Modul S1.500: Mulige tiltak mot sørpeskred

Denne modulen forutsetter at du har satt deg inn i

• overordnet informasjon gitt i fase 1: Planlegging av tiltak mot skred i bratt terreng 
• modul S1.501: Sørpeskred – Grunnlag for dimensjonering av sikringstiltak [kommer senere]

Mange av de fysiske permanente sikringstiltakene mot sørpeskred blir også brukt som sikring mot andre skredtyper slik som for eksempel snøskred og flomskred, men sikringstiltakene må ofte tilpasses de spesielle egenskapene sørpe har som material (Klima 2050, 2022). For å finne riktig tiltak bør derfor sørpeskredsituasjonen analyseres og ofte settes i større sammenheng med vurdering av andre skredtyper. Dette kan du lese mer om i følgende moduler:

• modul S1.501: Sørpeskred – Grunnlag for dimensjonering av sikringstiltak [kommer senere]
• modul S1.301: Snøskred – Grunnlag for dimensjonering av sikringstiltak
• modul S1.401: Flomskred – Grunnlag for dimensjonering av sikringstiltak [kommer senere]

Gjennom de siste 30 årene har flere ulike sikringsløsninger for sørpeskred blitt foreslått, teoretisk diskutert og planlagt. Det er derimot delvis lite kjent om disse forslagene er iverksatt og det er enda mindre tilgjengelig informasjon om de eventuelle tiltakene hadde ønsket effekt (Klima 2050, 2022). De kanskje mest kjente tiltakene mot sørpeskred er typiske organisatoriske og akutte tiltak som vi innledningsvis gir en kort oversikt over i denne modulen. Videre i modulen fokuserer vi på noen aktuelle permanente fysiske sikringstiltak.

Noen organisatoriske og akutte tiltak

Det fins enkelte kjente sikringstiltak mot sørpeskred som blir mer sett på som organisatoriske tiltak og/eller tiltak for akutte situasjoner. Dette er ikke varige, permanente sikringsløsninger og sørpeskredproblematikken vil kunne komme tilbake igjen ved neste sesong eller under tilsvarende forhold. Dette kan for eksempel være:

• Organisatoriske tiltak
  • Varsling og evakuering
    • kriterier for værforhold
    • rutiner for å oppdage vannmettet snø
  • Lage drensveier i snødekket og fjerne snø – løsneområder og skredbane (figur 1)
• Akutte tiltak
  • Grave grøfter/renner i snøpropp som demmer opp vann – i bekker, elver og andre kanaliserende terrengformer (figur 2 og video 1 under)

Video 1: Viser krisetiltaket som NVE gjennomførte i 2018 etter at et snøskred i elva Driva førte til is-/snøpropp og oppdemming av elva med 5–6 m. (Video: NVE, YouTube)

I forbindelse med anleggsarbeid i områder utsatt for sørpeskred, kan det være aktuelt med enkelte organisatoriske tiltak. Dette kan du kan lese mer om i fase 3: Utførelse av tiltak mot skred i bratt terreng.

Noen permanente fysiske sikringstiltak

Formålet med permanente fysiske sikringstiltak er å redusere skredfaren, noe som synliggjøres med endringer i faresonekartet. Som tidligere nevnt, er det ikke alle foreslåtte og planlagte fysiske sikringstiltak som er iverksatt eller som vi per i dag kjenner godt til hvilken effekt de har (Klima 2050, 2022). Enkelte av disse tiltakene får likevel en kort omtale av hva det teoretiske konseptet er, basert på hva som er tilgjengelig fra litteraturen og med henvisning til hvor du eventuelt kan finne mer informasjon. De mest aktuelle fysiske sikringstiltakene får mer fokus og omtale.

Det er viktig å huske på at sørpeskred kan (se eksempel av sørpeskred i video 2)

• utløses på mange ulike måter.
• ha betydelig medriving og erosjon av snø og materialer i skredbanen – det kan være vanskelig å definere løsneområder fordi de kan løsne øverst eller på flere steder i skredbanen.
• ha forskjellig skredbevegelse i utløpsområdet.

Video 2: Viser kort hva sørpeskred er for noe og hvordan denne skredtypen kan oppføre seg når de beveger seg ned bratte skråninger. (Video: NVE, YouTube)

Sikring mot sørpeskred kan være i løsneområde, skredbane og/eller i utløpsområde:

• sikring i løsneområdet og skredbane: aktuelle tiltak som hindrer eller reduserer utløsing av skred, slik som
  • drens- og terrenggrøft
  • lav barriere ved utløpet fra myrer eller slake partier i bekkeløp
  • tilpasset flomskredgjerde
• sikring i skredbane og utløpsområdet: sikringsmetoder som skal begrense/redusere skredutløpet og dermed hindre at sørpeskred når fram til områder/objekter som skal sikres, eller avlede og styre skredmassene til områder der konsekvensen av sørpeskred er mindre
  • skredvoll
  • erosjonssikring
  • tilpassing av skredløpet, kanalisering og kapasitetsøkende tiltak
  • massebasseng
  • bremsekonstruksjoner

Ulike typer tiltak blir ofte kombinert og velges basert på blant annet stedlige forhold, sørpeskredfaren samt eventuelt andre skred- og/eller flomprosesser. Generelt vil mange av sikringsmetodene som er effektive mot flomskred også kunne ha en viss effekt mot sørpeskred, men sørpeskred kan ha vesentlig større hastigheter og oppstuvningshøyder (klatrehøyde) og er mer lettflytende enn flomskred, (Statens vegvesen, 2014). Se derfor også modul S1.400: Mulige tiltak mot flomskred [kommer senere]. Selv om prinsippene for sikring mot sørpeskred er basert på justerte metoder kjent fra snøskred, flomskred samt flom- og erosjon, så vil plassering, utforming, dimensjonering og prosjektering normalt være forskjellig (Tomasson & Hestnes, 2000). Sikringsløsningene må ta hensyn til de spesielle prosessene som fører til sørpeskred og til skredmassenes egenskaper (Klima 2050, 2022; Hestnes & Sandersen, 2000). Det utføres en grundig og helhetlig vurdering av behovet for tiltak og mulige konsekvenser. Den valgte løsningen bør i størst mulig grad ivareta krav til ønsket fremtidig sikkerhetsnivå, miljø og tiltenkt arealbruk.

Videre i modulen blir det gitt en kort beskrivelse av bruksområder, og fordeler og ulemper med noen fysiske sikringstiltak mot sørpeskred. Figur 3 viser noen mulige og kanskje de mest aktuelle fysiske sikringstiltak mot sørpeskred i løsne- og utløpsområde. 

Sikringstiltak i løsneområdet har som formål å redusere sannsynligheten for at sørpeskred skal bli utløst. Der det er fare for sørpeskred, er det viktig å hindre at smeltevann blir stående i snødekket ved terskler og flater med tett bunn (Statens vegvesen, 2014).

Drens- og terrenggrøft

Drens- og terrengrøfter som dreneringstiltak i løsneområder til sørpeskred har tidligere blitt foreslått som et teoretisk mulig tiltak av Hestnes & Sandersen (2000) og Statens vegvesen (2014). Drenering av løsneområdet er mest aktuelt der det er relativt slakt terreng ovenfor de bratte partiene hvor skred kan bli utløst (Statens vegvesen, 2014). Dette kan forbedre stabiliteten til snølagene ved å hindre oppsamling av vann, avlede og kontrollere avrenningen slik at de potensielle løsneområdene blir redusert (Hestnes & Sandersen, 2000). For sørpeskred kan det være ønskelig at terrenggrøftene bygges som åpne renner som er smale og dermed tilsvarende dype med tanke på samlet tverrsnittareal (Statens vegvesen, 2014). Dette er delvis for å få større vannhastighet, men aller viktigst – få redusert overflatearealet i forhold til tverrsnittarealet mest mulig, og dermed redusere risiko for kjøving og svellis slik at de i liten grad fryser til om vinteren.

Generelt for drens- og terrengrøfter er at de må ha tilstrekkelig kapasitet til å lede vannet til et sikkert område. Et eksempel er en naturlig drensveg som har tilstrekkelig erosjonshud/-sikring, hvor sannsynligheten for utløsing av skredprosesser samt erosjon er minimal. Det må derfor utføres grundige undersøkelser for å forsikre seg om at den økte vannføringen i sideområdene ikke skaper uheldige situasjoner (Statens vegvesen, 2014). Generelt kan du lese mer om dette i Flom og erosjon i sikringshåndboka.

NVE er derimot ikke kjent med at drens- og terrenggrøfter som sikringstiltak mot sørpeskred i løsneområdet har blitt utført i Norge eller andre steder i verden, og at det fins dokumenterte praktiske erfaringer og forskning som tilsier at tiltaket fungerer som planlagt. Denne type sikringstiltak blir derfor ikke nærmere beskrevet med egne moduler i sikringshåndboka. Du kan derimot lese mer om drens- og terrenggrøfter mot sørpeskred samt andre skred- og vannrelaterte prosesser i informasjonsboksen under.

Lav barriere

Lave barrierer som sikringstiltak mot sørpeskred i løsneområder typisk ved utløpet av slake partier i bekkeløp eller fra myrer, har tidligere blitt forslått som et teoretisk mulig tiltak av Hestnes & Sandersen (2000). De lave barrierene kan være sterke nett, voll og betongmur med et tilpasset utløpssystem. Høyden på de lave barrierene bør korrespondere med det forventede vannivået i snødekket. Denne type sikringstiltak kan være aktuelt i løsneområder som typisk har vannmettet snø på myr, vann og innsjø samt terrengforsenkninger. Sikringsløsningen bør ikke brukes dersom det kan komme snøskred med en viss kraft ned i disse løsneområdene som gjør at den vannmettede snøen går over kontrolldammen (Hestnes & Sandersen, 2000).

NVE er derimot ikke kjent med at lav barriere som sikringstiltak mot sørpeskred i løsneområdet har blitt utført i Norge eller andre steder i verden, og at det fins dokumenterte praktiske erfaringer og forskning som tilsier at tiltaket fungerer som planlagt. Denne type sikringstiltak blir derfor ikke nærmere beskrevet med egne moduler i sikringshåndboka. Du kan derimot lese mer om tanken bak bruk av lav barriere mot sørpeskred i informasjonsboksen under. 

Tilpasset flomskredgjerde

Det er planlagt å bruke rekker av flomskredgjerder som er tilpasset for sørpeskred, der disse skal fungere som sikring i løsne- og skredbanen i Vannledningsdalen på Svalbard (se figur 4).

De tilpassede flomskredgjerdene vil være i kombinasjon med et større sikringsanlegg i utløpsområdet som er:

• eksisterende ledevoll øverst på vifta blir forhøyet med rundt 3 m på det høyeste, i tillegg til små justeringer og tilpassinger av sideterrenget og skredsiden av den eksisterende ledevollen.
• oppføring av en ny ledevoll langt nede på viften. Ledevollen skal hindre vann og sørpe i å nå bygningene nærmest hovedveien.

De spesialtilpassede flomskredgjerdene som vist i figur 4, er dimensjonert til å stå imot både statiske og dynamiske laster med følgende tenkt funksjon:

• Redusere sannsynlighet for utløsning ved at snødekket blir stabilisert ovenfor hvert nett, litt slik som ved støtteforbygninger. Vannet kan drenere igjennom nettene.
• Bremsende effekt på massene dersom sørpeskred likevel løsner.

Ulempen med en sikringsløsning basert på tilpasset flomskredgjerder, er adkomst til gjerdene for regelmessig vedlikehold også etter en skredhendelse. Det finnes heller ikke tilsvarende kjente sikringsløsninger av dette omfanget og erfaringer i verden som NVE er kjent med. Dette gir en gjenstående usikkerhet rundt sikringseffekten til de tilpassede flomskredgjerdene og om de vil fungere etter hensikten. Derfor har denne usikkerheten blitt redusert via studier som indikerer at den skisserte løsningen vil fungere som planlagt. I tillegg til at eksisterende ledevoll på vifta forhøyes skal det etableres en ny ledevoll lenger ned på vifta. Fordelen kan være en lavere installasjonskostnad og at det er et mindre plasskrevende og synlig terrenginngrep.

Flomskredgjerde som sikringstiltak tilpasset mot sørpeskred, blir ikke nærmere beskrevet med egne moduler i sikringshåndboka. Du kan derimot få mer informasjon om sikringsprosjektet i Vannledningsdalen i informasjonsboksen under samt annen relevant litteratur.

Utløpsområdet inkluderer generelt både skredbanen og avsettingsområdet til skredmassene til sørpeskred. Løsneområdet kan være vanskelig tilgjengelig, eller det kan være flere og spredte løsneområder som alle fører ned til samme sted. I slike tilfeller vil sikring i utløpsområdet kunne være mer hensiktsmessig. Vanligvis vil de fleste tiltakene i utløpsområdet enten ha som formål å (Statens vegvesen, 2014; Hestnes & Sandersen, 2000):

• lede skredmassene til et mer egnet område – skredvoll (ledevoll)
• redusere skredenes utløpsdistanse – der de mest aktuelle tiltakene er
  • bremsekonstruksjoner
  • tilpassede flomskredgjerder
  • massebasseng

Dersom det er ønskelig å stoppe sørpeskred, kan det ofte være aktuelt å kombinere to eller flere av de aktuelle tiltakene. Sørpeskred har en karakteristisk stor mobilitet som kan gi et langt utløp og beveger seg mer eller mindre som væske med høy hastighet (Statens vegvesen, 2014).

Fordeler med sikring i utløpsområde er at sørpeskredene trolig har fått redusert hastigheten, noe som gjør sikringstiltakene mindre i omfang. Ulemper kan blant annet være at sprut fra sørpeskred som støter på skredvoll kan treffe bygninger eller folk på nedsiden av tiltaket. I tillegg kan tiltakene være kostbare, arealkrevende og kan komme i konflikt med eksisterende bebyggelse og infrastruktur. De kan også oppleves som et hinder i landskapet, samt hindre ferdselen til dyr og mennesker.

Skredvoll

Skredvoller er permanente konstruksjoner som har til hensikt å stoppe (fangvoll) eller lede (ledevoll) skredmasser slik at de ikke treffer områdene/objektene som skal sikres. De kan kreve en del areal, men til gjengjeld har de lang levetid, medfører lite vedlikehold og med litt landskapstilpasning kan det visuelle inntrykket reduseres (Brunet et al. 2009). Ledevoller har flere ganger vært brukt som sikringstiltak mot sørpeskred, men du bør være forsiktig i vurdering av vinkelen mellom sørpeskredet og ledevollen der små retningsendringer ofte vil ha god effekt (Statens vegvesen, 2014). Videre vil en skredvoll også kunne benyttes som sikring mot flere typer skred.

Skredvoller av jordmateriale (gravitasjonsvoller) er ofte store og tunge konstruksjoner, og krever geoteknisk prosjektering der det må beregnes stabilitet av selve vollen, bakken under og området rundt. Dette er spesielt viktig i områder under marin grense og om vollen bygges av mindre egnede løsmasser. En skredvoll vil kunne endre dreneringsforholdene i området, og det er viktig at det prosjekteres gode løsninger for håndtering av bekker, overvann og grunnvann. Det må også settes av tilstrekkelig areal (slik som stier og veier) til vedlikehold av skredvollen, og til å kunne renske opp i skredmasser som legges opp på støtsiden og i et eventuelt massebasseng (se figur 6). Behovet for å gjennomføre tiltaket mest mulig i massebalanse mellom graving og fylling vil også spille inn.

Vollene består helst av en bratt støtside, helst så bratt som økonomisk forsvarlig, og en slakere leside. I tillegg til å beregne og vurdere nødvendige vollhøyder, lengder og lagringsvolum, krever dimensjonering og prosjekteringen av en voll også at man bestemmer plassering av vollen i terrenget. Dette bør vurderes i en tidligst mulig fase, ettersom valgt plassering av voll i skrånende terreng har stor betydning for tiltakets fotavtrykk (her både voll og utgravingsområde). For å vurdere dette bør en voll med nødvendig høyde, lengde og toppbredde tegnes inn i terrenget. Denne øvelsen vil ofte avgjøre den praktiske eller økonomiske gjennomførbarheten av tiltaket.  

Skredvoller for sørpeskred er ofte i kombinasjon med andre tiltak som utgjør et større sikringsanlegg:

• Tilpassing av skredløpet, kanalisering og kapasitetsøkende tiltak
• Erosjonssikring av skredløp og støtside til skredvoll
• Massebasseng – et lagringsmagasin for skredmasser
• Eventuelle bremsekonstruksjoner

Tilpassing av skredløpet, kanalisering og kapasitetsøkende tiltak

Denne type tiltak blir ofte gjort i skredbanen eller skredløpet for å hindre at sørpeskred brer seg ut til sidene. Det kan være å kanalisere med ledevoll/-mur, tilpasse skredløpet med jevnere profil og mindre skarpe overganger eller øke kapasiteten. Kanalisering er en type løsning som bare bør benyttes der du har rimelig grunn til å tro at skredmassene vil holde seg i bevegelse uten vesentlig nedbremsing og uten å stoppe opp. Dette er i tilfelle det skulle komme skredmasser lengre bak i skredet som kan gå over kanten der skredfronten stoppet. Det er flere ting du må tenke på, noe du kan lese mer om i kapittel 6.4.4 Tiltak for å hindre skredene å bre seg ut til sidene (Statens vegvesen, 2014).

Erosjonssikring

Sørpeskred kan ha betydelige overførte skjærspenninger, og det vil derfor være behov for erosjonssikring av både støtsiden av vollen og det nyetablerte skredløpet. Det mest utsatte partiet er i området ved foten av skredvollen (Statens vegvesen, 2014). Her er det viktig at terrenget/bunnen i skjæringen med det nyetablerte skredløpet har en helling vekk fra vollen. Videre er det viktig at erosjonssikringen er prosjektert og utformet med glatt overflate slik figur 5 viser. Da er det mindre sannsynlig at skred og eventuelt materiale i skredet får tak i erosjonssikringen og river den bort.

Massebasseng

Massebasseng, sedimentasjonsbasseng eller avlagringsbasseng som lagringsmagasin for skredmasser, kan etableres i utløpsområdet for sørpeskred og er ofte en del av et større sikringsanlegg (figur 6–8). Hensikten er å fange opp skredmassene før det treffer sikringsobjektet. Denne løsningen krever at innsiden av bassenget dimensjoneres til å tåle kreftene i skredmassene i tillegg til at det har et tilstrekkelig oppsamling- og lagringsvolum for det aktuelle sørpeskredskredscenarioet. Drenssystemet må derfor fungere selv om hoved-dreneringen for tiltaket tettes av skredmasser, og må derfor planlegges med alternativ drensveg (figur 6). I tillegg må tiltaket utformes med hensyn til adkomst for tømming og vedlikeholdsarbeid (Statens vegvesen, 2014).

I figur 6 er det også gitt et eksempel på hvordan prosjekterende løste utfordringen med at det også kommer ned et elveløp som sørpeskredet kan følge. Elveløpet ligger lavere i terrenget enn massebassenget og går igjennom vollen med en kulvert. Det er planlagt at hoveddelen av sørpeskredmassene blir ledet over i massebassenget via ledevollen, og at mindre deler av sørpeskredmassene kan gå igjennom vollen via kulverten. Det er vurdert til at mengden som kan gå igjennom kulverten ikke vil skape videre problem nedover i elveløpet.

Bremsekonstruksjoner

Det blir nevnt i Statens vegvesen (2014) at bremsekonstruksjoner kan være i stand til å redusere energinivået i skredmassene. Bremsekonstruksjoner kan dermed være et aktuelt tiltak som en del av et større sikringsanlegg i et utløpsområde. Disse bremsekonstruksjonene kan typisk være bremsekjegler eller betongelementer.

Tiltak slik som åpen drenerende fangvoll (vist i figur 7 og 8) – kan ha en kombinert funksjon både som bremsekonstruksjon og som fangvoll. Prinsippet er at den faste sørpa fra skredmassene skal bli fanget og/eller bremset i den porøse fangvollen, mens den mer flytende delen og vann ellers i en normal situasjon, blir drenert igjennom vollen eller til siden. NVE er ikke kjent med at åpne drenerende fangvoller er brukt som sikringstiltak mot sørpeskred i Norge, men derimot har denne type tiltak blitt bygd på Island. Så langt har det ikke vært noen sørpeskred mot konstruksjonen slik de har fått erfaring med sikringstiltakets effekt. I flomsituasjoner har de derimot fått erfart at den porøse fangvollen i figur 7, har hjulpet til med å dempe bekkens vannføring nedstrøms. I bare ett tilfelle har det demt seg opp med vann som har gått over vollen. En slik type konstruksjon må derfor sjekkes om den kan falle inn under damsikkerhetsforskriften.

Bremsekonstruksjoner som sikringstiltak mot sørpeskred blir ikke nærmere beskrevet med egne moduler i sikringshåndboka. Du kan derimot lese mer om bremsekonstruksjoner i informasjonsboksen under.

Hvilken løsning som bør velges er blant annet avhengig av aktuelt scenario, situasjonenen i løsneområdet som for eksempel løsnesannsynlighet, størrelse, lokasjon og utbredelse. For utløpsområder for sørpeskred spiller blant annet størrelse, strømningsforhold, frekvens samt sørpeskreddynamikk inn på type tiltak og hvor det er ønskelig med plassering. Husk at det også kan være andre skredprosesser som bør inngå i dimensjoneringen og er aktuelle scenario. I tillegg må du tenke på arealbruken i området, om det er tilstrekkelig areal til sikringstiltak, eventuelle miljøhensyn og landskapseffekter, hvilket sikkerhetsnivå og type sikring som ønskes. Det kan være utfordrende å finne steder i terrenget der tiltakene får størst mulig effekt, samtidig som det er gjennomførbart i forhold til blant annet adkomst, areal og kostnader (inkludert forvaltning, drift og vedlikehold). Det er derfor viktig å ha med en skredfagkyndig med kompetanse på sørpeskred som forstår hvordan situasjonen i løsneområdet kan være og dynamikken i utløpsområdet. I tillegg må miljøvirkningene av tiltaket vurderes så tidlig som mulig i prosessen.

Husk at det også er mulig å kombinere flere typer tiltak for å finne den best egnede løsningen for et gitt sikringsprosjekt.

Berger, C., Denk, M., Graf, C., Stieglitz, L., & Wendeler, C. (2021) Practical guide for debris flow and hillslope debris flow protection nets. I WSL Berichte (Issue 113, p. 79).

Brunet, G., Giacchetti, G., Bertolo, P., Peila, D., (2009) Protection from High Energy Rockfall Impacts Using Terramesh Embankment: Design and Experiences. Proceedings of the 60thHighway Geology Symposium, Buffalo, New York, 107-124.

Damsikkerhetsforskriften. Lov 13. desember 2009 nr. 1600 om sikkerhet ved vassdragsanlegg. 

Hestnes, E., & Sandersen, F. (2000) The main principles of slushflow hazard mitigation. International Symposium Interpraevent, 267–280.

HNIT & Skred AS (2021) Forprosjektering av nettløsning mot sørpeskred i Vannledningsdalen. Dokument nr. 18241-25-1.

Jóhannesson, T., Gauer, P., Issler, D., & Lied, K. (2009) The design of avalanche protection dams – Recent practical and theoretical developments. (T. Jóhannesson, P. Gauer, P. Issler, & K. Lied, Eds.) (Barbolini, M., Domaas, U., Faug, T., Gauer, P., Hákonardóttir, K. M., Harbitz, C. B., Issler, D., Jóhannesson, T., Lied, K., Naaim, M., Naaim-Bouvet, F., & Rammer, L., Cont.). Prosjektrapport. Belgia: European Commission. Directorate-General for Research, Publications Office. https://doi.org/doi/10.2777/12871

Jónsson, Á., & Gauer, P. (2014) Optimizing Mitigation Measures against Slush Flows by Means of Numerical Modelling - A Case Study Longyearbyen, Svalbard. Extended Abstracts of the Interpraevent 2014 in the Pacific Rim. November 25-28, 2014 in Nara Japan, 0806, 6.

Klima 2050 (2022) Sørpeskred – Egenskaper, historikk og sikringsløsninger. SINTEF Community. Rapport 38.

Margreth, S. (2007) Defense structures in avalanche starting zones – Technical guideline as an aid to enforcement. I Environment in Practice no. 0704.

NGI (2015) Vannledningsdalen, Longyearbyen : Forprosjektering av sikringstiltak for bebyggelse og infrastruktur nedenfor Vannledningsdalen, Longyearbyen (Nr. 20120650- 01- R). Norges Geotekniske Institutt.

NVE (2020) Veileder for utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng [versjon 12.11.2020]. Tilgjengelig fra: https://www.nve.no/veileder-skredfareutredning-bratt-terreng.

Statens vegvesen (2014) Flom- og sørpeskred – Håndbok V139. Vegdirektoratet.

Statens vegvesen (2024) Veger og snøskred – Håndbok V138. Vegdirektoratet.

Tomasson, G. G., & Hestnes, E. (2000) Slushflow Hazard and Mitigation in Vesturbyggd, Northwest Iceland. Nordic Hydrology, 31(5), 399–410.