Sikringshåndboka

Del denne sidenDel på e-post

Modul G1.001: Kartgrunnlag og terrengdata

Endringslogg 29.06.2023: Mindre språklige og formelle tilpasninger til ny layout. Oppdatert lenker. Tilføyet API, Esri og FKB i begrepslista. Ellers som opprinnelig publisert 05.06.2020.
Godt kartgrunnlag er essensielt til alle faser av sikringsarbeidet. Denne modulen gir deg oversikt over relevante geografiske data, hvor du får tak i de og hvordan du bruker de.

Innledning

Denne modulen er en støttemodul til fase 1: Planlegging.

Geografiske data, eller geodata, kan være et bredt spekter av data der fellesnevneren er data som er koblet til et sted – det er stedfestet data med en geografisk posisjon, for eksempel med koordinater for breddegrad og lengdegrad. Virkelige objekter på bakken blir omgjort til forenklede dataobjekter eller som inntegnede polygoner, linjer eller punkt på analoge kart.

En del forkortelser og GIS-uttrykk er forklart i den ekspanderbare boksen relevante begrep under.

Relevante begrep og forkortelser

API (Application Programming Interface): er et grensesnitt som gir direkte tilgang til data og funksjonalitet i et datasystem, og gjør det svært mye enklere for et system eller en tjeneste å kommuniserer med datasystemet. API-er benyttes i hovedsak av annen programvare, og det er sjelden sluttbrukere har behov for å benytte disse direkte (Rossen og Nätt, 2022).

Attributter: er egenskapsdata tilknyttet kartobjekter. En attributt-tabell er en tabell der hver kolonne utgjør et attributt. Et attributt kan for eksempel være kommunenavn for polygoner over kommuner, eller det kan være antall personer som er registrert på ett adressepunkt.

DHM: er akronym for digital høydemodell (DEM - digital elevation model på engelsk), og er en representasjon av en høydeoverflate gjennom et regelmessig rutenett med z-verdier (rasterdata) eller i et mer uregelmessig mønster som beskriver flatens knekklinjer (f.eks. gjennom en TIN - triangular irregular network). DHM er typisk brukt til å representere den bare terrengoverflaten, uten vegetasjon og menneskeskapte objekter (Statens kartverk, 2013).

DOM: er akronym for digital overflatemodell (DSM - digital surface model på engelsk), og er en DHM som også inkluderer vegetasjon og menneskeskapte objekter (slik som takflater til bygninger) i høydeverdiene (Statens kartverk, 2013).

DTM: er akronym for digital terrengmodell, og er en DHM som beskriver den bare terrengoverflaten, uten vegetasjon og menneskeskapte objekter (Statens kartverk, 2013).

Esri (Environmental systems research institute): er et amerikansk multinasjonalt selskap for GIS programvare, bant annet ArcGIS. 

GIS (Geografiske informasjonssystemer): programvare for innsamling, organisering, lagring, analyse og presentasjon av geografisk stedfestet informasjon (Ørstavik, 2015).

FKB (Felles Kartdatabase): er en samling primærdatasett som samles inn og forvaltes i fellesskap av Geovekst-partene i en kommune.

Punktsky: en "sky" med punktinformasjon i 3D-rommet, og som vanligvis forbindes med terrenginformasjon (med eller uten vegetasjon) eller 3D-representasjon av bygninger og infrastruktur gjennom laserskanning eller flyfotografering. For terrengmodeller eller overflatemodeller får hvert punkt tildelt en klasse utfra hva punktet representerer (eksempelvis bakkepunkt, bruer, kraftlinjer, vannflater, vegetasjon), og punktet får tildelt en høydeverdi og blir georeferert. Den vanligste filtypen for punktskyer er LAS, som er et binært format. LAS kan komprimeres til en filtype som heter LAZ.

OGC (The Open Geospatial Consortium): er en internasjonal frivillig organisasjon for fritt tilgjengelig standardisering av kartdata. I OGC samarbeider mer enn 280 kommersielle-, statlige-, ikke kommersielle- og forskningsorganisasjoner over hele verden for å utvikle og samordne standarder for GIS (OGC, u.å.).

Rasterdata: består av en matrise av celler/piksler organisert i rader og kolonner, slik at det danner et grid. Hver celle har en verdi som representerer informasjon, slik som for eksempel temperatur eller lysintensitet. Raster kan for eksempel være digitale bilder, satellittbilder, skannet kart eller raster som er generert basert på verdier i rader og kolonner (Esri, u.å. nr. 1).

Vektordata: koordinatbasert datamodell som representerer geografiske objekter med punktdata, linjer eller polygoner (arealer). Vektordata er nyttig for å lagre data som har diskrete grenser, slik som landegrenser, kommunegrenser, veier og bygninger. Hvert objekt har egne attributter (egenskaper) som tilhører objektet (Esri, u.å. nr. 2).

WCS (Web Coverage Service): er en tjeneste som leverer rasterdata med tilhørende celleverdi, slik som for eksempel høydeverdier fra en digital høydemodell eller pikselverdier fra et flybilde. Med WCS-tjenester går det an å gjøre analyser av dataene, i motsetning til WMS-tjenester (Esri, u.å. nr. 3).

WFS (Web Feature Service): er en tjeneste som leverer kartobjekter (features) med tilknyttet attributtinformasjon. Med WFS-tjenester kan brukeren gjøre alle slags romlige analyser og både romlige spørringer og spørringer på attributtinformasjon (Esri, u.å. nr. 4).

WMS (Web Map Service): er en tjeneste som kun leverer bilder av georeferte kart. Ofte inneholder tjenesten også en fil (SLD-fil) som spesifiserer hvordan kartlaget skal bli symbolisert. Det går ikke an å gjøre analyser eller spørringer med WMS-tjenester (Esri, u.å. nr. 5).

For flere ord- og begrepsforklaringer, se ordlista GIS Dictionary som Esri har laget.

Hvor få tak i geografiske data?

Hovedportalen i Norge for alle offentlige geografiske data heter Geonorge. Dette er en inngangsportal til

  • de ulike etatenes og kommunenes kartdata og kartportaler
  • API-er og karttjenester
  • nedlastning av kartdata

Tips til bruk av Geonorge

  • På siden Brukerveiledning for Geonorge finner du flere veiledningsvideoer som viser hvordan du bruker viktige funksjoner i Geonorge.
  • FKB-data og en del terrengdata krever at du har en GeoID-tilgang. Dette kan du lese mer om på siden Tilgang og passord fra Geonorge. GeoID erstatter det som tidligere het BAAT-bruker.

Alle kartdata som er nevnt i denne modulen, bør du kunne få tilgang til via Geonorge. Fra Geonorge kan du også laste ned FKB-data (Felles kartdatabase), som skal være de mest detaljerte kartdataene. Geonorge er derfor et fint sted å starte når du skal finne, bruke eller laste ned kartdata, og det lønner seg å bli litt kjent med nettsiden.

For terrengdata generert fra laserskanning (LiDAR) eller flyfotografering har Kartverket utviklet en egen innsyns- og nedlastningsløsning kalt Høydedata. Her kan du laste ned data i flere ulike formater, både som punktskyer (LAZ og zLAS) og som rasterdatasett (GeoTIFF). Figur 1 viser eksempel på en punktsky som man kan inspisere direkte i Kartverkets løsning.

Figur 1: Eksempel på punktsky sett gjennom løsningen til Høydedata. Her er det lagt på en terrengprofil. Det finnes flere andre verktøy i løsningen som du kan bruke for å utforske punktskyene som blir brukt i terrengmodellene på Høydedata. (Figur: Hoydedata.no)

For nye og historiske flyfoto (ortofoto), er portalen Norge i bilder uvurderlig. Her kan du finne flybilder fra mange ulike årstall, og noen flybilder er så gamle som fra 1930-tallet.

Bestilling av terrengdata eller ortofoto

Hvis det fra før ikke finnes gode nok eller nye terrengdata eller ortofoto for det området du er interessert i, har du mulighet til å bestille laserskanning (3D-modell) eller fotografering (ortofoto og 3D-modell fra bildematching) fra drone, helikopter eller fly. Hvis du jobber i en organisasjon som er med i Geovekst, bør du undersøke mulighetene for å få bestilt data gjennom Geovekstsamarbeidet. Hvis organisasjonen din har dronepiloter, kan det hende at de kan utføre jobben du trenger. Det er en fordel om leveransen følger visse minstekrav som Kartverket stiller i sine standarder. Slik kan data du bestiller også leveres til Kartverket og trygt bli tatt vare på gjennom forvaltningsløsningene Norge i bilder og Høydedata. Dette spørs selvsagt på omfanget av data du trenger og hva du skal bruke data til, men du bør i alle fall vurdere om det du bestiller skal følge Kartverkets standarder.

Dette er relevante standarder dere som bestiller bør ta stilling til:

For tilgang til NVE sine egne kartdata, se informasjonsboksen om nyttige kartportaler under. NVE har et enkelt kartinnsyn for de ulike temakartene – NVEs kartkatalog. NVE Atlas er et mer avansert kartinnsyn, hvor du kan gjøre ulike spørringer, filtreringer og enkle analyser av dataene. Både på NVE Atlas og i NVEs temakart kan du tegne inn polygoner, linjer og punkt og laste disse ned som "shapefiler" til bruk på din egen datamaskin. 

Hva har du tenkt å bruke geografiske data til?

Hva du skal bruke geografiske data til, avgjør i hvilken grad du trenger tilgang til dataene. I denne sammenhengen, kan vi dele bruk av geografiske data i tre hovedgrupper:

  • Gruppe 1: Se på data, gjøre enkle filtreringer/spørringer og få opp egenskapsdata (attributter) om enkelte objekter.
  • Gruppe 2: Se på data, inkludert varierende muligheter for filtreringer og spørringer. Dette i sammenheng med egne datasett og prosjekter.
  • Gruppe 3: Utføre avanserte analyser, filtreringer, spørringer og ha mulighet til å redigere i datasettene (slette, legge til og endre objekter og egenskaper). Prosjektere tiltak i terrenget med prosjekteringsverktøy som Gemini, AutoCAD, Novapoint og andre.

Gruppe 1

Hvis du skal bruke dataene slik som skissert i gruppe 1, er det ofte tilstrekkelig å bruke kartportaler som dataeieren tilbyr. Eksempler kan være NVE Atlas, NIBIOs kartportal Kilden og Høydedata. Det er ulik grad av mulighet for analyser av dataene i disse kartportalene. NVE Atlas tilbyr blant annet muligheter for enkle analyser, spørringer og filtreringer, og har en rekke funksjonaliteter, slik som å tegne inn punkter og polygoner. Figur 2 illustrerer hvordan punkter og polygoner blir representert som vektor- og rasterdata. Ofte kommer du langt med kun å jobbe i disse mer avanserte kartportalene. I NVE Atlas er det også mulig å "slå på" flere andre relevante kartlag som ikke er NVE sine data, slik som Statens vegvesen sine kvikkleirepunkt og områder, kartverkets data over administrative grenser og NGU sine datasett over marin grense og mulighet for marin leire. I Høydedata kan du se på punktskyer i 3D, tegne opp høydeprofiler eller se på detaljerte helningskart og skyggerelieffkart. 

Figur 2: Figuren viser eksempel på hvordan punkt, linje og polygon blir representert som henholdsvis vektor- og rasterdata.

Gruppe 2

Hvis du skal bruke dataene slik som skissert i gruppe 2, kan det ofte være nyttig å bruke karttjenester/API-er slik som WMS-, WFS- og WCS-tjenester eller REST-API-er. Med nett-tjenester som WMS kan du enkelt koble dataene til ditt eget prosjekt i ditt GIS- eller prosjekteringsverktøy. En fordel ved å bruke slike tjenester er at symbologien til datasettene bevares, og at du alltid bruker de sist oppdaterte dataene fra dataeier. Ved nedlastning av data vil datasettet raskt kunne bli utdatert, og du må sørge for å jevnlig laste ned datasettene på nytt. Ulempen med WMS-tjenester er at det ikke kan utføres analyser eller spørringer med dataene, og du kan ikke redigere i datasettene, slik som å legge til objekter, endre objekter eller slette objekter. Med WFS- og WCS-tjenester kan du derimot også utføre analyser av dataene, og med WFS-tjenester kan du også utføre spørringer på vektordataene. Skal du redigere i datasettet, må du laste ned dataene til din egen datamaskin– se gruppe 3.

Hvordan koble opp mot WMS-tjenester?

Under er det lenket opp til informasjon om hvordan du kobler opp mot WMS-tjenester for noen kjente GIS-programvarer.

Gruppe 3

For å gjøre mer avanserte analyser av geografiske data, eller for å kunne redigere i ett datasett, må du ofte laste ned dataene til din egen datamaskin. Vær klar over at når du laster ned data, vil datasettet raskt kunne bli utdatert. Du må derfor sørge for å jevnlig laste ned datasettene på nytt for å sikre oppdaterte data. Når du har lastet ned dataene, kan du legge til dataene til ditt GIS- eller prosjekteringsverktøy. Nå kan du gjøre hva du måtte ønske med dataene.

Du kan for eksempel gjøre følgende:

  • Prosjektere tiltak i terrenget – detaljerte terrengdata i kombinasjon med data om bygninger, veier, annen infrastruktur og flybilder danner basis for et godt grunnlag for å kunne prosjektere alt fra veier, fyllinger, skjæringer og sikringstiltak. Mange prosjekteringsverktøy og GIS-verktøy tilbyr nå feltapplikasjoner tilpasset mobil og nettbrett, slik at du også kan ta med deg kartdataene ut på befaring og gjøre registreringer rett i applikasjonen. Eksempler på feltapplikasjoner er Survey123 og ArcGIS Field Maps (tidligere Collector), begge fra Esri.
  • Romlige analyser (vektordata) – du kan gjøre romlige analyser på objektene du analyserer, slik som ulike overlagsanalyser (eksempelvis "clip", "erase", "intersect" og "union"). Disse analysene er illustrert i figur 3. Du kan utføre konsekvensanalyser som for eksempel å telle opp antall bygninger eller personer innenfor en faresone, eller du kan lage en buffersone rundt ett objekt av interesse. Mer informasjon om overlagsanalyser, kan du lese på Esri sin nettside An overview of the Overlay toolset
Figur 3: Figuren viser de fire vanligste overlagsanalysene som man kan utføre for overlappende polygoner.
  • Statistiske analyser (vektor- og rasterdata) – du kan gjøre statistiske analyser basert på attributtinformasjon eller på de geometriske egenskapene til objektene du analyserer, eller på pikselverdiene hvis du analyserer rasterdata. Du kan summere opp attributtinformasjon, finne gjennomsnittsverdier, standardavvik, "range", laveste og høyeste verdi med mer. 
  • Spørringer, filtreringer og selektering av objekter (vektordata) – du kan utføre spørringer på ett datasett for å velge ut de objektene og den informasjonen du er interessert i. Videre kan du utføre romlige selekteringer rett i kartet ved å bruke datamusa eller basert på attributtinformasjon. Du kan også filtrere datasettene basert på informasjon som ligger i attributt-tabellen.
  • Redigere objekter og attributter (vektordata) – du kan endre, legge til og slette objekter og du kan slå sammen objekter. Du kan også legge til nye attributter, slette attributter og endre attributtinformasjon tilknyttet objektene.
  • Terrenganalyser (rasterdata) – med terrengmodeller kan du utføre ulike analyser av terrenget, slik som siktanalyse, beregning av helning, kurvatur (finne konkave og konvekse overflater), dreneringslinjer, "flow accumulation" og nedbørsfelt. Du kan også generere høydekoter hvis du foretrekker å bruke høydekoter.

Når du laster ned geografiske data, må du selv legge til symbologi for datasettene. Noen dataeiere tilbyr LYR-filer for symbologi, som kan brukes hvis du bruker ArcMap eller ArcGIS Pro. I NVE sin kartkatalog, under Metadata, får du en oversikt over metadata tilhørende de ulike temakartene, blant annet med mulighet for å laste ned tegneregler (PDF) for de fleste av datasettene til NVE. Tegnereglene inneholder blant annet RGB-verdiene som brukes for å symbolisere farge.

Oversikt over geografiske data

Listen under er alfabetisk sortert og gir en oversikt over ulike geografiske data, hvor du kan laste ned dataene til din egen datamaskin eller se på dataene i kartløsninger på nett. Les om de temaene som er relevante for ditt prosjekt.

Aktsomhetskart

Aktsomhetskartene viser hvilke arealer som kan være utsatt for skred- eller flomfare. Kartene er gjerne automatisk generert ved hjelp av GIS og basert på en terrengmodell. Det er ulik detaljeringsgrad og datagrunnlag på de ulike aktsomhetskartene. Aktsomhetskartene blir gjerne brukte i overordnet arealplanlegging (for eksempel kommuneplan) for å hindre utbygging i skredfarlige områder. Bruk detaljerte faresonekart der de finnes.

Mer informasjon om de ulike aktsomhetskartene for skred finner du på NVEs side om Kartlegging av skredfare i bratt terreng.

Kartene finnes i NVEs kartkatalog:

Arealbruk

For området som skal sikres, bør du ha oversikt over hva området er regulert som, og hva som er gjeldende reguleringsplan. En del planer finnes i dag digitalt, enten i lokale kartløsninger eller i kartløsningen til Kartverket som heter SePlan. Hvis du ikke finner planen digitalt, så bør du kunne finne informasjon om reguleringsplaner på kommunens nettsider.

Bebyggelse

For oversikt og detaljer over utsatt bebyggelse kan det lastes ned FKB-bygningsdata fra Geonorge, eller du kan sjekke detaljer om bygninger på Se eiendom.

NB! Du må ha en GeoID-bruker (tidligere BAAT-bruker) for å kunne laste ned FKB-data. Du kan søke om å få egen bruker på siden Norge digitalt.

For informasjon om antall personer som bor i ett område, kan du for eksempel bruke Statistisk sentralbyrå (SSB) sine datasett: Befolkning på rutenett 250 m. Grunnlaget for dataene er folkeregistrert befolkning knyttet mot adressepunkter i matrikkelen, som er summert sammen for 250 x 250 m rutenett. For bruk og nedlastning, gå til Geonorge sine nettsider og søk på f.eks. "Befolkning på rutenett". SSB viser også dataene i sitt eget kartinnsyn kart fra Statistisk sentralbyrå.

Hvis du ønsker å se på konsekvenser for personer og bebyggelse med mer i allerede kartlagte faresoner, så har NVE ett eget konsekvensberegningsverktøy som finnes i alle NVEs temakart. Verktøyet finnes som egen knapp på pop-up vindu for polygondata, så først må du finne det polygonet du er interessert i, deretter trykke på konsekvensknapp tilknyttet pop-up til det polygonet.

Faresonekart for skred i bratt terreng og flom

NVE produserer detaljerte faresonekart for skred i bratt terreng og for flomfare. Det blir produsert faresoner som er i henhold til sannsynlighetene som blir brukt i TEK17. NVEs faresonekart er tilgjengelig gjennom f.eks. NVE Temakart. Rapportene som medfølger faresonekartene kan gi verdifull tilleggsinformasjon.

For skred blir det kartlagt faresoner med sannsynlighet for skred i løpet av ett år på >1/100 (hundreårsskredet), >1/1000 og >1/5000. Faresonekartleggingen er basert på GIS-analyser, manuelle observasjoner av flyfoto og terrengdata, befaringer, modellering og historiske hendelser som er registrert i området som skal kartlegges. Punktdataene som medfølger faresonene gir informasjon om hvilken skredtype som er antatt å være dimensjonerende for området.

For flom blir det kartlagt faresoner med sannsynlighet for flom i løpet av ett år på >1/20, >1/200 og >1/1000. Ofte er det også lagt på et klimapåslag. Tidligere ble det brukt sannsynligheter på >1/10, >1/100 og >1/500. Kartlegging av flomfare er basert på hydraulisk analyse/modellering og tverrprofiler.

For nedlastning av faresoner, gå til NVE sin side for nedlastning av kartdata.

Kulturminnner

Kulturminner i henhold til Lov om kulturminner (kulturminneloven), innbefatter alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til (§ 2).

Riksantikvaren har ansvar for datasett som omhandler kulturminner. Enkelt innsyn i kulturminner finnes på kulturminnesok.no.

WMS-lag finnes hos Geonorge:

Kvikkleire

For informasjon om fare for kvikkleireskred på kart, se kvikkleire på NVE Temakart. Kartet inneholder også informasjon om marin grense, kvikkleirepunkt og -områder (lilla farge) fra Statens vegvesen der de har funnet kvikkleire under sine veiprosjekter. Disse lilla kvikkleireområdene er ikke avhengig av topografi, men alle områder der det er funnet kvikkleire er tatt med.

NVEs side om kartlegging av fare for kvikkleireskred gir informasjon om ulik kartlegging av fare for kvikkleireskred. Kvikkleiresoner kan lastes ned fra NVEs side Nedlasting av fagdata fra NVE, eller du kan bruke NVEs WMS-tjenester.

Alle områder under marin grense er ansett som aktsomhetsområder for kvikkleire.

For info om grunnforhold, gå til NADAG (Nasjonal database for grunnundersøkelser).

Geologiske data

Hva finnes av data om geologi og løsmasser i området? NGU har geologiske data, og det er mulighet både for nedlastning og å se på dataene i kartløsninger.

På NGUs hjemmeside finner du informasjon om

Hvis du kun skal se på kartene, så kan du bruke NGU sine kartløsninger:

Vær observant på at det er stor forskjell på detaljeringsgrad på kartene. NGU sin Kartkatalog – Oversikt over tilgjengelige kart viser hvor det er kartlagt og i hvilken detaljeringsgrad det er kartlagt.

Grunnforhold - NADAG

For informasjon om grunnforhold, sjekk kartportalen Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG). NADAG gir informasjon om grunnundersøkelser og geotekniske rapporter. NADAG er driftet av NGU og er et samarbeidsprosjekt mellom NGU, Statsbygg, Statens vegvesen, NVE og Bane NOR.

Hvis du har utført grunnundersøkelser i forbindelse med sikringsanlegg, er du sterkt oppfordret til å sende informasjon om grunnundersøkelsene, samt annen geoteknisk informasjon til NADAG. Se brukerveiledningen på siden Levering av data til Nasjonal database for grunnundersøkelser fra NGU.

Grunnvannsdata - GRANADA

GRANADA – Nasjonal grunnvannsdatabase inneholder informasjon om brønner og grunnvannsressurser, samt tilgjengelige vannkvalitetsdata og rapporter. All brønnboring skal meldes inn til NGU, som registrerer brønnene inn i GRANADA. Databasen inneholder viktige opplysninger om ca. 93 000 brønner og kilder i hele Norge, og gir informasjon om (NGU, 2018)

  • brønner boret i fjell og løsmasser
  • kilder/oppkommer
  • grunnvannsressurser
  • grunnvannskvalitet
  • overvåking av grunnvann
  • rapporter og grunnvannsundersøkelser

Databasen er kartbasert og driftet av NGU. Mer info finnes på NGUs side GRANADA.

Marin grense og mulighet for marin leire (MML)

Er området under marin grense? Eller er du usikker om området ligger under? Sjekk kartsiden Løsmasser – Nasjonal løsmassedatabase til NGU og velg kartlaget "Marin grense og mulighet for marin leire (MML)". NVEs Temakart Kvikkleire inneholder også informasjon om marin grense og mulighet for marin leire. Kartlaget er et produkt fra NGU og gir deg informasjon om sannsynligheten for at du kan finne marin leire på et punkt utfra hvilke sedimenter som finnes på overflaten. Kartlaget er derfor generert ut i fra løsmassekartene til NGU, og detaljeringsgraden på løsmassekartene bestemmer dermed hvor nøyaktig MML-kartlaget er for en lokalitet.

Du kan lese mer om dette på NGUs sider om Mulighet for marin leire (MML).

Miljø

Før man vurderer sikringsløsning, må man skaffe seg god oversikt over miljøforholdene både på stedet og i vassdraget generelt (dvs. helhetlig tilnærming). Eksisterende miljøverdier, miljøproblemer (forurensning, uønskede arter m.m.) og mulige miljøforbedringer bør vurderes. Miljødirektoratet har et datasett som gir nyttig informasjon. I tillegg bør det skaffes oversikt over eksisterende menneskelige inngrep og eventuelle miljøtiltak som er gjennomført i området. Nedenfor gis forslag på nettsteder der du kan finne viktig informasjon tilknyttet miljø. Mer informasjon om de ulike databasene finner du på Miljødirektoratets nettsider.

Ofte er det vanskelig å få oversikt over de mange miljøparameterne i et vassdrag. En tidlig kontakt med statsforvalterens miljøvernavdeling eller miljøansvarlig i kommunen er ofte nyttig.

Miljødirektoratet har alle kart tilgjengelig for nedlastning, WMS-tjenester og innsynsløsninger på siden Kartkatalog.

Naturfarehendelse

I planleggingsfasen kan det være nyttig å ha oversikt over historiske skred- og flomhendelser. NVE har både en skredhendelsesdatabase og en portal med informasjon over flomhendelser (Flomhendelser.no) som kan gi nyttig informasjon.

Nasjonal skredhendelsedatabase gir informasjon om tidligere skred og hvor de har gått. Hvis det blir oppdaget skredhendelser som ikke er registrert fra før i databasen, så oppfordres det til å registrere skredhendelser på nettsiden Skredregistrering.no. Hvis det skulle skje noen skredhendelser under arbeidet med sikringsanlegget, så gjør registreringen først gjennom Varsom Regobs sitt jord- eller snøskjema slik at beredskapsmyndighetene raskt kan få informasjon. Deretter kan du legge inn mer informasjon om skredet på skredregistrering.no. OBS! Det tar 48 timer fra skredhendelsen blir overført fra Regobs til Skredregistrering.no.

Flomhendelser.no er NVEs portal med informasjon om flomhendelser. Portalen ble offentliggjort høsten 2019 og foreløpig har NVE fokusert på å få inn informasjon om de største flommene siste 100 år. Informasjon om flomhendelsene er delvis kartbasert, og inneholder blant annet informasjon om vannføring/vannstand, skader og konsekvenser, flomstørrelser, feltobservasjoner (Varsom Regobs), veimeldinger, bilder og annen dokumentasjon. NVE har også en eldre database Historiske flommer gjennom tidene som gir oversikt over historiske flommer.

Hendelsesdata for flom (eldre database) og skred kan lastes ned fra siden Nedlasting av fagdata fra NVE eller du kan bruke siden for NVEs WMS-tjenester.

Samferdsel og infrastruktur

For oversikt over veier, skogsveier, jernbane, broer, kulverter, stikkrenner osv., kan man laste ned FKB-data gjennom Geonorge. NB! Du trenger tilgang til en GeoID-bruker.

For informasjon om veier og stikkrenner/kulverter tilknyttet veier kan du bruke kartløsningen til Statens Vegvesen som heter Vegkart, hvor de har data fra Norges vegdatabank (NVDB).

For informasjon om kulverter, broer og stikkrenner så finnes det i FKB-Bygningsmessige anlegg (FKB-BygnAnlegg) som du kan laste ned fra Geonorge.

Skog, natur- og landskapstyper

NIBIO har kart over skog, natur og landskapstyper. Viktigst er arealressurskartene som kommer med ulik detaljeringsgrad og tilpasset ulike målestokker. I arealressurskartfamilien finnes AR5, AR50 og AR250 der AR5 er hovedproduktet og den mest detaljerte. AR50 og AR250 er i stor grad bygd på AR5 og generalisering av denne. Mer informasjon finnes på NIBIOs nettside Arealressurskart.

Det finnes noe informasjon om Vernskog på NIBIO sine nettsider. I denne sammenheng betyr vernskog skog som tjener til vern for annen skog eller gir vern mot naturskader.

Informasjon om skog utover AR5 finnes i skogressurskartet SR16, som er et heldekkende datasett som gir oversikt over utbredelsen og egenskaper ved landets skogressurser. Dette datasettet er fremstilt fra flere ulike kilder (noe fra laserskanning), for mer informasjon se NIBIOs nettside Skogressurskart (SR16).

NIBIOs hovedkartløsning heter Kilden, der alle data fra NIBIO er samlet for innsyn. Ellers har NIBIO WFS-tjenester og WMS-tjenester. På siden Nedlasting av kartdata kan du laste ned data fra NIBIO til bruk på eget kartverktøy og for egne analyser.

Natur i Norge (NiN) er et type- og beskrivelsessystem for naturvariasjon, som også inkluderer kart over natursystemer, landskap, arter og naturvernområder. Det er miljødirektoratet som forvalter og er ansvarlig for NiN. Med tiden er det planen at skog som beskytter mot skredfare, skal inngå som del av NiN. NiN-kart har sin egen hjemmeside med informasjon og kart, og det finnes karttjenester på Geonorge.no under siden Naturtyper i Norge - Landskap.

Sikringsanlegg (eksisterende)

NVE har de siste årene gjort store oppdateringer for informasjon om eksisterende sikringsanlegg som NVE har hatt ansvaret for. Det inkluderer kart over sikringsanlegg, og dette kartet finnes åpent tilgjengelig på NVE sitt Temakart over Sikringstiltak.

Terrengdata

Finnes det terrengdata for området? Nå er det store kartleggingsprosjektet NDH ferdigstilt, og hele landet skal ha gode terrengdata fritt tilgjengelig. For nedlastning av terrengdata eller for å se på detaljerte helningskart eller skyggekart, eller for å lage høydeprofiler, gå til Kartverkets innsynsløsning – Høydedata.

Krav til oppløsning på terrengmodellen du skal bruke kommer selvfølgelig an på type prosjekt, men generelt bør laserdataene som brukes være på minimum 2 pkt/m2 og godkjent som del av NDH-prosjektet eller har blitt skannet i ettertid. For sikringstiltak bør ofte laserdataene ha en punkttetthet på 5 pkt/m2. Det må i hvert enkelt tilfelle vurderes om det trengs en høyere detaljeringsgrad. Det finnes også enkelte prosjekt med tilgjengelig dybdedata for både elver, innsjøer og havbunn i samme løsning. Gjennom løsningen går det an å laste ned både digitale terrengmodeller (DTM) og overflatemodeller (DOM). En digital terrengmodell representerer bare terrengoverflaten, uten vegetasjon og menneskeskapte objekter. En overflatemodell viser i motsetning terrengoverflaten inkludert både toppen av bebyggelse og vegetasjon (Statens kartverk, 2013), og kan gi verdifull informasjon om blant annet skogforhold. Du kan også velge mellom å laste ned rasterdata eller de originale laserfilene (LAZ- og zLAS-filer).

Vanndata

I NVEs kartkatalog, under tema vann, finner du kart over:

  • Nedbørsfelt (REGINE) – den nasjonale hydrografiske inndelingen av vassdragene
  • Innsjødatabase – hydrologisk informasjon og nasjonalt løpenummer til innsjøer og vann større enn 2500 m²
  • Elvenett (ELVIS) – den landsdekkende elvenettverkdatabasen med hovedelver og sideelver

Gå til NVEs side Nedlasting av fagdata fra NVE for nedlastning av disse vanndataene.

Du kan lese mer om REGINE og ELIVS på NVEs side Vassdragsdata.

I kartløsningen Nedbørfelt-Vannføring-Indeks-Analyse (NEVINA) kan du generere nedbørsfelt, og det beregnes en rekke feltparametere og flom- og lavvannsindekser for et punkt på en elvestreng.

Vann-nett er en portal for informasjon om vann i Norge, og kan gi nyttig informasjon for de som skal planlegge sikringstiltak mot flom. Portalen inneholder informasjon om blant annet miljøtilstand og tiltak i innsjøer og elver.

Kartverket produserer også vanndata med polygoner og linjer over den geografiske beliggenheten og formen til elver, bekker og innsjøer. Disse dataene er manuelt digitalisert fra flyfoto og laserdata. Dataene som skal være mest detaljerte er FKB-Vann fra Geonorge og de kan lastes ned med GeoID-bruker. Hvis du ikke har en GeoID-bruker og ikke trenger høy detaljeringsgrad, kan du bruke N50 Kartdata til Kartverket som også kan lastes ned fra Geonorge.

Verneplan for vassdrag

Verneplan for vassdrag består av 390 objekter og omfatter ulike vassdrag som til sammen skal utgjøre et representativt utsnitt av Norges vassdragsnatur.

Hensikten med verneplanen er å sikre helhetlige nedbørfelt, og gjelder først og fremst vern mot kraftutbygging, men verneverdiene skal også tas hensyn til ved andre inngrep. Du kan lese mer om Verneplan for vassdrag på NVE sine nettsider.

Videre lesning og referanser

Esri (u.å. nr. 1) What is raster data? Tilgjengelig fra: http://desktop.arcgis.com/en/arcmap/10.3/manage-data/raster-and-images/what-is-raster-data.htm (Hentet: 24. februar 2020).

Esri (u.å. nr. 2) GIS Dictionary – Vector. Tilgjengelig fra https://support.esri.com/en/other-resources/gis-dictionary/term/7cbd3f7c-e17f-4bb0-a51a-318ccf5b68f1 (Hentet: 24. februar 2020).

Esri (u.å. nr. 3) WCS services. Tilgjengelig fra http://enterprise.arcgis.com/en/server/latest/publish-services/linux/wcs-services.htm (Hentet: 24. februar 2020).

Esri (u.å. nr. 4) WFS services. Tilgjengelig fra https://enterprise.arcgis.com/en/server/latest/publish-services/linux/wfs-services.htm (Hentet: 24. februar 2020).

Esri (u.å. nr. 5) WMS services. Tilgjengelig fra https://enterprise.arcgis.com/en/server/latest/publish-services/linux/wms-services.htm (Hentet: 24. februar 2020).

NGU (2018) GRANADA. Tilgjengelig fra https://www.ngu.no/prosjekter/granada (Hentet: 24. februar 2020).

OGC (u.å.) Welcome to The Open Geospatial Consortium Tilgjengelig fra: http://www.opengeospatial.org/ (Hentet: 24. februar 2020).

Rossen, E., Nätt, T. H. (2022) API i Store norske leksikon. Tilgjengelig fra https://snl.no/API (Hentet 29. juni 2023).

Statens kartverk (2015) Produksjon av basis geodata. Tilgjengelig fra: https://www.kartverket.no/globalassets/geodataarbeid/standardisering/standarder/standarder-geografisk-informasjon/produksjon-av-basis-geodata-1.0-standarder-geografisk-informasjon.pdf. (Hentet 22. mars 2023).

Statens kartverk (2020) Produktspesifikasjon digitale ortofoto. Tilgjengelig fra: https://register.geonorge.no/produktspesifikasjoner/digitale-ortofoto. (Hentet 22. mars 2023).

Statens kartverk (2023) Produktspesifiasjon: Punktsky. Tilgjengelig fra: https://register.geonorge.no/produktspesifikasjoner/punktsky. (Hentet: 22. mars 2023).

Ørstavik, E. (2015) Geografisk informasjonssystem. Tilgjengelig fra: https://snl.no/geografisk_informasjonssystem (Hentet: 24. februar 2020).

Endringslogg

29.06.2023: Mindre språklige og formelle tilpasninger til ny layout. Oppdatert lenker. Tilføyet API, Esri og FKB i begrepslista. Ellers som opprinnelig publisert 05.06.2020.