Modul S1.300: Mulige tiltak mot snøskred

Denne modulen forutsetter at du har satt deg inn i overordnet informasjon gitt i fase 1: Planlegging av tiltak mot skred i bratt terreng.

Det finnes flere aktuelle permanente sikringstiltak mot snøskred. Hvilken type tiltak som skal benyttes, må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Utfordringen er å velge den typen som egner seg best til den konkrete situasjonen som det skal dimensjoneres og prosjekteres for, og som samtidig ivaretar ytre miljø og allmenne interesser.

Ofte kan den beste løsningen være en kombinasjon av ulike typer tiltak, der:

• tiltak i løsneområdet som hindrer utløsning av skred, kombineres med
• tiltak i skredbanen og/eller
• tiltak i utløpsområdet som har til hensikt å bremse, stanse eller lede skredene,

slik at bebyggelse eller infrastruktur ikke vil bli skadet.

Felles for dem er at de er store, omfattende konstruksjoner med store kostnader, og i noen tilfeller store inngrep i naturen. For å finne riktig tiltak, må snøskredsituasjonen analyseres, og ofte settes i en større sammenheng med vurdering av andre skredtyper. Dette kan du blant annet lese mer om i følgende moduler: 

• modul S1.301: Snøskred – Grunnlag for dimensjonering av sikringstiltak

• modul S1.401: Flomskred – Grunnlag for dimensjonering av sikringstiltak [kommer senere]
• modul S1.501: Sørpeskred – Grunnlag for dimensjonering av sikringstiltak [kommer senere]

Når det utredes sikringstiltak bør det utføres en grundig og helhetlig vurdering av behovet for tiltak, og mulige konsekvenser de ulike typene tiltak kan ha. Den valgte løsningen bør i størst mulig grad ivareta krav til ønsket fremtidig sikkerhetsnivå, miljø og tiltenkt arealbruk. Formålet med sikringstiltak er å redusere skredfaren, noe som synliggjøres med endringer i faresonekartet. Ulike typer tiltak kan kombineres, og velges basert på blant annet stedlige forhold og faren for snøskred.  

I noen tilfeller kan det være et alternativ med organisatoriske tiltak for å redusere konsekvensen av skred for eksisterende bebyggelse og infrastruktur. For en del vegstrekninger benyttes kunstig utløsning av skred både gjennom permanente konstruksjoner eller ved bruk av gassklokke fra helikopter. I forbindelse med anleggsarbeid i snøskredutsatte områder, og i tilfeller der eksisterende bebyggelse ligger spesielt utsatt til, kan det være aktuelt med enkelte organisatoriske tiltak. Dette kan du kan lese mer om i fase 3: Utførelse av sikringstiltak mot skred i bratt terreng.

Sikringshåndboka omhandler permanente fysiske sikringstiltak mot de ulike skredtypene, også for snøskred.  

Det er viktig å huske på at snøskred innebærer store krefter, og at det i de fleste tilfeller vil være nødvendig med omfattende og kostbare tiltak for å redusere faren for skred mot bebyggelse. Det vil i mange tilfeller være aktuelt å kombinere flere ulike typer tiltak som samlet sett utgjør et sikringskonsept.

Videre i modulen blir det gitt en kort beskrivelse av bruksområder, fordeler og ulemper med ulike sikringstiltak. Figur 1 viser noen aktuelle sikringstiltak i løsneområde, skredbane og utløpsområde.

Sikringstiltak i løsneområdet skal hindre skredet i å løsne. Å bygge sikringstiltak i løsneområdene for snøskred kan være en fordel der det er begrenset tilgjengelig areal i utløpsområdet, eller grunnforholdene ikke tillater bygging av fang- eller ledevoller.

Støtteforbygninger

Støtteforbygninger er konstruksjoner som settes opp i løsneområdet for snøskred. De har til hensikt å forankre snødekket slik at skred ikke kan løsne. De settes opp i rader som dekker hele eller deler av løsneområdet. Antall rader og lengde på radene vurderes i hvert enkelt tilfelle, ved store løsneområder kan det bli svært mange løpemeter totalt.

Støtteforbygninger kan bygges i ulike materialer og kan ha ulik utførelse. Figur 2 viser prinsipp for ulike typer støtteforbygninger. Den mest vanlige typen bygget i Norge er stive stålbroer av stålprofiler, men også nettløsninger er bygget flere steder. Felles for dem er krevende montering i bratt terreng, og behov for vedlikehold for at sikkerheten skal opprettholdes over tid. Fordelen er at de ikke opptar plass i utløpsområdet og bebygd areal.

Snøsamleskjerm

Snøsamleskjermer plasseres i områder der det er vindtransport av snø, for eksempel på fjellplatå, for å forhindre at snøen forflyttes til potensielle løsneområder for skred. For sikring av bebyggelse vil snøsamleskjermer gjerne benyttes i kombinasjon med for eksempel støtteforbygninger. Ved å redusere mengden snø i løsneområdene reduseres sannsynligheten for at støtteforbygningene blåses fulle av snø, og skred løsner over dem. For at samleskjermer skal fungere etter sin hensikt, må det generelt være store åpne flater der snø kan transporteres. Samleskjermene må plasseres riktig i forhold til vindretningen på stedet slik at snøen avsettes der det er ønsket. Riktig oppbygging av samleskjermene er også avgjørende for at snøen skal avsettes på riktig sted. Snøsamleskjermer utsettes for store påkjenninger fra vind og snø, og må forankres tilstrekkelig for å motstå lastene. Se figur 3 og 4 for eksempler på snøsamleskjermer. 

Snøsamleskjermer omtales ikke videre med egne moduler i sikringshåndboka, for videre lesing se boksen under.

Virveltavler

"Virveltavler" er en type vindskjermer som består av to paneler montert sammet i et kryss, festet til en stolpe. Det opprinnelige navnet på tysk er "Kolktafeln". Virveltavler er ofte bygget i en kombinasjon av tre og stål. Skjermenes geometriske form er et opp/ned trapes. Skjermenes funksjon er å endre på vindforhold lokalt, slik at det ikke dannes sammenhengende snøfonner i løsneområder. De kan også brukes for å lede vind forbi konstruksjoner.

Virveltavlenes form medfører at vindhastigheten øker rundt dem, og river bort snøen av bakken eller hindrer at den samler seg, og det dannes et snøfattig leområde nærmest skjermen.

Effekten av virveltavler med to paneler er ikke avhengig av eksakt vindretning. For å dele opp store fonner i løsneområder, settes det gjerne opp flere virveltavler i rader med en viss avstand. De plasseres oftest nært kanten på løsneområdene. Høyden på virveltavler er ofte 3 til 4 meter, i enkelte tilfeller noe høyere.

Virveltavler er ikke bygd mange steder i Norge. Se figur 5 og 6 for eksempler på hvordan dette er gjort på Island. 

Sikring i skredbane og utløpsområde er sikringstiltak som har til hensikt å stanse, bremse eller lede skred som har løsnet bort fra sikringsmålet. Skredvoller er store konstruksjoner som ruver i landskapet og de kan være bygget av ulike materialer. De kan kreve mye plass og bør utformes slik at de i størst mulig grad glir inn i omgivelsene og tilfører noe positivt til lokalmiljøet. Det kan være hensiktsmessig å involvere landskapsarkitekt tidlig i sikringsprosjektene for å få best mulig tilpassing og utnyttelse av konstruksjonene til for eksempel rekreasjon, turstier og utkikkspunkt. Figur 7 viser en oversiktstegning over et slikt prosjekt. 

Skredvoll

Skredvoller er permanente konstruksjoner som har til hensikt å stoppe (fangvoll) eller lede (ledevoll) skredmasser slik at de ikke treffer områdene/objektene som skal sikres. De kan kreve en del areal, men til gjengjeld har lang levetid, medfører lite vedlikehold og med litt landskapstilpasning kan det visuelle inntrykket reduseres (Brunet et al. 2009). Videre vil en skredvoll også kunne benyttes som sikring mot flere typer skred.

Skredvoller av jordmateriale (gravitasjonsvoller) er ofte store og tunge konstruksjoner, og krever geoteknisk prosjektering der det må beregnes stabilitet av selve vollen, bakken under og området rundt. Dette er spesielt viktig i områder under marin grense og om vollen bygges av mindre egnede løsmasser. En skredvoll vil kunne endre dreneringsforholdene i området, og det er viktig at det prosjekteres gode løsninger for håndtering av bekker, overvann og grunnvann. Det må også settes av tilstrekkelig areal til veier og stier for vedlikehold av skredvollen, og til å kunne renske opp i skredmasser som legges opp på støtsiden og i et eventuelt massebasseng, se figur 8. Behovet for å gjennomføre tiltaket mest mulig i massebalanse mellom graving og fylling vil også spille inn.

Vollene består helst av en bratt støtside, helst så bratt som økonomisk forsvarlig, og en slakere leside. I tillegg til å beregne og vurdere nødvendige vollhøyder, lengder og lagringsvolum, krever dimensjonering og prosjekteringen av en voll også at man bestemmer plassering av vollen i terrenget. Dette bør vurderes i en tidligst mulig fase, ettersom valgt plassering av voll i skrånende terreng har stor betydning for tiltakets fotavtrykk, altså areal til både voll og utgravingsområde. For å vurdere dette, bør en voll med nødvendig høyde, lengde og toppbredde tegnes inn i terrenget. Denne øvelsen vil ofte avgjøre den praktiske eller økonomiske gjennomførbarheten av tiltaket.

Ledevoll

En ledevoll plasseres i skredbanen, ofte på en skredvifte, og har til hensikt å lede skredene til et område der de ikke gjør skade på infrastruktur eller bebyggelse. En ledevoll bygges på samme måte som en fangvoll, som oftest med stedlige masser. Støtsiden bør bygges bratt for at den skal ha tilstrekkelig ledeeffekt. Ledevoller bygges oftest i brattere terreng enn fangvoller noe som kan gjøre utførelsen mer utfordrende.

Plogvoller er to ledevoller satt sammen, der skredmassene ledes til to sider.

Bremsekjegler

Bremsekjegler plasseres i skredbanen og har til hensikt å redusere energien i skredene før de treffer en fangvoll. Ofte er utløpslengden for kort før skredet når sikringstiltaket og dermed hastigheten for høy og det kan være behov for å redusere energien. Det kan gjøres med en eller flere rader kjegler som er organisert i ett visst mønster.

Kjegler bygges sjelden som et selvstendig sikringstiltak for bebyggelse, men benyttes gjerne i kombinasjon med fangvoller. Ved å redusere energien i skredet før det treffer fangvollen kan størrelsen på fangvollen reduseres. Bremsekjegler bygges i likhet med fang- og ledevoller med stedlige masser og bratt støtside. De har gjerne en høyde på 8 til 10 meter. Det er viktig å beregne riktig avstand mellom kjegleradene og avstand mellom kjeglene og fangvoll. Dersom kjeglene står for nær fangvollen, kan deler av skredet gå over vollen.

Bremsekjegler som sikringstiltak mot snøskred blir ikke nærmere beskrevet med egne moduler i sikringshåndboka. Du kan derimot lese mer om bremsekjegler i informasjonsboksen under, og se eksempler på i figur 9 og 10. 

Hvilken sikringsløsning som bør velges er blant annet avhengig av aktuelt scenario som for eksempel antall og størrelse på løsneområder, utforming av skredbane og utløpsområde, forventet volum på skredmasser og eventuelle andre aktuelle skredprosesser som det må tas hensyn til.

I tillegg må du tenke på arealbruken i området, om det er tilstrekkelig areal til ønsket sikringstiltak, eventuelle miljøhensyn og landskapseffekter, hvilket sikkerhetsnivå og type sikring som ønskes. Det kan være utfordrende å finne steder i terrenget der tiltakene får størst mulig effekt, samtidig som det er gjennomførbart i forhold til blant annet adkomst, areal og kostnader inkludert forvaltning, drift og vedlikehold. Det er derfor viktig å ha med en skredfagkyndig som forstår skreddynamikken. I tillegg må miljøvirkningene av tiltaket vurderes så tidlig som mulig i prosessen. Husk at det også er mulig å kombinere flere typer tiltak for å finne den best egnede løsningen for et gitt sikringsprosjekt, slik som vist i figur 1.

Brunet, G., Giacchetti, G., Bertolo, P., Peila, D., (2009) Protection from High Energy Rockfall Impacts Using Terramesh Embankment: Design and Experiences. Proceedings of the 60thHighway Geology Symposium, Buffalo, New York, 107-124.

Byggforsk (2005) Bygg i snørike områder – en veileder i klimatilpassing. Prosjektrapport 389. Tilgjengelig fra: https://www.sintef.no/globalassets/upload/byggforsk/publikasjoner/389-kolofon.pdf (Hentet: 19.03.2025).

Hákonardóttir, K. M., Margreth, S., Tómasson, G. G., Indriðason, H. D., Þórðarson, S. (2008) Snow drift measures as protection against snow avalanches in Iceland, i International Symposium on Mitigative Measures against Snow Avalanches, Egilsstaðir, Iceland, March 11–14, 2008.

Jóhannesson, T., Gauer, P., Issler, D., & Lied, K. (2009) The design of avalanche protection dams – Recent practical and theoretical developments. Project report EUR 23339. Belgia: European Commission. 

Margreth, S. (2007) Defense structures in avalanche starting zones. Technical guideline as an aid to enforcement. Environment in Practice no. 0704. Federal Office for the Environment, Bern: WSL Swiss Federal Institute for Snow and Avalanche Research SLF, Davos.

NVE (2020) Utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng [versjon 12.11.2020]. Tilgjengelig fra: https://veiledere.nve.no/utredning-av-sikkerhet-mot-skred-i-bratt-terreng/.

Statens vegvesen (2022) Veger og drivsnø – Veiledning N-V137. Oslo: Vegdirektoratet.

Tabler R. D.(2003). Controlling Blowing and Drifting Snow with Snow Fences and Road Design. Tilgjengelig fra: https://transportation.org/winter-weather-management/wp-content/uploads/sites/50/2023/03/NCHRP-20-07147_Controlling-Blowing-Snow-Snow-Fence_Tabler_2003-1.pdf (Hentet: 19.03.2025).