Fase 1: Planlegging av tiltak mot flom og erosjon

Figur 1 viser en oversikt over fase 1: Planlegging. Boksene på høyre side i figuren finner du igjen som kapitler lengre ned på denne siden. Lurer du på hvem som har ansvaret for sikring og sikkerhet mot flom- og skred, så finner du en beskrivelse om det på siden om sikringshåndboka.

Uavhengig av årsak til sikringsbehov, bør flomfaren vurderes i det aktuelle området før man går videre med planlegging av tiltak. Som oftest identifiseres sikringsbehov på tre måter, som illustrert i figur 2:

• Hendelse: Flom har skadet eller truer eksisterende bebyggelse. Før videre planlegging av eventuelle sikringstiltak, bør flomfaren utredes i henhold til NVEs veiledere. Det er viktig å avklare om det kan være andre aktuelle naturfarer som må tas hensyn til.
• Fareutredning: Resultater fra flomfareutredning av eksisterende bebyggelse har identifisert at et område er utsatt for flom og/eller erosjon. Dette vises som flomsoner på kart. 
• Arealplan, byggesak: Ved terrenginngrep, bruksendring eller utbygging må det dokumenteres at det er tilstrekkelig sikkerhet mot naturfare. Dette er lovfestet i plan- og bygningsloven § 28-1. første ledd. Byggteknisk forskrift TEK17 kapittel 7 beskriver sikkerhetskravene for ulike typer byggverk. Det følger av de generelle kravene i kapittel 7 at det fortrinnsvis bør unngås å tilrettelegge for utbygging i fareområder. Dersom flomfareutredningen viser at området ikke oppfyller sikkerhetskravene i TEK17 kapittel 7, og det ikke er mulig å styre utbyggingen bort fra fareområder, må det utføres sikringstiltak, og dokumenteres at tilstrekkelig sikkerhet er oppnådd. Les også temaveilederen Utbygging i fareområder.

Kompetente fagkyndige må utrede flomfaren og/eller faren for erosjon i henhold til NVEs veileder 3/2022 Sikkerhet mot flom - utredning av flomfare i reguleringsplan og byggesak.

Resultatet fra flomfareutredningen er grunnlaget for å vurdere om risikoen er akseptabel. Hvis risikoen ikke er akseptabel, er det behov for tiltak. Sikringshåndboka kan brukes som veileder for å utrede sikring. En fareutredningen kan for eksempel også brukes som grunnlag til risiko- og sårbarhetsanalyser.

Dersom tiltakshaver ønsker å utrede sikring, gjøres dette i samarbeid med kompetente fagkyndige. Det er normalt å leie inn rådgivende konsulenter med riktig erfaring og kompetanse hvis det ikke er slike fagpersoner i egen organisasjon. For å gjennomføre prosjektet på en god måte, er det viktig å:

• forstå situasjonen,
• tenke helhetlig,
• definere tydelige mål og rammer.

Det er tiltakshaver som må definere hva som er målsetningen med prosjektet. Det gjelder å balansere samfunnsmessige, økonomiske og miljømessige interesser. Prosessen går derfor ofte i flere runder fordi mål med sikring, rammebetingelser og miljø kan ha motsigende interesser. Det kan også være nødvendig å tilpasse forutsetningene for eksempel hvis en mulighetsstudie viser at et tiltak med ønsket sikkerhetsnivå vil bli meget kostbart. Da må enten de økonomiske rammene økes eller det ønskede sikkerhetsnivået senkes.

Forstå situasjonen

Det er viktig å skaffe seg god oversikt over situasjonen, før du begynner å planlegge et sikringstiltak. Kunnskap om elvas fysiske forhold, hydromorfologiske prosesser, miljøverdier og hvilke interessenter som påvirkes, danner et viktig grunnlag for å finne hensiktsmessige løsninger. Dette er også grunnlaget for å vurdere hvordan et tiltak kommer til å endre situasjonen ved flom. Husk at et sikringstiltak skal tilpasses miljø og ivareta allmenne interesser. Valgt løsning skal fungere på en god måte ved ulike vannføringer, altså både ved flom og lave vannføringer.

Forståelsen av situasjonen med tanke på hva som er det synlige problemet og hva som er årsaken, er viktig for å styre retningen i et sikringsprosjekt. Husk at årsaken ikke nødvendigvis trenger å være samme sted som problemet viser seg tydeligst. I starten er det ofte tilstrekkelig med grunnlagsdataene som er tilgjengelige. I starten bør du gå gjennom grunnlagsdataene som er tilgjengelige, for å danne deg et bilde av situasjonen på et overordnet nivå. Seinere i planleggingsfasen vil du gå gjennom materialet vurdere kvalitet og mulig behov for supplerende undersøkelser. Dette tar vi opp igjen i avsnittet grunnlag for sikringstiltak. Befaring på stedet er ofte til god hjelp for å forstå situasjonen. 

Fremtidig sikkerhetsnivå

Fareutredningen viser hvilke områder som er utsatt og gir grunnlag for å se hva som skal sikres. Fremtidig sikkerhetsnivå og omfang av sikret område velges ut fra ønsket bruk og eksisterende forhold:

• Ved ny bebyggelse skal kravene til sikkerhet i henholdt til TEK17 §7-2 oppfylles for området som skal bygges ut. 
• For eksisterende bebyggelse kan målet være å forbedre sikkerheten for et definert område. Dette betyr at det kan velges et annet sikkerhetsnivå enn i kravene i TEK17 §7-2, som for eksempel 1/100. Det er viktig å være klar over at dette vil legge begrensinger på fremtidig utbygging. Derfor velges det ofte å forholde seg til kravene i TEK17 §7-2.

Figur 3 viser et eksempel med eksisterende og planlagte bygninger innenfor ulike faresoner. I høyre del av figuren vises området med ønsket endring i faresonene med sikringstiltak.

En fareutredning kan avdekke at store områder med eksisterende bebyggelse er utsatt for større fare enn det som ville vært tillatt for ny bebyggelse i dag. Ofte vil det ikke være mulig å sikre all utsatt bebyggelse, og kommune eller tiltakshaver må i samråd med fagkyndig ​avgrense hvilke områder som skal prioriteres for sikring. Det vil alltid være en restrisiko, også om det har blitt sikret i henhold til kravene i TEK17 kapittel 7.

Rammebetingelser

Det bør defineres klare rammer for prosjektet slik at det kan bli gjennomført på en god måte. Noen av disse er regulert gjennom lover og forskrifter, som for eksempel plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven. Du kan lese mer om aktuelle lover og forskrifter i modul G0.001: Lover og forskrifter.

I tillegg bør det avklares hvilke forutsetninger som vil gjelde for det aktuelle prosjektet. Dette kan omfatte målsetninger for arealbruk, utvikling av nærmiljø og miljøverdier. Tiltakshaver definerer rammene for sitt prosjekt, men den prosjekterende har også plikt til å informere og etterspørre nødvendig grunnlag og beslutninger.  

Eksempel på noen rammer som bør avklares:

• Avklare areal- og grunneierforhold: Hvilke arealer vil bli berørt og hvem er grunneier?
• Behov eller krav om å tilpasse til eksisterende omgivelser
• Behov for reguleringsplan for sikringstiltaket eller om behandling som byggesak er tilstrekkelig
• Er det satt av nok plass til å gjennomføre sikringstiltak i reguleringsplanen?
• Eventuelle begrensninger fra lokale vedtak/regler som for eksempel vernebestemmelser
• Finansiering av både planlegging, prosjektering og bygging av sikringstiltak
• Hvordan prosjektet skal gjennomføres, og hvordan det er organisert  
• Hvem skal eie tiltaket og hvem skal være ansvarlig for fremtidig forvaltning, drift og vedlikehold?

Miljø, landskap, natur- og kulturverdier

Tiltak mot flom og erosjon påvirker naturmiljø. For å ivareta naturmangfold, landskap og verdifulle landskapsformer, er det viktig at man tidlig i planlegging av sikring innhenter informasjon om viktige miljøverdier i vassdraget. Trua og sårbare arter, landskapsformer i og langs vassdraget er sentrale tema. Svartelistede arter må og registreres for å unngå at man under utførelsen av tiltaket sprer disse til nye områder. I områder som kan inneholde forurensning i grunnen kan det bli nødvendig å utrede dette før man begynner arbeid i terrenget. Enkelte arter kan være tilpasset de ustabile naturmiljøene som raskanter eller flommark. Å ivareta slike områder, kommer ofte i konflikt med menneskenes ønske om forutsigbarhet langs vassdragene.

I urbane strøk og i områder med intensivt jordbruk trenger vassdraget vanligvis mer plass enn det som er tilgjengelig for å minimere tiltakets effekt på naturmiljøet. Dette er en sentral avklaring som må gjøres tidlig i planleggingsfasen når ulike løsninger vurderes. Hvis flomsikringen kan trekkes bort fra elvekanten og gis en mindre ensartet utforming, kan den inngå som en naturlig del av landskapet. Erosjonssikring utføres ofte med sprengstein. Også slike tiltak kan trekkes tilbake for å gi plass til å overdekke sprengsteinen med masser som finnes naturlig på stedet. Både flom- og erosjonssikringen bør tildekkes med materialer som legger til rette for rask naturlig revegetering. 

Sikringstiltak kan også være en mulighet for å forbedre miljøtilstanden, spesielt hvis den er dårlig fra før av. Uansett skal et sikringstiltak utføres så skånsomt som mulig og tilpasses miljøet rundt. Du kan lese mer om dette i modul F0.101: Miljøtilpassing av sikring i vassdrag.

Det kan være ønske om et mer parklignende anlegg hvis sikringstiltaket ligger i urbane områder. Det må allikevel vurderes hvordan dette kan kombineres med en utforming som ivaretar biologisk mangfold og landskapsformer generelt, og særlig viktige arter og landskapselementer spesielt.

Ved gjennomføring av sikringsanlegg skal hensyn til allmenne interesser tilknyttet friluftsliv vurderes. Eksempler på dette er eksisterende natursti, fiske og generell rekreasjon. For å lese mer om tema og hvilke punkter som må ivaretas i et prosjekt henvises det til modul G1.004: Naturverdier, kulturminner, landskap og friluftsliv. Denne modulen gir tips om kartlegging av sårbare naturtyper, inkludert ravinedaler, og sårbare arter. Dette skal kartlegges som del av planleggingen.

Det er viktig å ha et godt grunnlag for å planlegge og senere prosjektere et sikringsprosjekt mot flom og erosjon. Dessuten må du vurdere og avgjøre hva som er det aktuelle scenarioet for å dimensjonere sikringstiltaket. Både det som er relatert til flom- og skredfaren, men også til andre prosesser og situasjoner. 

Det første er å undersøke hva slags grunnlagsmateriale som er tilgjengelig, og supplere med nødvendige undersøkelser, vurderinger og innmålinger etter behov. Det kan bli nødvendig å supplere i flere omganger etter hvert som prosjektet utvikler seg og løsninger velges og prosjekteres. Det betyr at man trolig skal gå gjennom grunnlagsmateriale i flere omganger og at innholdet blir mer spesifikt og detaljert fra gang til gang. Dette er indikert med en pil i flytskjemaet i figur 1 mellom grunnlag for sikring og utarbeide og velge sikringstiltak. Du vil typisk se på grunnlag for sikring på nytt når du går fra mulighetsstudie til forprosjekt som beskrevet i avsnittene lengre ned.

Tilgjengelig grunnlagsmateriale

Det varierer fra prosjekt til prosjekt hvor detaljert grunnlagsmaterialet er ved oppstart. Her gjelder det å finne et passende detaljnivå avhengig av størrelsen og kompleksiteten til prosjektet. Listen under gir en oversikt over hva du bør sette deg inn i (lista er ikke uttømmende):

• Topografisk kart og ulike temakart: 
  • Modul G1.001: Kartgrunnlag og terrengdata gir deg oversikt over ulike temakart, blant annet:
    • Arealbruk og infrastruktur
    • Grunneierforhold
  • Oppmåling hvis nødvendig
• Tidligere hendelser:
  • Flomhendelser.no 
  • Varsom Regobs (samlingssted for observasjoner og hendelser brukt i varsling og i beredskapsarbeid)
  • Avisartikler
  • Samtaler med stedkyndige
• Tidligere utførte studier og tiltak:
  • NVE Atlas med kartlag for sikringstiltak
  • Kartlagte kritiske punkt i bekker og bratte vassdrag
  • Gjennomførte miljøforbedrende tiltak
• Fysiske forhold i elva:
  • Geometri: lengdeprofil og tverrprofiler
  • Hydromorfologiske prosesser: forstå prosess og årsak til erosjon og sedimentering. Bruk ved behov modul F1.005: Klassifisering av erosjon i felt og modul F1.004: Bestemme kornfordeling ved hjelp av linjeprøve
• Flomberegning og hydraulisk beregning:
  • Gjentaksintervall for flommer og tilhørende vannføring (se modul F1.001: Flomberegning)
  • Vannstander:
    • Enkel vannstandsberegning (se modul F1.002: Hvordan lese et vassdrag? – Grunnleggende vassdragshydraulikk 
    • Vannstander over en strekning, altså en vannlinje (se modul F1.003: Hydraulisk analyse og vannlinjeberegning) 
    • Sikkerhetspåslag som er avhengig av usikkerheten i beregningen og fribord som er avhengig av type konstruksjon (se modul F2.005: Sikkerhetspåslag og fribord på vannstand)
• Miljø, natur og kulturverdier:
  • Vann-Nett Portal gir informasjon om offentlig godkjente miljømål for vannforekomster i Norge, økologisk status, påvirkninger og tiltaksforslag.
  • Artsdatabanken er en kunnskapsbank for naturmangfold og der finner du blant annet rødlistede, svartlistede (uønskede) og sårbare arter, og viktige naturtyper i Norge (NiN), landskap og naturområder.
  • Status for laks, sjøørret og sjørøye i Norge, og oversikt over nasjonale laksevassdrag finner du i Lakseregisteret.
  • Grunnforurensning i Norge
  • Internettsiden Naturdatabase gir en god oversikt over temaer som blant annet forurensning, naturmangfold og friluftsliv.
  • Modul F0.101: Miljøtilpassing av sikring i vassdrag
  • Modul G1.004: Naturverdier, kulturminner, landskap og friluftsliv
• Grunnforhold:
  • Se relevante temakart i modul G1.001: Kartgrunnlag og terrengdata
  • Utfør grunnundersøkelser hvis nødvendig (se Statens vegvesen Feltundersøkelser – Håndbok R211)
• Is og drivgods: Modul F2.003: Belastninger fra is og drivgods på sikringsanlegg
• Lover og regler om byggesaker og inngrep i vassdrag og grunnvann: Modul G0.001: Lover og forskrifter
• Brukerinteresser

NVE veileder 3/2015 Flaumfare langs bekker – Råd og tips om kartlegging beskriver en mulig metodikk for å identifisere og kartlegge flomutsatte områder langs bekker.

Supplerende undersøkelser

Det er behov for supplerende undersøkelser, hvis tidligere utførte undersøkelser ikke danner et tilstrekkelig grunnlag både med tanke på kvalitet og undersøkt område. Husk at undersøkelsene skal dekke alle berørte områder. Dette inkluderer også områder som blir berørt gjennom midlertidige anleggsveier, riggområder, eller lignende, i tillegg til området der selve sikringstiltaket er planlagt.

Vanlige undersøkelser som det kan være behov for: 

• Mer detaljert innmåling
• Grunnundersøkelser, se modul G1.005: Grunnundersøkelser
• Miljøundersøkelser

Husk å planlegge supplerende undersøkelser i god tid fordi noen kan være knyttet til en spesiell tid på året. For eksempel er det ikke mulig å prøvefiske i islagte elver, og innmåling med laser er mye enklere når det er lite vegetasjon. For store og komplekse prosjekter er det lurt å tenke i flere steg. For eksempel at leveransene i en mulighetsstudie også inkluderer en liste over supplerende undersøkelser som må være på plass for de ulike alternativene, for å gå videre med forprosjekt.

Scenario for å dimensjonere sikringstiltaket

Når fremtidig sikkerhetsnivå er valgt og rammene satt, gjelder det å finne scenarioet tiltaket skal dimensjoneres for. Fareutredning gir nyttig informasjon, men er ofte for lite detaljert som prosjekteringsgrunnlag. Derfor er det ofte behov for ytterlige analyser. Scenarioet er grunnlaget for påkjenningen som virker på sikringstiltaket.

Typiske punkter som kan inngå i scenarioet for flom og erosjon:

• Flomvannføring med et bestemt gjentaksintervall knyttet til fremtidig sikkerhetsnivå
• Forventet vannstand, vannhastighet og skjærkrefter
• Erosjon, massetransport og avlagring
• Mulighet for drivgods
• Mulighet for isgang
• Samtidighet for andre hendelser, for eksempel:
  • sammenfall av flom i et stort og et lite vassdrag 
  • kraftverksdrift og flom
  • sammenfall av stormflo og flom nær kysten
  • flom og flomskred (se skred i bratt terreng)

Det kan også være behov for flere scenarioer. For eksempel at et ekstra flomløp skal ta unna flomvannføringen, og ha tilstrekkelig vannføring når det ikke er flom for å være egnet som leveområde for fisk. 

Når både forutsetningene er satt og grunnlag for sikring er på plass, gjelder det å finne en løsning. Det er viktig at fagkyndige bidrar inn i denne prosessen, ettersom den kritiske situasjonen og scenarioet tiltaket skal dimensjoneres for, danner et viktig grunnlag for valg og videre prosjektering av sikringstiltak. Avhengig av kompleksiteten til prosjektet og hvor du er i planleggingsfasen, kan det være behov for å involvere flere fag, som for eksempel byggeteknikk, geoteknikk, landskapsarkitektur, miljø og biologi.

Prosessen går fra å beskrive og sammenligne mange ulike løsninger til at tiltakshaver velger sikringstiltaket som skal detaljprosjekteres i neste fase. Dette gjøres avhengig av prosjektets størrelse og kompleksitet gjennom en mulighetsstudie og/eller forprosjekt. Husk å vurdere ulike løsninger og eventuelle kombinasjoner. Løsninger kan bestå av:

• fysiske sikringstiltak
• forvaltningstiltak,
• organisatoriske tiltak,
• å la naturen gå sin gang (0-alternativet).

Sikringshåndboka fokuserer på fysiske sikringstiltak. I vurderingene er det viktig å ha med 0-alternativet som referanse til dagens situasjon.

I veldig enkle prosjekt er det ikke nødvendig med en formell mulighetsstudie og forprosjekt. Prosessen er likevel viktig og kan for eksempel være redusert til et møte der tiltakshaver og fagkyndig diskuterer ulike muligheter for sikring og ender med å velge hvilke tiltak som skal være med i et forprosjekt eller til og med hvilket som skal detaljprosjekteres. Figur 4 illustrerer sammenhengen mellom antall mulige løsninger og detaljeringsgrad.

Ulike alternativer må sammenlignes hver gang noen løsningsforslag velges bort. Sentrale spørsmål er:

• Hvordan blir fremtidig sikkerhetsnivå oppnådd?
• Møter forslaget rammebetingelsene for prosjektet?

Dessuten kan en nytte/kost-analyse være et godt hjelpemiddel (se modul G1.002: Nytte/kost-analyse). Analysen kan imidlertid være mangelfull hvis viktige elementer ikke er kvantifiserbare og lar seg tallfeste i penger. Eksempler på dette kan være:

• Konsekvenser for miljø
• Konsekvenser for landskapsbildet
• Trygghetsfølelse
• Pålitelighet av løsningen
• Byggetiden (spesielt hvis det haster med å få gjennomført tiltaket)

Mulighetsstudie

I en mulighetsstudie beskrives forutsetninger og alternativer på et overordnet nivå sammen med et kostnadsestimat.

En mulighetsstudie danner grunnlag for videre beslutning om hvilke løsninger som skal utredes mer i detalj i et forprosjekt. Eksisterende grunnlagsdata benyttes i stor grad, ved behov sammen med enkelte mer detaljerte undersøkelser og vurderinger. 

Alle relevante valg og løsninger omtales og begrunnes.

Leveranse i mulighetsstudie

I etterkant av mulighetsstudien bør de ulike alternativene dokumenteres i et kortfattet notat med beskrivelse av fordeler og ulemper, og forventet effekt av sikringstiltaket. Det bør utarbeides et grovt kostnadsoverslag for tiltakene som kan benyttes i en første nytte/kost-analyse. På bakgrunn av dette kan det velges ut aktuelle tiltak (typisk 1–3 stykk) som eventuelt utredes videre i et forprosjekt.

Forprosjekt

Formålet med forprosjektet er å komme frem til en foretrukket løsning man går videre med til detaljprosjektering. Det jobbes videre med de aktuelle tiltakene som ble valgt ut i mulighetsstudien. Forprosjekt er mer detaljert enn en mulighetsstudie, og usikkerheten i både antakelser og estimater blir mindre. Det kan være behov for å involvere flere fag og fagkyndige enn i mulighetsstudien. 

Et forprosjekt skal kunne dokumentere at de ulike løsningene er gjennomførbare, og det bør kunne utarbeides kostnadsoverslag som er nøyaktig nok til at det kan benyttes som beslutningsgrunnlag. For å kunne komme frem til dette, vil det ofte være behov for supplerende undersøkelser som for eksempel grunnundersøkelser eller oppmåling. En viktig forutsetning er også at tiltaket skal være mulig å bygge på en trygg måte.

Leveranse i forprosjekt

Rapporter og tegninger fra forprosjektet danner grunnlaget for detaljprosjekteringen. Det trenger ikke være en detaljert beskrivelse av tekniske parametere, og er ikke egnet som grunnlag for utarbeidelse av konkurransegrunnlag. De bør ha tilstrekkelig detaljeringsnivå til å:

• kunne vurdere teknisk og økonomisk gjennomførbarhet av løsningene
• beskrive effekten av tiltaket (både fordeler og ulemper)
• sammenligne løsningene (ofte gjennom nytte/kost-analyser)
• velge løsningen som skal detaljprosjekteres

Det forventes også leveranse av tegninger som viser hovedtrekk av tiltak og plassering. Dersom for- og detaljprosjektering slås sammen, bør detaljeringsgraden tilpasses detaljprosjektering.

Mulige tiltak for sikring mot flom og erosjon

Hovedprinsippene for fysiske sikringstiltak mot flom og erosjon er å sikre mot:

• Erosjon, se modul F1.200: Mulige tiltak mot erosjon
• Flom og oversvømmelse, se modul F1.300: Mulige tiltak mot flom og oversvømmelse
• Massetransport, se modul F1.400: Mulige tiltak for å kontrollere massetransport
• Har du et eksisterende sikringsanlegg som skal tilpasses, se modul F1.100 Mulige tiltak for miljøtilpassing av eksisterende flom- og erosjonssikringsanlegg

Husk at du kan kombinere ulike tiltak for å finne den best egnede løsningen. Se gjerne prosjekteringsmodulene, om du ønsker en utfyllende beskrivelse for et bestemt tiltak.

Naturbaserte løsninger har ofte en rekke positive bieffekter i tillegg til å sikre mot flom eller skred. Det kan være lurt å undersøke om slike løsninger er mulige for ditt tiltaksområde. Miljødirektoratets rapport Naturbaserte løsninger for klimatilpasning beskriver og vurderer en rekke naturbaserte løsninger, og er en god start for å kartlegge om naturbaserte tiltak kan benyttes. 

For å redusere material og transportkostnader, samt å redusere CO₂ utslipp, er det viktig allerede i denne fasen av prosjektet å planlegge for dette. Valg av sikringstiltak må vurderes i forhold til massebalanse og tilgjengelighet av ikke stedlige masser som må benyttes. Deponiområder og steder for mellomlagring av masser må planlegges med tanke på stabilitet, transportavstander og andre rammebetingelser.

I modulene for planlegging finner du veiledning og informasjon om utvalgte temaer som du trenger som grunnlag for å planlegge sikringstiltak. I tillegg er det gitt oversikt over noen mulige tiltak med innledende informasjon om det enkelte sikringstiltak.

Byggherreforskriften. Forskrift 1. januar 2010 nr. 1028 om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser.

Direktoratet for byggkvalitet (2010) Byggesaksforskriften (SAK10) med veiledning.​ Tilgjengelig fra: https://dibk.no/byggeregler/sak/ (Hentet: 14. mai 2020).

Direktoratet for byggkvalitet (2017) Byggteknisk forskrift (TEK17) med veiledning. Tilgjengelig fra: https://dibk.no/byggereglene/byggteknisk-forskrift-tek17/ (Hentet: 14. mai 2020). 

Direktoratet for byggkvalitet Temaveileder Utbygging i fareområde. Tilgjengelig fra: https://dibk.no/saksbehandling/kommunalt-tilsyn/temaveiledninger/utbygging-i-fareomrade-nynorsk/ (Hentet: 29. juni 2021). 

Juárez, A.; Alfredsen, K.; Stickler, M.; Adeva-Bustos, A.; Suárez, R.; Seguín-García, S.; Hansen, B. A Conflict between Traditional Flood Measures and Maintaining River Ecosystems? A Case Study Based upon the River Lærdal, Norway. Water 2021 (13), ss. 1884. https://doi.org/10.3390/w13141884. (Hentet: 2. august 20201).

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2018) Reguleringsplanveileder. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/reguleringsplanveileder/id2609532/sec1 (Hentet: 13. mars 2020).

Meld. St. 15 (2011-2012) (2012) Hvordan leve med farene - om flom og skred. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-15-20112012/id676526/ (Hentet: 4. mai 2021).

Miljødirektoratet (2017) Naturbaserte løsninger for klimatilpasning. Menon-publikasjon nr. 61/2017 M-830.

Naturmangfoldloven. Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold.

NVE (2015) Flaumfare langs bekker – Råd og tips om kartlegging. Veileder nr. 3/2015. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat.

NVE (2022) Sikkerhet mot flom - utredning av flomfare i reguleringsplan og byggesak. Veileder nr. 3/2022. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat.

Plan- og bygningsloven. Lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling.

Sivilbeskyttelsesloven. Lov 25. juni 2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret.

Statens vegvesen (2021) Feltundersøkelser – Håndbok R211. Oslo: Vegdirektoratet.

Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning. Forskrift 28. september 2018 nr. 1469 om statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning.

Vannressursloven. Lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann.