Modul G1.001: Kartgrunnlag og terrengdata

API (Application Programming Interface): er et grensesnitt som gir direkte tilgang til data og funksjonalitet i et datasystem, og gjør det svært mye enklere for et system eller en tjeneste å kommuniserer med datasystemet. API-er benyttes i hovedsak av annen programvare, og det er sjelden sluttbrukere har behov for å benytte disse direkte (Rossen og Nätt, 2022).

Attributter: er egenskapsdata tilknyttet kartobjekter. En attributt-tabell er en tabell der hver kolonne utgjør et attributt. Et attributt kan for eksempel være kommunenavn for polygoner over kommuner, eller det kan være antall personer som er registrert på ett adressepunkt.

DHM: er akronym for digital høydemodell (DEM - digital elevation model på engelsk), og er en representasjon av en høydeoverflate gjennom et regelmessig rutenett med z-verdier (rasterdata) eller i et mer uregelmessig mønster som beskriver flatens knekklinjer (f.eks. gjennom en TIN - triangular irregular network). DHM er typisk brukt til å representere den bare terrengoverflaten, uten vegetasjon og menneskeskapte objekter (Statens kartverk, 2013).

DOM: er akronym for digital overflatemodell (DSM - digital surface model på engelsk), og er en DHM som også inkluderer vegetasjon og menneskeskapte objekter (slik som takflater til bygninger) i høydeverdiene (Statens kartverk, 2013).

DTM: er akronym for digital terrengmodell, og er en DHM som beskriver den bare terrengoverflaten, uten vegetasjon og menneskeskapte objekter (Statens kartverk, 2013).

Esri (Environmental systems research institute): er et amerikansk multinasjonalt selskap for GIS programvare, bant annet ArcGIS. 

GIS (Geografiske informasjonssystemer): programvare for innsamling, organisering, lagring, analyse og presentasjon av geografisk stedfestet informasjon (Ørstavik, 2015).

FKB (Felles Kartdatabase): er en samling primærdatasett som samles inn og forvaltes i fellesskap av Geovekst-partene i en kommune.

Punktsky: en "sky" med punktinformasjon i 3D-rommet, og som vanligvis forbindes med terrenginformasjon (med eller uten vegetasjon) eller 3D-representasjon av bygninger og infrastruktur gjennom laserskanning eller flyfotografering. For terrengmodeller eller overflatemodeller får hvert punkt tildelt en klasse utfra hva punktet representerer (eksempelvis bakkepunkt, bruer, kraftlinjer, vannflater, vegetasjon), og punktet får tildelt en høydeverdi og blir georeferert. Den vanligste filtypen for punktskyer er LAS, som er et binært format. LAS kan komprimeres til en filtype som heter LAZ.

OGC (The Open Geospatial Consortium): er en internasjonal frivillig organisasjon for fritt tilgjengelig standardisering av kartdata. I OGC samarbeider mer enn 280 kommersielle-, statlige-, ikke kommersielle- og forskningsorganisasjoner over hele verden for å utvikle og samordne standarder for GIS (OGC, u.å.).

Rasterdata: består av en matrise av celler/piksler organisert i rader og kolonner, slik at det danner et grid. Hver celle har en verdi som representerer informasjon, slik som for eksempel temperatur eller lysintensitet. Raster kan for eksempel være digitale bilder, satellittbilder, skannet kart eller raster som er generert basert på verdier i rader og kolonner (Esri, u.å. nr. 1).

Vektordata: koordinatbasert datamodell som representerer geografiske objekter med punktdata, linjer eller polygoner (arealer). Vektordata er nyttig for å lagre data som har diskrete grenser, slik som landegrenser, kommunegrenser, veier og bygninger. Hvert objekt har egne attributter (egenskaper) som tilhører objektet (Esri, u.å. nr. 2).

WCS (Web Coverage Service): er en tjeneste som leverer rasterdata med tilhørende celleverdi, slik som for eksempel høydeverdier fra en digital høydemodell eller pikselverdier fra et flybilde. Med WCS-tjenester går det an å gjøre analyser av dataene, i motsetning til WMS-tjenester (Esri, u.å. nr. 3).

WFS (Web Feature Service): er en tjeneste som leverer kartobjekter (features) med tilknyttet attributtinformasjon. Med WFS-tjenester kan brukeren gjøre alle slags romlige analyser og både romlige spørringer og spørringer på attributtinformasjon (Esri, u.å. nr. 4).

WMS (Web Map Service): er en tjeneste som kun leverer bilder av georeferte kart. Ofte inneholder tjenesten også en fil (SLD-fil) som spesifiserer hvordan kartlaget skal bli symbolisert. Det går ikke an å gjøre analyser eller spørringer med WMS-tjenester (Esri, u.å. nr. 5).

For flere ord- og begrepsforklaringer, se ordlista GIS Dictionary som Esri har laget.

• Geonorge – portal for alle offentlige geodata i Norge
• Høydedata – detaljerte høydedata og terrengmodeller for landområdene
• Kilden – kartinnsyn for Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO)
• Norges geologiske undersøkelse (NGU) sitt kartinnsyn
• NADAG – Nasjonal database for grunnundersøkelser
• SePlan – kartverkets innsynsløsning for planer til høring
• Norgeskart – samling av flere datasett til Kartverketet
• Norge i bilder – ortofoto (flyfoto) fra hele landet
• Skredregistrering – skredhendelser og registreringsløsning
• Flomhendelser – informasjon om norske flom­hendelser

NVEs kartsider

• NVE Atlas – alt på ett sted!
• NVEs kartkatalog – katalog over våre kartverktøy og fagdata
• NVEs Temakart – kart som viser data oppsummert i NVEs kartkatalog
• NVEs nedlastningsside – når du trenger kartdata på egen maskin
• NVEs WMS-tjenester – koble opp våre fagdata som WMS

Aktsomhetskartene viser hvilke arealer som kan være utsatt for skred- eller flomfare. Kartene er gjerne automatisk generert ved hjelp av GIS og basert på en terrengmodell. Det er ulik detaljeringsgrad og datagrunnlag på de ulike aktsomhetskartene. Aktsomhetskartene blir gjerne brukte i overordnet arealplanlegging (for eksempel kommuneplan) for å hindre utbygging i skredfarlige områder. Bruk detaljerte faresonekart der de finnes.

Mer informasjon om de ulike aktsomhetskartene for skred finner du på NVEs side om Kartlegging av skredfare i bratt terreng.

Kartene finnes i NVEs kartkatalog:

• Aktsomhetskart for Jord- og flomskred
• Aktsomhetskart for Steinsprang
• Aktsomhetskart for Snøskred 
• Aktsomhetskart for Flom

• Nytt aktsomhetskart for kvikkleire og nytt aktsomhetskart for snøskred er under utvikling.

For området som skal sikres, bør du ha oversikt over hva området er regulert som, og hva som er gjeldende reguleringsplan. En del planer finnes i dag digitalt, enten i lokale kartløsninger eller i kartløsningen til Kartverket som heter SePlan. Hvis du ikke finner planen digitalt, så bør du kunne finne informasjon om reguleringsplaner på kommunens nettsider.

For oversikt og detaljer over utsatt bebyggelse kan det lastes ned FKB-bygningsdata fra Geonorge, eller du kan sjekke detaljer om bygninger på Se eiendom.

NB! Du må ha en GeoID-bruker (tidligere BAAT-bruker) for å kunne laste ned FKB-data. Du kan søke om å få egen bruker på siden Norge digitalt.

For informasjon om antall personer som bor i ett område, kan du for eksempel bruke Statistisk sentralbyrå (SSB) sine datasett: Befolkning på rutenett 250 m. Grunnlaget for dataene er folkeregistrert befolkning knyttet mot adressepunkter i matrikkelen, som er summert sammen for 250 x 250 m rutenett. For bruk og nedlastning, gå til Geonorge sine nettsider og søk på f.eks. "Befolkning på rutenett". SSB viser også dataene i sitt eget kartinnsyn kart fra Statistisk sentralbyrå.

Hvis du ønsker å se på konsekvenser for personer og bebyggelse med mer i allerede kartlagte faresoner, så har NVE ett eget konsekvensberegningsverktøy som finnes i alle NVEs temakart. Verktøyet finnes som egen knapp på pop-up vindu for polygondata, så først må du finne det polygonet du er interessert i, deretter trykke på konsekvensknapp tilknyttet pop-up til det polygonet.

NVE produserer detaljerte faresonekart for skred i bratt terreng og for flomfare. Det blir produsert faresoner som er i henhold til sannsynlighetene som blir brukt i TEK17. NVEs faresonekart er tilgjengelig gjennom f.eks. NVE Temakart. Rapportene som medfølger faresonekartene kan gi verdifull tilleggsinformasjon.

For skred blir det kartlagt faresoner med sannsynlighet for skred i løpet av ett år på >1/100 (hundreårsskredet), >1/1000 og >1/5000. Faresonekartleggingen er basert på GIS-analyser, manuelle observasjoner av flyfoto og terrengdata, befaringer, modellering og historiske hendelser som er registrert i området som skal kartlegges. Punktdataene som medfølger faresonene gir informasjon om hvilken skredtype som er antatt å være dimensjonerende for området.

For flom blir det kartlagt faresoner med sannsynlighet for flom i løpet av ett år på >1/20, >1/200 og >1/1000. Ofte er det også lagt på et klimapåslag. Tidligere ble det brukt sannsynligheter på >1/10, >1/100 og >1/500. Kartlegging av flomfare er basert på hydraulisk analyse/modellering og tverrprofiler.

For nedlastning av faresoner, gå til NVE sin side for nedlastning av kartdata.

Kulturminner i henhold til Lov om kulturminner (kulturminneloven), innbefatter alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til (§ 2).

Riksantikvaren har ansvar for datasett som omhandler kulturminner. Enkelt innsyn i kulturminner finnes på kulturminnesok.no.

WMS-lag finnes hos Geonorge:

• WMS for SEFRAK-registrerte bygninger

For informasjon om fare for kvikkleireskred på kart, se kvikkleire på NVE Temakart. Kartet inneholder også informasjon om marin grense, kvikkleirepunkt og -områder (lilla farge) fra Statens vegvesen der de har funnet kvikkleire under sine veiprosjekter. Disse lilla kvikkleireområdene er ikke avhengig av topografi, men alle områder der det er funnet kvikkleire er tatt med.

NVEs side om kartlegging av fare for kvikkleireskred gir informasjon om ulik kartlegging av fare for kvikkleireskred. Kvikkleiresoner kan lastes ned fra NVEs side Nedlasting av fagdata fra NVE, eller du kan bruke NVEs WMS-tjenester.

Alle områder under marin grense er ansett som aktsomhetsområder for kvikkleire.

For info om grunnforhold, gå til NADAG (Nasjonal database for grunnundersøkelser).

Hva finnes av data om geologi og løsmasser i området? NGU har geologiske data, og det er mulighet både for nedlastning og å se på dataene i kartløsninger.

På NGUs hjemmeside finner du informasjon om

• Datasett og nedlastning av NGU sine kart
• API og WMS-tjenester, typisk omtalt som karttjenester

Hvis du kun skal se på kartene, så kan du bruke NGU sine kartløsninger:

• Berggrunn – Nasjonal berggrunnsdatabase
• Løsmasser – Nasjonal løsmassedatabase

Vær observant på at det er stor forskjell på detaljeringsgrad på kartene. NGU sin Kartkatalog – Oversikt over tilgjengelige kart viser hvor det er kartlagt og i hvilken detaljeringsgrad det er kartlagt.

For informasjon om grunnforhold, sjekk kartportalen Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG). NADAG gir informasjon om grunnundersøkelser og geotekniske rapporter. NADAG er driftet av NGU og er et samarbeidsprosjekt mellom NGU, Statsbygg, Statens vegvesen, NVE og Bane NOR.

Hvis du har utført grunnundersøkelser i forbindelse med sikringsanlegg, er du sterkt oppfordret til å sende informasjon om grunnundersøkelsene, samt annen geoteknisk informasjon til NADAG. Se brukerveiledningen på siden Levering av data til Nasjonal database for grunnundersøkelser fra NGU.

GRANADA – Nasjonal grunnvannsdatabase inneholder informasjon om brønner og grunnvannsressurser, samt tilgjengelige vannkvalitetsdata og rapporter. All brønnboring skal meldes inn til NGU, som registrerer brønnene inn i GRANADA. Databasen inneholder viktige opplysninger om ca. 93 000 brønner og kilder i hele Norge, og gir informasjon om (NGU, 2018)

• brønner boret i fjell og løsmasser
• kilder/oppkommer
• grunnvannsressurser
• grunnvannskvalitet
• overvåking av grunnvann
• rapporter og grunnvannsundersøkelser

Databasen er kartbasert og driftet av NGU. Mer info finnes på NGUs side GRANADA.

Er området under marin grense? Eller er du usikker om området ligger under? Sjekk kartsiden Løsmasser – Nasjonal løsmassedatabase til NGU og velg kartlaget "Marin grense og mulighet for marin leire (MML)". NVEs Temakart Kvikkleire inneholder også informasjon om marin grense og mulighet for marin leire. Kartlaget er et produkt fra NGU og gir deg informasjon om sannsynligheten for at du kan finne marin leire på et punkt utfra hvilke sedimenter som finnes på overflaten. Kartlaget er derfor generert ut i fra løsmassekartene til NGU, og detaljeringsgraden på løsmassekartene bestemmer dermed hvor nøyaktig MML-kartlaget er for en lokalitet.

Du kan lese mer om dette på NGUs sider om Mulighet for marin leire (MML).

Før man vurderer sikringsløsning, må man skaffe seg god oversikt over miljøforholdene både på stedet og i vassdraget generelt (dvs. helhetlig tilnærming). Eksisterende miljøverdier, miljøproblemer (forurensning, uønskede arter m.m.) og mulige miljøforbedringer bør vurderes. Miljødirektoratet har et datasett som gir nyttig informasjon. I tillegg bør det skaffes oversikt over eksisterende menneskelige inngrep og eventuelle miljøtiltak som er gjennomført i området. Nedenfor gis forslag på nettsteder der du kan finne viktig informasjon tilknyttet miljø. Mer informasjon om de ulike databasene finner du på Miljødirektoratets nettsider.

• Vann-Nett gir informasjon om offentlig godkjente miljømål som skal nås for vannforekomsten, økologisk status, og eventuelle tiltaksforslag eller tiltak som er gjennomført.
• Naturbase gir informasjon om registrerte arter, både ønskede og uønskede.
• Natur i Norge (NiN) er et type- og beskrivelsessystem for naturvariasjon, som inkluderer kart over natursystemer, landskap, arter og naturområder.
• Grunnforurensning gir informasjon om forurenset grunn.
• Lakseregisteret gir informasjon om status på anadrom fisk (laks, sjøørret og sjørøye), lengde på anadrom strekning og om det er et nasjonalt laksevassdrag eller ikke.

Ofte er det vanskelig å få oversikt over de mange miljøparameterne i et vassdrag. En tidlig kontakt med statsforvalterens miljøvernavdeling eller miljøansvarlig i kommunen er ofte nyttig.

Miljødirektoratet har alle kart tilgjengelig for nedlastning, WMS-tjenester og innsynsløsninger på siden Kartkatalog.

I planleggingsfasen kan det være nyttig å ha oversikt over historiske skred- og flomhendelser. NVE har både en skredhendelsesdatabase og en portal med informasjon over flomhendelser (Flomhendelser.no) som kan gi nyttig informasjon.

Nasjonal skredhendelsedatabase gir informasjon om tidligere skred og hvor de har gått. Hvis det blir oppdaget skredhendelser som ikke er registrert fra før i databasen, så oppfordres det til å registrere skredhendelser på nettsiden Skredregistrering.no. Hvis det skulle skje noen skredhendelser under arbeidet med sikringsanlegget, så gjør registreringen først gjennom Varsom Regobs sitt jord- eller snøskjema slik at beredskapsmyndighetene raskt kan få informasjon. Deretter kan du legge inn mer informasjon om skredet på skredregistrering.no. OBS! Det tar 48 timer fra skredhendelsen blir overført fra Regobs til Skredregistrering.no.

Flomhendelser.no er NVEs portal med informasjon om flomhendelser. Portalen ble offentliggjort høsten 2019 og foreløpig har NVE fokusert på å få inn informasjon om de største flommene siste 100 år. Informasjon om flomhendelsene er delvis kartbasert, og inneholder blant annet informasjon om vannføring/vannstand, skader og konsekvenser, flomstørrelser, feltobservasjoner (Varsom Regobs), veimeldinger, bilder og annen dokumentasjon. NVE har også en eldre database Historiske flommer gjennom tidene som gir oversikt over historiske flommer.

Hendelsesdata for flom (eldre database) og skred kan lastes ned fra siden Nedlasting av fagdata fra NVE eller du kan bruke siden for NVEs WMS-tjenester.

For oversikt over veier, skogsveier, jernbane, broer, kulverter, stikkrenner osv., kan man laste ned FKB-data gjennom Geonorge. NB! Du trenger tilgang til en GeoID-bruker.

For informasjon om veier og stikkrenner/kulverter tilknyttet veier kan du bruke kartløsningen til Statens Vegvesen som heter Vegkart, hvor de har data fra Norges vegdatabank (NVDB).

For informasjon om kulverter, broer og stikkrenner så finnes det i FKB-Bygningsmessige anlegg (FKB-BygnAnlegg) som du kan laste ned fra Geonorge.

NIBIO har kart over skog, natur og landskapstyper. Viktigst er arealressurskartene som kommer med ulik detaljeringsgrad og tilpasset ulike målestokker. I arealressurskartfamilien finnes AR5, AR50 og AR250 der AR5 er hovedproduktet og den mest detaljerte. AR50 og AR250 er i stor grad bygd på AR5 og generalisering av denne. Mer informasjon finnes på NIBIOs nettside Arealressurskart.

Det finnes noe informasjon om Vernskog på NIBIO sine nettsider. I denne sammenheng betyr vernskog skog som tjener til vern for annen skog eller gir vern mot naturskader.

Informasjon om skog utover AR5 finnes i skogressurskartet SR16, som er et heldekkende datasett som gir oversikt over utbredelsen og egenskaper ved landets skogressurser. Dette datasettet er fremstilt fra flere ulike kilder (noe fra laserskanning), for mer informasjon se NIBIOs nettside Skogressurskart (SR16).

NIBIOs hovedkartløsning heter Kilden, der alle data fra NIBIO er samlet for innsyn. Ellers har NIBIO WFS-tjenester og WMS-tjenester. På siden Nedlasting av kartdata kan du laste ned data fra NIBIO til bruk på eget kartverktøy og for egne analyser.

Natur i Norge (NiN) er et type- og beskrivelsessystem for naturvariasjon, som også inkluderer kart over natursystemer, landskap, arter og naturvernområder. Det er miljødirektoratet som forvalter og er ansvarlig for NiN. Med tiden er det planen at skog som beskytter mot skredfare, skal inngå som del av NiN. NiN-kart har sin egen hjemmeside med informasjon og kart, og det finnes karttjenester på Geonorge.no under siden Naturtyper i Norge - Landskap.

NVE har de siste årene gjort store oppdateringer for informasjon om eksisterende sikringsanlegg som NVE har hatt ansvaret for. Det inkluderer kart over sikringsanlegg, og dette kartet finnes åpent tilgjengelig på NVE sitt Temakart over Sikringstiltak.

Finnes det terrengdata for området? Nå er det store kartleggingsprosjektet NDH ferdigstilt, og hele landet skal ha gode terrengdata fritt tilgjengelig. For nedlastning av terrengdata eller for å se på detaljerte helningskart eller skyggekart, eller for å lage høydeprofiler, gå til Kartverkets innsynsløsning – Høydedata.

Krav til oppløsning på terrengmodellen du skal bruke kommer selvfølgelig an på type prosjekt, men generelt bør laserdataene som brukes være på minimum 2 pkt/m² og godkjent som del av NDH-prosjektet eller har blitt skannet i ettertid. For sikringstiltak bør ofte laserdataene ha en punkttetthet på 5 pkt/m². Det må i hvert enkelt tilfelle vurderes om det trengs en høyere detaljeringsgrad. Det finnes også enkelte prosjekt med tilgjengelig dybdedata for både elver, innsjøer og havbunn i samme løsning. Gjennom løsningen går det an å laste ned både digitale terrengmodeller (DTM) og overflatemodeller (DOM). En digital terrengmodell representerer bare terrengoverflaten, uten vegetasjon og menneskeskapte objekter. En overflatemodell viser i motsetning terrengoverflaten inkludert både toppen av bebyggelse og vegetasjon (Statens kartverk, 2013), og kan gi verdifull informasjon om blant annet skogforhold. Du kan også velge mellom å laste ned rasterdata eller de originale laserfilene (LAZ- og zLAS-filer).

I NVEs kartkatalog, under tema vann, finner du kart over:

• Nedbørsfelt (REGINE) – den nasjonale hydrografiske inndelingen av vassdragene
• Innsjødatabase – hydrologisk informasjon og nasjonalt løpenummer til innsjøer og vann større enn 2500 m²
• Elvenett (ELVIS) – den landsdekkende elvenettverkdatabasen med hovedelver og sideelver

Gå til NVEs side Nedlasting av fagdata fra NVE for nedlastning av disse vanndataene.

Du kan lese mer om REGINE og ELIVS på NVEs side Vassdragsdata.

I kartløsningen Nedbørfelt-Vannføring-Indeks-Analyse (NEVINA) kan du generere nedbørsfelt, og det beregnes en rekke feltparametere og flom- og lavvannsindekser for et punkt på en elvestreng.

Vann-nett er en portal for informasjon om vann i Norge, og kan gi nyttig informasjon for de som skal planlegge sikringstiltak mot flom. Portalen inneholder informasjon om blant annet miljøtilstand og tiltak i innsjøer og elver.

Kartverket produserer også vanndata med polygoner og linjer over den geografiske beliggenheten og formen til elver, bekker og innsjøer. Disse dataene er manuelt digitalisert fra flyfoto og laserdata. Dataene som skal være mest detaljerte er FKB-Vann fra Geonorge og de kan lastes ned med GeoID-bruker. Hvis du ikke har en GeoID-bruker og ikke trenger høy detaljeringsgrad, kan du bruke N50 Kartdata til Kartverket som også kan lastes ned fra Geonorge.

Verneplan for vassdrag består av 390 objekter og omfatter ulike vassdrag som til sammen skal utgjøre et representativt utsnitt av Norges vassdragsnatur.

Hensikten med verneplanen er å sikre helhetlige nedbørfelt, og gjelder først og fremst vern mot kraftutbygging, men verneverdiene skal også tas hensyn til ved andre inngrep. Du kan lese mer om Verneplan for vassdrag på NVE sine nettsider.