Sikringshåndboka

Del denne sidenDel på e-post

Fase 2: Prosjektering av tiltak mot skred i bratt terreng

Endringslogg Publisert 2.11.2023
Dette er den overordnede siden som gir deg generell informasjon om hvordan du kan prosjektere ulike typer sikringstiltak mot skred i bratt terreng. I sikringshåndboka vil fase 2: Prosjektering hovedsakelig rette seg mot detaljprosjektering på byggesaksnivå. Du kan også bruke fagstoffet helt overordnet for å få innspill til planleggingen i fase 1, for eksempel til et forprosjekt.

Innledning

Formålet med prosjekteringsfasen er å dimensjonere og utforme tiltaket i detalj, og utarbeide tilstrekkelig grunnlag for utførelsesfasen. Fasen består i å

  • avklare og ved behov utarbeide grunnlag for prosjektering
  • prosjektere tiltaket etter stedlige forhold, gjeldende krav og anbefalinger
  • utarbeide produksjonsunderlag til utførelse

Prosjekteringen dreier seg om å tilpasse sikringstiltak til ulike tekniske krav og stedlige og miljømessige forutsetninger, beregne mengder, kostnader og utarbeide detaljtegninger, modeller og teknisk beskrivelse. På denne siden finner du veiledning om prosjektering som gjelder generelt for sikringstiltak mot skred i bratt terreng (figur 1). Spesifikk veiledning til ulike sikringstiltak finner du i avsnitt Prosjekteringsmoduler.

Figur 1: Oversikt over de ulike fasene i sikringshåndboka på venstre side og oversikt over fase 2 på høyre side. De stiplede boksene angir typiske dokument som må være på plass før du går til neste fase.

Resultatet av prosjekteringen er blant annet produksjonsunderlag for fase 3: Utførelse av tiltak mot skred i bratt terreng. Husk at noen punkter for fremtidig forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) allerede må avklares under prosjekteringen og det kan være lurt å ta en titt på fase 4: Forvaltning, drift og vedlikehold av tiltak mot skred i bratt terreng.

Fremtidig sikkerhetsnivå som forutsetning

I fase 1: Planlegging av tiltak mot skred i bratt terreng fastsettes fremtidig sikkerhetsnivå til området som skal sikres. I noen tilfeller vil prosjekteringen vise at det ikke er mulig å oppnå ønsket sikkerhetsnivå. I så fall må forutsetningene for sikringsprosjektet justeres sammen med tiltakshaver.

Regelverk for prosjektering

Prosjektering av sikringstiltak skal gjennomføres i henhold til regler og krav gitt av blant annet SAK10 og TEK17. Krav til TEK17 §10-2 Konstruksjonssikkerhet, kan oppfylles ved prosjektering, metoder og utførelse etter Norsk Standard og Eurokodene.

Dersom det planlegges sikringstiltak nær veier og jernbane må også Statens vegvesens og Bane NORs regelverk følges.

Noen relevante lover, standarder og veiledninger for prosjektering av sikringstiltak

En oversikt over noen av de mest sentrale lovene og forskriftene du må følge når du etablerer sikringstiltak mot flom og skred finner du i modul G0.001: Lover og forskrifter.

Klassifisering av prosjektet

I oppstartsfasen må tiltaket klassifiseres i henhold til krav angitt i forskrifter, veiledere og regelverk, da dette setter krav til blant annet geoteknisk prosjektering, omfang av grunnundersøkelser og krav til kontroll. Det bør fremgå tydelig i prosjekteringsdokumentene hvilke regelverk, standarder og veiledere som ligger til grunn for prosjekteringen. Dersom prosjektet krever det, er det en fordel å involvere uavhengig kontrollerende foretak så tidlig som mulig for å få en effektiv prosjektgjennomføring.

Dersom sikringstiltaket plasseres på berg, er det relevant å bruke Norsk bergmekanikkgruppe (2011) Veileder for bruk av Eurokode 7 til bergteknisk prosjektering. Bergteknisk prosjektering inngår som en del av geoteknisk prosjektering i Eurokodene.

Typiske klassifiseringer av sikringstiltak

  • Tiltaksklasse fastsettes i henhold til SAK10. Veiledning til hvilke tiltaksklasser prosjekteringen av sikringstiltak normalt plasseres i, finner du i kapittel 11.4 De ansvarlige foretakenes ansvar (Direktoratet for byggkvalitet, 2023)
  • Pålitelighetsklasse (CC/RC) er avhengig av konsekvens og ønsket sikkerhet. Fastsettes i henhold til Eurokode 0 kapittel NA.A1.3.1(901).
  • Krav til prosjekteringskontroll (PKK) fastsettes i henhold til Eurokode 0, kapittel NA.A1.3.1(903).
  • Krav til utførelseskontroll (UKK) fastsettes i henhold til Eurokode 0, kapittel NA.A1.3.1(904).
  • Geoteknisk kategori
  • Levetid

Geoteknisk kategori

Geoteknisk kategori fastsettes i henhold til Eurokode 7 ut fra tiltakets kompleksitet og risiko, og avgjør hvilke krav til prosjektering som gjelder. Valg av geoteknisk kategori blir gjort ut ifra standardens punkt 2.1 Krav til prosjektering. For konstruksjoner i/på berg vurderes disse prinsippene ikke relevante for alle forhold, der Veileder for bruk av Eurokode 7 til bergteknisk prosjektering (NBG, 2011) kan være til hjelp for å vurdere geoteknisk kategori i disse tilfellene.

Levetid

Det blir ofte planlagt og forventet at sikringstiltak for bebyggelse skal ha en levetid på rundt 50–80 år. Avklar med tiltakshaver for nærmere presisering av hvilken levetid det er forventet at sikringstiltaket skal ha. I Eurokode 0, tabell 2.1 er det gitt dimensjonerende brukstidskategorier som gir veiledende dimensjonerende brukstid for ulike eksempler av konstruksjonstyper innenfor disse kategoriene.

Roller og ansvar

Vanligvis vil rådgivende ingeniører prosjektere sikringstiltak, med mindre tiltakshaver disponerer eget personell med nødvendig kompetanse. Tiltakshaver vil vanligvis også være byggherre. Vedkommende kan ha en annen aktør som byggherrens representant. Sjekk byggherreforskriften for en beskrivelse av ulike roller og plikter knyttet til dem.

Når det skal prosjekteres sikringstiltak, er det viktig at skredfagkyndige/prosjekterende er klar over at kartleggingen, utredningen og prosjekteringen kan bli underlagt ansvarsrett (Direktoratet for byggkvalitet, 2023, kap. 11.5).

Grunnlagsdata, grunnundersøkelser og befaring

Før du går i gang med prosjektering, må du ha valgt løsning for sikring og hentet inn grunnlagsdata for detaljprosjekteringen fra et eventuelt forprosjekt eller mulighetsstudie, se fase 1: Planlegging av tiltak mot skred i bratt terreng. I tillegg kan det også være aktuelle grunnlagsdata som er spesifikke eller spesielt viktige for den aktuelle skredprosessen eller det aktuelle sikringstiltaket.

Vurder både kvalitet og omfang av tilgjengelige grunnlagsdata. Det er godt mulig at det er behov for mer detaljerte og supplerende data til prosjekteringen sammenlignet med hva som var behovet under planleggingen. Dette kan både være geotekniske, miljømessige, geologiske og ingeniørgeologiske undersøkelser. Omfanget av grunnundersøkelser må vurderes og tilpasses i hvert tilfelle og avhenger blant annet av geologiske forhold, topografi, og planlagt tiltak (geoteknisk kategori). Det er viktig å kartlegge grunnforholdene og skredfaren også for midlertidige arbeider og tiltak som for eksempel riggområder, anleggsveier og deponier.

Grunnundersøkelser er også aktuelt for tiltak mot skred i bratt terreng. Du kan lese mer om det i modul G1.005: Grunnundersøkelser.

I oppstart av prosjekteringsfasen bør det foretas en befaring på stedet. Viktige punkter som bør vurderes under befaring er:

  • Mulig adkomst for grunnundersøkelser og utførelse. Dette kan for eksempel være med:
    • Maskiner: som borerigg, mobilkran, gravemaskiner eller "spider" klatremaskiner
    • Helikopter eller manuelt: taulag, bærbart boreutstyr som knematere og flyttbare portable boretårn med vinsjesystem. Nærhet til infrastruktur som for eksempel høyspent må kartlegges dersom det er aktuelt å bruke helikopter, men problemstillingen må også følges opp ved bruk av andre maskiner.
  • Relevant for skredvoll og bremsekonstruksjon:
    • Vurder stabilitet av underlaget konstruksjonen skal stå på. Dette er spesielt viktig i områder under marin grense der det kan være mulighet for kvikkleireskred. Dette er en problemstilling som må følges opp i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred.
    • Mulig plassering av masseuttak, steinbrudd og midlertidige og permanente deponier.
  • Mulig plassering av riggområder og anleggsveier. Riggplass bør plasseres slik at det ikke må flys med last over bebyggelse dersom det brukes helikopter til transport av materiell.
  • Gjennomførbarhet av planlagte sikringstiltak
  • Lokale terrengforhold, eventuell vind og drivsnø, erosjon- og flomforhold (vassdrag, overflate- og grunnvann), inntegning av berg i dagen.

Ivareta sikkerhet og miljø

Tenk sikkerhet og gjennomførbarhet for utførelsesfasen.

Identifisere risiko

Ved prosjektering må faremomenter identifiseres. Disse bør om mulig prosjekteres bort. Alternativt skal avbøtende tiltak beskrives for å redusere restrisikoen ved arbeidene mest mulig. Dersom det ikke er mulig, må dette beskrives i en restrisikorapport.

Det skal utarbeides sjekklister og spesielle prosedyrer som ivaretar sikkerheten ved gjennomføring av tiltaket. Prosjekterende skal i tillegg gi innspill til byggherrens SHA-plan (plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, ifølge byggherreforskriften). Ansvarlig entreprenør må innarbeide disse momentene som del av det prosjekttilpassede HMS-systemet. Ved oppstart av de enkelte arbeidsoperasjonene må entreprenør og prosjekterende også vurdere hvilke av disse momentene som må gjennomgås som del av Sikker-Jobb-Analyser (SJA).

Eksempler på tiltak for god risikohåndtering gjennom prosjektet:

  • Møte ved oppstart av kritiske arbeidsoperasjoner med prosjekterende, byggherre og entreprenør, hvor prosjekteringen gjennomgås og kritiske elementer diskuteres. Etablering av sikringstiltak mot skred i bratt terreng vil ofte være arbeider som er knyttet til skredfarlige områder og krevende bratt terreng. Rekkefølgebestemmelse i etablering eller montering av sikringstiltak bør vies spesiell oppmerksomhet. Alle personer på byggeplassen bør delta på dette møtet.
  • Identifisere eventuell skredfare i anlegg- og arbeidsområdet. Dersom skredfaren ikke kan unngås, kan spesielle rekkefølgebestemmelser, fysiske tiltak, men også organisatoriske som skredvarsling, restriksjoner på opphold i enkelte områder og terskelverdier med stopp i arbeidet være aktuelle løsninger. Skredfare kan medføre behov for arbeidssikring av området over arbeidsstedet og av en eventuell tredjepart (for eksempel bebyggelse).
  • Instrumentering/måleprogram for deformasjoner, poretrykksoppbygging og så videre i anleggsfasen. Rutiner for oppfølging, varsling og tiltak bør gjennomgås.
  • Daglige rutiner for oppfølging av kontrollpunkter.

Sjekk gjerne avsnitt Risikoreduserende tiltak i fase 3: Utførelse av tiltak mot skred i bratt terreng. Her finner du eksempler på noen typiske arbeider med forslag til spesifikke risikoreduserende tiltak for sikring mot skred i bratt terreng. Under finner du også et eksempel på en SHA-plan for sikringstiltak mot skred i bratt terreng.

Eksempel på SHA-plan

Her er et eksempel på en SHA-plan (plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø) for en del av sikringsarbeidene i Vannledningsdalen på Svalbard. Noen av punktene er spesielt rettet mot forhold på Svalbard, men flere punkt kan være like relevant andre steder.

Utfordringer med tilstrekkelig sikkerhet for midlertidige tiltak

I noen tilfeller kan det være vanskelig å oppnå tilstrekkelig sikkerhet for midlertidige tiltak slik som for eksempel anleggsveier. For mer informasjon rundt denne tematikken les avsnitt Noen viktige punkter i prosjekteringen i fase 2: Prosjektering av tiltak mot kvikkleireskred.

HMS og SHA 

Det er byggherre/tiltakshaver som har ansvar for å utarbeide/koordinere SHA-plan. SHA-plan blir utarbeidet under prosjektering. Prosjekterende gir innspill til SHA-planen med tilhørende risikoanalyse.

Byggherre og prosjekterende har et ansvar for å vurdere risiko med fremtidige arbeider, slik som for eksempel under drift og vedlikehold jf. byggherreforskriften § 12 og 17.

Du finner mer informasjon om HMS og SHA på:

Tips til utforming av konkurransegrunnlag for god risikohåndtering

  • Det anbefales at det i konkurransegrunnlaget stilles krav om befaring mellom entreprenør, skredfagkyndig og HMS-ansvarlig for å identifisere skredfaren for arbeidsområdet før oppstart. En av hensiktene er å få en felles forståelse for skredfaren for å kunne gjøre risikoreduserende tiltak. Dette kan være fysiske tiltak, men også organisatoriske som skredvarsling, terskelverdier med stopp i arbeidet.
  • For å skape lik konkurranse og sikre gode HMS-vilkår, kan det i konkurransegrunnlaget
    • bli bedt om å levere en HMS-plan slik at tilbyder kan bli evaluert på HMS.
    • bli bedt om å merke av i fremdriftsplan når det er behov for sikker-jobb-analyser (SJA) i forkant av arbeidsoperasjoner.
    • stille konkrete krav, for eksempel minimum antall personer i taulag, fallsikring og om at det ikke skal arbeides over hverandre (for eksempel boring under montering).
    • vurderes å sette terskelverdier på eksempel nedbør og vind for stans i arbeidet eller å ikke jobbe under fryse-/tinesykluser.
    • beskrives regler for kompensering for stans i arbeidet på grunn av naturfarer. Ulike regler kan gjelde ulik type arbeid eller oppdrag og bør bli kompensert av byggherren.

Overvåkning og rutiner for oppfølging på byggeplass

For å ivareta sikkerheten på stedet ved gjennomføring av sikringsarbeider, kan det være nødvendig med kontroll og overvåkning av ulike faremomenter over kortere eller lengre tidsperioder. Overvåkningen må beskrives som en del av prosjekteringsgrunnlaget og gjennomgås sammen med byggherre og entreprenør ved oppstart av anlegget. Den bør vurderes underveis og tilpasses ved behov. Nødvendigheten av overvåkning bør vurderes i forhold til konsekvenser ved overskridelse av grensetilstand, samt forventet nytte og effekt av et eventuelt overvåkningsprogram. Overvåkningen må tilpasses for hvert prosjekt, og prosjekterende må beskrive kritiske punkter og grenseverdier som bør inngå i et varslingssystem. Gjennomgang av rutiner for oppfølging på byggeplass bør være et punkt i oppstartsmøtet med entreprenør.

Eksempler på overvåkning og rutiner som benyttes i forbindelse med sikringstiltak mot skred i bratt terreng:

  • Anleggsområder for sikringstiltak mot skred i bratt terreng, ligger ofte i skredutsatte områder. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt med overvåkning og rutiner for håndtering av skredfare. Les mer om dette i fase 3: Utførelse av tiltak mot skred i bratt terreng.
  • Befaring og visuell inspeksjon av terrenget. Dette kan være for å kartlegge sprekker og deformasjoner i terreng, nedfall av stein eller is, utglidning av jordmasser eller snø, pågående erosjon i bratte bekkeløp, oppdemming av vann i jordmasser eller snø, der man vurderer mulig utvikling av disse. Hyppighet avhenger av prosjektet. Inspeksjon kan gjennomføres daglig som del av rutine før oppstart av anlegget på morgenen.
  • Nedbørsovervåkning.
  • Ha kontroll på bekker, overflate- og grunnvann som kan føre til erosjon, flomskred, sørpeskred og jordskred. Dette gjelder spesielt i terrenget over tiltaket, men også hvordan selve anleggsdriften kan påvirke terrenget rundt. Grøfting og drenering kan være aktuelle tiltak.
  • Deformasjonsmåling av ustabile løsmasser og bergmasser. Plassering av målepunkter, målenøyaktighet og egnethet må vurderes i tillegg til om du faktisk kan forvente en progressiv bruddutvikling med deformasjon i forkant og ikke et plutselig brudd og kollaps. Det må lages rutiner for varsling ved overskridelse av bestemte grenseverdier. For berg kan for eksempel ekstensometer, inklinometer, målebolter, totalstasjon og prismer være aktuelle instrument. I spesielle tilfeller kan bakkebasert InSAR (Interferometric Synthetic Aperture Radar) benyttes som overvåkning i forbindelse med sikringsarbeider i skredutsatte områder, der konsekvensen er stor og det er stor fare for nye og videreutvikling av skred.

Under er det gitt noen overordnede eksempler på momenter til kontrollplan for skred i bratt terreng. Mer informasjon finner du i prosjekteringsmodulene for de ulike sikringstiltakene. Det er viktig å ha en plan for oppfølging av verdier som havner utenfor toleransen:

  • Geometrisk kontroll / terrenginnmålinger av for eksempel skredvoll eller plassering av sikringskonstruksjoner
  • Kontroll av anvendte masser/materialer
  • Poretrykksmålinger og setningsmålinger
  • Protokoller fra boredata til for eksempel forankring til støtteforbygging.
  • Prøvetrekking av forankring og eventuelle sikringsbolter.
  • Kontroll av valgte produkter og montering av for eksempel steinspranggjerde og støtteforbygninger

Ytre miljø og miljøoppfølgningsplan

Begrepet ytre miljø (YM) er beskrevet i TEK17 kapittel 9 og omfatter vanligvis tema som blant annet:

  • naturmangfold: dyr og planter
  • kulturmiljø
  • landskap
  • friluftsliv
  • forurensning: utslipp, støy, støv
  • avfall med videre

En miljøoppfølgningsplan (MOP) eller ytre miljø-plan (YM-plan) utarbeides som en del av prosjekteringen for å sikre at gitte miljøkrav og miljømål ivaretas under utførelsen. Miljøkravene kan både være interne (byggherrens krav) og eksterne (krav via lover og forskrifter). Planen må beskrive hvilke tiltak som skal gjennomføres for å ivareta kravene og hvem som er ansvarlig for dette. Det finnes en egen Norsk Standard (NS 3466) på utarbeidelse av miljøoppfølgningsplaner. Hjemmel for dette arbeidet finnes i internkontrollforskriften. Tiltakene som beskrives må innarbeides i anbudsdokumentasjonen og etableres hos entreprenøren som prosedyrer for utførelsen.

Eksempel på ytre miljø-plan

Under har vi gitt noen punkter som kan være viktige i en YM-plan for tiltak mot skred i bratt terreng:

  • Forurensing av jord/vann
    • Utslipp av drivstoff fra anleggsmaskiner, aggregat, kompressor eller helikopter
    • Vask av maskiner og kjøretøy resulterer i frislipp av oljeprodukter eller kjemikalier til miljøet
    • Ulykker i forbindelse med helikoptertrafikk
    • Avrenning med høy pH (basisk) fra betong/mørtel
    • Søl under bruk av kjemikalier
  • Luftforurensing
    • Utslipp av avgasser fra kjøretøy, helikopter eller anleggsmaskiner
    • Brann i brakkerigg, maskiner og kjøretøy gir utslipp til luftforurensing
    • Støv fra boreaktivititer tildekker vegetert terreng eller spres mot bebyggelse
  • Unødig energiforbruk og frislipp av klimagasser
    • Overflødig utslipp fra kjøretøy, helikopter, aggregat og kompressorer
  • Spredning av avfall
    • Emballasje og rester av avfall spres under rydding/transport og blir liggende i terrenget
    • Mørtel-/gyserester spres i terrenget
    • Spredning av flygeavfall ved utpakking og eller montering av utstyr og/eller anleggselementer
  • Landskapsbilde – påvirkning
    • Sikringstiltakene skaper unaturlige element i landskapsbildet
    • Spordannelse på grunn av kjøring med maskiner i urørt terreng
  • Kulturminner
    • Kulturminner skades ved graving/boring eller annen bruk av maskiner
  • Naturressurser påvirkes
    • Støy og ferdsel gir negativ påvirkning av arter
    • Svevestøv fra boreaktivitet
  • Støy og vibrasjoner
    • Anleggs- og helikoptertrafikk, bruk av aggregat og kompressor i området kan være skjemmende for mennesker og dyr

Her er et eksempel på en YM-plan for en del av sikringsarbeidene i Vannledningsdalen på Svalbard. Noen av punktene er spesielt rettet mot forhold på Svalbard, men flere punkt kan være like relevant andre steder.

Les mer om miljøoppfølgingsplan

NS 3466 Miljøprogram og miljøoppfølgingsplan beskriver en systematikk og en mal for utarbeidelse og bruk av miljøprogram og -oppfølgingsplaner for ytre miljø fra planlegging til riving og sanering.

Produksjonsunderlag og leveranser

Produksjonsunderlag er det materialet som den utførende skal ha som grunnlag for utførelsen (SAK10, §1-2). Leveransen kan omfatte mer. Det varierer fra prosjekt til prosjekt hva som er nødvendig produksjonsunderlag og leveranser. Dette avhenger av blant annet størrelse på prosjektet, kontraktstype og kompleksitet.

De vanligste leveransene for sikringstiltak er:

  • beskrivende tekster, spesifikasjoner
  • modeller og tegninger som for eksempel situasjonsplan, snitt, planer, detaljtegninger, visualisering av landskap
  • stikningsdata, maskinstyringsfiler
  • tekniske notater, rapporter, utredninger og beregninger
  • produktdokumentasjon og monteringsanvisninger (dersom prosjekterende har valgt produkt)
  • dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold
  • plan for kontroll og spesielle prosedyrer som ivaretar sikkerheten ved gjennomføring av de ulike tiltakene

Avhengig av kontraktsform kan det også være nødvendig å utarbeide masseoverslag, mengdebeskrivelse og materialkrav som utgangspunkt for anbud. NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner eller Statens vegvesens prosesskoder brukes ofte. Sikringshåndboka anbefaler at NS 3420 legges til grunn for anbudsbeskrivelser i vassdrag, mens for sikringstiltak i bratt terreng kan Statens vegvesens prosesskoder være et godt alternativ.

Det er nyttig å lage en dokument- og leveranseplan tidlig i prosjektet for å få oversikt over leveransetidspunkter. Denne bør utarbeides sammen med byggherre, og er ett nyttig verktøy for byggherre i forhold til planlegging av anleggsgjennomføringen. Leveranseplanen er også nyttig for kontrollerende foretak for å få en effektiv gjennomføring av utvidet kontroll.

Prosjekterende må også levere dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av tiltaket. Mye viktig informasjon for forvaltning, drift og vedlikehold av anlegget blir beskrevet i prosjekteringsrapportene. Typisk informasjon som kan være fint å ha:

  • Vurdering av grunn- og snøforhold.
  • Vurdert sikkerhetsnivå og faresoner i ferdig situasjon for de ulike områdene og hva som er det aktuelle scenarioet brukt for å dimensjonere sikringstiltak.
  • Vurderte og beregnede snøhøyder, spretthøyder, flytehøyder og klatrehøyder, hastighet/energi, masse og fangvolum for prosjektert sikringsløsning.
  • Det bør også beskrives
    • Hvilke konsekvenser kan en eventuell skade/brudd av sikringstiltaket få?
    • Hvilke hendelser kan være kritiske for sikringstiltaket?
    • I hvilke situasjoner kan det være aktuelt med håndtering av restrisiko med beredskap for det sikrede området?
  • Forventet levetid
  • Eventuelle inspeksjoner, drift- og vedlikehold for å opprettholde sikkerhetsnivået
  • Forventet frekvens og omfang av drift- og vedlikehold samt hyppighet av tilsyn
  • Oppbygging av ulike sikringstiltak

Vurdert sikkerhetsnivå og reviderte faresoner

For vurdering av reviderte faresoner etter utført sikringstiltak, bør vurderingene ha de samme forutsetningene og utgangspunktet, som definert av ansvarlig skredfagkyndige/prosjekterende for dimensjonering av sikringstiltak og vurderingen gjøres derfor av dem. Les mer om Scenario for å dimensjonere sikringstiltak i fase 1: Planlegging.

Som hovedregel skal ikke de fremtidige faresonene fra prosjekteringen endres. Det kan i spesielle tilfeller likevel være nødvendig hvis:

  • Uavhengig kontrollerende foretak / utvidet kontroll har avdekket mangler.
  • Det er gjort betydelige endringer fra produksjonsunderlaget under utførelsen.

Dette er uansett noe som skal avtales og avklares med ansvarlig skredfagkyndige/prosjekterende, som forklart i fase 3: Utførelse av tiltak mot skred i bratt terreng.

Reviderte faresoner meldes inn til NVEs side Innmelding av farekartlegging.

Ulike entrepriseformer og sikringssystemer – ulikt ansvar og anbudsdokument

For sikringstiltak mot skred i bratt terreng kan leverandører ofte ha ulike sikringssystem, noe som i kombinasjon med ulike entrepriseformer gjør at ansvarsforholdene og anbudsdokumentene kan bli litt forskjellige.

I utførelsesentreprise skal tiltakshaver/prosjekterende prosjektere hele prosjektet og har ansvar for sine tiltak og fagområder. Entreprenøren vil stå for utførelsen. En utfordring for utførelsesentrepriser, er at steinspranggjerder og støtteforbygninger fra ulike leverandører har ulik utforming, og geometri. Dette gir ulik lastfordeling i konstruksjonene. Les mer om hvordan denne utfordringen kan løses i modul S3.204/S3.305: Steinspranggjerde og støtteforbygning – Utførelse.

I totalentrepriser skal det foreligge et grunnlag som beskriver funksjonskrav for prosjektet og hvilket sikringsnivå som skal oppnås. Anbudsdokumentene vil derfor ha en litt annen karakter enn de som blir levert ved utførelsesentreprise. Totalentreprenøren har ansvar både for detaljprosjektering og utførelse.

Du kan lese mer om ulike entrepriseformer i Byggordboka.

Sikringsplaner i regi av NVE

NVE pleier å samle prosjektering av et sikringstiltak i en såkalt sikringsplan. Sikringsplanen er en oppsummering og samler ulike fagrapporter om naturmiljø, geoteknisk prosjektering, vassdragsteknikk, eller liknende i ett dokument. Sikringsplanen blir sendt på høring hos kommunen og berørte parter.

Prosjekteringsmoduler

I modulene finner du informasjon om hvordan du prosjekterer de ulike tiltakene i forbindelse med sikringsarbeider mot skred i bratt terreng. Du finner henvisning til dimensjoneringskrav, får råd om utforming, både av teknisk og miljø- og landskapsmessig art.

Lover og forskrifter

Alle Denne modulen gir deg en oversikt over av de mest sentrale lovene og forskriftene du må følge når du etablerer sikringstiltak mot flom og skred.
Del denne modulen Del på e-post

Omregning av volum av masser

Fase 2 Når du beregner eller oppgir volumet for masser til sikringstiltaket, er det avgjørende at du formidler hvilken tilstand massene er i. Dette er for eksempel viktig når du bestiller og betaler for massene. I denne modulen får du en oversikt over ulike tilstander og hvordan du kan regne mellom dem.
Del denne modulen Del på e-post

Forankring av skredsikringskonstruksjoner

Alle I denne modulen finner du en oversikt over hvordan du går fram for å prosjektere og dimensjonere forankringer til skredsikringskonstruksjoner.
Del denne modulen Del på e-post

Videre lesning og referanser

Arbeidstilsynet (2023) Forskjellen på HMS og SHA. Tilgjengelig fra: https://www.arbeidstilsynet.no/hms/hms-i-bygg-og-anlegg/forskjellen-pa-hms-og-sha/ (Hentet: 11. april 2023).

Bane NOR (2022) Teknisk regelverk. Tilgjengelig fra: https://trv.banenor.no/wiki/Forside (Hentet: 11. april 2023).

Byggherreforskriften. Forskrift 1. januar 2010 nr. 1028 om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser.

Byggordboka (2018) Entrepriseformer. Tilgjengelig fra: https://www.byggordboka.no/artikkel/les/entrepriseformer (Hentet: 11. april 2023).

Direktoratet for byggkvalitet (2010) Byggesaksforskriften (SAK10) med veiledning.​ Tilgjengelig fra: https://dibk.no/byggeregler/sak/ (Hentet: 14. mai 2020).

Direktoratet for byggkvalitet (2017) Byggteknisk forskrift (TEK17) med veiledning. Tilgjengelig fra: https://dibk.no/byggereglene/byggteknisk-forskrift-tek17/ (Hentet: 14. mai 2020). 

Direktoratet for byggkvalitet (2023) Temaveileder Utbygging i fareområde. Tilgjengelig fra: https://dibk.no/saksbehandling-tilsyn-og-kontroll/temaveiledning-utbygging-i-fareomrader/1.-klimaendringer (Hentet: 11. april 2023).

Eurokode 0 Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner. (NS-EN 1990). Standard Norge.

Eurokode 1 Laster på konstruksjoner. (NS-EN 1991). Standard Norge.

Eurokode 7 Geoteknisk prosjektering. (NS-EN 1997). Standard Norge.

Eurokode 8 Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning. (NS-EN 1998). Standard Norge.

Norsk bergmekanikkgruppe (2011) Veileder for bruk av Eurokode 7 til bergteknisk prosjektering [versjon 1]. Tilgjengelig fra: https://bergmekanikk.no/wp-content/uploads/2014/02/Veiledning-Eurokode-7-Versjon-1-november-2011.pdf 

NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner. (NS 3420:2019). Standard Norge.

NS 3466 Miljøprogram og miljøoppfølgingsplan for ytre miljø for bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen. (NS 3466:2009). Standard Norge.

NVE (2020) Veileder for utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng [versjon 12.11.2020]. Tilgjengelig fra: https://www.nve.no/veileder-skredfareutredning-bratt-terreng.

NVE (2019) Sikkerhet mot kvikkleireskred. Veileder 1/2019. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat.

Rådgivende Ingeniørers forening (2019) SHA i bygge og anleggsprosjekter. Arkitektbedriftene i Norge og Rådgivende Ingeniørers forening (RIF). Tilgjengelig fra: https://rif.no/wp-content/uploads/2019/12/RIF1018_Veiledning_SHA2_112019.pdf (Hentet: 11. april 2023).

Statens vegvesen (2021) Publikasjoner fra Statens vegvesen. Tilgjengelig fra: https://www.vegvesen.no/fag/publikasjoner/publikasjoner/ (Hentet: 11. april 2023). 

Veileder i Byggherreforskriften (2023) Prosjekterendes plikter. Samarbeid for Sikkerhet i bygg og anlegg (SfS BA). Tilgjengelig fra: https://byggherreforskriften.sfsba.no/kapitler/prosjekterendes-plikter (Hentet: 11. april 2023).

Endringslogg

Publisert 2.11.2023