Skred i bratt terreng
Endringslogg
Publisert 2.11.2023Hva er skred i bratt terreng?
Skred i bratt terreng inkluderer flere skredtyper fra naturlig terreng. Sikringshåndboka omfatter skredtypene (figur 1):
- jordskred
- snøskred
- steinsprang
- sørpeskred
- flomskred
Du kan lese mer om disse skredtypene i tillegg til relaterte skredprosesser, hvordan de blir delt opp i ulike kategorier og hvilke definisjoner de har
- i boksen «Forklaring til skredtypene i figuren over», under avsnitt Hvor er det skredfare?
- i NVEs Veileder for utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng – Fase 2: Utføre oppdrag'
- på NVEs hjemmeside Om skred
Filmen viser og forklarer naturfaren skred. Den inkluderer skred fra fast fjell, snøskred, jordskred og flomskred, men ikke kvikkleireskred. (Video: NVE, YouTube)
Kvikkleireskred er en skredtype som ikke går inn under skred i bratt terreng. I sikringshåndboka under tema Kvikkleireskred finner du mer informasjon om sikringstiltak for denne skredtypen.
Det er ikke alltid klare grenser om hva som er flomskred og en masseførende elv med erosjon, men likevel kan de ha liknende sikringsprinsipper og -tiltak. I enkelte tilfeller kan det derfor være aktuelt at du går over til tema Flom og erosjon i sikringshåndboka og benytter deg av fagstoff og veiledninger der.
Hva omfatter ikke skred i bratt terreng i sikringshåndboka?
Steinskred og fjellskred med sekundærvirkninger, blir ikke omhandla i sikringshåndboka, men på NVEs hjemmeside Fjellskredovervåking kan du lese mer om hvordan NVE arbeider med fjellskredfare.
Sikringstiltak knyttet til fare fra menneskelige inngrep som byggegroper, skjæringer, fyllinger, fundamentering og andre tiltak knyttet til byggetomter og anlegg, blir ikke omhandla i sikringshåndboka. Sikringshåndboka har fokus på fysiske sikringstiltak mot skred fra naturlig bratt terreng.
Hvor er det skredfare?
Generelt sett kan skred i bratt terreng oppstå der det er bratt nok til at stein, snø og løsmasser løsner og beveger seg nedover en skråning til det stopper opp. Ofte er også vann av varierende mengder involvert i skredet. Et område med skredfare blir ofte delt inn i løsneområde, skredløp og/eller utløpsområde.
NVE tilbyr to ulike kartløsninger i NVE Temakart skred i bratt terreng som hjelp til vurderinger. Der finner du også en skredhendelsesdatabase:
- Aktsomhetskartene for skred i bratt terreng viser potensielt skredutsatte områder for flere skredtyper, og er stort sett landsdekkende med grov nøyaktighet. Ved planer om bygging innenfor et område dekket av et av aktsomhetskartene må du utføre en mer detaljert skredfareutredning.
- En detaljert skredfareutredning viser hvilke kartlagte områder som kan bli utsatt for skredtyper med forskjellige årlige sannsynligheter. Dette vises ofte i form av et faresonekart. Når du trykker i en faresone, kan du også få opp rapporten for skredfareutredningen.
- Skredhendelsesdatabasen inneholder opplysninger om tidligere skred som er blitt registrert og kartlagt av mange forskjellige observatører og innmeldere. Kvaliteten kan derfor variere, men ofte finner du informasjon som skredtype, tid, skredplassering og kanskje en beskrivelse av hendelsen. Merk deg at skredhendelsesdatabasen ikke har en fullstendig oversikt over alle skredhendelser.
- Rapportdatabasen for utredninger av skredfare i bratt terreng, gir en oversikt over hvor i Norge det er utført utredninger og med litt informasjon om utredningene som er gjort. For en del av utredningene er det også mulig å få opp medfølgende rapport. Det mangler skredfareutredninger i rapportdatabasen, spesielt utredninger av eldre dato, så en ekstra sjekk med kommunen kan være anbefalt.
På NVEs hjemmeside kan du lese mer Om kartlegging av skredfare i bratt terreng og bruken av disse kartene.
På figur 2 under ser du noen utfordringer knyttet til skred i bratt terreng. Ofte opptrer ulike utfordringer og prosesser samtidig, og flere skredtyper kan gå over i hverandre. De fleste skred i bratt terreng blir naturlig utløst. Det er også mulig at skred utløses på grunn av menneskelige inngrep og aktivitet. Mer informasjon om utfordringer finner du i lista under figuren.
Forklaring til skredtypene i figuren over
1. Steinsprang: brukes om hendelser der én eller et fåtall steinblokker løsner og faller, spretter, ruller eller sklir nedover en skråning. Steinblokkene beveger seg stort sett uavhengig av hverandre og kan enkelte ganger bøye av og gå ut til sidene fremfor rett ned. I noen tilfeller kan steinblokker knuses til flogstein (steinsprut) som er små steinfragmenter som slynges ut i stor hastighet. Les mer i Prosedyre steinsprang (NVE, 2020).
2. Flomskred: er hurtige, flomlignende skred som opptrer langs elve- og bekkeløp, også der det vanligvis ikke er permanent vannføring. Vannmassene kan rive løs og transportere store mengder løsmasser, større steinblokker, trær og annen vegetasjon i og langs løpet. Les mer i Prosedyre flomskred (NVE, 2020).
3. Sørpeskred: er hurtige, flomlignende skred av vannmettet snø med varierende innhold av sediment. Vanninnholdet i sørpeskred er større enn i våte snøskred. Det er mange mulige løsneområder for sørpeskred og den kan endre karakter underveis i skredbanen, for eksempel ved at vegetasjon eller løsmasser rives med i skredet. Les mer i Prosedyre sørpeskred (NVE, 2020).
4. Snøskred: er snø som beveger seg raskt nedover en fjellside eller en skråning. Et flakskred består av et sammenhengende flak av snø som løsner på grunn av et svakt lag som kollapser. Våte snøskred vil i de fleste tilfeller bestå av tettere snø og av større snøklumper sammenlignet med tørre snøskred. Våte snøskred har en tendens til å følge terrenget, mens tørre snøskred ofte har lengre utløp. Likevel kan store våtsnøskred ha overraskende utløp og også oppnå relativt lange utløpslengder. Snøskred med høy hastighet vil kunne gi skredvind (også kalt snøsky/fonnvind/skredgufs), som kan gi et ødeleggende trykk som beveger seg lengere enn de faste massene i snøskredet. Skavlbrudd som treffer et relativt stabilt snødekke i henget under, kan utløse snøskred i terrenget under. Les mer i Prosedyre snøskred (NVE, 2020).
5. Jordskred: er raske utglidninger og bevegelse av vannmettede løsmasser i bratte skråninger, utenfor definerte vannveier. Jordskred kan også være et resultat av vedvarende sig i terrenget. Utglidninger er definert som en glidende (plan eller skålformet) og grunn bevegelse i løsmasser, med liten utstrekning og opptrer ofte i leirterreng og fyllinger. Les mer i Prosedyre jordskred (NVE, 2020).
Skredtyper går over i hverandre: Flere av skredtypene kan i enkelte tilfeller gå over i hverandre, for eksempel kan
- sørpeskred gå over til flomskred
- jordskred som blir kanaliserte kan ha tilnærmet samme bevegelse som flomskred, men er utløst på en annen måte
- steinsprang kan utløse jordskred
- snøskred kan utløse/gå over til sørpeskred
Sekundæreffekter: Oppdemming av elv/bekk og medfølgende dambrudd grunnet skredmasser eller bølger som dannes der skred treffer vann/islagt vann kan også oppstå.
Hvordan sikre mot skred i bratt terreng?
Sikring mot skred i bratt terreng er mangfoldig. Det er viktig å forstå de ulike skredprosessene og samspill mellom disse for å finne et godt egnet sikringstiltak. I noen tilfeller er det ikke mulig eller hensiktsmessig å sikre, og det er ikke alle steder som bør sikres med hensyn til andre verdier, som for eksempel kostnad og miljø. Dette er en viktig vurdering som bør avklares før en kommer for langt i planleggingsarbeidet.
Sikringstiltak velges på bakgrunn av helheten i situasjonen og de mulighetene som fins arealmessig og kostnadsmessig for å etablere en best mulig løsning. Du får mer veiledning om dette i fase 1: Planlegging av tiltak mot skred i bratt terreng.
Videre lesning og referanser
NVE (2020) Om skred. Tilgjengelig fra: https://www.nve.no/naturfare/laer-om-naturfare/om-skred/ (Hentet: 1. desember 2022).
NVE (2020) Om kartlegging av skredfare i bratt terreng. Tilgjengelig fra: https://www.nve.no/naturfare/utredning-av-naturfare/om-kart-og-kartlegging-av-naturfare/om-kartlegging-av-skredfare-i-bratt-terreng/ (Hentet: 1. desember 2022).
NVE (2020) Veileder for utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng [versjon 12.11.2020]. Tilgjengelig fra: https://www.nve.no/veileder-skredfareutredning-bratt-terreng.
NVE (2021) Fjellskredovervåking. Tilgjengelig fra: https://www.nve.no/naturfare/overvaking-og-varsling/fjellskredovervaaking/ (Hentet: 13. desember 2022).