Sikringshåndboka

Del denne sidenDel på e-post

Modul F4.200: Erosjonssikring med stein – Forvaltning, drift og vedlikehold

Endringslogg Sist revidert og publisert i ny layout: 14.11.2023
Revisjon: 14.11.2023, mindre tilpasninger til ny layout, ellers som revidert 23.08.2021.
Publisert i utgått layout: 05.06.2020
Denne modulen gir deg veiledning i hvordan du kan ivareta krav til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av erosjonssikring bygget av stein. Modulen omfatter FDV av ordna steinlag, plastring, tørrmur, terskler og buner.

Innledning

Denne modulen forutsetter at 

Erosjonssikring med stein kan utføres på mange måter, men krav til FDV-dokumentasjon, tilsyn og oppfølging i driftsfasen er det samme for alle typer. Modulen omfatter derfor forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av ordna steinlag, plastring, tørrmur, terskler og buner.

I denne modulen gir vi noen eksempler på hvilke utfordringer som først og fremst knytter seg til ansvaret som eier av et sikringstiltak. Dette er blant annet å sørge for at tiltakets kvalitet og funksjon opprettholdes. Vi har derfor under avsnitt Forvaltning, lagt fokuset på tilsynsoppgaven og oppfølging av eventuelle endringer/skader som truer sikringstiltaket sin funksjon. Tilsyn er nødvendig for alle tiltak, og mye er felles. Under hver enkel type erosjonssikring bygd av stein, har vi angitt hva vi mener du bør ha fokus på under tilsyn og tilhørende tilsynsrapport med forslag til vedlikeholds- og/eller reparasjonstiltak.

Forvaltning

I tillegg til generelle forvaltningsoppgaver er erosjonssikring, enten som et rent erosjonssikringstiltak for å sikre elvebunn og elvekanter eller som del av et flomverk, å betrakte som kritisk infrastruktur. For å opprettholde den forventede funksjon og sikkerhet for sikrede områder, må anlegget til enhver tid ivareta de krav som ligger til grunn for prosjektering og utførelse.

En forutsetning for oppfølging av anlegget i driftsfasen er gode rutiner for tilsyn, rapportering og gjennomføring av nødvendige tiltak for å opprettholde anleggets kvalitet og funksjon.

Hvordan utføre tilsyn?

Tilsyn med sikringsanlegget kan gjøres som beskrevet i NVE faktaark 2/2004 Tilsyn med sikringsanlegg mot flaum, erosjon og skred i vassdrag. Hyppigheten av tilsynet bør stå i forhold til konsekvenser hvis sikringa mister sin funksjon. Dette skal bli fastsatt i samråd med prosjekterende og den som drifter anlegget. Det er viktig med tilsyn etter flommer og andre hendelser som kan skade anleggene (skred, isganger og så videre). Elvestrømmen kan også rive med seg stein og skape gliper og blottlagte flater. Isganger eller islag som fryser seg fast i steinkledningen kan rive med seg steiner og over tid skape slitasje. 

Den beste oversikten over anleggets tilstand får du når det er lite vann i elva. I større elver er det en fordel å bruke båt ved tilsyn. Der forholdene tillater det, bør du bruke multistråle ekkolodd tilknyttet RTK-GNSS/CPOS til kartlegging og skanning under vann.

Tips til innhold i tilsynsrapport – erosjonssikring med stein

I følgende avsnitt gir vi veiledning om hva en tilsynsrapport kan inneholde. Først blir det det gått igjennom noen generelle tema som er viktige for funksjonen til erosjonssikringer med stein. Deretter går vi igjennom spesielle kritiske tema for hver type erosjonssikring. Under finner du en infoboks med eksempel på sjekkliste for tilsyn av erosjonssikringer med stein, inkludert en kort forklaring til hvordan du kan bruke sjekklisten. Husk at sjekklister og kontrollpunkter må tilpasses det enkelte sikringstiltak/-anlegg.

Eksempel på sjekkliste for tilsyn av erosjonssikringer med stein

Fremgangsmåte for sjekklisten:

  • Ta utgangspunkt i 
    • FDV-dokumentasjon
    • tidligere tilsynsrapporter
  • Bruk de tema som er relevante for det aktuelle erosjonssikringstiltaket/anlegget.
  • Under "Merknad" så gir du en kort omtale med referanse til bilder.
  • Skader skal anvises på kart.

Last ned eksempel på sjekkliste for tilsyn av erosjonssikringer med stein.

Generelle tema i tilsynsrapport

Nedenfor følger noen generelle tema som er viktige for funksjonen til erosjonssikringer:

  • Gå igjennom rapport fra tidligere tilsyn.
  • Er eventuelle registrerte skader utbedret, eller har de utviklet seg videre?
    Er det tegn til nye skader? Er der ras, utglidninger, setninger, steiner som er revet løs?
  • Er det behov for ny oppmåling/kartlegging som del av tilsynet? Når eventuell ny kartlegging er gjennomført, så sammenligner du data med "som-bygget"-dokumentasjonen. Endringer påpekes og forslag til tiltak utarbeides. Påpek endringer og utarbeid forslag til tiltak.
  • Har det lagt seg opp masser i elveløpet (se eksempel i figur 1)?
  • Har masseavlagring eller andre omstendigheter gitt økt fare for bunnsenking?
  • Er det tegn på at fundamentet er i ferd med å bli undergravd som følge av bunnsenking?
  • Er det tydelige gliper mellom steinene?
  • Er det andre konstruksjoner på anlegget som har fått skader, for eksempel flomvoller og kulverter?
  • Har erosjonssikring av elvebunnen, eller terskler som er bygget av stein blitt utsatt for endringer/bevegelser i bunnivået? Se etter om overflaten virker robust og om steinene ligger uten større gliper eller blottlagte flater mot underliggende finere masser (se eksempel på dette i figur 2).
  • Er adkomstveier intakt?
Figur 1: Masseavlagring skaper stor belastning på sikringstiltaket i yttersving. (Foto: Mads Johnsen, NVE)

Dokumentasjon av byggverket

Anleggets oppbygging, egenskaper og georeferanser er angitt i eget "som bygget"-dokument som følger anlegg ved overlevering.

Vegetasjon

Tilsynet bør undersøke følgende:

  • Har vegetasjonen utviklet seg som forutsatt etter at tiltaket var ferdigstilt?
  • Graden av vegetering bør kommenteres i en tilsynsrapport. Spesielt om vegetasjonen kan skape problemer for eksempel for avledning av flommer, utøving av fiske, turstier, skader ved rotvelt med videre.

Les for øvrig beskrivelse i avsnitt Vegetasjon langs vassdraget under overskriften Vedlikehold i denne modulen.

Forhold for fisk

Tilsynet bør også undersøke om forholdene til fisk er som forutsatt i planene, blant annet om gyteforholdene er tilfredsstillende. Ofte må forholdet til fisk vurderes av fagfolk på området. Se etter følgende på befaring:

  • Finnes det substrat av elvestein/runde steiner?
  • Har sedimenter tettet hulrom mellom steinene i foten og dermed redusert skjul for fisk?

Spesielle kritiske tema for de ulike erosjonssikringene

Ordna steinlag og plastring

Disse to erosjonssikringene er håndtert under ett fordi de har de samme utfordringene. Unntaket er utvasking av filterlaget – som er helt sentralt for funksjonen til en plastring.

Konstruksjonsdeler du bør være observant på under tilsyn:

  • Fundamentet: Undergraving av fundamentet som følge av erosjon i elvebunnen er den vanligste årsaken til skade (video 1). En slik bunnsenking har direkte innvirkning på stabiliteten og kan ha ulike årsaker. Ofte er masseføring i samband med flom en direkte årsak der hovedstrømmen i elven blir flyttet ut til siden av elven samtidig som avlagret masse snevrer inn løpet, slik at hastigheten og gravekreftene øker.
  • Filterlag/-masser: Utvasking av løsmasser eller filtermasse bak plastringslaget vil ofte kunne oppdages tidlig ved innsynking i terrenget bak toppen på plastringen. Avhengig av massetype i grunnen tåler konstruksjonen mindre utvasking over tid. Dersom det derimot er avdekka sensitive masser i det aktuelle området under kartlegging eller utføring, må dette repareres i en tidlig fase.
  • Forankring: Startpunkt og sluttpunkt på tiltaket er ofte mer sårbar for skader. Det er viktig at disse punktene blir vurdert ekstra nøye ved tilsyn av sikringstiltaket.

Prosesser som kan føre til generelle skader:

  • Flom: Er den prosessen som ofte lager skader på erosjonssikring med stein. Elvestrømmen kan også rive med seg stein og skape gliper og blottlagte flater.
  • Isgang og bunnfrysing: For elver med isgang vil ordna steinlag være utsatt for store påkjenninger. Store isflak på mange tonn i bevegelse vil kunne dra med seg deler av erosjonssikringen og blottlegge eroderbar elvekant.

Figur 2: Stein mangler i erosjonssikringen og blottlegger filterlaget under betongmur. Opo ved Hjøllo,

Figur 2: Stein mangler i erosjonssikringa og blottlegger filterlaget under betongmur. Opo ved Hjøllo. (Foto: Anders Muldsvor, NVE)​

Terskler

Konstruksjonsdeler du bør være observant på under tilsyn:

  • Fundamentet, terskelkulp eller spylegrop: En bunnsenking kan føre til at fundamentet på terskelen blir ustabilt over tid og terskelen i verste fall kollapser (figur 3). Terskelkulpen eller spylegropen nedenfor terskelen bør derfor inspiseres grundig. For mange terskler er det bygget egen utløpsterskel for å hindre slik bunnsenking.
  • Terskelkrone og terskelstein: For elver med isgang vil terskelkronen være utsatt for store påkjenninger. Store isflak på mange tonn i bevegelse kan skyve på toppsteinene i terskelen og i verste fall flytte steinene langt. Bunnfrysing vil kunne føre til at stein fryser fast i isen, flyter opp og driver med isflakene når vannføringen øker.
  • Mellom terskelkrone og terskelfot: For løsmasseterskler er ofte kritisk punkt mellom terskelkrone og terskelfot. Vannhastighet er ofte stor i denne delen av terskelen og det kan lett oppstå erosjon.

Prosesser som kan føre til generelle skader:

  • Flom: Er den prosessen som ofte lager skader på erosjonssikring med stein. Elvestrømmen kan også rive med seg stein og skape gliper og blottlagte flater.
  • Lekkasje: Terskler med uheldig sammensetning av filtermasse eller manglende tetting vil kunne få gjennomstrømming i terskelen. Slik gjennomstrømning vil vises som lokale erosjonsgroper oppstrøms terskelen. Utvasking over tid vil virke destabiliserende på terskel og kan føre til kollaps. Noe som vil føre til bunnsenking oppover elven.
  • Det dannes ofte vannstandsprang og valser nedstrøms terskelfoten. Dette kan gi destabiliserende (oppadrettede) krefter på plastring og eller naturlig elvebunn.

Figur 3: Kollaps av Syvdeterskel, i Jostedøla ved Myklemyr. (Foto: Anders Muldsvor, NVE)

Figur 3: Kollaps av Syvdeterskel, i Jostedøla ved Myklemyr. (Foto: Anders Muldsvor, NVE)

Buner

Konstruksjonsdeler du bør være observant på under tilsyn:

  • Bunespissen/tåa på bunen: Erosjon/bunnsenking ved bunespissen/tåa på bunen er den vanligste skaden på buner. Det er ofte stor vannhastighet i dette området. Unaturlig vanndybde eller setningsskader/unaturlige store hulrom mellom steinene i bunen vil avdekke dette.
  • Nedstrøms/baksiden av bunen: For skrå buner kan det også oppstå erosjonsskader nedstrøms/baksiden av bunen på grunn av økt vannhastighet.
  • Forankring/sammenføyningen mellom bune og sidesikring: bør og inspiseres ved tilsyn.
  • Toppsteinene og steiner til bunen: For elver med isgang vil buner være utsatt for store påkjenninger. Store isflak på mange tonn i bevegelse kan skyve på toppsteinene i bunen og i verste fall flytte steinene langt. Bunnfrysing vil kunne føre til at stein fryser fast i isen, flyter opp og driver med isflakene når vannføringen øker.

Prosesser som kan føre til generelle skader:

  • Flom: Er den prosessen som ofte lager skader på erosjonssikring med stein. Elvestrømmen kan også rive med seg stein og skape gliper og blottlagte flater.

Tørrmur

En riktig bygd tørrmur er en solid konstruksjon forutsatt at fundamentet holder.

Tilsyn og kontroll

Tilsynsprogrammet skal utarbeides av den prosjekterende.

Gjennomføring av tilsyn utføres:

  • Etter første periode med økt vannføring etter bygging.
  • Når erosjonssikringen langs bunnskiftet har satt seg og dekklaget i elva er stabilt, bør det føres tilsyn etter
    • flomhendelser
    • minst en gang per år

Tilsyn på lav vannføring gir best oversikt.

Sjekkliste for tilsyn

  1. Erosjonssikringen for bunnskiftet

    Dersom det er registrert endring på tåsteinen, er mest sannsynlig også erosjonssikringen for bunnskiftet svekket. Se etter:

    • Skade i erosjonssikringen – stein som er tatt av vannstrømmen.
    • Undergravd erosjonssikring – erosjonssikringen ligger lavere mot tåsteinen enn ved ferdig anlegg.
  2. Bunnskiftet - fundamentet for tørrmuren

    Dekklaget i elva nærmest bunnskiftet blir nødvendigvis svekket når tåsteinen fundamenteres. Det er størst fare for bunnsenking langs erosjonssikringen for bunnskiftet. Se etter:

    • undergraving av tåstein
    • nedsynking av tåstein
    • tåstein som ikke ligger i knas
    • endringer i første skift over bunnskiftet
  3. Visflata

    Endringer i visflata skyldes hovedsakelig skade i bunnskiftet eller jordtrykk fra terrenget bak muren. Se etter:

    • Skade i erosjonssikring og bunnskift har forplantet seg opp i muren.
    • "Mage" på visflata – en følge av at jordtrykket fra terrenget bak er større enn det muren er bygd for. Frostsprengning er ofte medvirkende årsak.
    • Bakfyll er vasket ut via stussfuger – mulig lokal deformasjon.
    • Enkeltsteiner er ute av posisjon – ligger ikke knas – er i ferd med å skli ut av muren.
  4. Topp mur

    Se etter:

    • Setninger i bakfyllet – er tegn på utvasking i bakfyllet eller i grunnen mot bakfyllet.
    • Avvik i linja for øverste skift – er tegn på bevegelse nedover i muren.

Video 1: Ei elv som graver ved fundamentet til plastringen og dermed fører til at noen plastringsstein har blitt erodert bort. Opo i Odda. (Video: NVE, YouTube)

Drift

Normalt er det lite behov for å drifte erosjonssikring som er bygget av stein. Kantvegetasjonen langs elva trenger imidlertid en plan for drift/skjøtsel. Hvis det er andre elementer som er tilknyttet tiltaket som for eksempel rør og kulverter, er en del av driften å påse at inn- og utløp fungerer etter hensikten. I vassdrag som er sterkt masseførende kan det oppstå behov for fjerning av avlagrede masser. 

Vedlikehold

Reparasjon av skader

Hvis tilsynet avdekker skader, må man vurdere behov for reparasjoner, se figur 4. Reparasjonsarbeidet kan omfatte alt fra å tilføre et steinlass på et lokalt skadested til en omfattende reparasjon/gjenoppbygging av hele sikringstiltaket. Ved større skader anbefaler vi å utarbeide en egen plan for hvordan reparasjonsarbeidene skal utføres. Når anleggsveiene fra byggefasen er fjernet og området ved elva er gjenvokst av trær, kan det noen ganger være krevende å komme til for en mindre reparasjon. Det bør alltid vurderes om skadene på miljøet og det økonomiske omfanget av et reparasjonsarbeid bør balanseres mot faren for en forverring av skaden og konsekvensen av at skaden ikke repareres på kort sikt.

Figur 4: Reparasjon/forsterkning av fundament på gammelt anlegg. (Foto: NVE)

Under har vi gitt noen tips til utbedring av skader på tørrmur.

Tørrmur – tips til utbedring av skader

Utbedring av skader må prosjekteres, følgende må vurderes:

  • skadeårsak og skadeomfang
  • beskrivelser av utbedrende tiltak

I mange tilfeller må deler eller hele muren tas med og bygges opp på nytt. Ved mindre skader kan det vurderes tiltak som er omtalt under. For alle typer utbedringer av skader bør en tilføre rikelig med ny stein – minst ett lass. Det er alltid anvendelse for tilkjørt stein.

1.  Skade på erosjonssikringen langs bunnskiftet

Bunnsenking i elveløpet er den vanligste skadeårsaken erosjonssikringen for bunnskiftet. Ofte oppdages skader i erosjonssikringen før skaden får konsekvenser for selve muren.

  • Skade i erosjonssikringen kan utbedres med en grovere steinfraksjon og dypere fundamentering av erosjonssikringen.

2.  Skade i bunnskiftet – tåstein er undergravd

Bunnskiftet skal etter NVEs anbefaling, trekkes ut foran visflata. Det gjør muren mindre sårbar dersom erosjonssikringen svikter. En tåstein som er undergravd er lett å registrere under tilsyn.

  • Dersom bunnskiftet er undergravd, men er uten skade kan følgende tiltak vurderes:
    • Stein kan kiles inn under tåstein som er undergravd.
    • På utsiden av tåsteinen forsterkes erosjonssikringen med ny tilført steinblokk. Topp bør minst være opp til midten av tåsteinen. Til slutt kiles stein ned mellom tåsteinen og den nye sikringssteinen utenfor.
      • På fjellgrunn skal steinblokka boltes fast (se figur 5).
      • På løsmasser kan det være tilstrekkelig å grave steinen ned, eventuelt legge to stein på hverandre og deretter bolte de sammen.

Figur 5: Sikring av undergravd bunnskift/trapp. Ny steinrekke boltet til fjell eller underliggende tilført steinblokk (Foto: Harald Sakshaug, NVE).

3.  Skade i bunnskiftet – tåstein er ute av posisjon

Dersom visflata fortsatt er intakt, kan det i noen tilfeller være mulig å få de aktuelle tåsteinene tilbake i posisjon og så følge anvisningen ovenfor (punkt 2).

Dersom løpere i skift 1 også er skadet/ute av posisjon, må man plukke ned så mye av muren som er nødvendig, for å komme til den delen som er skadet.

4.  Skade på visflata

"Mage" på visflata, men ellers intakt mur, kan følgende tiltak vurderes:

  • Hele området med deformert visflate må plukkes ned.
    • Sjekk at bakfyllet er godt drenert – eventuelt bytt ut.
    • Legg inn geonett mellom skiftene når muren bygges opp igjen. Forankringslengden må prosjekteres.

5.  Løpere i visflata har løsnet eller falt ut – muren ellers intakt

Dette er løpere som ikke er godt nok bygd inn i muren. Ofte langt ned i muren. Det kan være på grunn av en bandtjuv, at tyngden av skiftet over ikke blir overført til løper under eller at liggfuga heller feil veg (utover). Følgende tiltak kan vurderes:

  • En enkel løper kan i noen tilfeller monteres på nytt inn i muren. Det må vurderes ut fra skadeårsaken hvordan løperen skal sikres i muren.
  • Dersom flere løpere har løsnet, må det området som er skadet plukkes ned og bygges på nytt. Det må tilføres mer stein når muren skal bygges på nytt.

6.  Topp mur

Setninger i bakfyllet eller terrenget mot bakfyllet kan skyldes at noe av bakfyllet er vasket ut via stussfugene eller at vannutslag i graveskråningen har ført med seg finstoff inn i bakfyllet. Følgende tiltak kan vurderes:

  • Mindre endringer som har oppstått i perioden etter bygging, kan stabilisere seg uten tiltak på muren. Setningene justeres med toppmasse.
  • Større endringer, som ofte kommer gradvis, krever en utbedring av bakfyllet og filter mot terreng/graveskråning. Det er fare for at bakfyllet etter hvert blir udrenert dersom filterkravet mot terreng ikke er oppfylt.

Vegetasjon langs vassdraget

Kantvegetasjon har stor verdi for bekker og vassdrag og den bør vedlikeholdes. Når anlegget bygges, legges forholdene ofte til rette for en rask vegetering av anlegget. Etter noen år vil anlegget – spesielt øvre del av skråningen – vokse til med trær og annen vegetasjon. Røttene til trærne kan binde massene sammen og dermed øke styrken i konstruksjonen. Trær og busker gir skygge for sola på varme sommerdager. Nedfall av løv og insekter gir næring til bunndyr og fisk. 

I smale elver og bekker kan innslaget av skog bli så dominerende at det skaper for dårlig avledning av flommer. Da kan det være behov for å fjerne trær. Der elveskråningen er tilrettelagt for fiskere, er det ofte et ønske at tettheten av trær reduseres for å opprettholde ferdsel og fiske langs elva.

Avhengig av ulike typer tiltak er det vanlig med skjøtselsplan for å ta vare på kantvegetasjonen. Det er likevel ikke ønskelig at trær får vokse seg store i eller på toppen av et ordna steinlag eller plastring. Dersom større trær med godt rotfeste faller over ende, kan det i verste fall føre til skade på sikringsanlegget. Det er derfor ønskelig at trær med stammediameter større enn 10 cm blir fjernet og gir plass til yngre og lavere vegetasjon. I terrenget bak byggverket kan det gjerne vokse større trær, da store og eldre trær ofte skaper bedre skygge i vassdraget og ofte har en unik insektsfauna.

Dersom det er nødvendig med vegetasjonsrydding for adkomst til reparasjonsarbeid, bør det stå igjen noen trær og busker. Dette bevarer de naturlige landskapselementene langs vassdraget og bidrar til skjul og næring for fisk. Fjerning av kantvegetasjon skal du søke om til Statsforvalteren.

Mer info om kantvegetasjon

Gytegrus

Der bunnen er sikret med sprengte steinmasser, forringes ofte forholdene for gyting. Man er avhengig av å tilføre egnet gytegrus for å opprettholde gode forhold for fisken i elva.

Ved flommer beveger gytegrusen seg nedover vassdraget og det kan bli behov for å supplere på øvre del eller på sårbare strekninger. Dette krever adkomst for å kjøre inn grusen. 

Videre lesning og referanser

NVE (2019) Kantvegetasjon langs vassdrag. Veileder nr. 2/2019. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat.

NVE, Fylkesmannen (2004) Skjøtsel av kantvegetasjon langs vassdrag. Brosjyre.

NVE (2004) Tilsyn med sikringsanlegg mot flaum, erosjon og skred i vassdrag. Faktaark nr. 2/2004. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat.

Endringslogg

Sist revidert og publisert i ny layout: 14.11.2023
Revisjon: 14.11.2023, mindre tilpasninger til ny layout, ellers som revidert 23.08.2021.
Publisert i utgått layout: 05.06.2020