Modul G1.002: Nytte/kost-analyse
Publisert 05.07.23Sist endret 26.02.24
Innledning
Denne modulen er en støttemodul til fase 1: Planlegging.
En nytte/kost-analyse er en teoretisk framgangsmåte for å sammenligne den samfunnsøkonomiske nytten og kostnaden for ett eller flere tiltak. Resultatet av analysen er et tall som beskriver forholdet mellom nytten og kostnadene. Analysen kan være til hjelp i planleggingsprosessen for et sikringstiltak og som grunnlag for å ta beslutninger.
Hvordan bruke nytte/kost?
Forholdstallet mellom nytten og kostnadene indikerer om det er hensiktsmessig å gjennomføre tiltaket, altså om den samfunnsøkonomiske nytten er større enn kostnadene. Er nytte/kost-tallet lavt, < 1, så får du mindre tilbake enn det du betalte for, og du bør normalt ikke gjennomføre tiltaket. Er tallet > 1 tyder det på at det kan være fornuftig å gjennomføre tiltaket. Se figur 1 for illustrasjon av dette.
Analysen er også egnet til å sammenligne alternativer. Kanskje har du flere tiltak du må prioritere mellom, eller har behov for å vurdere ulike alternative sikringstiltak som del av et forprosjekt. Ved å gjennomføre nytte/kost-analyse for alternativene ser du hva som er mest samfunnsøkonomisk lønnsomt, og kan dermed forsterke beslutningsgrunnlaget ditt.
Du bør bruke nåverdimetoden når du kvantifiserer ulike kostnader og nytteverdier. Dette er nødvendig for å gi en reell sammenligning av konsekvenser og kostnader, uavhengig av når de opptrer.
Husk at nytte/kost-analysen i noen tilfeller utelater ikke-prissatte aspekt, slik som trygghetsfølelse, friluftsliv, kulturmiljø eller naturmangfold. I tillegg vil resultatet være forbundet med usikkerheter. Analysen bør derfor sees i et helhetlig perspektiv, og være ett av flere verktøy du bruker til å vurdere og prioritere tiltak.
NVE sitt nytte/kost-verktøy
Det finnes mange ulike måter og rutiner for å beregne nytte/kost for ulike tiltak. I NVE sitt system blir den samfunnsøkonomiske nytteverdien av sikringstiltak beregnet på bakgrunn av risiko samt direkte og indirekte kostnader. Regnearket er primært laget for prissatte konsekvenser, men støtter også poenggivning av ikke-prissatte forhold. De to konsekvenstypene settes imidlertid ikke opp mot hverandre. Andre virksomheter bruker andre nytte/kost-verktøy, så her er det opp til deg å velge det du liker best og har tilgang til. Ved vurdering og prioritering av tiltak, er det viktig at alle tiltak er vurdert ved hjelp av det samme nytte/kost-verktøyet. Ulike nytte/kost-verktøy kan gi forskjellige resultater basert på forutsetningene for det spesifikke verkøyet. Vær obs på at det imidlertid ikke er alle som vurderer ikke-prissatte konsekvenser. Da må du ta hensyn til disse konsekvensene på en annen måte.
Nytte/kost-verktøyet til NVE dekker både flom- og skredhendelser. En viktig forskjell på hendelsene i analysen er at flomhendelser kun omfatter tap av materielle verdier, mens skredhendelser (inkludert flomskred) også inkluderer tap av menneskeliv. Store fjellskred er ikke dekket.
NVE sitt nytte/kost-verktøy skiller mellom tre kategorier av hendelser.
- Engangshendelser (for eksempel leirskred)
- Gjentatte hendelser (for eksempel flom og snøskred)
- Gjentatte engangshendelser (for eksempel steinsprang)
Ønsker du å utføre nytte/kost-analyser, trenger du anslag for sannsynlighet for de ulike hendelsestypene. NVE og enkelte kommuner har god informasjon om dette i form av faresonekart for flomfare, skred i bratt terreng og kvikkleireskred. Du finner denne informasjon på NVE sine nettsider om faresonekart.
Videre lesning
NOU 1998:16 (1998). Nytte-kostnadsanalyser - Veiledning i bruk av lønnsomhetsvurderinger i offentlig sektor
Direktoratet for økonomistyring (DFØ) (2018). Veileder i samfunnsøkonomiske analyser. Oslo: Direktoratet for økonomistyring.