Modul F3.202: Tørrmur langs vassdrag – Utførelse

Denne modulen forutsetter at du har satt deg inn i overordnet informasjon gitt i fase 3: Utførelse av tiltak mot flom og erosjon.

• sikringstiltaket er planlagt og prosjektert etter tilhørende moduler
  
  • modul F1.200: Mulige tiltak mot erosjon
  • modul F2.202: Tørrmur langs vassdrag – Prosjektering
  • modul F4.200: Erosjonssikring med stein – FDV.

Tørrmurer egner seg i urbane strøk der det er for liten plass mellom vassdraget og annen låst arealbruk.

En tørrmur bygges av steinblokker uten fugemateriale. En godt bygd tørrmur har ubegrenset holdbarhet, steinblokkene kan gjenbrukes. Murer over 2 meter høyde og murer som fundamenteres på vanndyp over tåsteinens høyde, krever egen prosjektering. Se modul F2.202: Tørrmur langs vassdrag – Prosjektering.

Du bør unngå høye tørrmurer nær elv eller bekk. Det er bedre å bygge et sideterreng til vassdraget med lavere tørrmurer med avtrappinger i terrenget. Slike løsninger gir god sikring og et godt estetisk vassdragsmiljø. Sikringstiltak med tørrmurer bør derfor planlegges i samarbeid med landskapsarkitekt.

Tørrmurer som bygges innenfor arealet for høyeste vanlige flomvannstand "tiårsflommen" er et vassdragstiltak (vannressursloven § 2 og § 3-d).

Relevante begrep

Tørrmuring er et eget fagfelt og har flere helt spesifikke begrep. De viktigste er forklart under:

Natursteinsmur

Natursteinsmur (maskinmurestein) er sortert stein fra en bergart som har naturlige kløvflater (naturplan). Steinen tas ut ved forsiktig sprengning og er ofte bearbeidet med pigg- eller trykklufthammer. I bruddet sorteres stein i høydeintervaller for eksempel 50 cm +/- 5 cm. Naturstein til muring krever tilpasning under bygging for å holde på ønsket skifthøyde.

En variant av natursteinsmur er mosaikk mur. Dette er en mur med stein som ligger i et polygonmønster. Dette er typisk utsortert stein fra anlegg. Dette blir en røffere mur, uten gjennomgående liggfuger (og skift). Det er en utfordring å unngå bandtjuver i en sånn mur, på grunn av ulik høyde på steinen. Det krever mye arbeid og kompetanse for å lage en slik sterk mur.

Blokkmur

Blokkmur (natursteinsblokk) tas ut i store dimensjoner fra homogene bergarter uten naturlige kløvflater. Steinen kiles, splittes eller sages til blokker med et bestemt tverrsnitt.

Blokkmurene er de mest presise både i linjeføring og i visflate. Unøyaktigheter under bygging eller setninger etter bygging, oppfattes som mangel eller skade. Blokker med sagde liggfuger har liten innbyrdes friksjon. Disse er mindre egnet til tørrmur enn kilte eller splitta blokker.

Prinsippene for oppbyggingen av fundamentet i/ved vassdrag er likt for alle typer tørrmurer.

Maskinmurestein (inkludert skifer) til natursteinsmur

Hvert brudd har sin egenart og leverer stein med bestemte egenskaper. Steinen sorteres i bruddet etter høyde i intervaller, for eksempel høyde 40-60 cm. Flere sorteringer kan benyttes i samme tørrmur. Det er opp til maskinføreren hvordan steinen bygges inn i muren for å få en sterk mur og visuelt godt resultat. Et eksempel vises i figur 1.

I anbudet må det tas stilling til hvilke egenskaper som skal inngå i krav-spesifikasjonen for stein.

Utførelseskrav, som for eksempel fugebredder, må være realistisk i forhold til den steinen som benyttes. Orienter deg om hva som er relevant fugebredde for ulike steinforekomster.

Natursteinsblokk til blokkmur

Natursteinsblokk kommer fra brudd med homogene bergarter. Blokkene produseres med fallende lengder og faste tverrsnitt.  Vanlige tverrsnitt er fra 30 x 30 cm, i 10 cm intervall, opp til 100 x 100 cm. Andre mål kan leveres på bestilling.

Du kan benytte importert stein dersom friksjonen i kontaktflatene er tilstrekkelig.

Produksjonsmetoder gir ulik visflate:

• Kilt/råkilt - ubearbeidet visflate. Kilehull kan være synlig.
• Splittet - ubearbeidet visflate. Delt med meisel, giljotin eller saks.
• Sagd - bearbeidet visflate. Ofte til videre bearbeiding

Blokkene stables i forband. Tilpasninger på byggeplassen med håndholdt og maskinelt verktøy kan gi ekstra styrke og presist utseende, for eksempel ved vinkelendring i visflata. Se figur 2 for et eksempel. 

Bakfyll

Bakfyll eller tilbakefyllingsmateriale, er drenerende masse som legges lagvis mellom muren og graveskråningen bak. Det benyttes knust stein med en gradering der største diameter (D) er større enn fugeåpningene. Graderingen på bakfyllet må tilfredsstille filterkravet mot graveskråningen. Maskinkult 22/120 og samfengt kult 20/250 er egnet som bakfyll, se figur 3. 

Det skal benyttes filterduk mot graveskråningen, og mellom bakfyll og eventuell vekstmasse over. Isolasjon mot graveskråningen er nødvendig når det er fare for tele som kan føre til frostsprengning i muren.

For å ta vare på vassdragsmiljøet, er hovedregelen at tørrmurer bygges på elvebredden og ikke ute i elveløpet. Da får vi også oversiktlige forhold for fundamentering og erosjonssikring.

Tørrmurer skal fundamenteres på faste masser slik at muren blir stabil og setninger unngås.

• Eksempel på god byggegrunn er:
  • fjell
  • løsmasser som faste elveavsetninger, morene, fast tørrskorpeleire
• Eksempler på dårlig byggegrunn er:
  • bløt leire, silt, sand
  • andre lett eroderbare masser

Tørrmurer på løsmasser kan bygges når helningen på elveløpet er mindre enn 1:50. Dersom tørrmuren står i yttersving, bør elveløpets helning være mindre enn 1:100.

Fundamentering på fjell

Underlaget for tåstein må tilpasses slik at helning på topp-plan blir riktig. Fronten av tåstein på fjell skal ligge i flukt med visflata.

Fjellflata under tåsteinen må som regel tilpasses med hydraulisk pigg på gravemaskina, se figur 4. Omfanget av pigging i fjell er bestemt av murtraséen og hellingen på fjellet. I tillegg kan tåsteinen sikres ytterligere med en galvanisert gyst fjellbolt per stein (dybling). Anbefalt boltdimensjon er minimum 25 mm.

Skiftene bygges normalt horisontalt. Skiftene kan følge elveleiet dersom helningen er < 1:50.

Dersom det er nødvendig å korrigere fjellflata etter pigging, kan en justere med jordfuktig mørtel. Alternativt kan muren fundamenteres på fjell med betongbankett og fjellbolter, som vist i figur 5, der fronten på betongbankett er minimum 500 mm. 

Fundamentering ved elvebredden (forlandet)

Helningen på graveskråningen for byggegropa skal tilpasses grunnforholdene. Denne skal aldri være brattere enn 1:1,5 uten at det er gjort en konkret vurdering av fagkyndig. Kravet er av hensyn til personsikkerhet.

Fundamenteringen forutsetter at elvesedimenter fjernes – minimum tilsvarende høyden på tåstein. Unngå minst mulig skade på det naturlige dekksjiktet ute i elva.

Underlaget for tåstein skal helst avrettes uten å tilføre masse og uten å løsgjøre masse under fundamentplanet. Underlaget tilpasses hver enkelt tåstein slik at topp-planet til tåsteinen passer for neste skift. Se figur 6 for plassering av tåstein på løsmasser. 

Det er anledning til å tilpasse underlaget med et settelag av maskinkult 22/120 dersom det er nødvendig for å få tåsteinen i rett posisjon.

Underlaget kan også justeres med jordfuktig mørtel, eller alternativt grave en ekstra bunnstein under bunnskiftet.

Bunnskiftet

Bunnskiftet er erosjonsutsatt. Tåsteinen trekkes fram foran visflata slik at det er mindre fare for undergraving av bunnskiftet. Tåsteinene kan legges med varierende utstikk, se figur 7. Slik fortanning bryter vannstrømmen langs fundamentet. Eventuell bunnplastring kan enten legges inntil tåstein eller på topp av tåstein.

Visflata

Helning

Helningen på visflata er en parameter i stabilitesberegningen for alle murer. Murer inntil 1 m høyde over tåstein kan ha helning på 10:1. For tørrmurer inntil 2 m høyde (over tåstein) er anbefalt helning på visflata 5:1 (20 %). For høyere murer kan det være nødvendig med slakere visflate for å få god nok stabilitet i muren.

Stein til tørrmuring har vanligvis to parallelle flater som følge av kløvretningen i bergarten, eller som følge av bearbeiding. Helningen på toppflata 1:5 gir helning på visflata 5:1. Det er tillatt å justere helninga på en løper med kile i bakkant, se figur 8. 

Løpere og bindere

Alle skift over bunnskiftet bygges med løper og binder, se figur 9.

Løperne ligger på flasken (blokkens største flate) og er orientert i murens lengderetning. En løper med "mage" på flasken eller på topp-plata ligger ustabilt og er uegnet i tørrmur. Slik stein må eventuelt bearbeides før den plasseres. Dybden på en løper skal være mindre eller lik løperen som ligger i skiftet under.

Binderne er orientert på tvers av murens lengderetning, og låser ensidige tørrmurer til bakfyllet. Binderne kan ligge på flasken eller på høykant. Geonett kan fylle funksjonen til bindere, men bindere bør likevel benyttes som tradisjonelt.

Forband

Regelen er at det skal mures med forband. Stussfugene skal brytes for å unngå bandtjuver. Ideelt sett skal en løper ligge minimum 1/3 inn på to løpere under. Stussfugene kan sporadisk være gjennomgående over to skift uten at det regnes som en bandtjuv. Liggfugene kan med fordel brytes, men kan også være gjennomgående.

Deling – dobling – utveksling av skifthøyde

Det er mulig å bygge inn to steiner i ett skift som erstatning for en. Dette forutsetter at nabosteinene har hel skifthøyde. Dette kalles deling og er vist i figur 10.

En binder kan gjerne gå over to skift, vist som dobling i figur 10. Dette bidrar til styrke og godt utseende. Stussfugene på siden regnes ikke som bandtjuver.

Murer kan også bygges med ulike skifthøyder som vist i figur 11. Det gir mulighet for å veksle ut skiftene og slik bryte liggfugene.

Fugebredder og kontaktflater

Løperne skal plasseres og støtes knas mot nabosteinene til siden og under. Støtet skal være såpass at du kan se steinstøv på kontaktpunktene.

Du må kontrollere at hver stein ligger helt stabilt. En ferdig plassert stein skal ikke kunne "rugges på" eller trekkes ut – uten at nabosteinene følger med.

Krav til fugebredde kan for eksempel kontrolleres ved å bruke en kule med angitt diameter. Kula skal ikke kunne plasseres i fugen uten at visflaten brytes.

Bakfyll – mellom mur og graveskråning             

Bakfyllet legges ut for hvert skift og komprimeres lett - eventuelt med platevibrator. Bakfyllet skal ligge godt inn i bakre del av stussfugene. Sjekk visuelt og kil stein inn i stussfuga for hånd.

Erosjonssikring av bunnskiftet

Tåstein skal legges med utstikk fra visflata for å beskytte mot undergraving av tørrmuren. Bunnskiftet bør sikres med ei steinrekke (sprengstein, eventuelt rester av tilkjørt murestein). Steinrekka plasseres slik at topplanet er midt på tåsteinen. Dekksjiktet skal legges tilbake, se figur 12.

For elveløp slakere enn 1:50 kan fundament og tåstein erosjonssikres med for eksempel sortert steinfraksjon 0/700 (d_{50 målt} = 400 mm, D_{maks målt} = 1000 mm). Se modul F2.001: Beregning og valg av steinstørrelse i erosjonssikringer.

Figur 13 viser et eksempel på et tverrsnitt som har tilfredsstillende stabilitet. Forutsetninger for beregningen:

• Resultantkrafta fra muren skal treffe på den midterste 1/3 på tåsteinen.
• Tåstein (bunnskiftet) skal stå på stabil/fast grunn.
• Ingen trafikklast.
• Samme vannstand på begge sider av muren ved senkning av ytre vannstand (drenert konstruksjon)
• Graveskråningen i bakkant er 1:1,5 eller slakere.
• Skrående terreng bort fra muren skal ikke være brattere enn 1:10.
• Erosjonssikring i forkant av muren kommer i tillegg og må dimensjoneres (se modul F2.001: Beregning og valg av steinstørrelse i erosjonssikringer  og NVE veileder 04/2009 Dimensjonering av erosjonssikringer av stein).

Detaljer

Vinkelendring i visflata

90 grader vinkelendring kan normalt bygges med vanlig utveksling i skiftene. For andre vinkelendringer må hjørneblokkene tilpasses. Det er ofte tilstrekkelig å bearbeide den ene av hjørnesteinene. Det er ikke anledning til å gjerde et hjørne i tørrmur.

Overvannsutløp i tørrmur

Antall utløp gjennom muren kan reduseres med en samleledning bak muren. Rørutløp i tørrmur kan utføres på to måter:

• Kjerneboringshull med diameter større enn drensrøret.
• Mure en utsparing i visflata.

Figur 14 viser forslag på to forskjellige metoder på rørutløp i mur. 

Utførelse skal kontrolleres og dokumenteres i byggeprosessen:

Entreprenøren skal dokumentere at kravene for utførelse er oppfylt. Vi anbefaler å bruke sjekklister som dokumentasjon. Innholdet i sjekklista kan blant annet være kontroll av:

• Underlag for bunnskiftet
• Dimensjon på hver stein
• Helning i front og topp-plan på hver stein
• Kontaktpunkter mellom steinene (vertikalt og horisontalt)
• Fugebredder

Du er avhengig av å ha tilgang til et bredt spekter av verktøy og maskiner for å kunne bygge en god tørrmur. Godt utvalg av verktøy er også tidsbesparende. Du kan vurdere behovet for en ekstra (erfaren) person for å planlegge, dirigere, justere og kontrollere.

Under er det satt opp en liste over hva du kan få bruk for under bygging.

Maskiner

• Gravemaskin (12-20 tonn) med rotortilt, pigg og steinklype. Husk sertifisering av utstyr.
• Kompressor og bormaskin

Mannskap og håndverktøy

• Spett, slegge, brenner og kantjern
• Kiler og blekk ( se figur 15)
• Kraftig vinkelsliper – eventuelt med doble diamantblad for å sage bredere slisser.
• Sirkelsag med diamantblad – bensindrevet
• Oppvarming med propan for lettere å slå av knøler. Dette kan bedre kontaktflater mellom steinene.

Se figur 15-18 for eksempel på ulike typer verktøy som kan brukes i arbeidet med en tørrmur. 

Kommunikasjon i produksjonskjeden

God kommunikasjon – og god kjemi i produksjonskjeden - er en forutsetning for å bygge en flott og sterk tørrmur. Under er det gitt noen punkt som det er lurt å tenke på under utførelse av tørrmur:

• Rådgiver må diskutere med oppdragsgiver hvilken type tørrmur som egner seg i prosjektet, og videre vurdere tilgang til materialer ut fra transport og pris på stein.
• Bekrivelsestekstene i NS3420 – del K og F bør benyttes.
  • Krav og toleranser må være realistiske for den aktuelle steinforekomsten.
  • Tilbyder må diskutere med relevante leverandører om de er leveringsdyktig i henhold til kravene i anbudsgrunnlaget.
• Tilbyder må forsikre seg om at hen disponerer maskinkjørere som har tilstrekkelig erfaring for å bygge tørrmur med den steinen som er lagt inn i anbudet.
• Behovet for stein med ulike størrelser og form varierer gjennom byggefasen. Maskinfører og den som produserer i bruddet bør ha løpende kontakt.
• Maskinkjører er avhengig av et rikelig utvalg stein for å kunne bygge effektivt. De beste byggerne av tørrmurer gjør seg kjent med de steinene som blir levert. De vurderer hvilken side som er vis, vurderer hvor steinen kan passe inn, eller legger den eventuelt til side fordi han ser det vil være bruk for denne steinen senere i byggeprosessen.
• Noen maskinførere foretrekker å bygge alene. Andre jobber sammen til et velfungerende tomanns-team som har utfyllende kompetanse.

Disse modulene utdyper noen temaer som er relatert til modulen over:

• Modul F1.200: Mulige tiltak mot erosjon
• Modul F2.001: Beregning og valg av steinstørrelse i erosjonssikringer
• Modul F2.202: Tørrmur langs vassdrag – Prosjektering
  
• Modul F4.200: Erosjonssikring med stein – FDV

• NVE (2009) Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer av stein. Veileder nr. 4/2009. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat.
• NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner. (NS 3420:2023). Standard Norge.
• NS 3420-K Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner – Del K: Anleggsgartnerarbeider. (NS 3420-K:2022). Standard Norge.
• NS 3420-F Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner – Del F: Grunnarbeider. (NS 3420-F:2022). Standard Norge.
• NS 3468 Grove steinmaterialer til bruk i bygge- og anleggsarbeid – Spesifikasjon. (NS 3468:2019). Standard Norge.
• SINTEF Byggforsk (2018), Byggdetaljblad 571.104 Norsk Naturstein. Bergarter, produksjon og steintyper.
• SINTEF Byggforsk (2011) Byggdetaljblad 517.341 Små skille- og støttemurer
• SINTEF Byggforsk (2011) Byggdetaljblad 517.342 Store støttemurer
• SINTEF Byggforsk (2011) Byggdetaljblad 517.421 Voller og skråninger
• Statens vegvesen (2014) Tørrmuring og maskin – Håndbok V270. Oslo: Vegdirektoratet.
• Statens vegvesen (2018) Geoteknikk i vegbygging – Håndbok V220. Oslo: Vegdirektoratet.

Her kan du lese mer om tørrmur:

• Naturstein Utemiljø, Steinhåndboka, Norsk Bergindustri
• Stenmurens landskap, J. Lilja, Geografiska Notiser, 2012 (nummer 2)
• Handbok i kallmuring, J. Lilja, Handbok i Kallmuring, Göteborgs Universitet
• Kallmur i granit, Persson og Martinson, Kallmur av granit, Examensarbete inom Landskapsingenjörsprogrammet. 2006:18 ISSN 1651-8160