Modul F3.203: Plastring – Utførelse

Denne modulen forutsetter at du har satt deg inn i overordnet informasjon gitt i fase 3: Utførelse av tiltak mot flom og erosjon.

• sikringstiltaket er planlagt og prosjektert etter tilhørende moduler
  
  • modul F1.200: Mulige tiltak mot erosjon
  • modul F2.203: Plastring – Prosjektering
  • modul F4.200: Erosjonssikring med stein – FDV.

I denne modulen får du en oversikt over metoder og viktige detaljer for hvordan en steinplastring bør bygges. Figur 1 viser en plastring under bygging.

Plastring blir inndelt i flatplastring, damplastring og murplastring. Prinsippene er de samme, men leggemetoden for stein er ulik. I damplastring blir lengste steinakse lagt inn og ned i terrenget, mens i flatplastring kan steinblokkene legges på «flatsiden». Flatplastring bør også legges med mindre helling. Murplastring har den bratteste sidehelningen, der lengste steinakse blir lagt tilnærmet vannrett eller med kun en svak helning innover skråningen, tilsvarende oppbyggingen av en tørrmur. I denne modulen er det fortrinnsvis damplastring som blir omtalt.

For å få et godt resultat bør anlegget gjennomføres ved lavest mulig vannføring/vannstand.

Typiske perioder med høy vannføring eller stor mulighet for flomvannføring bør unngås. Dette varierer for vassdrag av ulik størrelse og i forskjellige regioner. Ofte er tørre perioder vinterstid eller sensommer godt egnet, se Vassdragshåndboka, kapittel 9.2 Anleggsutførelse for mer informasjon. Tidspunkt for gjennomføring av tiltak i forhold til miljøinteresser er beskrevet i modul F0.101: Miljøtilpassing av sikring i vassdrag.

Tilkomst og forarbeid

Tilkomst og avkjøringsvei må avklares med grunneier, kommune og veieier. Skilting/avstengning må vurderes etter lokale behov. Se egen modul F3.001: Adkomst for utførelse av sikringstiltak i vassdrag. Før arbeidet starter må det undersøkes og påvises kabler og rør i grunnen. Bruk den nettbaserte tjenesten Ledningsportalen.

Som en del av prosjekteringen skal det inngå en plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan) som beskriver hvordan risikoforholdene i prosjektet skal håndteres. Se fase 2: Prosjektering av tiltak mot flom og erosjon.

Byggherreforskriften § 18 krever at en virksomhet som er inne på en bygge- eller anleggsplass, skal ta opp i sitt eget HMS-system de deler av SHA-planen som er relevant for virksomhetens arbeid. For hvert arbeidssted skal det dermed være en spesiell del i internkontrollen tilpasset dette stedets sikkerhetsutfordringer.

Det må sendes forhåndsmelding til Arbeidstilsynet, se fase 3: Utførelse av tiltak mot flom og erosjon.

Legg anleggsvei med omtanke

I de fleste tilfeller er det nødvendig å anlegge en midlertidig anleggsvei. Forskjellige hensyn vil avgjøre plassering. 

Anleggsvei i elveløpet kan være et alternativ hvis elva har god bredde, hvis det ikke er spesielle biologiske hensyn (for eksempel gyteområder) og liten flomrisiko. Ved en slik arbeidsmetode vil også anleggsveien skjerme arbeidspunktet mot rennende vann, og du har fordeler med god oversikt, noe som gjør det lettere å tilpasse enkeltstein, minimere hulrom og få et godt resultat.

Hvis det er god løsmassestabilitet i elveskråningen og tilgjengelig areal, kan adkomstvei anlegges på toppen av skråningen.

I andre tilfeller, hvor du ikke kan gå med maskin i elveløpet og har lite tilgjengelig areal, må du gjerne anlegge vei i skråningen som skal erosjonssikres – og da bygge vei frem og jobbe seg tilbake med legging av plastringen.

Plassering av anleggsvei bør vurderes gjennom prosjekteringen av tiltaket. Hvis konstruksjonen legger til rette for en gangsti eller turvei, kan dette kombineres med anleggsvei i gjennomføringen og gi tilkomst for fremtidig reparasjon og vedlikehold. Figur 2 viser et eksempel på dette.

I større vassdrag der du må krysse elva med transport av steinmasser, er det spesielt viktig å velge perioder med lav vannføring, og ha rutiner for å følge med på værendringer. Siden dumper gjerne brukes, må du være sikker på at elvebunnen er stabil og tåler vektbelastningen. Sjekk om grunnboringer finnes, eller ta en prøvegraving i elva (sjakting) for å vurdere grunnforholdene. I laksevassdrag må miljøfaglig kompetanse konsulteres.

Arbeid med sikringstiltak i og ved vassdrag, vil medføre forskjellige risikomoment. Risiko er definert som produktet av sannsynligheten og konsekvensen ved en hendelse. Før du starter arbeidet, må arbeidsoperasjoner som medfører risiko identifiseres og risikoreduserende tiltak innføres. Slik kan du unngå ulykker, skader og uønskede hendelser.

Risikoreduserende tiltak bør utarbeides av de som utfører aktivitetene, og samhandling mellom aktørene er avgjørende. Du må komme frem til tiltak som er gjennomførbare, og som alle er innforstått med. Tekniske løsninger står ofte sentralt, men menneskelige og organisatoriske grep bør også inkluderes.

Under finner du en liste med aktuelle risikomomenter og eksempler på risikoreduserende tiltak for utførelse av plastring. Merk deg at listen ikke er uttømmende:

• Perioder med stor vannføring
  • Unngå typiske flomutsatte perioder i vassdraget (snøsmelteflom, høstflom)
  • Følge med på varsler, etablere rutiner for å stoppe arbeidet
  • I regulert vassdrag: Dialog med regulant
• Anleggsvei i/langs elv
  • Markere ytterkant med stikker/refleks/kantstein
  • Etablere snuplass for å unngå lang rygging
  • Kontrollere for erosjon/setningsskader
    
• Jobbe på erosjonsutsatt elvestrekning
  • Skjerme gravestrekning for strømmende vann
  • Grave korte strekk av gangen
• Arbeid ved stor/dyp elv
  • Kontrollere dybde og bunnforhold med måleutstyr eller gravemaskin
  • Redningsbøye og kasteline skal være tilgjengelig
  • Flere personer på anlegget
  • Tilgang til båt
  • Redningsvest (manuell utløsning) i maskiner
  • Kurs i elveredning for alle medarbeidere
• Snø/ising på anleggsvei 
  • Bruke kjettinger, strø
• Maskinarbeid i bratt elv
  • Etablere trygge adkomster og flere "arbeidsplattformer" for stabil plassering av maskin
• Maskinstans i elv
  • Flere personer og god kommunikasjon (radiosamband) på anlegget

Nyttige verktøy er SHA-plan (sikkerhet-, helse- og arbeidsmiljøplan) utarbeidet under prosjekteringsfasen, NS 5815 Risikovurdering av anleggsarbeid fra Standard Norge, samt rutiner for SJA (sikker jobb analyser).

Figurene 3 til 8 illustrerer en trinnvis oppbygging fra etter en flomsituasjon med erosjonskant (figur 3) til ferdig sikringstiltak som damplastring. Her får du anbefalinger til utførelsen og hva som er viktig å huske på når du bygger en slik plastring.

En stabil plastring forutsetter at sikringstiltaket blir godt forankret i elvebunnen (figur 4). Graving av dyp nok fotgrøft og plassering av nederste stein er den viktigeste delen av plastringen, selv om denne ikke blir synlig når plastringen er ferdig. Hvis det er stor, bunnfast stein i grunnen, må en forankre plastringen mot disse. Ved fjellgrunn, se modul F2.203: Plastring – Prosjektering for aktuelle forankringsmetoder.

For å hindre masse i grunnen fra å bli vasket ut gjennom plastringen, må det legges et filterlag under laget av plastringstein. Det anbefales filterlag i 0,5 m tykkelse, av knust masse d30-300. Etterstreb en jevn fordeling av kornstørrelser i massen. Filterlaget må også legges ut under vann (figur 5).

Anbefalt helling på plastringsflaten er mellom 1:1,5 og 1:2. Tilgjengelig plass er ofte styrende for hvor bratt plastringsflaten må bli. Bygg den ikke brattere enn nødvendig.

Steinblokker i plastringen må legges enkeltvis (figur 6). Det er nødvendig med god kontaktflate mellom steinblokkene, og hver stein bør hvile mot to nedenforliggende steiner i plastringen, som i et "mosaikkmønster". Figur 11 illustrer dette "mosaikkmønsteret" i en ferdig lagt damplastring. Bruk filtermassen for å justere stein av varierende størrelse mot ønsket visflate. Hulrom mellom enkeltstein må minimeres, og må være så små at stein fra filtermassen ikke skal bli vasket ut gjennom plastringen. Dette er spesielt viktig på elvestrekninger med stor vannhastighet. 

Over den nederste delen av plastringen som blir bygget under nivået til elvebunnen må det fylles på igjen med egnet masse som motstår erosjon og vil kunne danne en ny stabil elvebunn. En blanding av stor stein og elvemasse anbefales (figur 7). Blokkene i plastringen kan reduseres i størrelse mot toppen av plastringen.

I de avsluttende arbeidene anbefales det å arrondere til mot terrenget med jordholdig masse og tilrettelegge for stedegen vegetasjon (figur 8).

Skap variasjon i plastringen

Det er en fordel å bygge opp plastringen med et tilnærmet horisontalt parti, slik som fiskersti (figur 9), gangsti eller liknende. Dette vil gi enklere og sikrere ferdsel langs vassdraget, et bredere flomtverrsnitt, muligheter for kantvegetasjon og et mer naturlig preg. Det kan også være en varierende helning langs tiltaket, og du kan gjerne lage et "rufsete preg" med utstikkende stein og variasjon i visflaten for å gjøre den mer nøytral.

På elvestrekninger med mer moderat erosjon og tilgjengelig areal kan flatplastring være en alternativ løsning (figur 10). For prosjektering se modul F2.203: Plastring – Prosjektering. Plastringen bygges opp etter de samme prinsipp som damplastring med nedgrunning og filterlag. Derimot legges steinblokkene mer på flatsiden, og med mindre helling, der 1:2–1:3 er anbefalt.

Fullprofilplastring

I enkelte tilfeller, der det kan bli svært kraftig erosjon, blir det vurdert som nødvendig å plastre både bunn og sider i et elve- eller bekkeløp. Normalt sett blir det anbefalt å først sikre sidene, slik som angitt ovenfor, og etterpå steinsette bunnen. Da vil sideplastringene ha sin egen fundamentering og fremdeles kunne stå, selv om en skulle få en mindre skade i bunnplastringen. Se figur 7, der det er angitt en kile over fot av plastringen. Ved fullprofilplastring forlenges denne som steinplastring i hele bunnprofilet.

Det er viktig at bunnplastring bli lagt med variasjon i steinstørrelse og plassering, slik at det blir ivaretatt en variasjon i strømming og dybde, med kulper og oppstikkende stein. Det er fremdeles viktig med filterlag under steinplastringen. Steinplastringen bør også mettes med elvemasse for å unngå at vannet forsvinner under steinlaget ved liten vannføring.

I mindre elveløp og bekker kan plastringen legges i bunn og sider som en sammenhengende "mosaikk", se figur 12. Her må det også tilstrebes en variasjon utformingen av bunnplastringen.

Murplastring

Hvis tilgjengelig plass er begrenset, og en ikke ønsker tørrmur på strekningen, kan murplastring være et alternativ. Når steinen legges som trappetrinn forenkles også adkomsten til vassdraget. Murplastring legges brattere enn plastring og har mindre krav til steinform enn ved tørrmur. Steinblokkene må likevel ha to parallelle sider, og må legges med minst 1/3 overlapp på underliggende stein av steinens akse innover i bakken, se figur 13 og 14.

Video 1: Filmen viser plastring i praksis ved sikringstiltaket i Årsetelva, Jølster kommune. (Video: NVE, YouTube)

På grunn av behovet for lav vannstand og nødvendigheten av å opprettholde områdestabilitet, bør det i mange tilfeller graves for fotgrøft og plastring i korte strekk av gangen. Under er forslag til hvordan du kan gjøre en trinnvis gjennomføring av plastring:

• Anleggsvei etableres.
• Fotgrøft graves cirka 10 m strekning, eller tilpasses daglig fremdrift.
• Filtermasse legges ut i fotgrøft (under vann).
• Plastringsstein legges i nederste del av plastringen (under vann).
• Kilen over plastringsfot påfylles egnede steinmasser.
• Nye 10 m-seksjoner graves, plastres og påfylles.
• Plastring høyere i skråningen etter hvert som det passer inn i aktuell fremdriftsplan (mindre avhengig av lav vannstand).

Det er nødvendig med et filterlag mellom grunnmassen og steinplastringen. Filterlaget skal hindre de finere massene i underlaget å bli vasket bort mellom de større steinene i sikringslaget.

Ut fra erfaringer anbefales det filterlag med gradering d 30–300 mm, i lagtykkelse på 50 cm. Pass på å få en jevn fordeling av kornstørrelser i filtermassen.

I tilfeller med bløte masser med innhold av silt/leire blir det ofte benyttet en geosyntet for å unngå at massen i grunnen skal trenge inn i filterlaget. Det må da benyttes en filterduk eller drensduk med tilstrekkelig vanngjennomgang.

Det kan benyttes stein av forskjellige typer og opphav. Stein fra skredavsetninger og sprengt stein fra brudd er mye brukt. Denne har definerte kanter og gir god kontaktflate mellom enkeltstein i plastringen. Elvestein med avrundet form er mindre egnet, men kan være gunstig der det er ønskelig med naturlige flater.

For vurdering og valg av steinstørrelse, se modul F2.001: Beregning og valg av steinstørrelse i erosjonssikringer.

For informasjon rundt miljø- og landskapstilpasning kan du lese modul F0.101: Miljøtilpassing av sikring i vassdrag, samt Pulg, U. mfl. (2018) Tiltakshåndbok for bedre fysisk vannmiljø, LFI rapport nr. 296 av Norwegian Research Centre (NORCE). I omfattende prosjekt bør det engasjeres fagpersoner til konkrete vurderinger om miljøforhold og kompenserende tiltak.

Konstruksjoner skal dokumenteres med innmålinger og bilder, som inngår i FDV-dokumentasjon, se modul F4.200: Erosjonssikring med stein – FDV.  Underveis i arbeidet, bør det måles inn graveprofil, plassering av nederste stein og andre element som ikke er mulig å kontrollere på et senere tidspunkt.

Øvre deler av plastringsskråningene, bør dekkes med jordholdig masse. Dette vil gi kantvegetasjonen muligheter for reetablering. Anleggsveien må fjernes og sideterreng arronderes og tilpasses lokale forhold.

Det bør tilsåes eller tilbakeplantes med stedegent plantemateriale. Gjødsling på elvebredden bør ikke utføres.

Disse modulene utdyper noen temaer som er relatert til denne modulen:

• Modul G2.001: Omregning volum av masser
• Modul F0.101: Miljøtilpassing av sikring i vassdrag
• Modul F1.200: Mulige tiltak mot erosjon
• Modul F2.001: Beregning og valg av steinstørrelse i erosjonssikringer
• Modul F2.003: Belastninger fra is og drivgods på sikringsanlegg
• Modul F2.004: Fundamentering av sidesikring i vassdrag
• Modul F2.203: Plastring – Prosjektering
• Modul F3.001: Adkomst for utførelse av sikringstiltak i vassdrag
• Modul F4.200: Erosjonssikring med stein – FDV

Byggherreforskriften. Forskrift 1. januar 2010 nr. 1028 om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser.

Ledningsportalen (2020) En tjeneste fra Geomatikk – Tjenester, informasjon og nyheter for deg som jobber med ledninger og graving. Tilgjengelig fra: https://ledningsportalen.no/ (Hentet: 5. juni 2020).

NS 5815 Risikovurdering av anleggsarbeid. (NS 5815:2006). Standard Norge. 

NVE (2009) Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer av stein. Veileder nr. 4/2009. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat.

NVE (2010) Vassdragshåndboka – Håndbok i vassdragsteknikk. red. Fergus, T, Hoseth, K. A, Sæterbø, E. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. Kap. 6.2 og 9.2.

Pulg, U. mfl. (2018) Tiltakshåndbok for bedre fysisk vannmiljø: God praksis ved miljøforbedrende tiltak i elver og bekker. NORCE LFI rapport nr. 296. NORCE Bergen. ISSN 1892-8889.