråninger. Dette danner grunnlaget for å dimensjonere sikringstiltaket.

Den kritiske situasjonen for å dimensjonere sikringstiltak er sammensatt av det kritiske snittet eller de kritiske snittene med tanke på stabilitet, og eventuell andre problemstillinger som en må ta hensyn til.

Typiske punkter som kan inngå i den kritiske situasjonen er:

  • Erosjon og erosjonspotensiale
  • Kritiske snitt og tilhørende stabilitetsvurderinger
  • Skråninger som fortsetter under vann, typisk i strandsonen
  • Miljø- og landskapspåvirkning
  • Anleggsgjennomføring

Det kan også være behov for å beskrive flere kritiske situasjoner. Det kan for eksempel være flere skråninger som har kritisk stabilitet, eller en bekk som både må kunne ta unna en flomvannføring, og være utformet slik at den er egnet som leveområde for fisk ved lavere vannføringer.  

Utarbeide og velge sikringstiltak

Når både fremtidig sikkerhetsnivå og rammebetingelser er satt, gjelder det å finne en løsning. Geoteknisk kompetanse er nødvendig. Avhengig av kompleksiteten til prosjektet og hvor du er i planleggingsfasen, kan det være behov for å involvere flere fag, som for eksempel byggeteknikk, vassdragsteknikk, landskapsarkitektur, miljø og biologi.

Prosessen går fra å beskrive og sammenligne mange ulike løsninger til at tiltakshaver velger sikringstiltaket som skal prosjekteres i neste fase. Dette gjøres avhengig av prosjektets størrelse og kompleksitet gjennom en mulighetsstudie og/eller forprosjekt. Husk å vurdere ulike løsninger og eventuelle kombinasjoner. Løsninger kan bestå av:

  • fysiske sikringstiltak
  • forvaltningstiltak,
  • organisatoriske tiltak,
  • å la naturen gå sin gang (0-alternativet).

Sikringshåndboka fokuserer på fysiske sikringstiltak. I vurderingene er det viktig å ha med 0-alternativet som referanse til dagens situasjon.

Mulighetsstudie og/eller forprosjekt?

For store og komplekse prosjekter er det viktig at både mulighetsstudie og forprosjekt blir gjennomgått. For små prosjekter kan en kort vurdering av ulike aktuelle tiltak være tilstrekkelig. Husk å få med en begrunnelse på hvorfor noen tiltak velges bort.

I veldig enkle prosjekt er det ikke nødvendig med en formell mulighetsstudie og forprosjekt. Prosessen er likevel viktig og kan for eksempel være redusert til et møte der tiltakshaver og fagkyndig diskuterer ulike muligheter for sikring og ender med å velge hvilke tiltak som skal være med i et forprosjekt eller til og med hvilket som skal prosjekteres. Figur 3 illustrerer sammenhengen mellom antall mulige løsninger og detaljeringsgrad.

Figur 3: Illustrasjon av at antall løsninger går ned samtidig som detaljeringsgraden går opp gjennom planleggingsfasen.

Ulike alternativer må sammenlignes hver gang noen løsningsforslag velges bort. Sentrale spørsmål er:

  • Hvordan blir fremtidig sikkerhetsnivå oppnådd?
  • Møter forslaget rammebetingelsene for prosjektet?

Dessuten kan en nytte/kost-analyse være et godt hjelpemiddel (se modul G1.002: Nytte/kost-analyse). Analysen kan imidlertid være mangelfull hvis viktige elementer ikke er kvantifiserbare og lar seg tallfeste i penger. Eksempler på dette kan være:

  • Konsekvenser for miljø
  • Konsekvenser for landskapsbildet
  • Trygghetsfølelse
  • Pålitelighet av løsningen
  • Byggetiden (spesielt hvis det haster med å få gjennomført tiltaket)

Tenk utførelse og forvaltning, drift og vedlikehold under planlegging

  • Tenk på hvordan tiltaket skal bygges. Tilgangen til området og selve utførelsen kan utgjøre store kostnader eller tekniske utfordringer. Kanskje ser man at enkelte alternativ ikke lar seg gjennomføre rent praktisk eller innebærer for stor risiko for utførelsen. Les mer om dette i fase 3: Utførelse av sikringstiltak mot kvikkleireskred.
  • Husk å ta forventende kostnader for forvaltning, drift og vedlikehold i et lengre løp i tillegg til etableringskostnader når du sammenligner ulike løsninger. Noen tiltak kan være enkle å etablere, men krever mer under forvaltning, drift og vedlikehold, eller omvendt. Eierskapet til sikringstiltak og dermed ansvaret for fremtidig forvaltning drift og vedlikehold må avklares tidlig i planleggingsfasen. Dette er også viktig med tanke på fremtidige endringer i eierskapet. Les mer om dette i fase 4: Forvaltning, drift og vedlikehold av tiltak mot kvikkleireskred.

Mulighetsstudie

I en mulighetsstudie beskrives forutsetninger og alternativer på et overordnet nivå sammen med et kostnadsestimat.

En mulighetsstudie danner grunnlag for videre beslutning om hvilke løsninger som skal utredes mer i detalj i et forprosjekt. Eksisterende grunnlagsdata benyttes i stor grad, ved behov sammen med enkelte mer detaljerte undersøkelser og vurderinger. Alle relevante valg og løsninger omtales og begrunnes. 

Leveranse i mulighetsstudie

I etterkant av mulighetsstudie bør de ulike alternativene dokumenteres i et kortfattet notat med beskrivelse av fordeler og ulemper, og forventet effekt av sikringstiltaket. Det bør utarbeides et grovt kostnadsoverslag for tiltakene som kan benyttes i en første nytte/kost-analyse. På bakgrunn av dette kan det velges ut aktuelle tiltak (typisk 1–3 stykk) som eventuelt utredes videre i et forprosjekt.

Forprosjekt

Formålet med forprosjektet er å komme frem til en foretrukket løsning man går videre med til prosjektering. Det jobbes videre med de aktuelle tiltakene som ble valgt ut i mulighetsstudien. Forprosjekt er mer detaljert enn en mulighetsstudie, og usikkerheten i både antakelser og estimater blir mindre. Det kan være behov for å involvere flere fag og fagkyndige enn i mulighetsstudien. 

Et forprosjekt skal kunne dokumentere at de ulike løsningene er gjennomførbare, og det bør kunne utarbeides kostnadsoverslag som er nøyaktig nok til at det kan benyttes som beslutningsgrunnlag. For å kunne komme frem til dette, vil det ofte være behov for supplerende undersøkelser som for eksempel grunnundersøkelser eller oppmåling. En viktig forutsetning er også at tiltaket skal være mulig å bygge på en trygg måte.

Tips:

  • Dersom det er behov for en reguleringsplan for sikringstiltaket, bør arbeidet med denne igangsettes og ferdigstilles før man går videre med prosjektering av tiltak.
  • Bruk prosjekteringsmodulene for de ulike sikringstiltakene overordnet hvis du trenger ytterlige opplysninger om spesifikke sikringstiltak og nødvendige grunnlagsdata i planleggingen.

Leveranse i forprosjekt

Rapporter og tegninger fra forprosjektet danner grunnlaget for prosjekteringen. Det trenger ikke være en detaljert beskrivelse av tekniske parametere, og er ikke egnet som grunnlag for utarbeidelse av konkurransegrunnlag. De bør ha tilstrekkelig detaljeringsnivå til å:

  • kunne vurdere teknisk og økonomisk gjennomførbarhet av løsningene
  • beskrive effekten av tiltaket (både fordeler og ulemper)
  • sammenligne løsningene (ofte gjennom nytte/kost-analyser)
  • velge løsningen som skal prosjekteres

Det forventes også leveranse av tegninger som viser hovedtrekk av tiltak og plassering. Dersom forprosjekt og prosjektering slås sammen, bør detaljeringsgraden tilpasses prosjektering.

Roller og ansvar

Prosjektering av sikring krever riktig kompetanse og erfaring. Les mer om dette i avsnitt Forutsatt kompetanse og erfaring på siden om sikringshåndboka. Det er derfor viktig at tiltakshaver ansetter/kontraherer fagpersoner med riktig kompetanse og erfaring til sitt prosjekt. Aktuelle konsulenter bør kunne vise til erfaring fra tilsvarende prosjekt og dette bør dokumenteres med CV og referanseprosjekt. Tiltakshaver har videre ansvaret for å evaluere resultatet av forprosjektet og å avgjøre om det skal gås videre med prosjektering, og eventuelt hvilken løsning det gås videre med. 

Fagkyndig/prosjekterende gjør hoveddelen av arbeidet i planleggingsfasen. De har ansvar for å ikke ta på seg oppdrag de ikke har kompetanse til å utføre. Videre bør de komme med en faglig anbefaling og ved behov veilede tiltakshaver i valg av løsning. 

Det viktig at tiltakshaver og fagkyndige/prosjekterende har felles forståelse av hvilket nivå leveransene skal svare til. 

Mulige tiltak for sikring i kvikkleireområder

Hovedprinsippene for sikring i kvikkleireområder er å forbedre stabiliteten og/eller å hindre en forverring av situasjonen. Dette skjer ved hjelp av topografiske tiltak som avlastning i toppen og motfylling i bunn av skråninger. En annen mulighet er å sikre mot erosjon fra vassdrag, noe som både hindrer forverring og kan øke stabiliteten til skråningen. Begge prinsipper er vist i figur 4.

Figur 4: Prinsippskisse over ulike tiltak for å forbedre stabiliteten i kvikkleireskråninger.

Alternative metoder som kan være aktuelle er kalk-/sementstabilisering og saltstabilisering. Ved kalk-/sementstabilisering kreves det en viss sikkerhet før igangsetting da tiltaket medfører en redusert stabilitet i en midlertidig fase. For saltstabilisering er det viktig å tenke på at tiltaket ikke øker stabiliteten til skråningen, men endrer egenskapene til leira slik at den ikke blir kvikk, og på den måten forhindrer en retrogressiv skredutvikling. 

Husk at du kan kombinere ulike tiltak for å finne den best egnede løsningen. Se gjerne prosjekteringsmodulene, om du ønsker en utfyllende beskrivelse for et bestemt tiltak.

For å redusere material og transportkostnader, samt å redusere CO2 utslipp, er det viktig allerede i denne fasen av prosjektet å planlegge for dette. Valg av sikringstiltak må vurderes i forhold til massebalanse og tilgjengelighet av ikke stedlige masser som må benyttes. Deponiområder og steder for mellomlagring av masser må planlegges med tanke på stabilitet, transportavstander, miljø og andre rammebetingelser.

Planleggingsmoduler

I modulene for planlegging finner du veiledning og informasjon om utvalgte temaer som du trenger som grunnlag for å planlegge sikringstiltak.

Lover og forskrifter

Alle Denne modulen gir deg en oversikt over av de mest sentrale lovene og forskriftene du må følge når du etablerer sikringstiltak mot flom og skred.
Del denne modulen Del på e-post

Kartgrunnlag og terrengdata

Fase 1 Godt kartgrunnlag er essensielt til alle faser av sikringsarbeidet. Denne modulen gir deg oversikt over relevante geografiske data, hvor du får tak i de og hvordan du bruker de.
Del denne modulen Del på e-post

Nytte/kost-analyse

Fase 1 Nytte/kost-analyser kan brukes til å anslå om et sikringstiltak er samfunnsøkonomisk å gjennomføre eller som et prioriteringsverktøy. I denne modulen finner du informasjon om slike analyser og om NVE sitt eget nytte/kost-verktøy.
Del denne modulen Del på e-post

Naturverdier, kulturminner, landskap og friluftsliv

Fase 1 Når det skal gjøres inngrep i naturen, må du sette samfunnsnytten av ulike sikringstiltak opp mot tap av natur- og kulturverdier. Denne modulen beskriver problemstillinger knyttet til dette, samt verktøy som du kan bruke for å finne ut om tiltaket påvirker naturmangfold, kulturminner, landskap og friluftsinteresser.
Del denne modulen Del på e-post

Anleggsvei og riggområde i kvikkleireområder

Alle Etablering av anleggsvei og riggplass i kvikkleireområder kan være de mest kritiske elementene i en anleggsfase, og må utføres med forsiktighet. Veier må planlegges og utføres slik at de i hovedsak gir en stabiliserende effekt. Geotekniske vurderinger med stabilitetsberegninger, og eventuelle kompenserende tiltak, kan være nødvendig for en trygg anleggsgjennomføring.
Del denne modulen Del på e-post

Fylling i vann

Alle Fylling i vann gjøres ofte som et stabiliserende tiltak og som erosjonssikring. Det er flere forhold ved utfylling i vann som krever spesiell oppmerksomhet. Eksempelvis geoteknisk stabilitet, vurderinger av hydrologi/hydraulikk, forurensning og naturmangfold.
Del denne modulen Del på e-post

Deponering og mellomlagring av masser

Alle Her finner du en oversikt over hva du må tenke på ved prosjektering og etablering av et massedeponi, eller ved mellomlagring av masser, i områder med kvikkleire i grunnen. Ved deponering av overskuddsmasser fra ulike tiltak påføres det store laster på grunnen. Plassering av massene er viktig for å ivareta områdestabiliteten. Utforming og oppbygging av massedeponiet er viktig for å ivareta lokalstabiliteten og egenstabiliteten til deponiet.
Del denne modulen Del på e-post

Masseutskiftning med lette masser i kvikkleireområder

Alle Ved å masseutskifte jord med lette masser blir undergrunnen avlastet. Når tiltaket blir utført på toppen av skråninger, blir stabiliteten bedre uten at det er nødvendig å senke terrenget. Masseutskiftningen kan også være lastkompenserende. Mindre bygninger og veier kan da etableres under forutsetning om at dagens stabilitetsforhold ikke blir forverret. I denne modulen finner du informasjon om hvordan du prosjekterer og utfører masseutskifting med lette masser.
Del denne modulen Del på e-post

Dreneringstiltak i kvikkleireområder

Alle Dreneringstiltak utføres for å sikre trygg avrenning av overflatevann og grunnvann. Tiltakene bidrar til å stabilisere skråninger og forhindre overflateutglidninger. På denne siden finner du informasjon om hvordan du skal prosjektere og utføre dreneringstiltak.
Del denne modulen Del på e-post

Videre lesning og referanser

Byggherreforskriften. Forskrift 1. januar 2010 nr. 1028 om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser.

Direktoratet for byggkvalitet (2010) Byggesaksforskriften (SAK10) med veiledning.​ Tilgjengelig fra: https://dibk.no/byggeregler/sak/ (Hentet: 14. mai 2020).

Direktoratet for byggkvalitet (2017) Byggteknisk forskrift (TEK17) med veiledning. Tilgjengelig fra: https://dibk.no/byggereglene/byggteknisk-forskrift-tek17/ (Hentet: 14. mai 2020). 

Direktoratet for byggkvalitet Temaveileder Utbygging i fareområde. Tilgjengelig fra: https://dibk.no/saksbehandling-tilsyn-og-kontroll/utbygging-i-fareomrade-n/1.-klimaendringar (Hentet: 29. juni 2021). 

Meld. St. 15 (2011-2012) (2012) Hvordan leve med farene - om flom og skred. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-15-20112012/id676526/ (Hentet: 4. mai 2021).

Naturmangfoldloven. Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold.

NVE (2019) Sikkerhet mot kvikkleireskred. Veileder nr. 1/2019. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat.

Plan- og bygningsloven. Lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling.

Sivilbeskyttelsesloven. Lov 25. juni 2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret.

Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning. Forskrift 28. september 2018 nr. 1469 om statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning.

Endringslogg

Publisert 02.11.2023