Logo NVE Veiledere

Modul F1.005: Klassifisering av erosjon i felt

Publisert 05.07.23Sist endret 14.09.23

Modulen viser hvordan du klassifiserer erosjon i friksjonsmasser, samt registreringsskjema du kan bruke for dette. Videre finner du bildeeksempler på de ulike gradene av erosjon i friksjonsmasser.

Innledning

Denne modulen er en støttemodul til fase 1: Planlegging av tiltak mot flom og erosjon.

Beskrivelse av erosjon i vassdrag er alltid en subjektiv betraktning. Det er ikke alltid bilder greier å vise forholdene så godt, at de alene gir nok informasjon som blir forstått likt av alle. Modulen inneholder skjema for registrering og bildeeksempler.

For klassifisering av erosjon i kohesive masser vises til NVEs eksterne rapport 9/2020 Oversiktskartlegging og klassifisering av faregrad, konsekvens og risiko for kvikkleireskred – Metodebeskrivelse.

Beskrivelse av erosjon i friksjonsjordarter under befaring i vassdrag

For å enklere kunne beskrive erosjon på samme måte, må vi ha en felles forståelse av forholdene. Tempo i erosjonsutviklingen er en viktig faktor, men kan være vanskelig å vite noe om uten å kjenne historikken på stedet. Vi foreslår her å angi omfanget av erosjon i fire kategorier, fra 0 til 3:

  • Kategori 3   =   Kraftig erosjon
  • Kategori 2   =   Noe erosjon       
  • Kategori 1   =   Litt erosjon       
  • Kategori 0   =   Ingen erosjon      

NB! Erosjonen beskrives på strekningen eller det eksakte stedet en befinner seg.

Veiledende kriterier og kjennetegn or de ulike kategoriene beskrives i avsnittene under. 

Kategori 3 – Kraftig erosjon

I denne erosjonskategorien må en av følgende forhold opptre:

  • Erosjonen har utløst skred (dypgående rotasjoner > 1-2 m).
  • Store overflateglidninger (bredde og lengde > 10 m).
  • Elvekanten har flyttet seg mye, store massetap.

I tillegg kan følgende forhold i samvirke klassifisere til kategori 3:

  • Utrasing av masser, gresstorv ligger ned i skråningen, stein som ligger ustabilt, mosegrodde steiner med mosen på undersiden (steinen har tydelig beveget seg/rullet).
  • Større bunnsenkninger i størrelsesorden 1 meter.
  • Erosjon har blottlagt store områder med lett eroderbare masse.

Ofte opptredende stedlige forhold: Lite eller ingen naturlig erosjonssikring (bergterskler eller stein i løpet).

Se figur 1, 2, 3 og 4.

Figur 1: Kraftig erosjon – Kategori 3. Pågående erosjon har utløst overflateglidninger/større utrasing av masser. Blottlagte lett eroderbare masser. Verdalselva i Verdal kommune. (Foto: NVE)
Figur 2: Kraftig erosjon – Kategori 3. Erosjon har utløst større utrasing av masser og elvekanten har flyttet markant på seg (vegen langs elva er borte). Blottlagte lett eroderbare masser. Flom ved Aunegrenda i 2011 i Holtålen kommune. (Foto: NVE)
Figur 3: Kraftig erosjon – Kategori 3. Erosjon har utløst overflateglidninger i lett eroderbare masser. (Foto: NVE)
Figur 4: Erosjon har utløst overflateglidninger i lett eroderbare masser. Alta ved Åkergjerdet. (Foto: NVE)

Kategori 2 – Noe erosjon

I vassdrag med noe erosjon må følgende forhold observeres:

  • Erosjon har utløst overflateglidninger eller utrasinger med bredde og lengde < 10 m.
  • Erosjon har blottlagt lett eroderbare masser i mindre områder.

I tillegg kan følgende forhold i samvirke klassifisere til kategori 2:

  • Mosegrodde steiner med mosen på undersiden (steinen har tydelig beveget seg/rullet).
  • Mindre bunnsenkninger i størrelse opp mot 1 meter.

Ofte stedlige forhold: Lite eller ingen naturlig erosjonsbeskyttelse.

Se figur 5, 6 og 7.

Figur 5: Noe erosjon – Kategori 2. Blottlagt lett eroderbare masser. Erosjonsprosessen er tydelig. Verdalselva i Verdal kommune. (Foto: NVE)
Figur 6: Noe erosjon – Kategori 2. Erosjon i blottlagt lett eroderbare masser, men ikke overflateglidninger. Erosjonsprosessen er tydelig. Mølnåa i Selbu. (Foto: NVE)
Figur 7: Noe erosjon – Kategori 2. Skade på erosjonssikring. Eroderbare masser, vekstjord delvis på plass. Grense Jacobselv. (Foto: NVE)

Kategori 1 – Litt erosjon

I elver og bekker med litt erosjon observeres en eller flere av følgende forhold:

  • Erosjon er begrenset.
  • Tagging (antydning til erosjon mellom mer faste punkter/grove masser i elvesiden).
  • Det er ikke utløst skred, overflateglidninger eller større tap av stedlige masser.
  • Lett eroderbare masser som har ført til partikkelerosjon.
  • Eventuelle leirmasser under dekksjiktet er ikke avdekket.
  • Mosegrodde steiner i sideskråninger har stort sett ligget i ro.

Ofte stedlige forhold: Lite eller ingen naturlig erosjonsbeskyttelse.

Se figur 8 og 9.

Figur 8: Litt erosjon – Kategori 1. Noe partikkelerosjon, tagging, men ingen overflateglidninger eller grunnbrudd. Ingen naturlig erosjonssikring i vassdraget. Amundalselva i Åfjord kommune (Foto: NVE)
Figur 9: Litt erosjon – Kategori 1. Partikkelerosjon. Sig i kantvegetasjonen (lengre bak i bildet) indikerer pågående erosjon. Tømmerelva, Sørreisa kommune (Foto: NVE)

Kategori 0 – Ingen erosjon

Når det er ingen erosjon i elver og bekker kan følgende observeres:

  • Naturlig erosjonsbeskyttelse i bunn og sider.
  • Lav naturlig gradient (fall).
  • Terskler som gjør gradientforholdene små.
  • Mosegrodde steiner i sideskråningen som har ligget i ro.
  • Vannet er klart (ved normal vannføring).

Se figur 10 og 11.

Figur 10: Ingen erosjon – Kategori 0. Naturlig erosjonssikring. Tysla (Foto: NVE)
Figur 11: Ingen erosjon – Kategori 0. Erosjonssikret. Etablert kantvegetasjon stabiliserer elveskråningen. Grense Jacobselv. (Foto: NVE)

Registreringsskjema og dokumenter til feltarbeid

Dersom du skal ut på befaring og beskrive erosjon i vassdrag, så kan utskrift av følgende dokumenter hjelpe deg

De to sistnevnte er utdrag fra NVEs eksterne rapport 9/2020 Oversiktskartlegging og klassifisering av faregrad, konsekvens og risiko for kvikkleireskred – Metodebeskrivelse.

Videre lesning og referanser

NVE (2020) Oversiktskartlegging og klassifisering av faregrad, konsekvens og risiko for kvikkleireskred – Metodebeskrivelse. Ekstern rapport nr. 9/2020. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat.