Begrepsliste
Endringslogg
Sist revidert og publisert i ny layout: 02.11.2023Revisjon: 02.11.2023, mindre tilpasninger til ny layout, ellers som opprinnelig publisert.
Publisert i utgått layout: 05.06.2020
Faglige begrep er her listet opp alfabetisk. Du finner også oversettelsen til engelsk og tysk og en kort forklaring. Bruk "Ctrl"+"f" for å søke etter begrep.
Lista utvides fortløpende. Savner du et begrep eller er uenig i forklaringen eller oversettelsen, bruk tilbakemeldingskjemaet til sikringshåndboka for å si ifra.
Under kilde er det brukt forkortelsene NCCS (Norwegian Centre for Climate Services), NIFS (naturfare - infrastruktur - flom - skred), NOU (Noregs offentlege utgreiingar), NS (Norsk Standard), VHB (Vassdragshåndboka), VRL (vannresurssloven).
Hydrologiske uttrykk kan du finne i NVEs hydrologiske ordliste.
| Uttrykk | Engelsk | Tysk | Forklaring | Kilde | ekstra kilde |
|---|---|---|---|---|---|
| Anadrom fisk | andadromous fish | anadromer Fisch | Fisk som er født i ferskvann, vandrer til og lever i havet og kommer tilbake til ferskvann til reproduksjon. | ||
| Aktsomhetskart for flom eller skred | Landslide and snow avalanche susceptibility map | Naturgefahrenhinweiskarte | Et kart som viser områder hvor skred potensielt kan forekomme eller områder som kan oversvømmes ved stor flom. | NVE 2011-14 | |
| Aktsomhetsnivå, faregrad | Awareness level, warning level | Gefahrenniveau | Beskrivelse av faren for flom og skred i et spesifikt område, for en gitt tidsperiode. Angis ved bruk av fargekoder og tall. | NIFS 2015 | Varsom |
| Bekk | Stream | Bach | En naturlig vannstrøm, mindre enn ei elv. | NVE 1993-18 | |
| Beredskap | Preparedness, emergency perparedness | Bereitschaft | Forberedte tiltak for å forebygge, begrense eller håndtere kriser og andre uønskede hendelser. | NOU 2000:24 | NIFS 2015 |
| Beredskap- | Emergency- | Notfall- | Forberedte tiltak for å forebygge, begrense eller håndtere kriser og andre uønskede hendelser | NOU 2000:24 | NIFS 2014 |
| Berg (fast fjell, berggrunn) | Rock, bedrock | Gestein, Fels | Den harde, faste og sammenhengende steingrunnen under løsmassene. | NIFS 2015 | Sigmond m. fl., 2013 |
| Bernoulli | Bernoulli | Bernoulli | Hydrauliker Daniel Bernoulli (1700-1782), ref vanligvis til Bernoullis formel | VHB | |
| Bune (vange, strømbøyer, steinutstikker) | Groin dike | Bune | Utstikker (ofte av stein) fra elvebredden og ut i elva. Brukes for å minske vannhastigheten langsbredden (som erosjonssikring) og ofte som biotoptiltak, kalles også vange, steinutstikker, strømbøyer | VHB | |
| Bunnhelning | Bed slope | Sohlengefälle, Sohlenneigung | Bunnens helning i strømretningen, ev. gjennomsnitt over en strekning | VHB | |
| Bunntransport | Bed load | Geschiebetransport | Sedimenttransport som beveger seg i hyppig kontakt med bunnen. | VHB | |
| Chézy | Chézy | Chézy | Hydrauliker Antoine de Chézy (1718-1798). Ref. til Chezys formel, ev til Mannings formel | VHB | |
| Darcy-Weisbach | Darcy-Weisbach | Darcy-Weisbach | Hydraulikere Henry Darcy (1803-1858) og Julius Weisbach (1806-1871). Ref. til Darcy-Weissbachs formel som brukes for å beskrive falltap i rør | VHB | |
| Dekklag | Cover layer, armour layer | Pflästerungsschicht | Øverste lag i en beskyttelse mot strøm/bølger | VHB | |
| Digital terrengmodell (DTM) | Digital terrain model (DTM) | Digitales Geländemodell, digitales Terrainmodell | En tredimensjonal digital modell av terrenget. | ||
| Dimensjonerende flom | design flood | Bemessungshochwasser | Størrelsen av en flom i m³/s som legges til grunn for beregning av konstruksjoner i et vassdrag. | ||
| Dimensjonerende flomvanstand | design flood level | Abflusstiefe beim Bemessungshochwasser | Høyeste vannstand som opptrer ved dimensjonerende flom. | ||
| Dypål | Thalweg | Talweg | Dypeste parti i elveløpet. | NS 3420 | |
| Elv | River | Fluss | I vassdragsloven er "elv" definert som området som blir vanndekket ved 10 års flom | ||
| Energi | Energy | Energie | Ekvivalent til arbeid, måles i joule (J). 1 J = 1 Nm. 1 kWh = 3,6- 106 J | VHB | |
| Energihøyde | Energy head | Energiehöhe | Sum av vannstand og hastighetshøyde (ved frispeilstrømning) | VHB | |
| Erosjon | Erosion, scour | Erosion | Tilstand der mer materiale fjernes fra et sted enn det tilføres.G47 | VHB | |
| Erosjonsgrop | Scour hole | Kolk | En grop som blir dannet av vannstrømmen i bakkant av konstruksjon/element i vassdraget (f eks stein, terskel, brukar) | VHB | |
| Erosjonshud (dekksjikt, armeringslag) | Amour layer | Pflästerungsschicht | Et motstandsdyktig lag av grovt materiale som er igjen etter erosjon ev finere materiale. | Ferskvannstesaurus | |
| Erosjonssikring | Scour protection | Erosionssicherung | Sikring mot vannets graving i elvebunn og -sider. Utføres vha. stein, grus, fiberduk, vegetasjon o.l. | VHB | |
| Fare | Hazard | Gefahr, Gefährdung | En situasjon/tilstand hvor det kan oppstå uønskede konsekvenser. | ||
| Faresonekart for flom (flomsonekart) | Flood inundation map (flood plain map, flood hazard map) | Hochwassergefahrenkarte | Kart som viser områder som blir oversvømt i en flom med et gitt gjentaksintervall. | NIFS 2015 | www.nve.no |
| Faresonekart for skred (Skredfarekart) | Landslide and/or snow avalanche hazard map | Lawinengefahrenkarte und/oder Erdrutschgefahrenkarte | Kart som viser soner med gitte sannsynligheter for skred i et område. Et faresonekart kan vise skredområdene som løsne- og utløpsområder, eventuelt angi årlig nominell sannsynlighet for skred ved hjelp av linjer i kartet. | NIFS 2015 | NVE 2011-14 |
| Fallhastighet | Settling velocity | Sinkgeschwindigkeit | Synkehastighet av partikler i væske. Finnes fra diagram eller måling | VHB | |
| Fiberduk | Geotextile | Geotextil | Duk som brukes som filter i vassdragskonstruksjoner, slipper vann gjennom, men ikke grovere finstoff. Følgelig kan duken bli tett etter en stund. Se geotekstil | VHB | |
| Filter | Filter | Filter | Lag som hindrer partikler i å passere. | VHB | |
| Fjellskred | Rock avalanche | Bergsturz | Massive, strømmende og svært store skred der hundretusener til mange million kubikkmeter gragmenterte masse av fjell beveger seg hurtig ned en fjellside. Bevegelsen karakteriseres gjerne som en kompleks kombinasjon av fall, glidning og raks massestrøm. Fjellskred er et resultat av en plutselig akselerasjon av et stort ustabilt fjellparti og kan ha lang rekkevidde. | NIFS 2015 | NVE 2011-14 og Sigmond m. fl., 2013 |
| Flakskred | Slab avalanche | Schneebrett (-lawine) | Snøskred som utløses langs bakken eller ved sammenbrudd i et svakt lag i snødekket. Flaksred karakteriseres ved en markert bruddkant langs øvre del av utløsningsområdet. | NIFS 2015 | NVE 2011-14 |
| Flom | Flood | Hochwasser | En flom kan defineres som: 1) En forholdsvis stor vannføring. 2) En relativ høy vannføring som går ut over de naturlige eller kunstige breddene på en elvestrekning. 3) Når vannføringen overstiger middelvannføringen. 4) Når vannet medfører oversvømmelse pga. isgang eller kjøving. Varsom: Flom oppstår når vannstanden i innsjøer og elver går ut over det normale, noe som fører til at vannet flommer ut over landmasser som ellers er tørre. Flom kan også defineres kvantitativt i forhold til størrelse og statistisk gjentaksintervall. En middelflom (normal flom) defineres som gjennomsnittet av høyeste døgnmiddelvannføring hvert år i en hel årrekke. | NIFS 2015 | www.nve.no, http://www.varsom.no/flom-og-jordskredvarsling/ordliste-for-flom/ |
| Flom i bratt terreng | Flash floods in steep catchments, flood in torrent | Hochwasser in Bergbächen | Rask økende vannføring i bekker og mindre elver i bratt terreng pga. intense og store nedbørmengder og/eller snøsmelting. | NIFS 2015 | www.noaa.com, 2014 |
| Flommerke | high-water mark | Hochwassserspur | En kunstig eller naturlig markering av maskimalvannstanden under en flom. | Ferskvannstesaurus | |
| Flomsikring | Flood protection | Hochwasserschutz | Vern mot oversvømmelser under flom. Eks: flomverk/diker, dempningsmagasiner | ||
| Flomskred | Debris flow, debris flood, water stream flow | Murgang, Schuttstrom, Rüfe | Et hurtig, flomlignende skred i vannmettede løsmasser, Opptrer langs bratte elve- og bekkeløp, også der det vanligvis ikke er permanent vannføring. | NIFS 2015 | NVE 2011-14, NVE 2011-16 |
| Flomsonekart, se "Faresonekart for flom" | |||||
| Flomvannstand | flood stage | Hochwasserpegel | Vannstand ved flom. Som "høyeste vanlige flomvannstand" regnes vannstanden ved den høyeste flom som erfaringsmessig kan påregnes i gjennomsnitt hvert tiende år. | VRL §3 d) | |
| Flomveg | - | - | Lavpunkt-/strekninger i terreng eller bebygde områder hvor vannet kan avledes ved flom | Norsk Vann rapport 204/2014 | |
| Flomverk/ flomvoll | Levee | Damm, Deich | Konstruksjon langs vassdrag med for å hindre oversvømmelse og utgraving under flom eller i forbindele med isgang. Består av flomsikre fyllinger mot elv, bekk eller innsjø. | Ferskvannstesaurus | |
| Forbygning , se "sikringstiltak" | VHB | ||||
| Fribord | Freeboard | Freibord | Den vertikale avstanden mellom dimensjonerende vannstand og toppen til begrensningen av vassdraget f. eks. elvebredden eller flomvollen. | ||
| Friksjon | Friction | Reibung | Motstand som oppstår langs flaten mellom to legemer som beveger seg i forhold til hverandre samtidig som de presses mot hverandre | VHB | |
| Friksjons- koeffisient | Friction coefficient | Reibungskoeffizient | Forhold mellom friksjonsmotstand og de normalkrefter som utløser friksjon | VHB | |
| Frispeilstrømning | Free surface flow | Gerinneströmung | Strømning som har overflate mot luft o.l. | VHB | |
| Froudes tall | Froude Number | Froude-Zahl | Dimensjonsløst tall Fr = V2/(gD), etter William Froude (1810-1879) | VHB | |
| Fysisk modell | Physical model, scale model | physisches, massstabgetreuses Modell | Gjengivelse av topografi, konstruksjoner og prosesser i vanligvis redusert målestokk etter bestemte modellover | VHB | |
| Gabion | Gabion | Gabione | Nettkorg som omslutter steinmaterialer | VHB | |
| Geotekstil | Geotextile | Geotextil | Tekstilliknende flak av fibermaterialer o.l. til bruk i grunnarbeider og som filter i dekklag | VHB | |
| Gjentaksintervall | Return period | Wiederkehrperiode | Gjentaksintervall brukes for å anslå statistisk hvor sjelden en hendelse av en viss størrelse opptrer. Gjentaksintervall og sannsynlighet for flom er omvendte størrelser. Jo høyere gjentaksintervall, jo mindre er sannsynligheten for at en så alvorlig hendelse vil inntreffe. For eksempel er det 1 % sannsynlighet hvert år for at en får en 100-års flom, mens det er 10 % sannsynlighet hvert år for å få en 10-års flom. | Varsom | |
| Gradering, se kornfordeling | VHB | ||||
| Gradient | Gradient | Gradient | Endring av en størrelse i forhold til endring av en annen. Eks.: helning (m/m), trykkgradient (Pa/M) | VHB | |
| Granulært filter | Granular filter | Kornfilter | Filter av (utvalgte) løsmasser | VHB | |
| Grunnvann | Ground water | Grundwasser | Vann i den mettede sonen i grunnen | VRL § 2, 5. ledd | |
| Hastighetshøyde | Velocity head | Geschwindigkeitshöhe | Kinetisk energi omgjort til væskesøyle: V2/2g | VHB | |
| Helning | Slope, inclination | Gefälle, Neigung | Endring av høgde i forhold til lengderetning/strømretning | VHB | |
| Hendelseskart (for flom eller skred) | (Flood or landslide) Inventory map | Bestandkarte, Inventarkarte | Et kart som viser utstrekning av en flom eller skred i et geografisk område. Kartet kan indikere utbredelsesområde (løsneområde, skredbane og utløpsområde) for enkelthendelser, vist som punkter, linjer eller polygoner. | mod. Fra NIFS 2015 | NVE 2011-2 |
| Hydraulikk | Hydraulic | Hydromechanik | Den delen av hydrodynamikken som omfatter væskers bevegelse gjennom rør el. Andre legemer. | Ferskvannstesaurus | |
| Hydraulisk kontroll | Hydraulic control | hydaulische Kontrolle | Tverrsnitt som hindrer nedstrøms vannstand å innvirke oppstøms. Overgang fra under- til overkritisk strømning F=1 | VHB | |
| Hydrologi | Hydrology | Hydrologie | Læren om vannets kretsløp, forekomst og bevegelse | VHB | |
| Hydrostatisk trykk | Hydrostatic pressure | hydrostatischer Druck | Trykk bestemt av den vertikale avstand til fri overflate | VHB | |
| Indre stabilitet | Internal stability | interne Stabilität | Stabilitet mot utvasking eller omlagring under en overflate | VHB | |
| Isdam | Ice dam, ice jam | Eisdamm | Betegnelse på oppstuvede ismasser (sørpeis, sarr) i elver. Isdammer kan føre til at vannstrømmen i elva reduseres eller blokkeres. Se også Bunnisdam | NIFS 2015 | www.snl.no |
| Isgang | Ice run, ice drift | Eisgang | Det at isen i elver og innsjøer brekkes opp pga. økt vannføring, og føres med strømmen nedover vassdraget. Kan forårsake skader på bropillarer etc. Forekommer oftest på våren eller nåre en isdam har løsnet, gjerne etter en plutselig økning i vannføringen. Kan føre til oversvømmelse. | NIFS 2015, Ferskvanntesaurus | www.snl.no |
| Isnedfall | Ice fall | Eislawine | Fall av en eller flere isblokker fra en bratt fjellside eller skjæring. | NIFS 2015 | |
| Jordskred | Debris flow (hvis kanalisert), debris slide/ avanalnche hvis ikke-kanalisert) | Erdrutsch | En rask glidende massestrøm av løsmasser i bratte skråninger, med varierende vanninnhold og utenfor definerte vannveier. Jorskred kan både være kanaliserte og ikke-kanaliserte. | NIFS 2015 | NVE 2011-14, NVE 2011-16 |
| Kantvegetasjon | Riparian vegetation | Ufervegetation | Vegetasjon som vokser langs elvebredden og vassdrag. | ||
| Kinetisk energi | Kinetic energy | kinetische Energie | Bevegelsesenergi: masse . V2/2 | VHB | |
| Kjerne | Core | Kern | Indre/sentrale del av flomverk eller demning | VHB | |
| Kjøving | Formation of frazil ice | Entwicklung von Nadeleis | Betegnelse for den prosessen som fører til isdannelse i form av sarr eller bunnis i elver. I turbulent strømmende vann vil underkjølt vann bevege seg gjennom vannsøyla og føre til isdannelse når det treffer frittsvevende krystallisasjonskjerner eller bunnen av elva. | NIFS 2015 | Fergus et al., 2010 |
| Klimafaktor | Climate factor | Klimafaktor | Faktoren en må multiplisere dagens dimensjonerende nedbørverdier med for å få et mål for fremtidig dimensjonerende nedbørverdier. | NCCS 2/2015 | |
| Klimapåslag | Climate add-on | Klimazuschlag | Prosentpåslaget en må legge til dagens dimensjonerende flomvannsføringsverdi med for å få et mål for fremtidig dimensjonerende flomvannsføringsverdi. | NCCS 2/2015 | |
| Klimatilpasning | Climate adaption | Klimaanpassung | Planlegging og tiltak som tar høyde for hvordan klimaet kan komme til å endre seg i framtiden. | NCCS 2/2015 | |
| Kohesjon | Cohesion | Kohäsion | Glidemostand uavhengig av trykk langs glideflaten mellom to jordmasser | VHB | |
| Konsekvens | Consequence | Konsequenz | Mulig følge av en uønsket hendelse | NS-ISO 31000 | NIFS 2014 |
| Kontraksjon | Contraction | Kontraktion/ Verengung | Reduksjon av effektivt strømtverrsnitt pga. innløpets form ved innsnevringer | VHB | |
| Kornfordeling | Grain size distribution | Kornverteilung | Fordeling av konrstørrelsene i et steinmateriale. Kornfordeling kan framstilles grafisk ved hjelp av sikteanalyse. | jf. NS 3468:2018 | |
| Kornstørrelse | Grain size | Korngrösse | Vannligvis oppgitt som diameter på kule med partikkelens volum. "Midlere kornstørrelse" d50:50% vekt er større Median kornstørrelse: 50% av antall partikler er større | VHB | |
| Kritisk infrastruktur | Crucial infrastructure | kritische Infrastruktur | De anlegg/systemer som er nødvendig for opprettholdelsen av samfunnets kritiske funksjoner, og som igjen dekker samfunnets grunnleggende behov og befolkningens trygghetsfølelse | NOU 2006:6 | NIFS 2014 |
| Kritisk skjærspenning | Critical shear stress | kritische Scher-/ Schubspannung | Skjærspenning som så vidt setter bunnmateriale i bevegelse | VHB | |
| Kritisk strømning | Critical flow | kritischer Abfluss | Overgang mellom over- og underkritisk strømning. Q (F=1) | VHB | |
| Kryp | Creep | Kriechen | Grunn, langsom bevegelse av berg, snø eller jordmasser nedover en skråning som følge av tyngdekraften og klimatiske faktorer som telehiv, fuktighet og tørke. | NIFS 2015 | Hungr m. fl., 2013 |
| Kulminasjonsvannføring/ -vannstand | Culmination discharge/ stage | Kulminationsabfluss/ -wasserstand | Høyeste vannføring/vannstand i ei elv eller en innsjø i løpet av en flomsituasjon («flomtopp»). Kulminasjonstidspunkt er tidspunktet for «flomtoppen»/kulminasjonen. | ||
| Kulvert | culvert | Kulvert | Førings- eller transportveg med kvadratisk eller rundt tverrsnitt, utvendig omfylt med løsmasser. Små kulvert kalles også stikkrenner. | NS 3420 | Ferskvannstesaurus |
| Kvartærgeologisk kart (løsmassekart) | Map of Quarternary deposits (map of surficial deposits) | Quartärgeologische Karte (Lockergesteinskarte) | Et kart som beskriver løsmassedekket og gir informasjon om bl. A. Opprinnelse, type og mektighet av løsmassene og overflateformene. | NIFS 2015 | www.ngu.no (2014) |
| Kvikkleire | Quick clay | Quickton, Fliesston | Kvikkleire er et sprøbruddmateriale med omrørt skjærfasthet mindre enn 0.5 kPa. Det er marin leire som er blitt hevet over havnivå og har mistet sitt oppprinnelige slatinnhold ved utvasking. Ved tilstrekkelig mekanisk påvirkning blir leira flytende. | NIFS 2015 | NVE 2014-7, 2011-17, NGF 2011, Sigmond m. f. 2013 |
| Kvikkleireskred | Quick-clay landslide | Quicktonrutschung | Et flomlignende skred av omrørt marin leire og/ eller kvikkleire. | NIFS 2015 | Hungr m. fl., 2013 |
| Ledevoll | Guidance wall | Umleitdam | Fylling eller løsmassevoll som kan lede flomvann, ismasser og skredmasser i bestemte retninger og hindre overstrømming av bakenforliggende områder og redusere avleirings- og erosjonsskader. | NS 3420 | |
| Leire | Clay | Ton | Finkornet jordtype med minimum 15% leirpartikler (kornstørrelse mindre enn 0.002 mm). Når det er over 30% leirinnhold betegnes jordarten bare som leire, uten at de øvrige fraksjonene angis i adjektivsform (f. eks. siltig, sandig). I kvartærgeologi blir det klat leire om jordtypen har over 80% leirpartiker. | NIFS 2015 | NGF 2011 |
| Leirskred | Landslide in clayley soil | Rutschung in Ton | Generelt begrep for alle skredtyper i leirterreng og for utglidninger i leire. | NIFS 2015 | |
| Lokalerosjon | Local erosion/scour | lokale Erosion | Erosjon på et begrenset område pga lokal økning av skjærspenning | VHB | |
| Løsmasse | Soil, loose material | Boden, Lockergestein | Ikke-konsoliderte masser som ligger over fast fjell. Dette kan være avsetning av stein, grus, sand, silt, leire, jordsmonn med høyt innhold av organisk materiale (orv), samt masser som er deponert av mennesker. Ofte beskrives løsmassene med utgangspunkt i hovrdan de ble dannet, f. eks. marin leire, morene og forvitringsmateriale. | NIFS 2015 | NVE 2011-14, NVE 2011-16, NVE 2013, Sigmond m.fl., 2013 |
| Løsmasseskred | Landslides in soil | Rutschung im Lockergestein | Fellesbetegnelse for alle skred i løsmasser. | NIFS 2015 | NVE 2011-14, NVE 2013 |
| Løssnøskred | Loose snow avalanche | Lockerschneelawine | Tørt eller vått overflateskred i løs snø. Starter i et punkt og sprer seg ut i en pærelignende form. | NIFS 2015 | NVE 2011-14, NVE 2011-18 |
| Magasin | reservoir | Reservoir, Stausee | Et oftest kunstig oppdemmet vannvolum for kraftproduksjon, irrigasjon, fløtning, drikkevann eller flromkontroll. | Ferskvannstesaurus | |
| Mannings tall | Manning's roughness coefficient | Manningbeiwert | Mannings (ruhets) tall er empiriske verdier som brukes for å beregne friksjonstap i frispeilstrømning med Manning's formel. I engelsk litteratur brukes vanligvis n= 1/M | ||
| Manning | Manning | Manning | Hydrauliker Robert Manning (1816-1897). Ref vanligvis til Mannings formel. Formelen er basert på arbeidene til Gauckler, Strickler og Manning. | VHB | |
| Marin leire | Marine clay | Mariner Ton | Leire avsatt i saltvann. | NIFS 2015 | www.ngu.no (2014) |
| Meander | meander | Meander | En kurve som en elv kan danne når den forandrer løp fra side til side pga. erosjon (i yttersvingene) og sedimentasjon (i innersvingene). Forekommer aktivt bare når elven renner over et flatt landskap. | Ferskvannstesaurus | |
| Middelflom | Gjennomsnittet av den største vannføringen hvert år eller hver sesong | NVE 2011-04 | |||
| Middelvannføring | Middel discharge | Mittelabfluss | Midlere (gjennomsnittlige) vannføring i en gitt referanseperiode (som regel 30 år). Middelvannføringen bestemmes ut fra observasjoner i feltet eller ut fra avrenningskart for gjeldende klimaperiode. Eventuelt kan man benytte den lengste tilgjengelige dataserien man vurderer kan være representativ for feltet. | NVE 2015-7 | |
| Modell | Model | Modell | Innretning for å simulere forløp/prosesser . Se Fysiske modeller, Matematiske modeller | VHB | |
| Modellov | Model law | Modellgesetz | Forhold mellom de størrelser som representeres i en fysisk modell | VHB | |
| Naturlig dekklag | Natural armour layer | natürliche Pflästerungsschicht | Topplag dannet ved erosjon/utvasking av de finere materialer i en sammensatt masse inntil resten består av stabile kornstørrelser | VHB | |
| Nedbørfelt | Catchment | Einzugsgebiet | Et område som har et felles utløpspunkt for sitt avløp. Utløpspunktet er naturlig definert f. eks. ved utløp i fjord, innsjø eller der to elver møtes. | Ferskvannstesaurus | |
| Nedbørintensitet | precipitation intensity | Niederschlagsintensität | Blir vanligvis vist i en intensitet-varighet-frekvens (IVF kurver). Kurvene viser hvor mye nedbør (mm) du kan forvente innen en bestemt tidsperiode (varighet). Kurvene er relatert til sannsynlighet (gjentaktintervall). | ||
| Nedstrøms kontroll/ utløpskontrollert | Downstream control | auslaufkontrollierte Abflusskontrolle | Lokal vannstand/ vannføring påvirkes av nedstrøms tverrsnitt | VHB | |
| Normalstrømning | Uniform flow | Normalströmung | Strømning med lik helning på bunn, vannoverflate og energilinje | VHB | |
| Nytte /kost | Benefit /cost | Kosten/ Nutzen | Tall som angir et tiltaks nytteverdi i forhold til kostnaden . Verdier og effekter som ikke kan kostsettes, kan angis med (+) eller (-) | VHB | |
| Oppstuvingskurve | Backwater curve | Staulinie | Lengdesnitt av vannflate når helningen blir slakere i strømretningen | VHB | |
| Overkritisk strømning | Supercritical flow | überkritischer (schiessender) Abfluss | Strykende strømning, karakterisert ved at Froudes tall Fr > 1 | VHB | |
| Overvann | Run-off, surface water | Oberflächenabfluss | Overflateavrenning som følge av nedbør eller smeltevann. | NOU 2015:16 | |
| Parallellstrømning | Parallel flow | Parallelströmung | Se Normalstrømning | VHB | |
| Piping/ rørerosjon | Piping | Piping | Erosjon som utvikler seg fra nedstrøms side av dam eller flomverk i form av en tunnel. Eller på utsida langs et kulvert rør | VHB | |
| Plastring | Riprap | Steinsatz | Erosjonssikring der store steiner blir lagt i forband og med god innbyrdes kontakt. | ||
| PMF (påregnelig maksimal flom) | PMF (probable maximum flood) | PMF (mutmasslich grösstes Hochwasser) | Påregnelig maksimal flom. Beregnes etter spesielle regler | VHB | |
| Poretrykk | Pore pressure | Porendruck | Væsketrykk målt inne i porene i en jordmasse e.l. | VHB | |
| Porøsitet | Porosity | Porosität | Forhold mellom porevolum og totalvolum | VHB | |
| PQRUT | Precipitation Quantity RUTing | PQRUT | Nedbør-Mengde-Routing. Methode for å beregne avrenning ut fra nedbør. | VHB | |
| Profil | Profile | Profil | Opptegning eller listing av data langs en gitt akse | VHB | |
| Progressiv skade | Progressive damage | Progressiver (fortschreitender) Schaden | Skadeforløp som utvikler seg gradvis, gjerne fra en ubetydelig begynnelse | ||
| Ras, se skred | |||||
| Regnflom | - | - | Flomvannføringer som kommer som følge av regn alene. I mange vassdrag på Sørlandet og Vestlandet er dette de største flommene. Flommen i oktober 2014 som ramma Voss og Odda hardt er et eksempel på stor skadeflom som nesten utelukkende hadde regn som årsak. | Varsom | |
| Reynolds tall | Reynolds' Number | Reynolds-Zahl | Dimensjonsløs størrelse, definert Re = VD/nu. Brukes bl.a. til å karakterisere turbulensforhold. Etter Osborne Reynolds (1842-1912) | VHB | |
| Risiko | Risk | Risiko | Kombinasjon av sannsynlighet/muligheten for og konsekvens av at hendelse/situasjon inntreffer | NS-ISO 31000 | NIFS 2014 |
| Risikoanalyse | Risk analysis | Risikoanalyse | En systematisk gjennomgang av et system i den hensikt å beregne systemets evne til å motstå uønskede hendelser | NOU 2000:24 | NIFS 2014 |
| Rotasjonsskred (skålformet skred) | Rotational slide | Hangrutschung | Skred med tilnærmet sirkulærsylindrisk glideflate. | NIFS 2015 | Hungr m. fl., 2013 |
| Samfengt stein | - | - | Blanding av forskjellige steinfraksjoner fra svært fint til groft materiale, det vil se en vid gradering. | NVE 2009:04 | |
| Samfunnssikkerhet | Public safety | Bevölkerungssicherheit | Den evne samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner, og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for påkjenninger | St.meld. nr. 17 (2001 – 2002) | NIFS 2014 |
| Sannsynlighet | Probability | Wahrscheinlichkeit | I hvilken grad det er trolig at en uønsket hendelse vil inntreffe | NS-ISO 31000 | NIFS 2014 |
| Sarr | Frazil ice | Nadeleis | Drivende eller oppsamlet nydannet is i form av enkeltpartikler | VHB | |
| Sediment | Sediment | Sediment | Faste partilker som er erodert fra bergarter eller biologisk materiale, og som er eller har blitt utsatt for transport. | Ferskvannstesaurus | |
| Sediment-transport | Sediment transport | Sedimenttransport | Transport av alle typer faste partikler i vann som bunnlast, suspendert last eller svevelast | VHB | |
| Setning | Settlement, setting | Senkung, Eintiefung | Synkning av grunn eller konstruksjon pga. sammentrykning av underlaget | VHB | |
| Shields | Shields' | Shields | Shields' kriterium for kritisk skjærspenning | VHB | |
| Sig, se "kryp" | |||||
| Sikkerhet: Trygghet, Sikring | Safety, Security | Sicherheit: Gefahrlosigkeit, Schutz | Begrepet dekker alle uønskede hendelser, uavhengig av om de er utilsiktede eller tilsiktede. Sikkerhet mot uønskede utilsiktede hendelser = «trygghet» Sikkerhet mot uønskede tilsiktede hendelser = «sikring». | Vedlegg (Vinje) til NOU 2006:6 | NIFS 2014 |
| Sikkerhetspåslag | Safety overhead | Sicherheitszuschlag | Sikkerhetspåslaget legges normalt på verdiene som er beregnet som beste faglige estimater (karakteristiske verdier), og er avhengig av usikkerheten i beregningsgrunnlaget. Til sammen gir karakteristisk verdi og sikkerhetspåslaget den dimensjonerende verdien, f. eks. dimensjonerende vannstand. | NVE x/2021 (flomutredning) | |
| Sikring | Security | Sicherheit, Schutz | Tiltak mot uønskede, villede hendelser | Vedlegg (Vinje) til NOU 2006:6 | NIFS 2014 |
| Sikring | Protection | Sicherung | Tiltak for å hindre at erosjon eller skred oppstår | VHB | |
| Sikringstiltak (forbygning) | Mitigation measure | Schutzmassnahme (Verbauung) | Byggverk som sikrer mot skader fra flom og/eller erosjon eller skred. | VHB | |
| Singulært falltap | Singular head loss | singulärer Verlust | Falltap som skyldes strømforhold i tverrsnittsendringer, kurver o.l. | VHB | |
| Skalaeffekter | Scale effects | Massstabseffekte | Unøyaktigheter ved modellforsøk pga. redusert målestokk | ||
| Skjærhastighet | Shear velocity | Schergeschwindigkeit | Størrelse betegnet u* og definert som u*2 = (skjærspenning/tetthet) | VHB | |
| Skjærkraft | Shear force | Scherkraft | Den kraft vannstrømmen påvirker en bunnflate med | VHB | |
| Skjærspenning | Shear stress | Scherspannung | Skjærkraft pr flateenhet | VHB | |
| Skred (ras) | Landslide (snøskred=avalanche) | Rutschung (snøskred=Lawine) | Et skred er en massebevegelse hvor tyngdekraften bidrar til at materialer som stein, løsmasser, snø eller is beveger seg nedover en skråning på land og/eller under vann. Begrepet ras brukes ofte synonymt med skred. | NIFS 2015 | NVE 2011-14 |
| Skredfarekart, se "Faresonekart for skred" | |||||
| Skråningsdeformasjon | Slope deformation | Böschungsverformung (-deformation) | Saktegående deformasjon i skråninger. Kan utvikle seg svært raskt og føre til ulike skredtyper, avhengig av terrengegenskaper, materialtyper og interne og eksterne årsaker. Eksempler på skråningsdeformasjoner er ustabilt fjellparty, rkyp og solifluksjon. | NIFS 2015 | NVE 2011-15, Hungr m.fl. 2013 |
| Snø | Snow | Schnee | Krystaller av frosset vann, dannet ved sublimasjon av vanndamp i atmosfæren. Krystallene vokser i det de svever eller faller mot bakken og danner små snøflak. | NIFS 2015 | Sigmond m. fl., 2013 |
| Snøskred | Snow avalanche | Lawine | En massebevegelse av snø, våt eller tørr, som beveger seg rask nedover en skråning. | NIFS 2015 | |
| Snøsmelteflom | - | - | Flomvannføringer som kommer som følge av snøsmelting alene. I de store vassdragene i Finnmark, som Altavassdraget og Tana, er snøsmelteflommene på våren de største flommene. | Varsom | |
| Solifluksjon | Solifluction | Solifluktion, Bodenfliessen | Langsom bevegelse av vannholdige finkornede løsmasser i skråninger. Vanlig i høyfjellet og polare strøk med permafrost, hovr tyngdekraften påvirker det aktive laget. Danner karakteristiske lober på jordoverflaten. | NIFS 2015 | Hungre m. fl. 2013, Sigmond m.fl. 2013 |
| Spesifikk energi | Specific energy | spezifische Energie | Energihøgde over bunnen = sum av vanndybde og hastighetshøgde | VHB | |
| Sprengstein/ bruddstein | Blasted rock/ Quarry stone | Bruchstein | Steinblokker fra sprenging i fjell. Kantet, gir god stabilitet, men kan framstå som fremmedelementer i vassdragsmiljøet. | VHB | |
| Sprøbruddmateriale | Brittle material | Material mit sprødem Bruch | Jordarter (silt og leire, inkludert kvikkleire) som utviser en utpreget sprøbruddoppførsel. Dette innebærer en betydelig reduksjon i fasthet ved tøyninger ut over tøyning ved maksimal fasthet. Materialet har sensitivitet ≥ 15 og omrørt fasthet < 2 kPa. | NIFS 2015 | NVE 2014-7 |
| Spunt | Sheet piling Bulkhead | Spunt | En type konstruksjon i form av bjelker som presses ned i grunnen for å tette under fundamenter (f eks for å unngå undergraving og lekkasje under flomverk). Finnes både i plast, tre og stål, sistnevnte mest vanlig | VHB | |
| Stabil | Stable | stabil | 1. Bunn: Tilstand der bunnen ikke endres, ev. varierer litt omkring middelverdi 2. Skråning: Tilstand der skråninga vil være i ro under alle aktuelle laster | VHB | |
| Stabilitetsfaktor | Stability factor | Stabilitätsfaktor (Sicherheitsfaktor) | Mål for stabilitet (>1,0) av f.eks. en skråning, angitt i forhold til grensen mot ustabil tilstand (sikkerhetsfaktor) | VHB | |
| Steinmateriale | - | - | Granulært, mineralsk, produsert materiale av naturlig eller resirkulert opprinnese brukt til bygge. Og anleggsarbeid. Med produsert menes steinmateriale som har vært gjennom en foredling ved knusing, sikting, vasking eller sortering, for å sikre homogenitet og kvalitet. Steinmateriale inkluderer også resirkulerte materialer av knust betong og rivebetong som kan inneholde en viss andel av andre uorganiske materialer. | prNS 3468:2018 | |
| Steinskred | Rock slide, rock fall | Steinlawine | Oppsprukket berggrunn som løsner i en bratt fjellside og beveger seg nedover skråningen. Skredmassene knuses opp underveis i skredforløpet. Større volumer enn ved steinsprang. | NIFS 2015 | NVE 2011-14, 2011-15 |
| Steinsprang | Rock fall | Steinschlag | Enkeltsteiner (bergartsfragmenter/blokker) som løsner fra en bratt fjellside og beveger seg ved å falle, sprette, rulle eller gli ned en skråning, til terrenget flater ut. Vanligvis små volumer og lite fragmentering av blokkene. | NIFS 2015 | NVE 2011-14, 2011-15, Sigmond m.fl. 2013 |
| Stikkrenne, se kulvert | |||||
| Strickler | Strickler | Strickler | Stricklers formel = Mannings formel. Formelen er basert på arbeidene til Gauckler, Strickler og Manning. | VHB | |
| Strømavbøyer | Guide vane, vane dike | Bune | Se bune | VHB | |
| Strømhastighet | Flow velocity | Fliessgeschwindigkeit | Vektor som angir fart og retning på strøm | VHB | |
| Styrtregn/ Skybrudd/ kraftige regnbyger | Intens nedbør, oftest på sommeren. Kort varighet og store nedbørsmengder som kan føre til store skader i urbane og bebygde områder på grunn av svært rask vannføringsøkning med store hastigheter på vannstrømmen, særlig hvis vanlige dreneringsveier ikke er dimensjonert til disse vannmengdene, og vannet finner andre veier eller demmes opp. | Varsom | https://snl.no/skybrudd | ||
| Suspendert last | Suspended load | Schwebstoffe | Svevende partikler som hører til bunnmaterialet | VHB | |
| Svevelast | Wash load | Schwebstoffe | Fine svevende partikler uten tilknytning til lokale bunnforhold | VHB | |
| Sørpeskred | Slush flow | Schneematschlawine? | Et hurtig, flomlignende skred bestående av vannmettet snø, med varierende sedimentinnhold. | NIFS 2015 | NVE 2013 |
| Sårbarhet | Vulnerability | Verletzlichkeit | Et uttrykk for de problemer et system får med å fungere når det utsettes for en uønsket hendelse, samt de problemer systemet får med å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet. | NOU 2006:6 | NIFS 2014 |
| Temakart | Thematic map | Themakarte | Kart som er utformet for å vise ett eller et fåtall temaer som blir sterkt fremhevet. Ofte er temaet presentert på et enkelt utformet, topografisk kartunderlag som skal tjene til stedsfesting. | NIFS 2015 | www.snl.no 2014 |
| Terskel | Sill | Schwelle | Markert påbygning, heving eller forsterkning i elveprofilet på tvers av elveleiet, med konstant eller varierende høyde/dybde. | NS 3420 | |
| Terskelbasseng | Dammed pool | Becken | «Sjø» som dannes oppstrøms en terskel | VHB | |
| Terskelkrone | Top of sill | Schwellenkrone | Den øverste delen av en terskel (toppen) | VHB | |
| Tilsig | Inflow | Zufluss | Vannmengde som flyter inn til en eilv, til ee sjø, et magasin, eller et grunnvannsmagasin. Tilsiget kan beregnes ut fra data for nedbør i en viss periode, forventet snøsmelting og andre relevante opplysninger om det aktuelle området. | Ferskvannstesaurus | |
| Topografisk kart | Topographic map | Topografische Karte | Et overflatekart som beskriver landformen ved hjelp av linjer (koter), trukket mellom punkter som ligger i samme høyde over havet. I tillegg gir kartet oversikt over blant annet vann, vassdrag, bebyggelse, veier og stier, jernbane og skogs- og landbruksomårder. | NIFS 2015 | Sigmond m. fl., 2013 |
| Toppsville | Sill crest | Überlaufschwelle | Øverste delen av en terskel (toppen) | ||
| Totalskade | Total damage | Totalschaden | Feil som gjør at en konstruksjon ikke lenger fungerer/kan repareres | ||
| Trussel | threat | Bedrohung | Et hvert forhold eller enhver enhet med potensiale til å forårsake en uønsket hendelse | NOU 2000:24 | NIFS 2014 |
| Trygghet | Safety | Sicherheit, Gefahrlosigkeit | Tiltak mot uønskede hendelser forårsaket av tilfeldigheter/ikke-villede hendelser i form av trygghet | Vedlegg (Vinje) til NOU 2006:6 | NIFS 2014 |
| Tverrbånd | Horizontal sill section | Querband | Det området som ikke skrår på en terskel, men ligger horisontalt rett (oftest midtpartiet) | ||
| Tverrprofil | Cross-section | Querschnitt | Et snitt over en elv, perpendikulært på strømningsretningen. | Ferskvannstesaurus | |
| Tørrmur | Dry stone wall | Trockenmauer | Mur der det ikke benyttes mørtel eller andre bindemidler ved oppføringen. | NS 3420 | |
| Undergrunn | Subsoil, base | Untergrund | Naturlig masse som en konstruksjon kviler på | VHB | |
| Underkritisk strømning | Subcritical flow | unterkritischer Abfluss (Strømen) | Rolig strømning, karakterisert ved at Froudes tall Fr < 1 | VHB | |
| Undersjøisk skred | Submarine landslide | unterseeische Rutschung | Massebevegelse under havoverflaten eller overflaten til innsjøer. Kan forplante seg inn på land. | NIFS 2015 | |
| Uniform strømning | Uniform flow | uniformer Abfluss | Strømning parallell med både bunn og energilinje, se normalsstrømnging | VHB | |
| Utglidning | shallow planar soil slide, shallow rotational soil slide | Obeflächenrutschung | En glidende (plan eller skålformet) og grunn (fra noen få desimeter til noen meter) bevegelse i løsmasser med liten utstrekning. Opptrer ofte i leirterreng og fyllinger. Beholder ofte interne strukturer. Blant geoteknikere kan begrepene 'initialskred' og 'lokalskred' brukes om utglidning. | NIFS 2015 | NVE 2012-79, NVE 2013, Sigmond m.fl. 2013 |
| Utvasking | Suffosion | Auswaschen | Fjerning av finere partikler/jordlag mellom grovere vha. indre vannstrøm | VHB | |
| Vange | Vane, ving | Se bune | VHB | ||
| Vannbalanse | Water balance | Wasserbilanz | En beregning av tilsig, avløp og lagring av vann i et gitt området i en gitt tidsperiode. | Ferskvannstesaurus | |
| Vannføring | Discharge, flow rate | Abfluss | Transportert vannmengde per tidsenhet forbi et punkt. Ofte uttrykt i m³/s eller l/s. | VHB | |
| Vannføringskurve | Rating curve, stage-discharge curve | Abflusskurve | Kurve for vannstand og vannføring ved en målestasjon. | Ferskvannstesaurus | |
| Vannskille | Drainage divide, water divide | Wasserscheide | En linje som danner grensen mellom vann som flyter til ulike elver eller dreneringsområder. Et vannskille danner grense mellom nedbørfelt. | Ferskvannstesaurus | |
| Vannstand | Stage, water level | Wasserstand, Abflusstiefe | Nivå på vannflate | VRL § 3 a) | |
| Vassdrag | Water course | Gewässer | Som vassdrag regnes alt stillestående eller rennende overflatevann med årssikker vannføring, med tilhørende bunn og bredder inntil høyeste vanlige flomvannstand. Selv om et vassdrag på enkelte strekninger renner under jorden eller under isbreer, regnes det i sin helhet som vassdrag. Som vassdrag regnes også vannløp uten årssikker vannføring dersom det atskiller seg tydelig fra omgivelsene | VRL § 2, 1. ledd | |
| Vassdragsanlegg | Water course structure | Wasserbauliche Konstruktion | Bygning eller konstruksjon i eller over vassdrag, bortsett fra luftledninger | VRL §3 b) | |
| Vassdrags- hydraulikk | River hydraulics, open channel flow | Wasserbau, Flusshydraulik | Læren om de naturlovene som gjelder for vannets bevegelse i kanaler og elver med fri overflate, og de metoder og parametre som benyttes for å beskrive og beregne strømmen og dens virkninger på omgivelsene | ||
| Vassdragstiltak | watercourse project | wasserbaulicher Eingriff | Vassdragsanlegg og alle andre tiltak i vassdrag som etter sin art er egnet til å påvirke vannføringen, vannstanden, vassdragets leie eller strømmens retning og hastighet eller den fysiske og kjemiske vannkvaliteten på annen måte enn ved forurensing. | VRL §3 a) | |
| Vena contracta | Vena contracta | Vena contracta | Den smaleste /grunneste delen av en vannstråle eller bunnstråle | VHB | |
| Årsikker vannføring | - | jahressicherer Abfluss | Vannføring som ved middeltemperatur over frysepunktet ikke tørker ut av naturlige årsaker oftere enn hvert tiende år i gjennomsnitt. | VRL §3 c) | - |
Endringslogg
Sist revidert og publisert i ny layout: 02.11.2023
Revisjon: 02.11.2023, mindre tilpasninger til ny layout, ellers som opprinnelig publisert.
Publisert i utgått layout: 05.06.2020
Revisjon: 02.11.2023, mindre tilpasninger til ny layout, ellers som opprinnelig publisert.
Publisert i utgått layout: 05.06.2020