Modul F3.305: Alternative flomtiltak – Utførelse

Denne modulen forutsetter at

• du har satt deg inn i overordnet informasjon gitt i fase 3: Utførelse av tiltak mot flom og erosjon.

• sikringstiltaket er planlagt og prosjektert etter tilhørende moduler
  
  • modul F2.305: Alternative flomtiltak – Prosjektering
  • modul F4.305: Alternative flomtiltak – FDV.

De alternative flomtiltakene som beskrives i denne modulen er delt opp i to hovedgrupper:

• Detaljprosjekterte, lokale løsninger som typisk etableres der permanente tiltak ikke er mulige. Disse tiltakene er dimensjonert for påvirkninger og laster med gitte gjentaksintervall og monteres i faste konstruksjoner.
• Nødløsninger som brukes i akutte flomtilfeller der detaljprosjekterte og fastmonterte sikringstiltak ikke finnes. Disse monteres ikke i faste konstruksjoner, og kan brukes før et permanent tiltak etableres eller som supplement til permanente tiltak, som del av den generelle flomberedskapen.

Tiltakene består av ulike løsninger som monteres i forkant av en flom, eller som er fastmonterte i egne konstruksjoner, helt eller delvis under bakken. De kan være helt eller delvis automatiserte. Alternative løsninger og produkter er omtalt i modul F2.305: Alternative flomtiltak – Prosjektering. Her er også bakgrunn for alternative flomtiltak nærmere beskrevet.

Detaljert prosjektering av disse tiltakstypene er basert på samme hovedprinsipper som for flomvoller og flommurer. En nærmere beskrivelse av disse prinsippene kan finnes i modul F2.301: Flomvoll – Prosjektering og modul F2.302: Flommur – Prosjektering.

Utførelse av alternative flomtiltak kan by på spesielle utfordringer først og fremst fordi anlegget normalt er plassert i nærheten av vassdrag og i områder som kan oversvømmes i en flomsituasjon. Bygging av slike tiltak kan strekke seg over en lang tidsperiode og du må være forberedt på mulig flom. Arbeidene må legges opp med tanke på at vannføring kan bli så stor at arbeidene må avbrytes i kortere eller lengre perioder. Omfang av eventuelle midlertidige sikringstiltak må sees i sammenheng med hvor raskt en eventuell flom kan utvikle seg i det aktuelle vassdraget. Beredskapsmessig må du hele tiden se til at sikkerhet for eksisterende forhold ikke blir redusert mens arbeidene pågår, og ha oversikt over hvilke verdier på anlegget som står i fare for å bli skadet av en eventuell flom. 

Ligger anlegget så tett på vassdraget at kantsoner/kantvegetasjon blir berørt, byr vassdragsnaturen på spesielle og særprega miljøkvaliteter som må tas hensyn til. 

Arbeid med sikringstiltak i og ved vassdrag, vil medføre forskjellige risikomoment. Risiko er definert som produktet av sannsynligheten og konsekvensen ved en hendelse. Før du starter arbeidet, må arbeidsoperasjoner som medfører risiko identifiseres og risikoreduserende tiltak innføres. Slik kan du unngå ulykker, skader og uønskede hendelser.

Risikoreduserende tiltak bør utarbeides av de som utfører aktivitetene, og samhandling mellom aktørene er avgjørende. Du må komme frem til tiltak som er gjennomførbare, og som alle er innforstått med. Derfor er det viktig at allerede prosjekterende ingeniør tenker på sikker anleggsutførelse. Tekniske løsninger står ofte sentralt, men menneskelige og organisatoriske grep bør også inkluderes.

Under finner du en liste med aktuelle risikomomenter og eksempler på risikoreduserende tiltak for utførelse av alternative flomtiltak i og langs vassdrag. Merk deg at listen ikke er uttømmende:

• Perioder med stor vannføring og fare for mye is/isgang
  • Unngå typiske flom- og isutsatte perioder i vassdraget (snøsmelteflom, høstflom)
  • Følge med på varsler, etablere rutiner for å stoppe arbeidet
  • I regulert vassdrag: dialog med regulant
• Anleggsvei i/langs elv
  • Markere ytterkant med stikker/refleks/kantstein
  • Etablere snuplass for å unngå lang rygging
  • Kontrollere for erosjon/setningsskader
• Jobbe på erosjonsutsatt elvestrekning
  • Skjerme gravestrekning for strømmende vann
  • Grave korte strekk av gangen
• Arbeid ved stor/dyp elv
  • Kontrollere dybde og bunnforhold med måleutstyr eller gravemaskin
  • Redningsbøye og kasteline skal være tilgjengelig
  • Flere personer på anlegget
  • Tilgang til båt
  • Redningsvest (manuell utløsning) i maskiner
  • Kurs i elveredning for alle medarbeidere
• Snø/ising på anleggsvei
  • Bruke kjettinger, strø
  • Brøyting
• Maskinarbeid i bratt elv
  • Etablere trygge adkomster og flere «arbeidsplattformer» for stabil plassering av maskiner, biler og kraner
• Maskinstans i elv
  • Flere personer og god kommunikasjon (radiosamband) på anlegget
• Forurensing
  • Godkjent håndtering og lagring av kjemikalier
  • Absorberende materialer tilgjengelig ved eventuelt oljeutslipp
  • Avfallsplan

Nyttig verktøy er SHA-plan (sikkerhet-, helse- og arbeidsmiljøplan) utarbeidet under prosjekteringsfasen, NS 5815 Risikovurdering av anleggsarbeid fra Standard Norge, samt rutiner for SJA (sikker-jobb-analyse).

De alternative tiltakene vil ofte være en samlet leveranse/totalentreprise, basert på gitte dimensjoneringskriterier, som blant annet flomhøyder, laster og sikkerhetspåslag.
Detaljprosjektering, beskrivelse, tegninger, SHA-plan, gitte tillatelser og inngåtte avtaler, danner grunnlaget for utførelsen.

I tillegg til leveransen av elementene til det alternative tiltaket kan det i noen tilfeller inngå omfattende grunn- og konstruksjons-, betong- og stålarbeider, for etablering av fundamenter og forankringspunkter. Omfanget og kompleksiteten av disse arbeidene vil variere alt etter hvilke løsninger som velges.

Løsninger som delvis erstatter en permanent konstruksjon kombineres ofte med fundament eller sideforankringer utført som betongkonstruksjoner/betongmur. For disse tilfellene viser vi til modul F3.301: Flomvoll – Utførelse og modul F3.302: Flommur – Utførelse. Disse legges til grunn så langt de passer.

Overføring av krefter fra det alternative flomtiltaket til fundament/permanent konstruksjon skjer normalt ved hjelp av ulike typer av innstøpte festeanordninger. Kontaktpunkter mellom enhetene i den samlede konstruksjonen må tettes langs alle tilstøtende flater ved hjelp av ulike typer tetningssystemer, gummipakninger eller lignende. Krav til nøyaktighet ved plassering av festeanordningene i den permanente konstruksjonen og til overflaten av samme, er normalt meget høy og stiller strenge krav til utførelse. Avhengig av blant annet høyden på den permanente konstruksjonen (forskalingen ved betongmur) samt toleransekrav for det valgte systemet, må du vurdere om festeanordningene skal støpes inn direkte eller ved hjelp av utsparinger for senere montering. Det samme gjelder sideforankringer mot permanente deler av sikringstiltaket. Valg av metode avhenger også av leverandørens/konsulentens aksept. Det kan være snakk om forholdsvis store utsparinger og det er derfor viktig at man bruker betong av samme type, farge og kvalitet som resten av konstruksjonen, for å unngå estetiske utfordringer med ulike fargenyanser.

Utførelse av betongkonstruksjoner er avhengig av tørr byggegrop. Vannhåndtering kan være etablering av nødvendig pumpekapasitet eventuelt i kombinasjon med fangdam om tiltaket er i eller tett på vassdraget. For mer informasjon om grunnarbeider og adkomst se modul F3.302: Flommur – Utførelse.

Vinterarbeid

Det kan være fordeler med anleggsutførelse i perioder da det er tele i bakken. Fornuftig og god planlegging av transport på tele og is kan redusere behovet for bygging av anleggsveier. Samtidig kan snø skape ekstra utfordringer og heft ved for eksempel forskaling og betongarbeider.

For dokumentasjon og kontroll av utførelse av fundament/betongkonstruksjon blir det vist til modul F3.302: Flommur – Utførelse. Ved montering av elementene over fundamentet er det nødvendig å kontrollere og dokumentere de tema som er avgjørende for anleggets funksjon. Under er det gitt noen eksempler på tema i sjekkliste:

• fundament og fundamentplater kontrollert og rengjort
• elementer kontrollert og montert på riktig posisjon
• bolter tiltrukket med riktig moment
• pakninger kontrollert og i orden
• tetning mot fundament
• låsing av elementene

Under i figurene 1–15 kan du se en bildeserie som viser noen av stegene i prosessen ved montering av et alternativt flomtiltak, som består av flyttbare aluminiumselementer i en permanent betongmur. Betongmuren fungerer samtidig som fundament for det alternative flomtiltaket, med en samlet lengde på 120 meter. Den kombinerte løsningen inngår som en del av et samlet flomverk mot Tokkeåi i Tokke kommune. I dette tilfellet valgte entreprenøren å montere innstøpingsgodset i ettertid i etablerte utsparinger.

Disse modulene utdyper noen temaer som er relatert til denne modulen:

• Modul F0.101: Miljøtilpassing av sikring i vassdrag
• Modul F2.301: Flomvoll – Prosjektering
• Modul F2.302: Flommur – Prosjektering
• Modul F2.305: Alternative flomtiltak – Prosjektering
• Modul F3.001: Adkomst for utførelse av sikringstiltak i vassdrag
• Modul F3.301: Flomvoll – Utførelse
• Modul F3.302: Flommur – Utførelse
• Modul F4.305: Alternative flomtiltak – FDV

NS 5815 Risikovurdering av anleggsarbeid. (NS 5815:2006). Standard Norge.

NVE (2010) Vassdragshåndboka – Håndbok i vassdragsteknikk. red. Fergus, T, Hoseth, K. A, Sæterbø, E. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.

NVE (2019) Kantvegetasjon langs vassdrag. Veileder nr. 2/2019. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat.