Sikringshåndboka: Utførelse

Innledning

Formålet med utførelsesfasen er å bygge sikringstiltaket på en god og sikker måte og i henhold til prosjektert løsning. I modulene for utførelse får du veiledning om konkrete anleggsoperasjoner og hvordan de kan løses. Du får også råd for å unngå uønskede hendelser i anleggsperioden, både av teknisk og miljømessig art. I anleggsfasen ved og delvis i vassdrag kan området være utsatt for større påkjenninger enn når tiltaket er ferdig bygget. Fasen vises skjematisk i figur 1 og består i å:

avklare grunnlag for utførelse ut fra prosjektering
avklare at du har nødvendige tillatelser og at utførelse skjer i henhold til gjeldende lover og forskrifter
sørge for sikker og hensynsfull anleggsdrift
avslutte arbeidene og overgi anlegget til eier

Figur 1: Oversikt over de ulike fasene i sikringshåndboka på venstre side og oversikt over fase 3 på høyre side. De stiplede boksene angir typiske dokument som må være på plass før du går til neste fase.

Veiledning til utførelse av spesifikke sikringstiltak finner du i utførelsesmodulene lengre ned. Dessuten finner du nyttig informasjon om blant annet tidsrom for utførelse, rekkefølge i arbeidsoperasjoner eller masseuttak i vassdrag i Vassdragshåndboka, kapittel 9.2 Anleggsutførelse.

Overgang fra prosjektering til utførelse

Før oppstart av anlegget bør det være et koordineringsmøte hvor byggherre, byggeleder, prosjekterende og entreprenør er til stede. Hovedmål med møtet er å legge grunnlag for en god anleggsgjennomføring og redusere risiko for feil og misforståelser ved en felles gjennomgang av produksjonsgrunnlag, leveranser, fremdrift og rutiner.

Prosjekterende bør gå gjennom hovedtiltakene i prosjektert løsning, og hvordan anleggsgjennomføring er tenkt ut fra prosjekteringsfasen. Noen kan være:

Hvorfor utføres sikringstiltakene?
Valg av sikringsløsning
Overordnet om farer, sikkerhet og risiko i anleggsområdet
Spesifikt om farer, sikkerhet og risiko knyttet til å jobbe ved og i vann, flom- og grunnforhold
Planlagt adkomst inn til området og plassering av eventuelle anleggsveier
Plassering av eventuelle riggområder, deponier og mellomlagring av masser

Spesielle hensyn, for eksempel oppfølging av naboer til anlegget
Miljøoppfølgingsplan og tiltaksplan for forurensede masser

Byggherre bør gå gjennom fremdriftsplan og sikkerhet-, helse- og arbeidsmiljøplan (SHA-plan) for prosjektet. Det er viktig å forankre fremdriftsplanen og ulike faser for prosjektert løsning. Entreprenør bør markere i sin fremdriftsplan når det er behov for sikker jobbanalyse (SJA) i forkant av spesifikke arbeidsoperasjoner. Byggherre har ansvaret for at alle tillatelser i henhold til lover og regler er i orden.

Entreprenør bør gå gjennom helse-, miljø- og sikkerhetplan (HMS-plan) og sine planlagte rutiner for kvalitetssikring og dokumentasjon av utført arbeid. På møtet er det viktig at eventuelle spørsmål til produksjonsgrunnlaget tas opp og avklares. Avklaring av rutiner for håndtering av produksjonsgrunnlag i anleggsperioden er også viktig, slik at riktig versjon benyttes til enhver tid. Dersom det er forhold i byggherrens SHA-plan som ikke er godt nok ivaretatt i entreprenørens HMS-plan, må dette komme fram i oppstartsmøtet slik at entreprenør får det på plass før oppstart.

Det bør også nevnes at entreprenør under utførelsen har et ansvar for å rapportere dersom stedlige forhold eller grunnforhold ikke samsvarer med prosjektert løsning og tilhørende forutsetninger. Dersom det oppdages avvik, skal dette rapporteres til byggherre og prosjekterende slik at det kan avgjøres om arbeidene kan fortsette, om det må gjøres nye vurderinger eller om løsninger eventuelt må omprosjekteres. Les mer om utførendes ansvar etter byggesaksforskriften (SAK 10) i §12-4.

Dersom det er uavhengig kontrollerende foretak for utførelsen, bør de involveres så tidlig som mulig.

Oppstart av anleggsarbeidene

Sikringsarbeider mot flom og erosjon utføres ofte i og ved vassdrag eller i områder med lav stabilitet. Feil utførelse kan resultere i kritiske hendelser. Det er derfor viktig at alle forstår hva som er de kritiske aktivitetene på anlegget.

For å ivareta sikkerhet på en god måte gjennom anleggsperioden, er god planlegging og erfaring fra liknende oppgaver av stor betydning. Dette gjelder både entreprenør og byggeledelse. Det anbefales å holde et oppstartsmøte med fokus på den praktiske gjennomføringen av anleggsarbeidet. Dersom det er flere sikringstiltak i ulike byggefaser og på ulike steder på anlegget, kan det være aktuelt å avholde flere møter. Møtet bør avholdes på anleggsplassen hvor byggherre, byggeleder, prosjekterende, entreprenør og eventuelt uavhengig kontrollerende foretak bør delta. Fra entreprenør er det viktig at alle de som utfører arbeid på anlegget deltar i tillegg til anleggsleder.

På møtet bør prosjekterende gå gjennom hovedtrekkene av de planlagte tiltakene. Særlig viktig er gjennomgang av kontrollplanen med kritiske arbeidsoperasjoner og tilhørende rekkefølgebestemmelser, slik at alle får en felles forståelse av dette.

Forarbeid

Vanligvis er det behov for ulike forarbeider. De vanligste er:

Påvise kabler: Eventuelle kabler og rør i grunnen bør være kartlagt i planleggingsfasen og skal være påvist før eventuelle grunnundersøkelser og utførelse. Dette gjelder både for offentlig og privat infrastruktur. Bruk den nettbaserte tjenesten Ledningsportalen. Eventuelle private ledninger må påvises av grunneiere i tiltaksområdet. I noen tilfeller er det nødvendig at kabler og rør i grunnen graves fram og legges om. Omlegging av kabler og rør bør være beskrevet i prosjekteringen.
Ved nærhet til høgspentlinjer i luft, må sikkerhetssone for arbeid i nærhet avklares med netteier. Sikkerhetssonen må merkes opp og kommuniseres.
Etablere adkomst: Les mer om dette i modul F3.001 Adkomst for utførelse av sikringstiltak i vassdrag
Rydde skog/vegetasjon: Det kan være nødvendig å rydde vegetasjon for å få adkomst til tiltaksområdet. Ut fra hensyn til naturmiljøet, skal minst mulig av eksisterende skog og vegetasjon fjernes. Eventuell fjerning av kantvegetasjon tilknyttet vassdrag krever dispensasjon fra statsforvalteren.
Skogrydding skjer ved hogstmaskiner eller manuelt. Skogen som felles kan flises, kjøres bort eller legges til side for henting. En mulighet er også å legge noe vegetasjon til side, som for eksempel stammer og røtter, og bruke den etter ferdigstilt tiltak for reetablering av naturmiljø. Dette må avklares før oppstart, helst allerede i prosjekteringen.

Ivareta sikkerhet og miljø

Entreprenøren må, i henhold til internkontrollforskriften, ha et skriftlig system for å ivareta forhold knyttet til helse, miljø og sikkerhet (HMS-system). Systemet skal være tilpasset den enkelte virksomheten og oppgavene som denne utfører.

Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø

Entreprenørens HMS-system skal tilpasses det aktuelle anleggsarbeidet. Tilpasningen må ta utgangspunkt i byggherrens SHA-plan med tilhørende risikoanalyser og kontrollplaner utarbeidet av prosjekterende. Tilsvarende må SHA-planen oppdateres løpende før og under anleggsarbeidet med nye momenter som avdekkes i entreprenørens HMS-system. Sikker jobbanalyse (SJA) er et viktig verktøy for å holde både HMS- og SHA-plan oppdatert gjennom hele anleggsperioden. SJA er en konkret risikovurdering knyttet til en spesifikk arbeidsoperasjon. Analysen identifiserer potensiell risiko forbundet med arbeidsoperasjonen og skisserer aktuelle risikoreduserende tiltak for å kunne gjennomføre oppgaven med minst mulig risiko. Systemet må også ha rutiner for håndtering av HMS-relaterte avvik og uønskede hendelser.

HMS i bygg og anlegg

Det er viktig med forebyggende tiltak og at alle aktører tar ansvar for å sikre et trygt og godt arbeidsmiljø på anleggsplasser. Du kan lese mer om det på Arbeidstilsynets hjemmeside om HMS i bygg og anlegg.

Byggherreforskriften med veiledning er også viktig når det kommer til HMS i bygg og anlegg.

For arbeider i og ved vassdrag er blant annet følgende punkter ofte viktige:

Perioder med stor vannføring
- Unngå typiske flomutsatte perioder i vassdraget (snøsmelteflom, høstflom)
- Følge med på varsler fra varsom.no, eventuelt. egen stedspesifikk varsling, etablere rutiner for å stoppe arbeidet
- I regulert vassdrag: Dialog med regulant
- Flytte maskiner ut av flomutsatte områder etter endt arbeid
- Riggplass og oppbevaring av miljøfarlige materialer utenfor flomutsatte områder
Anleggsvei i/langs elv
- Markere ytterkant med stikker/refleks/kantstein
- Etablere snuplass for å unngå lang rygging
- Kontrollere for erosjon/setningsskader
Arbeid langs erosjonsutsatt elvestrekning
- Skjerme gravestrekning for strømmende vann
- Grave korte strekk av gangen
Arbeid ved stor/dyp elv
- Kontrollere dybde og bunnforhold med måleutstyr eller gravemaskin
- Redningsbøye og kasteline skal være tilgjengelig
- Flere personer på anlegget
- Redningsvest (manuell utløsning) i maskiner og eventuelt tilgang til båt
- Kurs i elveredning for alle medarbeidere
Snø/ising på anleggsvei
- Bruke kjettinger, strø
Maskinarbeid i bratt elv
- Etablere trygge adkomster og flere "arbeidsplattformer" for stabil plassering av maskin
Maskinstans i elv
- Flere personer og god kommunikasjon (radiosamband) på anlegget

Risikoreduserende tiltak spesifikt knyttet til ulike sikringstiltak er beskrevet i modulene om utførelse.

Ytre miljø

Internkontrollforskriften stiller også krav til at entreprenøren må ha rutiner som ivaretar forhold relatert til ytre miljø. Ytre miljø inngår som del av HMS-arbeidet, der bokstaven "M" representerer både arbeidsmiljø og ytre miljø. Byggherren beskriver som regel forhold knyttet til ytre miljø i en egen YM-plan eller miljøoppfølgingsplan (MOP), som kan sidestilles med SHA-planen. De to dokumentene danner til sammen grunnlaget for byggherrens innspill til entreprenørens HMS-system. Det gjelder derfor også samme krav med henhold til risikoanalyse, kontrollplaner, gjensidig oppdatering av innhold, bruk av SJA samt avvikshåndtering.

Kontroll og kvalitetssikring

Underveis i anleggsfasen skal entreprenøren fortløpende kontrollere utførelsen i henhold til prosjektets rutiner for kvalitetssikring og dokumentasjon. Som del av disse rutinene må entreprenøren utarbeide prosjekttilpassede sjekklister for de ulike arbeidsoppgavene. Kontrollen skal primært avdekke om utførte tiltak gjennomføres i henhold til prosjektert løsning som beskrevet i produksjonsunderlaget. Ved avvik må systemet også beskrive hvordan disse er håndtert.

I mange tilfeller er det krav om uavhengig og utvidet kontroll. Dette er blant annet en kontroll av at det utførende foretaket har - og følger – eget kvalitetssystem. I tillegg er det ofte faglig/ fysisk stikkprøvekontroll av tiltakene som bygges. Det er viktig at entreprenør tilrettelegger dokumentasjon for utførelsen slik at det er enkelt for kontrollerende foretak å gjennomføre kontroll.

Omfang av både intern og ekstern kontroll avhenger av tiltakets kompleksitet, primært bestemt av tiltakskategori i henhold til byggesaksforskriften og geoteknisk kategori. Se kapittel 4.2.2 Utførelseskontroll i Eurokode 7-1.

Under er det gitt noen eksempler på overordnede kontrollmomenter som kan være relevant for sikringstiltak mot flom og erosjon:

Geometrisk kontroll/terrenginnmålinger av for eksempel fot, skråning og topp av erosjonssikring eller flomvoll
Kontroll av anvendte masser/materialer
Poretrykks- og setningsmålinger
Kontroll av valgte produkter og montering/utlegging av for eksempel geotekstiler

Avslutning av anleggsarbeidene

Etter at sikringstiltaket er bygd må byggesaken avsluttes. Dette gjøres ved at kommunen utsteder ferdigattest for tiltakene i byggesaken. Forhold og krav til dokumentasjon i forbindelse med dette er nærmere beskrevet i byggesaksforskriften, kapittel 8.

Husk å melde inn revidert faresone etter utført tiltak til NVE.

Ved avslutning av anleggsarbeidene er det viktig at alle parter leverer "som bygget" dokumenter og annen nyttig informasjon fra gjennomføringen av anlegget, til fremtidig forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av anlegget. Denne informasjonen overleveres til den som sammenstiller dokumentasjonen, som kan være ansvarlig søker eller foretak som har fått denne oppgaven. Ferdig FDV-dokumentasjon overleveres eieren av tiltaket.

Noen typiske leveranser til FDV-systemet for et sikringsprosjekt er:

Prosjekteringsrapporter med oppnådd sikkerhetsnivå
"Som bygget"-tegninger
Dokumentasjon på benyttede produkter, materialer og/eller systemer
Opplysninger om tilsyn- og vedlikeholdsbehov

Du finner mer informasjon om FDV i fase 4: Forvaltning, drift og vedlikehold for tiltak mot flom og erosjon.

Utførelsesmoduler

I modulene for utførelse får du råd og veiledning om konkrete anleggsoperasjoner og hvordan de kan løses. Du får også råd for å unngå uønskede hendelser i anleggsperioden, både av teknisk og miljømessig art.

Lover og forskrifter

Alle Denne modulen gir deg en oversikt over av de mest sentrale lovene og forskriftene du må følge når du etablerer sikringstiltak mot flom og skred.