Sikringshåndboka: Planlegging

Innledning

Figur 1 viser en oversikt over fase 1: Planlegging. Boksene på høyre sida i figuren finner du igjen som kapitler lengre ned på denne sida. Lurer du på hvem som har ansvaret for sikring og sikkerhet mot flom- og skred, så finner du en beskrivelse om det på sida om sikringshåndboka.

Figur 1: Oversikt over de ulike fasene i sikringshåndboka på venstre side og oversikt over fase 1 på høyre side. De stiplete boksene angir typiske dokument som må være på plass før du går til neste fase.

Bakgrunn for sikringsbehov

Uavhengig av årsak til sikringsbehov, bør skredfaren vurderes i det aktuelle området før man går videre med planlegging av tiltak. Som oftest identifiseres sikringsbehov på tre måter, som illustrert i figur 2:

Hendelse: Skred har skadet eller truer eksisterende bebyggelse. Før videre planlegging av eventuelle sikringstiltak, bør den samlede skredfaren i området utredes i henhold til NVEs veileder. Det er viktig å avklare om det kan være andre aktuelle skredprosesser og naturfarer som må tas hensyn til.
Fareutredning: Resultater fra en skredfareutredning med eksisterende bebyggelse har identifisert at et område er utsatt for skred. Dette vises som faresoner på kart.
Arealplan, byggesak: Ved terrenginngrep, bruksendring eller utbygging må det dokumenteres at det er tilstrekkelig sikkerhet mot naturfare. Dette er lovfestet i plan- og bygningsloven § 28-1 første ledd. Byggteknisk forskrift TEK17 kapittel 7 omfatter krav om sikkerhet mot naturpåkjenninger. Reglene angir hvilke sikkerhetsnivå som skal legges til grunn ved regulering og bygging i fareområder. Det følger av de generelle kravene i kapittel 7 at det fortrinnsvis bør unngås å tilrettelegge for utbygging i fareområder. Dersom skredfareutredningen viser at området ikke oppfyller sikkerhetskravene i TEK17 kapittel 7, og det ikke er mulig å styre utbyggingen bort fra fareområder, må det utføres sikringstiltak, og dokumenteres at tilstrekkelig sikkerhet er oppnådd. Les også temaveilederen Utbygging i fareområder.

Kompetente fagkyndige må utrede skredfaren i henhold til NVEs Veileder for utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng.

Resultatet fra skredfareutredningen er grunnlag for å vurdere om risikoen er akseptabel. Hvis risikoen ikke er akseptabel, er det behov for tiltak. Sikringshåndboka kan brukes som veileder for å utrede sikring. En fareutredning kan for eksempel også brukes som grunnlag til risiko- og sårbarhetsanalyser.

Figur 2: Flytskjema som viser ulike innganger til å identifisere et sikringsbehov og inngangen til sikringshåndboka.

Roller og ansvar

Tiltakshaver og byggherre vil i mange tilfeller være sammenfallende. Husk at tiltakshaver og byggherre har forskjellige ansvarsområder som er beskrevet i henholdsvis plan- og bygningsloven og byggherreforskriften.

Tiltakshaver: "Tiltakshaver etter denne lov er den personen eller foretak tiltaket utføres på vegne av." (pbl § 23-2).

Byggherre: "Enhver fysisk eller juridisk person som får utført et bygge- eller anleggsarbeid." (byggherreforskriften § 4b)

Tiltakshaver bør sørge for at aktuelle naturfarer utredes. Etter utført fareutredning bør tiltakshaver evaluere og vurdere om det skal gås videre med sikringstiltak. For flom- eller skredfare mot eksisterende bebyggelse må det som et minimum legges inn en beskrivelse av hvordan naturfaren skal håndteres i kommunens helhetlige ROS-analyse. For nybygg vil fareutredningen være bindende i byggesaksbehandlingen.

Tips: I en farevurdering i sammenheng med en hendelse kan det være hensiktsmessig å inkludere en mulighetsstudie for sikring.

Forutsetninger for et sikringsprosjekt

Dersom tiltakshaver ønsker å utrede sikring, gjøres dette i samarbeid med kompetente fagkyndige. Det er normalt å leie inn rådgivende konsulenter med riktig erfaring og kompetanse hvis det ikke er slike fagpersoner i egen organisasjon. For å gjennomføre prosjektet på en god måte, er det viktig å:

forstå situasjonen,
tenke helhetlig,
definere tydelige mål og rammer.

Det er tiltakshaver som må definere hva som er målsetningen med prosjektet. Det gjelder å balansere samfunnsmessige, økonomiske og miljømessige interesser. Prosessen går derfor ofte i flere runder fordi målet med sikring, rammebetingelser og miljø kan ha motsigende interesser. Det kan også være nødvendig å tilpasse forutsetningene for eksempel hvis en mulighetsstudie viser at et tiltak med ønsket sikkerhetsnivå vil bli meget kostbart. Da må enten de økonomiske rammene økes eller det ønskede sikkerhetsnivået senkes.

Forstå situasjonen

Det er viktig å skaffe seg god oversikt over situasjonen og påvirkningsområdet, før du begynner å planlegge et sikringstiltak. Kunnskap om skredprosessene, fysiske forhold i de bratte skråningene og skredløpene, vann, grunnforhold, skråningsstabilitet, miljøverdier og hvilke interessenter som påvirkes, danner et viktig grunnlag for å finne hensiktsmessige løsninger. Et sikringstiltak har som hovedformål å forbedre sikkerheten til et visst område, men det er også viktig å ta hensyn til at sikringstiltak kan påvirke, og bli påvirket av omgivelsene rundt selve tiltaket. For eksempel kan

en ledevoll føre til økt skredfare i det området skredmassene blir ledet mot
en skredvoll endre dreneringsforholdene, de lokale vindforholdene og dannelse av snøfonner i et område

Husk at et sikringstiltak skal tilpasses miljø og ivareta allmenne interesser. Valgt løsning skal fungere på en god måte ved ulike sesonger, situasjoner og vannføringer.

Forståelsen av situasjonen med tanke på hva som er det synlige problemet og hva som er årsaken, er viktig for å styre retningen i et sikringsprosjekt. Husk at årsaken ikke nødvendigvis trenger å være samme sted som problemet viser seg tydeligst. I starten bør du gå gjennom grunnlagsdataene som er tilgjengelige, for å danne deg et bilde av situasjonen på et overordnet nivå. Seinere i planleggingsfasen vil du gå gjennom materialet vurdere kvalitet og mulig behov for supplerende undersøkelser. Dette tar vi opp igjen i avsnittet Grunnlag for sikringstiltak. Befaring på stedet er ofte til god hjelp for å forstå situasjonen.

Fremtidig sikkerhetsnivå

Skredfareutredningen viser hvilke områder som er utsatt og gir grunnlag for å se hva som skal sikres. Fremtidig sikkerhetsnivå og omfang av sikret område velges ut fra ønsket bruk og eksisterende forhold:

Ved ny bebyggelse skal kravene til sikkerhet i henholdt til TEK17 §7-3 oppfylles for området som skal bygges ut.
For eksisterende bebyggelse kan målet være å forbedre sikkerheten for et definert område. Dette betyr at det kan velges et annet sikkerhetsnivå enn i kravene i TEK17 §7-3, som for eksempel 1/333. Det er viktig å være klar over at dette vil legge begrensinger på fremtidig utbygging. Derfor velges det ofte å forholde seg til kravene i TEK17 §7-3.

Figur 3 viser et eksempel med eksisterende og planlagte bygninger innenfor ulike faresoner. I høyre del av figuren vises området med ønsket endring i faresonene med sikringstiltak.

Figur 3: Eksempel der det er flere bygg i ulike sikkerhetsklasser innenfor faresonene etter en utredning av skredfare. Det planlagte sikringstiltaket vil endre på faresonene. Endringer med tanke på mulig utbygging er beskrevet i kommentaren med A, B og C.

En utredning av skredfare kan avdekke at store områder med eksisterende bebyggelse er utsatt for større fare enn det som ville vært tillatt for ny bebyggelse i dag. Ofte vil det ikke være mulig å sikre all utsatt bebyggelse, og kommune eller tiltakshaver må i samråd med fagkyndig avgrense hvilke områder som skal prioriteres for sikring. Det vil alltid være en restrisiko, også om det har blitt sikret i henhold til kravene i TEK17 kapittel 7.

Hva er sikkerhetsklasser for bygg?

Veiledningen til TEK17 beskriver sikkerhetsklasser for flom (F1, F2, F3) og skred (S1, S2, S3). Sikkerhetsklasser kobler konsekvens og sannsynlighet. For eksempel er det lov å bygge en garasje (typisk i sikkerhetsklasse S1) innenfor skredfaresone med største nominell årlig sannsynlighet på 1/1000, men ikke en enebolig (typisk i sikkerhetsklasse S2). Dette fordi konsekvensen med tanke på materielle skader og fare for liv og helse er større for en enebolig enn for en garasje.

Rammebetingelser

Det bør defineres klare rammer for prosjektet slik at det kan bli gjennomført på en god måte. Noen av disse er regulert gjennom lover og forskrifter, som for eksempel plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven. Du kan lese mer om aktuelle lover og forskrifter i modul G0.001: Lover og forskrifter.

I tillegg bør det avklares hvilke forutsetninger som vil gjelde for det aktuelle prosjektet. Dette kan omfatte målsetninger for arealbruk, utvikling av nærmiljø og miljøverdier. Tiltakshaver definerer rammene for sitt prosjekt, men den prosjekterende har også plikt til å informere og etterspørre nødvendig grunnlag og beslutninger.

Eksempel på noen rammer som bør avklares:

Avklare areal- og grunneierforhold: Hvilke arealer vil bli berørt og hvem er grunneier?
Behov eller krav om å tilpasse til eksisterende omgivelser
Behov for reguleringsplan for sikringstiltaket eller om behandling som byggesak er tilstrekkelig
Er det satt av nok plass til å gjennomføre sikringstiltak i reguleringsplanen?
Eventuelle begrensninger fra lokale vedtak/regler som for eksempel vernebestemmelser
Finansiering av både planlegging, prosjektering og bygging av sikringstiltak
Hvordan prosjektet skal gjennomføres, og hvordan det er organisert
Hvem skal eie tiltaket og hvem skal være ansvarlig for fremtidig forvaltning, drift og vedlikehold?

Roller og ansvar

Tiltakshaver skal fastsette sikkerhetsnivå, omfang med sikringen og avklare rammer for prosjektet. Her må det tas hensyn til gjeldende lovverk og eventuelle andre forutsetninger. Det er og tiltakshaver sin oppgave å bestemme økonomiske rammer for prosjektet.

Ved behov bør fagkyndig/prosjekterende veilede tiltakshaver i å definere mål for sikkerhet og område. Fagkyndig/prosjekterende bør også påse at målsetningen er realistisk og at tiltakshaver har definert nødvendige forutsetninger og begrensinger.

Både tiltakshaver og fagkyndig/prosjekterende skal være omforente om hva som er målet. Det bør være en del av kontrakten, dersom det brukes innleid rådgiver eller annen fagkyndig.

Tips: NS 8401 og NS 8402 regulerer kontraktsforholdet mellom oppdragsgiver og rådgiver/konsulent. Begge standardene har en tilhørende kontraktsmal, eller byggblankett. En av disse kontraktene bør legges til grunn når det skal inngås en avtale med en rådgiver eller annen fagkyndig.

Miljø, landskap, natur- og kulturverdier

Sikringstiltak mot skred påvirker naturmiljøet. For å ivareta naturmangfold, landskap og verdifulle landskapsformer, er det viktig at man tidlig i planlegging av sikring mot skred innhenter informasjon om viktige miljøverdier i området. Svartelistede arter må og registreres for å unngå at man under utførelsen av tiltaket sprer disse til nye områder. I områder som kan inneholde forurensning i grunnen kan det bli nødvendig å utrede dette før man begynner arbeid i terrenget. Enkelte arter kan være tilpasset de ustabile naturmiljøene som rasmark. Å ivareta slike områder, kommer ofte i konflikt med menneskenes ønske om forutsigbarhet.

Naturforvaltning gjennom naturmangfoldloven og vannforskriften

Alle myndighetsinstanser som forvalter natur, eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen, plikter etter naturmangfoldloven § 7 å vurdere planlagte tiltak opp mot naturmangfoldlovens relevante paragrafer. Prinsippene i §§ 8-12 om kunnskapsgrunnlaget, føre var prinsippet, samla belastning og best tilgjengelige metoder samt forvaltningsmålene i naturmangfoldloven §§ 4 og 5 er spesielt viktig ved planlegging av sikringstiltak. Håndtering av eventuelle forurensninger reguleres i forurensingsloven.

I henhold til vannforskriften § 12 skal det dessuten vurderes om offentlige godkjente miljømål blir påvirket, og hvordan eventuelt forringelse skal unngås.

Naturbaserte løsninger skal vurderes, og hvis ikke, skal dette redegjøres for ifølge statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning.

I bratt terreng i alpine områder er det viktig å ta hensyn til lang tidshorisont på revegetering. Det er langsomme prosesser over tregrensa, da vekstsesongen er kort med et ugjestmildt klima. I bratt terreng i lavlandet finner man ofte mer artsrike systemer, spesielt i områder med næringsrik grunn og/eller mye løsmasser. Stor grad av forstyrrelse som for eksempel skred vil kunne opprettholde et rikt biologisk mangfold. I lavlandet går revegeteringen betydelig raskere enn i fjellet, og man kan forvente at naturen reetableres raskere etter fysiske inngrep. Landskapseffekter ved tiltak i bratt terreng er også viktig å være oppmerksom på, og ta hensyn til ved planlegging og valg av løsning.

Det kan være ønske om mer parklignende anlegg hvis sikringstiltaket ligger i urbane områder. Det må allikevel vurderes hvordan dette kan kombineres med en utforming som ivaretar biologisk mangfold og landskapsformer generelt, og særlig viktige arter og landskapselementer spesielt.

Ved gjennomføring av sikringsanlegg skal hensyn til allmenne interesser tilknyttet friluftsliv vurderes. Eksempler på dette er eksisterende natursti og generell rekreasjon. For å lese mer om tema og hvilke punkter som må ivaretas i et prosjekt henvises det til modul G1.004: Naturverdier, kulturminner, landskap og friluftsliv. Denne modulen gir blant annet tips om kartlegging av sårbare naturtyper og sårbare arter. Dette skal kartlegges som del av planleggingen.

Vær oppmerksom på områder med:

Særlig hensynskrevende arter som prioriterte, rødlistede og truede arter, fremmede arter, og arter av nasjonal forvaltningsinteresse
Spesielle landskapselementer og utvalgte naturtyper
Naturlig revegetering som kantskog og verneskog
Verdifulle og utvalgte kulturlandskap
Kulturminner (SEFRAK bygninger, kulturminner)

Grunnlag for sikringstiltak

Det er viktig å ha et godt grunnlag for å planlegge og senere prosjektere et sikringsprosjekt mot skred i bratt terreng. Dessuten må du vurdere og avgjøre hva som er det aktuelle scenarioet for å dimensjonere sikringstiltaket. Både det som er relatert til skredprosesser, men også andre prosesser, situasjoner og scenarioer.

Det første er å undersøke hva slags grunnlagsmateriale som er tilgjengelig, og supplere med nødvendige undersøkelser, vurderinger og innmålinger etter behov. Det kan bli nødvendig å supplere i flere omganger etter hvert som prosjektet utvikler seg og løsninger velges og prosjekteres. Det betyr at man trolig skal gjennom grunnlagsmateriale i flere omganger og at innholdet blir mer spesifikt og detaljert fra gang til gang. Dette er indikert med en pil i flytskjemaet i figur 1 mellom grunnlag for sikring og utarbeide og velge sikringstiltak. Du vil typisk se på grunnlag for sikring på nytt når du går fra mulighetsstudie til forprosjekt som beskrevet i avsnittene lengre ned.

Tilgjengelig grunnlagsmateriale

Det varierer fra prosjekt til prosjekt hvor detaljert grunnlagsmaterialet er ved oppstart. Her gjelder det å finne et passende detaljnivå avhengig av størrelsen og kompleksiteten til prosjektet. Listen under gir en oversikt over hva du ofte bør sette deg inn i (lista er ikke uttømmende):

Tidligere utførte studier og tiltak:
- NVE Temakart skred i bratt terreng
  - Faresonekart og detaljert skredfareutredninger
  - Sikringstiltak
- Skredrapportdatabasen – utredninger av skredfare i bratt terreng
- Rapportweb – innsyn i skredrapporter fra Statens vegvesen
- Vegkart – sikringstiltak for veg fra Statens vegvesen
- Høydedata – kan avdekke eksisterende sikringstiltak i terrenget
- Kartlagte kritiske punkt i bekker og bratte vassdrag – oversikt over kommuner som har fått tilskudd
Tidligere hendelser:
- NVE Temakart skred i bratt terreng – Skredhendelser
- Varsom Regobs (samlingssted for observasjoner og hendelser brukt i varsling og i beredskapsarbeid)
- Avisartikler og samtaler med stedkyndige
Klima og værforhold:
Topografisk kart og ulike temakart:
- Modul G1.001: Kartgrunnlag og terrengdata gir deg oversikt over ulike temakart, blant annet:
  - Arealbruk og infrastruktur
  - Grunneierforhold
- Oppmåling hvis nødvendig
Grunnforhold:
- Se relevante temakart i modul G1.001: Kartgrunnlag og terrengdata
- Utfør grunnundersøkelser og feltundersøkelser hvis nødvendig (se Statens vegvesen, (2021) Feltundersøkelser – Håndbok R211)
Miljø, landskap, natur- og kulturverdier:
- Artsdatabanken er en kunnskapsbank for naturmangfold og der finner du blant annet rødlistede, svartlistede (uønskede) og sårbare arter, og viktige naturtyper i Norge (NiN), landskap og naturområder.
- Grunnforurensning i Norge.
- Internettsiden Naturdatabase gir en god oversikt over temaer som blant annet forurensning, naturmangfold og friluftsliv.
- Modul G1.004: Naturverdier, kulturminner, landskap og friluftsliv
- Geologisk arv og geosteder (GNIST).
Lover og regler om byggesaker og inngrep i vassdrag og grunnvann: Modul G0.001: Lover og forskrifter
Brukerinteresser

Supplerende undersøkelser

Det er behov for supplerende undersøkelser, hvis tidligere utførte undersøkelser ikke danner et tilstrekkelig grunnlag både med tanke på kvalitet og undersøkt område. Husk at undersøkelsene skal dekke alle berørte områder. Det inkluderer også områder som blir berørt gjennom midlertidige anleggsveier, riggområder, eller lignende, i tillegg til området der selve sikringstiltaket er planlagt.

Vanlige undersøkelser som det kan være behov for:

Mer detaljert innmåling
Grunnundersøkelser, se modul G1.005: Grunnundersøkelser
Miljøundersøkelser

Husk å planlegge supplerende undersøkelser i god tid fordi noen kan være knyttet til en spesiell tid på året. For eksempel er det mye enklere å måle inn med laser og få oversikt over terrenget og hvilke lokale tilpassinger som kanskje trengs når det er lite vegetasjon. I andre tilfeller kan det være gunstig å få undersøkt området med og uten snø – alt ettersom. For store og komplekse prosjekter er det lurt å tenke i flere steg. For eksempel at leveranser for en mulighetsstudie også inkluderer en liste over supplerende undersøkelser som må være på plass for de ulike alternativene, for å gå videre med forprosjekt.

Scenario for å dimensjonere sikringstiltak

Når fremtidig sikkerhetsnivå er valgt og rammene satt, gjelder det å finne det aktuelle dimensjonerende scenarioet relatert til skredprosessen(e) og -hendelsen(e) slik at man:

finner grunnlag for dimensjonering og prosjektering av sikringstiltak – relatert til skredprosess
reduserer sannsynligheten for skred mot sikringsobjektet/-området tilsvarende det ønskede fremtidige sikkerhetsnivået

I tillegg til skredprosessene som inngår i en utredning av skredfare, bør du også tenke på mulighet for andre prosesser, situasjoner og hendelser samt samtidighet for at disse inntreffer.

Skredprosesser

Det er viktig å ha god oversikt over hele påvirkningsområdet før planlegging og valg av sikringstiltak. Faresoner danner det første grunnlaget for nytte/kost-analyse. Merk at disse faresonene bør ha tilstrekkelig dokumentasjon og kvalitet, og ha et grunnlag detaljert nok for sikring. Når det skal utredes sikringstiltak, er det viktig at skredfagkyndige/prosjekterende er klar over at kartleggingen, utredningen og prosjekteringen kan bli underlagt ansvarsrett (Direktoratet for byggkvalitet, 2023, kap. 11.5).

En skredfareutredning er ofte for lite detaljert som grunnlag for prosjektering av sikringstiltak. Det vil i de fleste tilfeller være behov for mer detaljerte vurderinger av løsneområder og skredbevegelse for å kunne dimensjonere og prosjektere sikringstiltak, enn det som gjøres i en skredfareutredning.

I overgangen fra en skredfareutredning til utarbeiding av grunnlag som er detaljert nok for sikring, har vi i boksene under gitt noen

Tips til hva som bør gjøres og hvordan du kan gå frem

Sett deg godt inn i eksisterende grunnlagsmateriale og ev. utført skredfareutredning. Sjekk lista under avsnitt Tilgjengelig grunnlagsmateriale på denne sida.
- Dersom det tidligere ikke er utført noen skredfareutredning, så bør dette gjøres i henhold til NVEs Veileder for utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng.
- Dersom det er utført skredfareutredning, men som ikke er utført i henhold til NVEs veileder, kan det være lurt at skredfareutredningen kvalitetssikres før utredningen av sikring. Sjekk siden Uavhengig kvalitetssikring (NVE, 2020).
Dersom det er mulig, ta en diskusjon med de som har utført skredfareutredningen. Målet er å få diskutere scenarioer, samt forutsetninger for modellering (dersom det ikke alt er detaljert redegjort for i skredfareutredningen).
Utarbeid et grunnlag som er detaljert nok for sikring.
- som hjelp og støtte kan du bruke informasjonen i "Forhold, punkt og spørsmål som kan være viktige å gå igjennom" som er gitt under.
- bruk moduler i sikringshåndboka som er gitt under.

Forhold, punkt og spørsmål som kan være viktige å gå igjennom

Punkt som skredfagkyndig/prosjekterende bør sette seg inn i og ta en gjennomgang av:

Forutsetninger for utredningen.
Grunnlag anvendt i utredningen (terrengmodeller, skog og annen vegetasjon, klima, beregningsverktøy, skredavsetninger, vurderinger av potensielle løsneområder osv.), og deres betydning for faresonene.
- Her er det lurt å gå igjennom det som står på sida Holdbarhet og revisjon av skredfareutredninger (NVE, 2020).
- Har det kommet nyere terrengmodell siden utredningen ble utført? Beste tilgjengelig terrengmodell bør brukes som grunnlag i prosjekteringen.
Scenarioet, gitt i skredfareutredningen, som er relevant for utredning av sikring (for eksempel 1/1000).
Utførte skreddynamiske beregninger og modelleringer.

Noen spørsmål og forhold som kan være viktige å gå igjennom:

Er alle skredscenarioene som er relevante for utredning av sikring og ønsket fremtidig sikkerhetsnivå, tilstrekkelig definert og dokumentert i skredfareutredningen, med tydelig definerte løsneområder, skredvolumer, modelleringsresultater og inngangsparameter samt andre øvrige forutsetninger? I noen tilfeller må det tegnes nye løsneområder og faresoner i begynnelsen av sikringsutredningen.
- Enkelte steder ønskes sikring til 3/1000, mens det sjeldent er utarbeidet faresoner for denne årlige sannsynligheten i en skredfareutredning.
- I noen tilfeller må enkelte løsneområder sikres fordi de for eksempel kan gi skred mot støtteforbygninger, men ikke ned til objektene som i utgangspunktet ønskes sikret.
Er det i skredfareutredningen dokumentert hvilke løsneområder, ev. utløsningsmekanismer og skredbaner og -utløp som er vurdert som aktuelle for de ulike faresonene?
Har skredfareutredningen omfattet et større areal enn området som skal sikres?
- Da kan skredfareutredningen ha definert større løsneområder enn det som er aktuelt for utredning av sikring.
- Det er også mulig at de benyttede forutsetningene og inngangsparametere for modellering i skredfareutredningen ikke er tilpasset løsneområdene som er relevante for utredning av sikring, men tar utgangspunkt i mer "gjennomsnittlige" forhold i området.
Er det i skredfareutredningen beskrevet tidligere hendelser og er disse brukt til å sammenligne og ev. kalibrere modellering av skredforløp og skredutløp?

Dersom ett eller flere av punktene over er mangelfulle i skredfareutredningen, bør dette forbedres eller gjøres under utredningen av sikring.

Det er lurt å være klar over er at

grunnlaget for dimensjonering av sikringstiltak, altså skredtype og -prosess, frekvens, størrelse/volum, hastighet/energi osv., vil kunne endre seg etter hvor sikringstiltaket blir plassert. Området sikringstiltaket blir plassert i kan også ha andre problem – som også ikke er skredrelaterte – enn området som skal sikres (sikringsobjekt).
et sikringsobjekt (for eksempel et hus) kan være utsatt for flere skredtyper og prosesser enn den som er markert som dominerende skredtype fra faresonene etter en utredning, eller hva en spesifikk skredhendelse var
skredtyper og -prosesser kan gå over i hverandre og utløse hverandre

Det kan være hensiktsmessig å bruke flere moduler i kombinasjon, for å finne det aktuelle scenarioet relatert til skredprosesser som tiltaket skal dimensjoneres for. Utarbeiding av grunnlag for dimensjonering av sikringstiltak for de ulike skredtypene kan du lese mer om i følgende moduler:

Modul S1.201: Steinsprang – Grunnlag for dimensjonering av sikringstiltak [kommer senere]
Modul S1.301: Snøskred – Grunnlag for dimensjonering av sikringstiltak
Modul S1.401: Flomskred – Grunnlag for dimensjonering av sikringstiltak [kommer senere]
Modul S1.501: Sørpeskred – Grunnlag for dimensjonering av sikringstiltak [kommer senere]

Disse modulene gir veiledning og metodikk for å komme frem til et godt grunnlag. De dekker punkt som både kan være relevante i en mulighetsstudie og frem til en detaljprosjektering. Målgruppa er

skredfagkyndig: som skal detaljere aktuelle skredprosesser og scenarioer
skredfagkyndig med ingeniørkompetanse / sivilingeniør med skredfagkompetanse: som skal vurdere/beregne den skredtekniske dimensjoneringen og utformingen, skreddynamiske interaksjonen med sikringstiltaket og vurdering av eventuell påkjenning på tiltak

Andre prosesser og laster

Husk at der også er andre prosesser, situasjoner og scenarioer enn det som er relatert til skredprosesser som du må ta stilling til og vurdere når du prosjekterer og dimensjonerer sikringstiltak mot skred i bratt terreng. Dette er for eksempel ulike hydrologiske, hydrogeologiske og hydrauliske situasjoner, håndtering av overflatevann, vindlast, seismisk last osv. Enkelte av disse lastene kan være gjenstand for ordinær prosjektering og er omhandlet i prosjekteringsstandarder og omfattes av TEK17 § 10-2. Les også mer i prosjekteringsmodulene for ulike sikringstiltak i fase 2: Prosjektering av tiltak mot skred i bratt terreng.

Les mer om grenseoverganger mellom flomskred og flomfare i bratte vassdrag

Det er ikke alltid klare grenser mellom hva som er flomskred og flomfare i bratte vassdrag med erosjon, massetransport og avlagring, noe du kan lese mer om i

I praksis kan det likevel være lignende sikringsprinsipper og -tiltak, for mer informasjon se tema flom og erosjon i sikringshåndboka.

Utarbeide og velge sikringstiltak

Når både fremtidig sikkerhetsnivå og rammebetingelser er satt, gjelder det å finne en løsning. Det er viktig at skredfagkyndige bidrar inn i denne prosessen, ettersom aktuelle Scenario for å dimensjonere sikringstiltak, danner et viktig grunnlag for valg og videre prosjektering av sikringstiltak. Avhengig av kompleksiteten til prosjektet og hvor du er i planleggingsfasen, kan det være behov for å involvere flere fag, som for eksempel byggeteknikk, geoteknikk, vassdragsteknikk, landskapsarkitektur, miljø og biologi.

Prosessen går fra å beskrive og sammenligne mange ulike løsninger til tiltakshaver velger sikringstiltaket som skal detaljprosjekteres i neste fase. Dette gjøres avhengig av prosjektets størrelse og kompleksitet gjennom en mulighetsstudie og/eller forprosjekt. Husk å vurdere ulike løsninger og eventuelle kombinasjoner. Løsninger kan bestå av:

fysiske sikringstiltak
forvaltningstiltak,
organisatoriske tiltak,
å la naturen gå sin gang (0-alternativet).

Sikringshåndboka fokuserer på fysiske sikringstiltak. I vurderingene er det viktig å ha med 0-alternativet som referanse til dagens situasjon.

Mulighetsstudie og/eller forprosjekt?

For store og komplekse prosjekter er det viktig at både mulighetsstudie og forprosjekt blir gjennomgått. For små prosjekter kan en kort vurdering av ulike aktuelle tiltak være tilstrekkelig. Husk å få med en begrunnelse på hvorfor noen tiltak velges bort.

I veldig enkle prosjekt er det ikke nødvendig med en formell mulighetsstudie og forprosjekt. Prosessen er likevel viktig og kan for eksempel være redusert til et møte der tiltakshaver og fagkyndig diskuterer ulike muligheter for sikring og ender med å velge hvilke tiltak som skal være med i et forprosjekt eller til og med hvilket som skal detaljprosjekteres. Figur 4 illustrerer sammenhengen mellom antall mulige løsninger og detaljeringsgrad.

Figur 4: Illustrasjon av at antall løsninger går ned samtidig som detaljeringsgraden går opp gjennom planleggingsfasen.

Ulike alternativer må sammenlignes hver gang noen løsningsforslag velges bort. Sentrale spørsmål er:

Hvordan blir fremtidig sikkerhetsnivå oppnådd?
Møter forslaget rammebetingelsene for prosjektet?

Dessuten kan en nytte/kost-analyse være et godt hjelpemiddel (se modul G1.002: Nytte/kost-analyse). Analysen kan imidlertid være mangelfull hvis viktige elementer ikke er kvantifiserbare og lar seg tallfeste i penger. Eksempler på dette kan være:

Konsekvenser for miljø
Konsekvenser for landskapsbildet
Trygghetsfølelse
Pålitelighet av løsningen
Byggetiden (spesielt hvis det haster med å få gjennomført tiltaket)

Tenk utførelse og forvaltning, drift og vedlikehold under planlegging

Tenk på hvordan tiltaket skal bygges. Tilgangen til området og selve utførelsen kan utgjøre store kostnader eller tekniske utfordringer. Kanskje ser man at enkelte alternativ ikke lar seg gjennomføre rent praktisk eller innebærer for stor risiko for utførelsen. Les mer om dette i fase 3: Utførelse av sikringstiltak mot skred i bratt terreng.
Husk å ta forventende kostander for forvaltning, drift og vedlikehold i et lengre løp i tillegg til etableringskostnader når du sammenligner ulike løsninger. Noen tiltak kan være enkle å etablere, men krever mer under forvaltning, drift og vedlikehold, eller omvendt. Eierskapet til sikringstiltak og dermed ansvaret for fremtidig forvaltning drift og vedlikehold må avklares tidlig i planleggingsfasen. Dette er også viktig med tanke på fremtidige endringer i eierskapet. Les mer om dette i fase 4: Forvaltning, drift og vedlikehold av tiltak mot skred i bratt terreng.

Mulighetsstudie

I en mulighetsstudie beskrives forutsetninger og alternativer på et overordnet nivå sammen med et kostnadsestimat.

En mulighetsstudie danner grunnlag for videre beslutning om hvilke løsninger som skal utredes mer i detalj i et forprosjekt. Eksisterende grunnlagsdata benyttes i stor grad, ved behov sammen med enkelte mer detaljerte undersøkelser og vurderinger. Alle relevante valg og løsninger omtales og begrunnes.

Leveranse i mulighetsstudie

I etterkant av mulighetsstudie bør de ulike alternativene dokumenteres i et kortfattet notat med beskrivelse av fordeler og ulemper, og forventet effekt av sikringstiltaket. Det bør utarbeides et grovt kostnadsoverslag for tiltakene som kan benyttes i en første nytte/kost-analyse. På bakgrunn av dette kan det velges ut aktuelle tiltak (1–3 stykk) som eventuelt utredes videre i et forprosjekt.

Omfattende mulighetsstudier – Eksempel på noen aktuelle moment fra komplekse sikringsprosjekt

NVE har hatt enkelte komplekse sikringsprosjekt, der nivået og omfanget allerede i mulighetsstudien har vært omfattende. Under har vi samlet noen av momentene som det da var viktig å få utredet, beskrevet og vurdert. Bruk listen under til hva som kan være relevant i komplekse sikringsprosjekt (listen er ikke uttømmende):

Utrede nærmere størrelse og plassering på mulige løsneområder.
Utrede mulige utløsningsvolumer og volumvariasjoner i løsneområdet.
Revurdere scenarier som gir hastighet-/energi, flytehøyde eller spranghøyde.
Vurdere potensielt erosjonsvolum fra skredbaner.
Vurdere mulig type, plassering og størrelse/omfang av sikringstiltak i løsneområde og/eller utløpsområde. Som eksempel kan dette være tiltak for å påvirke avlagring av snø i løsneområdene eller omfang av skavldannelse, eventuelle tiltak for å redusere bruddforplanting, samt tiltak for å stoppe eller bremse eventuelle snøskred fra løsneområder som ikke er sikret ved hjelp av støtteforbygninger. Gjelder også mulig type, plassering og størrelse/omfang av sikringstiltak i utløpsområdene. Hvis det vurderes at organisatoriske tiltak kombinert med fysiske tiltak kan redusere omfanget av fysiske tiltak, så skal det utredes som et eget forslag.
Beskrive nødvendig forvaltning, drift og vedlikehold for alle vurderte sikringsalternativer.
Avklare avlagringsplasser for skredmasser i utløpsområdene, inkludert tiltaket sin effekt på avlagringen.
Redegjøre for infrastruktur som muligens kan ha effekt på plassering og/eller utforming av sikringstiltak.
Vurdere behov for grunnundersøkelser og geotekniske/ingeniørgeologiske undersøkelser. Redegjøre for omfang og type.
Vurdere behov for grunn- og overvannsundersøkelser, og ev. poretrykksmålinger (boring av brønner). Redegjøre for omfang og type. Vurdere ev. vannveier til en godkjent resipient, og ev. behov for oppgradering eller ombygging.
Redegjøre for berørte eiendommer og ev. kulturminner eller verneverdige objekt som kan være i området. Avklare behov for tillatelse fra kulturminnemyndighetene.
Vurdere behov for utredning på miljø og ev. behov for konsekvensutredning.
Vurdere behov for reguleringsplan eller endring i kommune-/reguleringsplan.
Vurdere behov for vindsimulasjon av fjellområdene med tanke på drivsnø. Kan vurderes uten og/eller med sikringstiltak
Redegjøre for ev. forurensede masser.
Redegjøre for nye fremtidige faresoner for ulike sikringsløsninger, inkl. vurdering av eventuell skredvind og flogstein.

Forprosjekt

Formålet med forprosjektet er å komme frem til en foretrukket løsning man går videre med til detaljprosjektering. Det jobbes videre med de aktuelle tiltakene som ble valgt ut i mulighetsstudien. Forprosjekt er mer detaljert enn en mulighetsstudie, og usikkerheten i både antakelser og estimater blir mindre. Det kan være behov for å involvere flere fag og fagkyndige enn i mulighetsstudien.

Et forprosjekt skal kunne dokumentere at de ulike løsningene er gjennomførbare, og det bør kunne utarbeides kostnadsoverslag som er nøyaktig nok til at det kan benyttes som beslutningsgrunnlag. For å kunne komme frem til dette, vil det ofte være behov for supplerende undersøkelser som for eksempel grunnundersøkelser eller oppmåling. En viktig forutsetning er også at tiltaket skal være mulig å bygge på en trygg måte.

Tips:

Dersom det er behov for reguleringsplan for sikringstiltaket, bør arbeidet med denne igangsettes og ferdigstilles før man går videre med detaljprosjektering av tiltak.
Bruk prosjekteringsmodulene for de ulike sikringstiltak overordnet hvis du trenger ytterlige opplysninger om spesifikke sikringstiltak og nødvendige grunnlagsdata i planleggingen.

Leveranse i forprosjekt

Rapporter og tegninger fra forprosjektet danner grunnlaget for detaljprosjekteringen. Det trenger ikke være en detaljert beskrivelse av tekniske parametere, og er ikke egnet som grunnlag for utarbeidelse av konkurransegrunnlag. De bør ha tilstrekkelig detaljeringsnivå til å:

kunne vurdere teknisk og økonomisk gjennomførbarhet av løsningene
beskrive effekten av tiltaket (både fordeler og ulemper)
sammenligne løsningene (ofte gjennom nytte/kost-analyser)
velge løsningen som skal detaljprosjekteres

Det forventes også leveranse av tegninger som viser hovedtrekk av tiltak og plassering. Dersom for- og detaljprosjektering slås sammen, bør detaljeringsgraden tilpasses detaljprosjektering.

Omfattende forprosjekt – Eksempel på noen aktuelle moment fra komplekse sikringsprosjekt

NVE har hatt enkelte komplekse sikringsprosjekt, der nivået og omfanget i mulighetsstudien og forprosjektet har vært omfattende. Under har vi samlet noen av momentene som det da var viktig å få utredet, beskrevet og vurdert. Bruk listen under til hva som kan være relevant i komplekse sikringsprosjekt (listen er ikke uttømmende):

Gå først igjennom momentene som er i listen "Omfattende mulighetsstudier" før du tar til på listen som er gitt her.
Ved oppstart av arbeidene bør første prioritet være å utarbeide plan for grunnundersøkelser, geotekniske prøver og leveranser av geotekniske data for prosjektering. Resultatene fra utredningen skal legge til grunn i det videre arbeidet.
Det bør utarbeides plan for grunn- og overvanns undersøkelser og poretrykksmålinger, og nødvendige undersøkelser for å få grunn- og overvann til resipienten. Det er også viktig å vurdere mulig effekt av ev. økte smeltevannmengder pga. økte snømengder ovenfor løsneområder, i løsneområdene og i utløpsområdene. Vurdere fare for ustabil grunn pga. endrede forhold. Resultatene fra utredningen skal legge til grunn i det videre arbeidet.
Alle skredtekniske føringer skal bestemmes og dokumenteres.
Vurdere snøforhold rundt foreslåtte sikringstiltak og mulig effekt på virkningen av tiltaket og/eller nærmeste områder.
Det skal utarbeides en plan for nødvendige miljøutredninger og eventuell konsekvensutredning. Resultatene fra utredningen skal legges til grunn i det videre arbeidet.
Vindmiljø (ev. vindsimulasjon) med tanke på drivsnø. Hvis fagkyndig kommer frem til den konklusjonen at det er behov for vindsimulasjon bør det utarbeides plan for vindsimulasjon med detaljer om alle inngangsparametere for vindsimulasjonen. Resultatene fra utredningen skal legge til grunn i det videre arbeidet.
Vurdere behovet for adkomst til anleggsområdet og anleggsveier innenfor anleggsområdet.
Vurdere deponering/mellomlagring av utgravd materiale spesielt i oppstartsfase når tilgang til steinmaterialer for fundament, kjerne og fyllingsområder for løsmasse kan være begrenset.
Vurdering av rekkefølgen for utførelsen av sikring i de ulike berørte områdene, med tanke på å oppnå raskest mulig reduksjon av risiko, samt unngå at nylig etablerte sikringstiltak blir skadet av skred fra løsneområder som ikke enda er sikret.
Forslag til nye faresoner for hvert sikringsalternativ. Sammen med oppdragsgiver/tiltakshaver kommer man fram til eventuelt behov for leveranse av isotrykklinjer for skredvind (ofte 1, 3 og 10 kPa) eller ev. grenselinjer for flogstein.
Vurdering av adkomst til sikringsområdet i byggefasen, riggområder og andre logistiske aspekter av betydning.
Ved behov vurdering av mulige massetak.
Revurdert mengde- og kostnadsoverslag (skal være med ca. 20% nøyaktighet). Redegjøre skal for enhetsprisenes opprinnelse.
Kostnadsoverslag for forvaltning, drift og vedlikehold.
Overordnet redegjørelse for bestandighet/brukstid, og levetid av materialer og konstruksjoner. Nærmere detaljer blir gjort i detaljprosjekteringen.
Overordnet redegjørelse for forvaltning, drift og vedlikehold.
Foreslå tiltaksklasser (T) for de ulike løsningene.
Enkel 3D-visualisering av tiltakene i landskapet er en fordel.

Eksempel på innhold i en forprosjekteringsrapport

Dette er et eksempel på innhold i en forprosjekteringsrapport for flom- og skredsikringstiltak.

Det er tatt utgangspunkt i en rapport for en skredvoll. Innholdet vil ikke være direkte overførbart til alle typer sikringstiltak, men gir et eksempel på innhold og detaljnivå for rapporter på dette planstadiet.

Husk at teksten i rapporten bør støttes med georefererte kart og/eller tegninger. Digitale leveranser bør være i et filformat som støttes av de fleste GIS/CAD-systemer. Hør med oppdragsgiver/tiltakshaver hva som ønskes.

Roller og ansvar

Prosjektering av sikring krever riktig kompetanse og erfaring. Les mer om dette i avsnitt Forutsatt kompetanse og erfaring på siden om sikringshåndboka. Det er derfor viktig at tiltakshaver ansetter/kontraherer fagpersoner med riktig kompetanse og erfaring til sitt prosjekt. Aktuelle konsulenter bør kunne vise til erfaring fra tilsvarende prosjekt og dette bør dokumenteres med CV og referanseprosjekt. Tiltakshaver har videre ansvaret for å evaluere resultatet av forprosjektet og å avgjøre om det skal gås videre med detaljprosjektering, og eventuelt hvilken løsning det gås videre med.

Fagkyndig/prosjekterende gjør hoveddelen av arbeidet i planleggingsfasen. De har ansvar for å ikke ta på seg oppdrag de ikke har kompetanse til å utføre. Videre bør de komme med en faglig anbefaling og ved behov veilede tiltakshaver i valg av løsning.

Det viktig at tiltakshaver og fagkyndig/prosjekterende har felles forståelse av hvilket nivå leveransene skal svare til.

Mulige tiltak for sikring mot skred i bratt terreng

Et område kan få forbedret sikkerheten eller få tilfredsstilt sikkerhetskravene i TEK17 §7-3, ved hjelp av sikringstiltak. Sikringshåndboka fokuserer på fysiske sikringstiltak. Sikring mot skred i bratt terreng kan deles inn i mange kategorier, for eksempel

hvilken skredtype eller skredprosess de sikrer mot
hvor de plasseres, i løsneområdet, skredløpet og/eller utløpsområdet
hvilken funksjon og hensikt de har

De ulike skredtypene i bratt terreng som det sikres mot er:

Steinsprang, se modul S1.200: Mulige tiltak mot steinsprang
Snøskred, se modul S1.300: Mulige tiltak mot snøskred [kommer senere]
Flomskred, se modul S1.400: Mulige tiltak mot flomskred [kommer senere]
Sørpeskred, se modul S1.500: Mulige tiltak mot sørpeskred [kommer senere]

Enkelte sikringstiltak er spesifikk mot bare en skredtype, slik som for eksempel støtteforbygning for snøskred og sikringsbolter for steinsprang. Andre sikringstiltak sikrer mot flere skredtyper og prosesser, slik som for eksempel skredvoll. Husk at du kan kombinere ulike tiltak for å finne den best egnede løsningen. Se gjerne prosjekteringsmodulene, om du ønsker en utfyllende beskrivelse for et bestemt tiltak.

Naturbaserte løsninger har ofte en rekke positive bieffekter i tillegg til å sikre mot flom eller skred. Det kan være lurt å undersøke om slike løsninger er mulige for ditt tiltaksområde. Miljødirektoratets rapport Naturbaserte løsninger for klimatilpasning beskriver og vurderer en rekke naturbaserte løsninger, og er en god start for å kartlegge om naturbaserte tiltak kan benyttes.

For å redusere material og transportkostnader, samt å redusere CO₂ utslipp, er det viktig allerede i denne fasen av prosjektet å planlegge for dette. Spesielt i planlegging av skredvoll som sikringstiltak bør du vurdere massebalanse og tilgjengelighet av ikke stedlige masser som kanskje må benyttes. Steder for mellomlagring av masser og eventuelle deponiområder må planlegges med tanke på stabilitet, kortest mulig transportavstander, miljø og andre rammebetingelser.

Planleggingsmoduler

I modulene for planlegging finner du veiledning og informasjon om utvalgte temaer som du trenger som grunnlag for å planlegge sikringstiltak. I tillegg er det gitt oversikt over noen mulige tiltak med innledende informasjon om det enkelte sikringstiltak.

Lover og forskrifter

Alle Denne modulen gir deg en oversikt over av de mest sentrale lovene og forskriftene du må følge når du etablerer sikringstiltak mot flom og skred.