Sikringshåndboka

Del denne sidenDel på e-post

Modul F3.302: Flommur – Utførelse

Endringslogg Sist revidert og publisert i ny layout: 11.07.2023
Revisjon: 11.07.2023, mindre tilpasninger til ny layout, ellers som opprinnelig publisert.
Publisert i utgått layout: 25.09.2020
Flommurer etableres som fysiske terrenginngrep for å sikre arealer, bygg eller infrastruktur mot flom. En flommur oppføres normalt i betong eller naturstein, og bygges tett. Flommurer trenger normalt mindre plass enn flomvoller og er derfor velegnet der det er trangt mellom vassdrag og andre konstruksjoner. Flommurer har relativt høye anleggskostnader og kan ha utfordringer med hensyn til landskapsmessige tilpasninger. I denne modulen får du en oversikt over tema som er aktuelle i forbindelse med utførelse av en flommur.

Innledning

Denne modulen forutsetter at

En flommur definerer vi her som en tosidig konstruksjon med tilnærmet loddrette sider og som er bygget for å være tett. Muren kan konstrueres av plassbygd betong, prefabrikerte betongelementer eller naturstein med tetning i midten eller fugene. Flommurer kan være et komplett flomverk, eller inngå som del av et flomverk som også kan omfatte flomvoller, alternative flomtiltak, pumpestasjoner og dreneringsanlegg. Disse elementene er omtalt i egne moduler.

Denne modulen omfatter utførelse av flommur. Den tar ikke for seg generell anleggsutførelse, men fokuserer på noen tema som kan ha avgjørende betydning for sikkerhet, gjennomføring og endelig resultat.

I modulen brukes begrepet vannsiden om den delen av muren som vender ut mot vassdraget, og luftsiden om delen som vender bort fra vassdraget. Arealene som beskyttes av flommuren kalles innsiden. Se modul F2.302: Flommur – Prosjektering for mer informasjon om planlegging og prosjektering av flommurer.

I mange tilfeller vil det være aktuelt å erosjonssikre fundamentet på flommuren, for å unngå at det undergraves av erosjon. Modul F3.201: Ordna steinlag, sidesikring – Utførelse og modul F3.203: Plastring – Utførelse gir god informasjon og veiledning om utførelse av erosjonssikring.

Andre metoder for flomsikring

Det finnes også helt andre metoder for flomsikring. Modul F1.300: Mulige tiltak mot flom og oversvømmelse inneholder en gjennomgang av andre typer flomsikringstiltak. Valg av teknisk løsning er også beskrevet nærmere på siden fase 1: Planlegging av tiltak mot flom og erosjon.

Andre typer mur

Det finnes andre typer mur – for eksempel tørrmur, som er beskrevet nærmere i modul F2.202: Tørrmur langs vassdrag – Prosjektering. En tørrmur brukes primært som erosjonssikringstiltak og har normalt ingen tetning mot vanngjennomstrømning.

Arbeid nær vassdrag

Utførelse av en flommur kan by på spesielle utfordringer først og fremst fordi anlegget normalt er plassert i nærheten av vassdrag og i områder som kan oversvømmes i en flomsituasjon. Bygging av flommur kan strekke seg over en lang tidsperiode og du må være forberedt på mulig flom i anleggsperioden. Arbeidene må legges opp med tanke på at vannføring kan bli så stor at arbeidene må avbrytes i kortere eller lengre perioder. Omfang av eventuelle midlertidige sikringstiltak må sees i sammenheng med hvor raskt en eventuell flom kan utvikle seg i det aktuelle vassdraget. Beredskapsmessig må du hele tiden se til at sikkerhet for eksisterende forhold ikke blir redusert mens arbeidene pågår, og ha oversikt over hvilke verdier på anlegget som står i fare for å bli skadet av en eventuell flom.

Riggplassen må legges utenfor flomutsatt område. Ligger anlegget så tett på vassdraget at kantsoner/kantvegetasjon blir berørt, byr vassdragsnaturen på spesielle og særpregede miljøkvaliteter, som må tas hensyn til. Disse temaene er nærmere omtalt i:

Figur 1 viser eksempel på betydelige oppgaver med forskaling, armering og påfølgende støping av hver enkelt seksjon i en flommur.

Figur 1: Jernbindere i gang med montering av armering på flommur, Dalen i Tokke kommune. (Foto: Martin Jespersen, NVE)

Risikoreduserende tiltak

Arbeid med sikringstiltak i og ved vassdrag, vil medføre forskjellige risikomoment. Risiko er definert som produktet av sannsynligheten og konsekvensen ved en hendelse. Før du starter arbeidet, må arbeidsoperasjoner som medfører risiko, identifiseres og risikoreduserende tiltak innføres. Slik kan du unngå ulykker, skader og uønskede hendelser.

Risikoreduserende tiltak bør utarbeides av de som utfører aktivitetene, og samhandling mellom aktørene er avgjørende. Du må komme frem til tiltak som er gjennomførbare, og som alle er innforstått med. Tekniske løsninger står ofte sentralt, men menneskelige og organisatoriske grep bør også inkluderes.

Under finner du en liste med aktuelle risikomomenter og eksempler på risikoreduserende tiltak for utførelse av flommur i og langs vassdrag. Merk deg at listen ikke er uttømmende:

  • Perioder med stor vannføring og fare for mye is/isgang
    • Unngå typiske flom- og isutsatte perioder i vassdraget (snøsmelteflom, høstflom)
    • Følge med på varsler, etablere rutiner for å stoppe arbeidet
    • Rutine for å fjerne alle maskiner (verdier) ut av elveløpet hver kveld og i helgene
    • I regulert vassdrag: dialog med regulant
  • Anleggsvei i/langs elv
    • Markere ytterkant med stikker/refleks/kantstein
    • Etablere snuplass for å unngå lang rygging
    • Kontrollere for erosjon/setningsskader
    • Solid og bred nok adkomst tilpasset de forskjellige behov (steintransport, betongbil, heisekran med mer)
  • Jobbe på erosjonsutsatt elvestrekning
    • Skjerme gravestrekning for strømmende vann
    • Erosjonssikre strekningen
    • Grave korte strekk av gangen
  • Arbeid ved stor/dyp elv
    • Kontrollere dybde og bunnforhold med måleutstyr eller gravemaskin (gjerne fortløpende hver dag med gravemaskin)
    • Redningsbøye og kasteline skal være tilgjengelig
    • Flere personer på anlegget
    • Tilgang til redningsbåt
    • Redningsvest (manuell utløsning!) i maskiner, automatisk for de utenfor maskiner
    • Sørge for nødvendig opplæring, f.eks. kurs i elveredning for alle medarbeidere
  • Snø/ising på anleggsvei
    • Brøyte bort snøen
    • Bruke kjettinger, strø
  • Maskinarbeid i bratt elv
    • Etablere trygge adkomster og flere "arbeidsplattformer" for stabil plassering av maskiner, biler og kraner
  • Maskinstans i elv
    • Flere personer og god kommunikasjon (radiosamband) på anlegget

Nyttige verktøy er SHA-plan (sikkerhet-, helse- og arbeidsmiljøplan) utarbeidet under prosjekteringsfasen, NS 5815 Risikovurdering av anleggsarbeid fra Standard Norge, samt rutiner for SJA (sikker-jobb-analyse).

Anleggsutførelse av flommurer

Flommurer er kritisk infrastruktur. Det er avgjørende med erfaring fra tilsvarende arbeider for å få kvalitetsmessig riktig utførelse.

I modul F2.302: Flommur – Prosjektering får du også en god innsikt i hvilke forhold som er vurdert og omfattet av detaljprosjekteringen. Det anbefales at anleggsledelse og annet relevant personell gjør seg kjent med modul F2.302 før utførelse iverksettes.

Materialkvaliteter og toleranser for de ulike elementene er gitt i beskrivelsen basert på NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner.

Relevante standarder for utførelse av flommur

Dersom flommuren består av andre materialer enn betong, er det andre standarder og eurokoder som er relevante.

For detaljer om utlegging av ordnet steinlag som erosjonssikring eller plastring av flommurens fundament, og arbeid i vann, se modul F3.201: Ordna steinlag, sidesikring – Utførelse og modul F3.203: Plastring – Utførelse.

Figur 2 viser utlegging av ordna steinlag, som erosjonssikring av murens fundament. Det er viktig å legge merke til at erosjonssikringen er prosjektert ut fra de rådende forhold på stedet. Det gjelder steinstørrelser og hvor dypt erosjonssikringen legges ut i forhold til murens fundament og elvebunnen.

Figur 2: Erosjonssikring av flommurens fundament. Dalen i Tokke kommune. (Foto: Martin Jespersen, NVE)

Av estetiske og miljømessige forhold, bør sprengstein i og langs vassdraget dekkes til med vekstmasser og/eller naturstein. For å redusere utvasking av de utlagte vekstmasser er det ønskelig med rask etablering av kantvegetasjon så langt ned mot normalvannstand som mulig. I det eksemplet som er vist i figur 3, er konstruksjonen plassert så langt ut mot vassdraget at det ble vurdert som mest egnet å legge ut et lag naturstein. Dette delvis:

  • på grunn av at det var et slikt lag der før tiltaket
  • på grunn av vannets hastighet
  • for å dempe murens dominerende effekt og begrenset mulighet for å få etablert et varig vekstlag

Steinmassene må legges forsiktig på plass inn mot betongmuren.

Figur 3: Erosjonssikring av flommurens fundament. Dalen i Tokke kommune. (Foto: Martin Jespersen, NVE)

Flommur av naturstein

Natursteinsmurer brukt som flommur monteres på betongfundament. Fundamentet bygges normalt ikke ned til frostfri dybde. For å unngå utfordringer med tele isoleres fundamentet. Tykkelser og omfang fremgår av detaljprosjektering og arbeidstegninger. Et viktig moment er at det graves så nøyaktig som mulig i traseen. Bruk av pukk som avrettingsmasser under isolasjonsplatene vil øke lekkasjen, og må begrenses til et minimum. Figur 4 viser utlagt isolasjonslag, og engangsforskaling brukt til fundamentet.

Figur 4: Utlagt isolasjonslag og montert engangsforskaling. (Foto: Martin Jespersen, NVE)

Når flommuren utføres som tosidig mur i naturstein stilles det store krav til tilpassing av stein for å oppnå god tetthet. I praksis må hver enkelt stein sages ut. Både horisontale og vertikale flater må passe perfekt mot hverandre. Finjusteringer utføres fortløpende ved montering.

I figur 5 vises ferdig støpt betongmur som fundament for naturstein og påbegynt montering av "byggeklossene". Forankring til fundament og mellom steinene utføres med dybler eller andre festemidler. Dyblene skal overføre skjærkrefter mellom steinene. Figur 6 viser den ferdige muren som har tre skift.

Figur 5: Montering av to-sidig natursteinsmur som flommur. (Foto: Martin Jespersen, NVE)
Figur 6: Ferdig mur av meget god fagmessig utførelse. Den synlige delen av muren er 1,2 m høy og 0,5 m bred. (Foto: Martin Jespersen, NVE)

Ved kombinerte anlegg (for eksempel med både flomvoll og flommur) eller ved avslutning mot eksisterende terreng eller konstruksjoner, kan overgangene være et kritisk punkt i en flomsituasjon. Ekstra oppmerksomhet på detaljer i tegninger og prosjekteringsgrunnlaget for kontaktpunktet er viktig for erosjonssikring, tetthet og anleggets funksjon. Figur 7 viser eksempel på overgang mellom flomvoll og flommur. Flommuren er her del av et kombinert anlegg. På den nedsenkede delen fungerer betongmuren som flommur opp til et gitt nivå. Ved varsel om stor flom iverksettes montering av flyttbare elementer på toppen av flommuren i samsvar med beredskapsrutiner. Se modul F3.305: Alternative flomtiltak – Utførelse for mer detaljer.

I figur 7 står flommuren tett på elvekanten og erosjonssikringen er forblendet med naturstein i det ytterste laget. Under dette laget ligger filtermasser og selve erosjonssikringen av fundamentet. Flomvollen ligger lenger unna elva og erosjonssikringen på vannsiden er dekket med vekstjord. Luftsiden av flommuren er delvis oppfylt for å dempe den visuelle effekten av muren tett på boligene. Tetningslaget i vollen er forlenget forbi enden av muren for å sikre tilstrekkelig overlapp av tetningsfunksjonen i henholdsvis voll og mur. I dette tilfellet, er anleggsveien etablert som en permanent adkomstvei for transport av de flyttbare elementene som monteres på det nedsenkede partiet av flommuren ved flom. For mer informasjon om flomvoll og alternative sikringstiltak, se modul F3.301: Flomvoll – Utførelse og modul F3.305: Alternative flomtiltak – Utførelse.

Figur 7: Kombinert tiltak med overgang flomvoll – flommur med oppfylling på begge sider for å redusere flommurens visuelle effekt for vassdrags- og bomiljøet. Dalen i Tokke kommune. (Foto: Svein A. Jerstad, NVE)

Vinterarbeid

Vinterarbeid kan være fordeler med anleggsutførelse i perioder da det er tele i bakken. Fornuftig og god planlegging av transport på tele og is kan redusere behovet for bygging av anleggsveier. Samtidig kan snø skape ekstra utfordringer og heft ved for eksempel forskaling og betongarbeider, slik figur 8 illustrerer.

Figur 8: Vinterarbeid, forskaling og støping av betongmur. Dalen i Tokke kommune. (Foto: Martin Jespersen, NVE)

Dokumentasjon av kontroll og utførelse

Som utgangspunkt er alle materialkvaliteter og toleranser for de ulike elementene gitt i beskrivelsen basert på NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner, som del av detaljprosjekteringen. Basert på dette er generelle prinsipper for dokumentasjon av anleggsarbeidet beskrevet i fase 3: Utførelse av tiltak mot flom og erosjon . Kvalitet av masser i erosjonssikringen dokumenteres i henhold til kravene gitt i modul F3.201: Ordna steinlag, sidesikring – Utførelse.

I tillegg til den interne kvalitetssikring vil det ofte være krav om uavhengig kontroll og eventuelt stikkprøver av materialkvaliteter og utførelse. For denne type anlegg er uavhengig kontroll knyttet til konstruksjonssikkerhet og geoteknikk.

For mer informasjon om krav til kontroll og gjennomføring av kontroll se avsnittet Videre lesning og referanser i denne modulen, Byggesaksforskriften (SAK10), Eurokode 0, Eurokode 2 og Eurokode 7.

Ferdig anlegg

Når tiltaket er ferdig utført, skal all nødvendig dokumentasjon og informasjon knyttet til utførelsen sammenstilles og overleveres til tiltakshaver representert ved ansvarlig søker. For mer detaljer se modul F4.302: Flommur – Forvaltning, drift og vedlikehold.

Videre lesning og referanser

Direktoratet for byggkvalitet (2011) Byggesaksforskriften (SAK10) med veiledning.​ Tilgjengelig fra: https://dibk.no/byggeregler/sak/ (Hentet: 14. mai 2020).

Eurokode 0 Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner. (NS-EN1990:2002+A1:2005+NA:2016). Standard Norge.

Eurokode 2 Prosjektering av betongkonstruksjoner. (NS-EN 1992). Standard Norge.

Eurokode 2-1 Prosjektering av betongkonstruksjoner – Del 1–1: Allmenne regler og regler for bygninger. (NS-EN 1992-1-1:2004+A1:2014+NA:2018). Standard Norge.

Eurokode 7-1 Geoteknisk prosjektering – Del 1: Allmenne regler. (NS-EN 1997-1:2004+A1:2013+NA:2016). Standard Norge.

NS-EN 10080 Armeringsstål – Sveisbar armering – Del 1: Generelle krav. (NS-EN 10080:2005). Standard Norge.

NS-EN 206 Betong – Spesifikasjon, egenskaper, framstilling og samsvar. (NS-EN 206:2013+A1:2016+NA:2017). Standard Norge.

NS-EN ISO 13793 Bygningers termiske egenskaper – Termisk dimensjonering av fundamenter for å unngå telehiv. (NS-EN ISO 13793:2001). Standard Norge.

NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjoner. (NS-EN 13670:2009+NA:2010). Standard Norge.

NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner. (NS 3420:2019). Standard Norge.

NS 5815 Risikovurdering av anleggsarbeid. (NS 5815:2006). Standard Norge.

NVE (2003) Retningslinje for laster og dimensjonering av vassdragsanlegg. Retningslinje utgave 1. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat.

NVE (2011) Retningslinje for murdammer. Retningslinje utgave 3. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat.

NVE (2006) Små dammer – Veileder for planlegging, bygging og vedlikehold. Veileder nr. 2/2006. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat.

Endringslogg

Sist revidert og publisert i ny layout: 11.07.2023
Revisjon: 11.07.2023, mindre tilpasninger til ny layout, ellers som opprinnelig publisert.
Publisert i utgått layout: 25.09.2020