Sikringshåndboka

Del denne sidenDel på e-post

Modul S1.200: Mulige tiltak mot steinsprang

I denne modulen finner du en oversikt over mulige sikringstiltak mot steinsprang, og du får hjelp i å vurdere hvilke sikringstiltak som er aktuelle ut fra bruksområder, fordeler og ulemper og forholdene i det aktuelle tiltaksområdet. Det finnes mange typer sikringstiltak mot steinsprang. Utfordringen er å velge den typen som egner seg best til den konkrete situasjonen som det skal dimensjoneres og prosjekteres for, og samtidig ivareta ytre miljø og allmenne interesser.

Innledning

Denne modulen forutsetter at du har satt deg inn i

Det finnes flere typer sikringstiltak mot steinsprang. For å finne riktig tiltak må situasjonen og stabilitetsproblemet analyseres, og det utføres en grundig og helhetlig vurdering av behovet for tiltak og mulige konsekvenser. Den valgte løsningen bør i størst mulig grad ivareta krav til ønskt fremtidig sikkerhetsnivå, miljø og tiltenkt arealbruk.

Enten kan det ustabile partiet fjernes (ved for eksempel sprenging, rensk og spyling) eller så kan det sikres, enten i løsne- eller utløpsområde. Ulike typer tiltak kan kombineres, og velges basert på blant annet stedlige forhold og steinsprangfaren. Utarbeiding av grunnlag for dimensjonering av sikringstiltak kan du les mer om i modul S1.201: Steinsprang – Grunnlag for dimensjonering av sikringstiltak [kommer senere].

Organisatoriske tiltak, som for eksempel varsling, er lite brukt i forbindelse med steinsprangfare mot bebyggelse. Steinsprang kan ha lite eller ingen intern deformasjon i forkant av skredutløsning. Dette gjør det vanskelig med overvåking og registrering av bevegelser for å varsle et skred på forhånd. Varslingssystemer som oppdager et skred i bevegelse, blir benyttet i enkelte tilfeller ved veg og jernbane. I tillegg kan ulike organisatoriske tiltak være aktuelt i forbindelse med anleggsarbeid i steinsprangutsatte områder. Dette kan for eksempel være lyttevakt eller kriterier for værforhold eller lignende der det unngås opphold i området.

I denne modulen blir det gått igjennom noen aktuelle fysiske sikringstiltak mot steinsprang.

Hvordan utreder du steinsprangfare?

I NVEs Veileder for utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng, Prosedyre for steinsprang finner du informasjon om hvordan du utreder fare for steinsprang.

I tillegg kan du lese mer om de andre skredtypene, slik som for eksempel under Prosedyre for steinskred, en skredprosess som grenser til steinsprang.

Fjellskred omhandles ikke i veilederen, men på NVEs hjemmeside Fjellskredovervåking kan du lese mer om hvordan NVE arbeider med fjellskredfare.

Rensk, sprengning og spyling som sikringstiltak i løsneområde

Dette er metoder som vil fjerne det ustabile partiet. En viktig vurdering vil være om man klarer å fjerne det ustabile partiet uten å skape ny ustabilitet i fjellsiden (Statens vegvesen, 2011). 

Denne type tiltak er utfordrende å få utført ovenfor eksisterende bebyggelse, og du bør derfor ha en forsiktig tilnærming. Rensk, sprengning og spyling blir derfor ikke videre omtalt i sikringshåndboka.

Du kan lese mer om

Overordnet oversikt – fysiske sikringstiltak

Formålet med permanente fysiske sikringstiltak er å redusere skredfaren, noe som synliggjøres med endringer i faresonekartet. For steinsprang skilles det ofte mellom:

  • sikring i løsneområdet: tiltak som hindrer utløsing av skred og utfall, slik som
    • sikringsbolter og stag
    • nett
    • sprøytebetong
    • understøtte av betong
  • sikring i utløpsområdet: sikringsmetoder som skal begrense eller avlede skredutløpet, slik som
    • steinspranggjerder
    • skredvoll
    • betongmur
    • fanggrøft
    • tilpassing av bygg

Videre i modulen blir det gitt en kort beskrivelse av bruksområder, fordeler og ulemper med de ulike sikringstiltakene mot steinsprang. Figur 1 viser noen aktuelle sikringstiltak i løsne- og utløpsområde.

Figur 1: Noen aktuelle fysiske sikringstiltak mot steinsprang i løsne- og utløpsområde.

Sikring i løsneområdet

Ved sikring i løsneområdet hindres blokkene/bergpartiet i å løsne. Løsneområdet må være tilgjengelig for mannskap og maskiner, og det ustabile bergpartiet må fullstendig sikres uten å skape ny ustabilitet. En fordel med sikring i løsneområdet er blant annet at det er arealeffektivt og at det kan være økonomisk gunstig der stabilitetsproblemet er begrenset til et lite parti. Ulempene kan være tilgjengelighet både ved montering og ved drift og vedlikehold. De mest vanlige metodene for sikring i løsneområder er beskrevet under.

Sikringsbolter og stag

Bolting er en mye brukt sikringsmetode (spesielt i bergskjæringer), og kan benyttes både for sikring av enkeltblokker og i større bergparti, gjerne i kombinasjon med andre metoder, som stag, sprøytebetong, nett og bergbånd. Dette kan være i bergskjæringer og naturlige bergskråninger, slik som vist i figur 2, med overheng og utfall av hengende blokk, avløste bergparti med forskjellige bruddmekanismer. Det fins ulike typer sikringsbolter, to av disse er vist i figur 3.

Figur 2: Bolting i naturlig bergskråning. (Foto: Hampus Lundgren, Mesta)
Figur 3: Skisse av polysterforankret- og mørtelinnstøpt kamstålbolt.

Stag er lange bolter (normalt over seks meter) som består av en eller flere vaiere eller høyfast stangstål. Stag kan brukes til stabilisering av ustabile bergpartier, der det er behov for å ta opp store belastninger og/eller lange bolter (Statens vegvesen, 2023; NFF, 2020b). Stag og sikringsbolter kan benyttes i kombinasjon som vist på figur 4.

Figur 4: Stag, sikringsbolter og bergband i bergskjæring og bergskråning ved Liabygda fergekai i Stranda kommune. (Foto: François Noël)

Nett

Sikringsnett benyttes gjerne i bergskjæringer og bergskråninger med småfallent berg i kombinasjon med sikringsbolter som forankrer større blokker. Sikringsnett kan også brukes for å sikre større enkeltstående partier og løse blokker i bratt terreng, som på figur 5 og 6.

Nett benyttes ofte i forbindelse med sprengte bergskjæringer, men kan også benyttes i naturlige bergskråninger. Nettene monteres slik at de kler inn bergskjæringen/skråningen, for å begrense utfall av mindre blokker og is. Eventuelt nedfall ledes langs skjæringen og ned ved skjærings- eller skråningsfoten.

Figur 5: Sikring av boligområde med steinsprangnett over hele bergskråningen. Bergskråningen ble først rensket og større blokk boltet fast. Bilde viser løsning med både steinsprangnett og vaierenett i tillegg. Ved Hagaløkka, Grorud i Oslo kommune. (Foto: Gjerden Fjellsikring AS)

Dersom det er større blokker som skal sikres benyttes kraftigere nett som for eksempel vaiernett og lengre sikringsbolter. Nettene monteres tett rundt blokkene som skal sikres for å låse dem fast og hindre utløsende bevegelse.

Nett er en rask sikringsmetode, og relativt rimelig ved begrensede løsneområder. Levetiden avhenger av type nett og klimatiske forhold på stedet. For at nettene skal fungere etter sin hensikt er det viktig med riktig montering og at det følges opp med nødvendig vedlikehold.

Figur 6: Sikring av løs blokkansamling i bratt terreng med vaiernett ovenfor bebyggelse i Odda i Ullensvang kommune. (Foto: NGI)

Grensesnitt mellom berg- og løsmasseskråning

Det fins ulike typer nett og løsninger for overflatestabilisering av bergmasse som er så svak og lite konsolidert at den nesten kan betraktes som en løsmasseskråning. Dette kan være tiltak som er egnet mot overflateerosjon og mindre overflateutglidninger som etter hvert kan føre til at større blokker faller ned.

Sprøytebetong

Sprøytebetong kan benyttes i løsneområder der det er småfallent, svært oppsprukket, forvitret og/eller løst berg. Sprøytebetongen forsegler berget og stopper videre forvitring, utvasking og nedfall som nett ikke klarer å sikre mot (Statens vegvesen, 2023). Eksempel på bruk av sprøytebetong i kombinasjon med bolting, er vist i figur 7.

Sprøytebetong kan bli utsatt for skade ved fryse/tineprosesser og det er viktig med riktig utførelse for å sikre god nok heft mot bergflaten. Er sprøytebetongen riktig utført, det er tørt eller lite vann, så kan sikring med sprøytebetong i praksis være vedlikeholdsfri i flere år. Bruk av sprøytebetong kan påvirke drenering i skråningen og vil også skjule bergoverflaten slik at eventuelle nye stabilitetsproblemer blir mindre synlige/vanskelige å oppdage. Over tid vil ofte overflaten på sprøytebetongen kunne bli stygg og visuelt skjemmende. 

Bruk av sprøytebetong som sikringstiltak blir ikke videre omtalt med egne moduler i sikringshåndboka. 

Figur 7: Sikring med sprøytebetong og bolting. (Foto: Tore Valstad, NGI)

Les mer om sprøytebetong

Under er det listet opp litteratur hvor du kan lese mer om sprøytebetong:

Understøtte av betong

Denne metoden kan benyttes for å bedre stabiliteten til enkeltblokker eller enkeltparti ved at det støpes en fot til partiet, som vist i figur 8. Bruk av understøtte i betong krever at det er tilstrekkelig plass til forskaling og god tilkomst.

Understøtte av betong må ofte dimensjoneres av en fagkyndig innenfor konstruksjonsteknikk, og er ikke videre omtalt i egne moduler i sikringshåndboka.

Figur 8: Betongstøtte under løst berg. (Foto: NGI)

Sikring i utløpsområdet

Løsneområdet kan være vanskelig tilgjengelig, eller det kan være flere og spredte løsneområder. I slike tilfeller vil sikring i utløpsområdet kunne være mer hensiktsmessig. Da tillates det at blokkene løsner til steinsprang, men energien dempes med sikringstiltak lenger nede i skredbanen. For å dimensjonere disse sikringstiltakene må en vurdere faktorer som blokkstørrelse og -form, mengde, hastighet/energi, spretthøyde med flere. Fordeler med sikring i utløpsområde kan være bedre kontroll på oppnådd sikkerhet for objektet du sikrer, opplevd trygghet og lett tilgjengelighet for vedlikehold. Ulemper kan være at tiltakene er kostbare, arealkrevende og kan komme i konflikt med eksisterende bebyggelse og infrastruktur. I tillegg kan de oppleves som et hinder i landskapet, samt hindre ferdselen til dyr og mennesker.

Skredvoll

En fangvoll skal fange opp og stanse skredmassene (figur 9), mens en ledevoll skal lede massene vekk fra sikringsobjektet. Ledevoller mot steinsprang er sjeldent og er lite detaljert i litteraturen. Fangvoller er derimot langt mer vanlig og har mer kjente prinsipper for dimensjonering og prosjektering. En fangvoll er passende når du forventer steinspranghendinger med medium til veldig høy kinetisk energi, altså fra noen få hundre kilojoule [kJ] til noen titals megajoule [MJ]. Når det dimensjonerende treffet er høyere enn 5000 kJ, blir fangvoll ofte et foretrukket valg fremfor et steinspranggjerde (Lambert og Kiester, 2017; Descoeudres, 1997).

Skredvoller er permanente konstruksjoner som krever en del areal, men til gjengjeld har lang levetid, medfører lite vedlikehold og med litt landskapstilpasning kan det visuelle inntrykket reduseres (Brunet et al. 2009). Videre vil en skredvoll også kunne benyttes som sikring mot flere typer skred.

Figur 9: Sikring av boligfelt med fangvoll mot steinsprang, Lom kommune. (Foto: Christian Lillemork, NVE)

Skredvoller er ofte store og tunge konstruksjoner, og krever geoteknisk prosjektering der det må beregnes stabilitet av selve vollen, bakken under og området rundt. Dette er spesielt viktig i områder under marin grense og om vollen bygges av mindre egnede løsmasser. En skredvoll vil kunne endre dreneringsforholdene i området, og det er viktig at det prosjekteres gode løsninger for håndtering av overvann. Det må også settes av tilstrekkelig areal til vedlikehold av skredvollen, og til å kunne renske opp i skredmasser som legges opp på støtsiden. Behovet for å gjennomføre tiltaket i mest mulig i massebalanse mellom graving og fylling vil også spille inn.

Fangvoller bygges som oftest med en bratt støtside og en slakere leside. Hellingen vil avhenge av hvilke materialer som benyttes. Typisk vil støtsiden bygges med helling 3:1 i materialer som tørrmur eller lignende. I tillegg til å beregne og vurdere nødvendige vollhøyder og lengder, krever dimensjonering og prosjekteringen av en voll også at man bestemmer plassering av vollen i terrenget. Dette bør vurderes i en tidligst mulig fase, ettersom valgt plassering av voll i skrånende terreng har stor betydning for tiltakets fotavtrykk (her både voll og utgravingsområde). For å vurdere dette bør en voll med nødvendig høyde, lengde og toppbredde tegnes inn i terrenget. Denne øvelsen vil ofte avgjøre den praktiske eller økonomiske gjennomførbarheten av tiltaket. Dimensjonering av fangvoller omfatter også bestemmelse av nødvendig lagringsvolum som kan være større eller lik det forventede volumet under en steinspranghendelse eller rekkefølge av hendelser før skredmassene blir rensket (Project National C2ROP, 2020).

Fangvoll – et effektivt og pålitelig sikringstiltak

Fangvoller med fanggrøfter blir sett på som effektive i tillegg til en av de mest pålitelige sikringstiltakene i utløpsområdet, og er derfor et mer sannsynlig valg for sikring av permanent bebyggelse (Volkwein et al., 2011)

Moduler om skredvoll – alle skredtyper

Steinspranggjerder

Steinspranggjerder er en fleksibel fangkonstruksjon i stål som skal stoppe blokkene før de treffer objektet som skal sikres, som vist i figur 10. De består av stolper med nett mellom, som er koblet til topp- og bunnvaier og forankringsvaier med bremseelementer. Kreftene ved treff fordeles over en stor del av konstruksjonen og tas opp av nettet, bremseelementene og forankringene. Et steinspranggjerde har en gitt kapasitet til å ta opp steinsprang. Leverandørene oppgir dette i ulike maksimale energinivå, som kan være fra 100 kJ og opp til 10 000 kJ. Dette er noe steinspranggjerdene bare tåler en gang med en testblokk og er under visse krav og forutsetninger i en standardisert testing av gjerdene.

Gjerdene er forholdsvis enkle å montere, krever lite areal og lar seg lettere bygge i brattere terreng enn andre sikringstiltak mot steinsprang. Derimot har de begrenset levetid og kan kreve kostbart vedlikehold, spesielt dersom steinsprangfrekvensen er høy. Steinspranggjerder skal oppføres etter produsentens beskrivelser for å fungere optimalt.

Figur 10: Steinspranggjerder må i noen tilfeller plasseres nær bebyggelse. Dersom det er plass, kan det visuelle inntrykket reduseres med vegetasjon/gjengroing. Vegetasjonen må derimot ikke være i konflikt med steinspranggjerdet slik at funksjonen blir redusert. Bremselementer er installert i topp-, bunn- og forankringsvaier ovenfor og ut i endene av steinspranggjerdet. (Foto: NGI)

Steinspranggjerde – et effektivt men mindre aktuelt sikringstiltak for bebyggelse

Steinspranggjerde blir sett på som et sikringstiltak som er effektivt, lite plasskrevende, billig og med rask installering, men krever inspeksjoner og hyppigere vedlikehold enn for eksempel en fangvoll i utløpsområdet. Ved treff opp mot maksimal kapasitet vil steinspranggjerder kreve omfattende og kostbart vedlikehold.

For ny bebyggelse er derfor steinspranggjerde et lite aktuelt sikringstiltak.

For eksisterende bebyggelse kan steinspranggjerde unntaksvis være en aktuell sikringsløsning for å bedre sikkerheten.

Betongmur

En betongmur har til hensikt å stanse skredmassene før de treffer sikringsobjektet. Hovedfordelen med en betongmur er at den tar liten plass. Den tar mindre plass enn et steinspranggjerde fordi det ikke må settes av areal til barduner/forankringer. Ulempene er at det er en relativt kostbar konstruksjon som kan oppleves som visuelt skjemmende. I tillegg er betongmurer en stiv konstruksjon som har en tendens til å bli knust ved treff fra steinsprangblokker. Ved skade på muren kan den sprekke opp, noe som kan medføre kostbart vedlikehold. Betongmurer som sikring mot steinsprang må ofte dimensjoneres av en fagkyndig innenfor konstruksjonsteknikk, og blir ikke videre omtalt i egne moduler i sikringshåndboka.

Figur 8: Sikring med betongmur, Hatteng skole, i Storfjord kommune. (Foto: Reidun U. Nikolaisen, NVE)

Les mer om betongmur

avsnitt 5.3.3 Murer i Sikring av veger mot steinskred (Statens vegvesen, 2011), kan du lese mer om betongmur som sikringstiltak mot steinsprang.

Fanggrøft

En mulig sikringsmetode er å utforme en fanggrøft i bunnen av skråningen/enden av utløpsområdet for å fange opp mindre skredmasser. Å benytte grøfter som eneste sikringstiltak er arealkrevende og er lite brukt som eneste tiltak ved sikring av bebyggelse. Derimot blir fanggrøfter ofte kombinert med andre sikringstiltak, som for eksempel sikringsbolter, nett og skredvoller for å øke fangvolumet. Fanggrøfter er mye brukt langs vegnettet ved småfallent berg, oftest i tillegg til bolting og nett. Fanggrøfter blir ikke nærmere omtalt med egne moduler i sikringshåndboka.

Les mer om fanggrøft

Under er det listet opp litteratur hvor du kan lese mer om fanggrøft:

Tilpassing av bygg

TEK 17 åpner for at bygg kan dimensjoneres til å tåle krefter fra skred dersom skredlastene ikke er for store. Maksimal skredlast bør ikke være større enn anslagsvis 50 kPa. Denne metoden omtales ikke videre i sikringshåndboka.

Valg av løsning

Hvilken løsning som bør velges er blant annet avhengig aktuelt scenario, stabilitetssituasjonen i løsneområdet som for eksempel løsnesannsynlighet, størrelse, lokasjon og utbredelse av det som anses ustabilt. For utløpsområder for steinsprang spiller blant annet blokkstørrelse og -form, mengde og frekvens samt steinsprangbevegelse inn på type tiltak og hvor det er ønskelig med plassering. Husk at det også kan være andre skredprosesser som bør inngå i dimensjoneringen og er aktuelle scenario. I tillegg må du tenke på arealbruken i området, om der er tilstrekkelig areal til sikringstiltak, eventuelle miljøhensyn og landskapseffekter, hvilket sikkerhetsnivå og type sikring som ønskes. Det kan være utfordrende å finne steder i terrenget der tiltakene får størst mulig effekt, samtidig som det er gjennomførbart i forhold til blant annet adkomst, areal og kostnader (inkludert forvaltning, drift og vedlikehold). Det er derfor viktig å ha med en skredfagkyndig med ingeniørgeologisk kompetanse som forstår stabilitetssituasjonen i løsneområdet og bevegelsen til steinsprang i utløpsområdet. I tillegg må miljøvirkningene av tiltaket vurderes så tidlig som mulig i prosessen. Husk at det også er mulig å kombinere flere typer tiltak for å finne den best egnede løsningen for et gitt sikringsprosjekt, slik som vist i figur 4–5 og eksempelet under.

Plassering og valg av tiltak – husk også forventende kostander for FDV

Husk å ta med både etableringskostnader og forventende kostander for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) i et lengre løp når du sammenligner ulike løsninger, slik som nevnt i fase 1: Planlegging av tiltak mot skred i bratt terreng. Her vil blant annet skredfrekvens, plassering og valg av type tiltak spille inn.

Eksempel på sikringsløsning mot flogstein (steinsprut) – steinspranggjerde på topp av vollkrone

Ved bustadfelt Røslebakkane i Gaupne i Luster kommune ble det etablert en voll mot steinsprang i 1983 for å sikre bustadfeltet, men vollen sikret ikke tilfredsstillende mot flogstein. I 2009 ble derfor vollen utbedret til en fangvoll med tørrmur på 8 m høyde og ca. 250 m, samt etablering av et 3 m høyt steinspranggjerde på toppen av vollkrona. Sikringsfunksjon til vollen er å stanse de fleste steinsprangene som følger terrenget og som går i lave sprang, mens steinspranggjerde skal redusere antall flogstein mot bebyggelse. Du kan lese mer om vurderinger som ble gjort rundt dette sikringsprosjektet i følgende rapporter: 

Figur 9: Bilde som viser fangvoll av tørrmur med steinspranggjerde på toppen av vollkrona for å sikre bustadfelt Røslebakkane i Gaupne i Luster kommune mot steinsprang og flogstein. (Foto: Ulrik Domaas, NGI)

Figur 10: Figuren viser utredning av skredfare etter utført sikringstiltak.

En liknende løsning ble også brukt for fangvollen ved Mannheller fergekai i Sogndal kommune, som vist i Statens vegvesen (2011) Sikring av veger mot steinskred.

Videre lesning og referanser

Brunet, G., Giacchetti, G., Bertolo, P., Peila, D., (2009) Protection from High Energy Rockfall Impacts Using Terramesh Embankment: Design and Experiences. Proceedings of the 60thHighway Geology Symposium, Buffalo, New York, 107-124.

Descoeudres, F., (1997) Aspects géomécaniques des instabilités de falaises rocheuses et deschutes de blocks. Publications de la société suisse de mécanique des sols et des roches 135, 3–11.

Lambert S., Kister B. (2017). Analysis of Existing Rockfall Embankments of Switzerland (AERES); Part A: State of Knowledge. Federal Office for the Environment, Bern, 55 p.

NFF (2020a) Bergsprengning – Håndbok nr. 8. Norsk forening for fjellspreningsteknikk,  Bergsprengerkomiteen.

NFF (2020b) Bergbolting – Håndbok nr. 11. Norsk forening for fjellspreningsteknikk,  Utviklingskomiteen.

Norsk Betongforening (2011) Sprøytebetong til bergsikring. Publikasjon nr. 7. Tilgjengelig fra: https://docplayer.me/11360890-Sproytebetong-til-bergsikring.html (Hentet: 17. januar 2022).

NVE (2020) Veileder for utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng [versjon 12.11.2020]. Tilgjengelig fra: https://www.nve.no/veileder-skredfareutredning-bratt-terreng.

NVE (2022) Fjellskredovervåking. Tilgjengelig fra: https://www.nve.no/naturfare/overvaking-og-varsling/fjellskredovervaaking/ (Hentet: 18. mai 2022).

Pierson, L. A., Gullixson, C. F., & Chassie, R. G. (2001) Rockfall Catchment Area Design Guide - Final report SPR-3(032). Oregon Department of Transportation – Research Group, Federal Highway Administration.

Projet National C2ROP (2020) Recommandations pour la conception, le suivi de réalisation et l’exploitation des dispositifs de protection par merlons pare-blocs. Guide technique. (EN: Recommendations for the design, implementation follow-up and operation of protection by embankments. Technical guide). Frankrike: Cerema.

Statens vegvesen (2023) Bergskjæringer – Veiledning N-V225. Oslo: Vegdirektoratet.

Statens vegvesen (2011) Sikring av veger mot steinskred – Grunnlag for veiledning. VD-rapport nr. 32. Oslo: Vegdirektoratet.

Volkwein, A., Schellenberg, K., Labiouse, V., Agliardi, F., Berger, F., Bourrier, F., Dorren, L., Gerber, W., og Jaboyedoff, M. (2011) Rockfall characterisation and structural protection – A review. Natural Hazards and Earth System Science (Vol. 11, Issue 9, s. 2617–2651). https://doi.org/10.5194/nhess-11-2617-2011.

Wyllie, C. og Mah, W. (2004) Rock Slope Engineering Civil and Mining. I: Hoek, E. and Bray, J.W., Eds., Rock slope Engineering, Taylor & Francis Group, London og New York.