Modul K0.001: Anleggsvei og riggområde i kvikkleireområder

Denne modulen er støttemodul til modulene som omhandler kvikkleireskred.

Modulen gjennomgår viktige prinsipper for etablering av anleggsveier og riggområder i kvikkleireområder. Med riggplass menes blant annet et område hvor entreprenøren kan lagre maskiner, masser, konstruksjonselementer med mer, samt sette opp ulike brakker. Dette blir vist i figur 1 under. 

Arbeid med anleggsmaskiner i områder med kvikkleire må alltid utføres med aktsomhet. Graving og fylling på feil måte er sammen med erosjon den vanligste utløsende årsaken for kvikkleireskred i Norge.

Generelt må det ikke graves i bunn av skråninger, eller fylles på topp av skråninger.

Anleggsvei bør ikke legges midt i en skråning og parallelt med høydekotene. Fyllinger i bunn av skråninger må ikke være for høye eller for bratte. Disse forholdene er oppsummert i figur 2 og blir forklart mer inngående i resten av denne modulen. Modul K2.301: Motfylling og terrengavlastning i kvikkleireområder – Prosjektering samt modul K0.003: Deponering og mellomlagring av masser dekker også prinsippene som gjelder for grave og fyllingsarbeid i og nært skråninger. 

Ved ferdigstilt sikringsanlegg for kvikkleire skal i utgangspunktet anleggsvei fjernes og naturen tilbakeføres slik den var før inngrep. I enkelte tilfeller kan det være ønske om å beholde anleggsveien til andre formål. Dette vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Før du går i gang med prosjekteringen, må du finne rett teknisk løsning og hente inn grunnlagsdata for detaljprosjekteringen – se fase 1: Planlegging av tiltak mot kvikkleireskred. Godt grunnlag i form av grunnundersøkelser og annen relevant grunnlagsdata er avgjørende for å velge, og prosjektere, en riktig og trygg løsning.

Anleggstekniske begrensninger for etablering av anleggsvei, rigg og massetransport er ofte prisbærende arbeid siden det legger føringer for utstyr, massevolum og fremdrift. Forholdene må derfor beskrives som en del av den geotekniske prosjekteringen. Ved prosjekteringen må faremomenter identifiseres og diverse avbøtende tiltak beskrives, for å redusere restrisikoen ved arbeidene mest mulig.

Geoteknisk rapport må inneholde et avsnitt om dette og det skal gis innspill til byggherrens SHA-plan (sikkerhets-, helse- og arbeidsmiljøplan etter krav i Byggherreforskriften). SHA planen må bli gjennomgått med ansvarlig entreprenør. Hvis det er arbeidsoppgaver som nevnes i SHA-planen, men som ikke er dekket av entreprenørens HMS-system, må entreprenør og ansvarlig prosjekterende utarbeide en sikker-jobb-analyse for arbeidsoppgaven. Les mer i fase 2: Prosjektering av tiltak mot kvikkleireskred.

Tiltak for å håndtere restrisiko fra prosjekteringen i utførelsesfasen kan være:

• Oppstartsmøte på plassen med entreprenør hvor prosjekteringen gjennomgås og kritiske elementer diskuteres. Rekkefølgebestemmelser for graving/fylling og plassering av masser bør vies spesiell oppmerksomhet.
• Instrumentering/måleprogram for deformasjoner, poretrykksoppbygging, et cetera i anleggsfasen. Rutiner for oppfølging, varsling og tiltak bør gjennomgås.
• Daglige rutiner for oppfølging av kontrollpunkter. For eksempel å se etter sprekker og deformasjoner i terreng.
• Rutiner for sikring av maskiner og personell, for eksempel tilgjengelig båt ved arbeid ved vann.

Den operasjonen i et sikringsprosjekt med størst risiko for å starte et skred, kan være det å bygge anleggsvei ned til det laveste punktet. Dette fordi stabiliteten i oppstartsfasen ennå ikke har blitt forbedret og fordi adkomst ofte foregår fra skråningstopp.

I anleggsfasen kan det derfor være behov for stabiliserende tiltak som ikke er nødvendig i ferdig tilstand. Avsnittet "arbeidsrekkefølge er vesentlig" i modul K2.301: Motfylling og terrengavlastning – Prosjektering beskriver hvilke rekkefølgekrav som ofte vil gjelde ved sikringsarbeid i kvikkleireområder, inkludert etablering av anleggsveier. Generelt må arbeidet legges opp slik at det oppnås en gradvis forbedring av stabiliteten gjennom hele anleggstiden.

I utgangspunktet bør anleggsveien plasseres i slakt terreng, og i bunn av skråninger. Unngå veilinjer som medfører store høydeforskjeller. Dette gjelder for veier innenfor hele det aktuelle kvikkleireområdet, ikke bare der det skal gjøres sikringsarbeider. Generelt anbefales det av stabilitetshensyn å følge raviner og naturlige forsenkninger i terrenget. Prinsippskisser av dette er vist i figur 3 og figur 4. Hvis det er nødvendig å etablere anleggsvei ned en bratt skråning, så må denne gå mest mulig i helningsretningen – selv om det blir brattere enn ønsket.

Unngå veier som går parallelt med høydekotene i en bratt skråning. Maksimal helning på en anleggsvei avhenger av hvilke maskiner som benyttes og hvor mye masse som skal transporteres. Ofte vil en maksimal helning på 1:3 være en praktisk grenseverdi der det skal foregå massetransport med dumper. Med lastebil vil 1:5 være en praktisk grenseverdi. For å oppnå såpass slake anleggsveier kan det være behov for å etablere støttefyllinger for anleggsveiene. Det kan også være behov for å etablere støttefyllinger med fot helt ut i bunn av skråningen og eventuelt vassdrag. Det kan være nødvendig å arbeide i brattere terreng ved opparbeidelse av anleggsveien. Plassering og utforming av anleggsveier og riggområder bør i størst mulig omfang være beskrevet som del av den geotekniske detaljprosjekteringen.

Figur 4A og 4B viser to ulike eksempler på en geoteknisk god og dårlig plassering av riggområde og anleggsvei. På figur 4A innebærer en gunstig geoteknisk plassering at veitraseen går gjennom en fuktig ravinedal og langs elvekanten. Anleggsveien på figur 4B går over et jorde langs skråningsfoten, men følger også elvekanten over en lengre strekning. Både kantvegetasjonen og ravinedalen er viktige naturtyper og disse vil bli kraftig påvirket av slike trasevalg. I slike tilfeller er det viktig med et balansert hensyn til både naturmiljø og geotekniske forhold. Anleggsvei på en fylling i vassdraget kan også medføre økt vannstand, vannhastighet og erosjon på elvestrekningene rundt tiltaksområdet. Slike effekter må utredes og avbøtende tiltak må planlegges som del av detaljprosjekteringen.

Ved behov for å gå ned en bratt skråning kan det vurderes å etablere en tosidig skjæring i øvre del av skråninga, og bruke massene til å fylle ut i bunn av skråninga som illustrert i figur 5 og figur 6. Man oppnår da en stabiliserende effekt og slakere anleggsvei. For å benytte en slik løsning, må det være gode grunnforhold med sand eller grus i topp av skråningen der det etableres skjæring. Dette gjøres for å sikre god bæring i fyllingsområdet, og i selve anleggsveien. Skjæring ned i bløte leirmasser må som hovedregel unngås. Ved slike grunnforhold må andre prinsipper for anleggsvei benyttes.

Ved en slik tosidig skjæring er det viktig at skjæringa etableres ved å fortløpende laste gravemassene over på bil. Slik kan massene fraktes bort og mellomlagres trygt, tilstrekkelig langt bak skråningstopp, se modul K0.003: Deponering og mellomlagring av masser. Alternativt kan skjæringa etableres ved at masser flyttes suksessivt fra topp til bunn uten mellomlagring hvis stabilitetsforholdene tillater det. Bruk av to maskiner i topp/bunn av skråningen kan være aktuelt.

Plassering av rigg må ses i sammenheng med gunstig trasevalg for anleggsvei og legges et sted med faste og gode grunnforhold. Videre bør riggplass fortrinnsvis plasseres slik at den ikke påfører ekstrabelastning på skråninger. Dette kan oppnås ved å plassere den et godt stykke bak skråningstoppen, eller i bunn av en skråning, se figur 4. Området må samtidig være sikkert med hensyn til flom og erosjon som kan forventes å oppstå i anleggsperioden.

Hva som vil være langt nok bak fra skråningstoppen, må vurderes av ansvarlig prosjekterende og bør beskrives i den geotekniske rapporten. Avstanden vil variere fra sted til sted og avhenger også av hva riggplassen skal benyttes til. Ved etablering av riggplass i bunn av skråninger må det ikke graves. Modul K2.301: Motfylling og terrengavlastning – Prosjektering forklarer prinsippene som ligger til grunn for slike vurderinger.

Med behov for mellomlagring av masser og/eller etablering av deponi må dette vurderes spesielt. Modul K0.003 : Deponering og mellomlagring av masser gir føringer for dette.

Tekniske løsninger som avviker fra prosjekteringsgrunnlaget, må alltid kontrolleres og godkjennes av ansvarlig prosjekterende og følges opp under bygging.

Statens vegvesens håndbok V221 – Grunnforsterkning, fyllinger og skråninger, avsnitt 1.4.2.10 gir en metode for forenklet dimensjonering av anleggsvei på bløt grunn som kan benyttes for å bestemme tykkelse på bærelag. Metoden kan også benyttes for å dimensjonere eventuell armering for å forsterke veien og dermed redusere tykkelse på bærelag.

Video som viser bygging av anleggsvei (Video: NVE). 

Ved etablering av forsterkede anleggsveier på bløte grunnforhold finnes flere ulike løsninger:

• Erosjonssikring og motfylling vil ofte bygges med velgraderte steinmasser. Disse massene kan i noen tilfeller også benyttes for etablering av anleggsvei ved bløte grunnforhold. Uten bruk av geosynteter vil det som regel være behov for stor lagtykkelse og jevnlig vedlikehold av veien.
• En bedre løsning er i mange tilfeller å benytte grovpukk / kult (d/D = ca. 20mm/120mm) som armeres med geosynter (geonett og/eller geotekstil). Man kan da benytte mindre lagtykkelse enn ved bruk av velgraderte, grove masser. I tillegg blir veien mindre sårbar for differensierte setninger på grunn av trafikkbelastning og har dermed også mindre vedlikeholdsbehov. Dette øker hastigheten på innkjøring av masser langs veien og dermed etablering av sikringstiltaket. Ved endt anleggsperiode er det mindre masser å fjerne sammenlignet med en vei av velgraderte masser. Bruk av separasjonsduk (geotekstil) under veimassene gjør også dette enklere.
• Generelt anbefales ikke armering med stål eller glassfiber ved etablering av anleggsveier på bløt grunn.

Muligheter for veiløs transport på eksisterende terrengoverflate bør vurderes. Dette kan skje om sommeren, når grunnen er fast og tørr, eller på telet mark eller hardpakket snø om vinteren. Hvis man velger dette, må det vurderes nøye om intensiv nedbør eller tidlig teleløsning kan legge hindringer for veiløs transport. I fuktige perioder kan en bli nødt til å akseptere transportavbrudd. Modul F3.201: Ordna steinlag, sidesikring – Utførelse inneholder informasjon om på hvilke årstider det er gunstig å utføre ulike erosjonssikringstiltak .

Ved etablering av anleggsvei på bløt grunn er det viktig å unngå grunnbrudd i anleggsperioden. Det bør benyttes utstyr med lite marktrykk for utlegging av jordarmering og de første lagene av veikroppen. Håndbok V221 – Grunnforsterkning, fyllinger og skråninger, avsnitt 1.4.3, gir detaljerte føringer for hvordan jordarmering kan legges ut og fyllingas lag bygges opp.

I utgangspunktet skal eventuelle forsterkningslag for anleggsperioden, samt alle nye veier, fjernes etter at anleggsperioden er over. Dette varierer fra anlegg til anlegg, og avklares med byggherre eller grunneiere. Anleggsveier kan også etableres til bruk for seinere vedlikehold eller tilsyn.

Hvis vegetasjonen må ryddes for å etablere en anleggsvei, skal det fjernes minst mulig av eksisterende skog og vegetasjon. Det må også vurderes om tilbakeføring til naturlig tilstand er aktuelt. Ved tilbakeføring må massene tas vare på og legges tilbake etter gjennomført tiltak. Det må avklares med byggherre før oppstart om hva som skal gjøres med skogen som felles, og vegetasjonsdekket som påvirkes.

Rystelser fra anleggstrafikk er normalt ikke kritisk for stabilitet i kvikkleireskråninger. Rystelser fra komprimeringsarbeid kan være destabiliserende og må utredes av geotekniker. Dette temaet er nærmere omtalt i modul K0.002: Fylling i vann.

Man bør vurdere om det er hensiktsmessig å transportere stein og fyllmasser langs vassdraget eller med lekter.

Modul F3.201: Ordna steinlag, sidesikring – Utførelse beskriver hvordan anleggsvei langs et vassdrag kan etableres som ordna steinlag. Type erosjonssikring, fyllingsgeometri, etablering av fyllingsfot og så videre er forhold som er med på å bestemme hvordan utfyllingsarbeidet langs vassdraget bør utføres. Figur 7 viser et eksempel hvordan anleggsveien går over til ferdig lagt erosjonssikring.

Sikkerhetsmessig er dette en kritisk arbeidsoperasjon. Fyllmassene/anleggsveien må av praktiske hensyn ofte legges med skråning nært opp til rasvinkel. Kanten av fyllingen vil ha dårlig bæreevne og det er flere eksempler på at gravemaskiner har glidd ut i vassdrag.

Anleggsveier etableres med eller uten fot ut i vassdraget som skal sikres. Plassering og utforming av veifyllingen må ta hensyn til lokale stabilitetsforhold, se figur 8. Med tanke på stabilitetsforholdene er det gunstig at anleggsveien legges så lavt som mulig, det vil si med fot i vassdraget. Bilder på figur 9, figur 10 og figur 11 viser eksempler på dette. Dersom det er liten høydeforskjell, slak skråning og/eller lokalt gode grunnforhold, kan anleggsveien noen ganger legges i skråningen ovenfor.

Erosjonssikring er viktig i alle faser, også for midlertidig anleggsvei. Erosjon under en flomsituasjon i anleggsfasen, kan føre til utglidning av veien, og mulig starte et større skred. Etablering av anleggsveien i elva vil ofte redusere elvetverrsnittet. Dette kan øke vannhastigheten på strekningen og dermed også øke faren for erosjon i hele elvetverrsnittet. I tillegg kan anleggsveien virke oppstuvende og føre til økt erosjon i overgang mellom anleggsvei og elvebunn. Det er derfor viktig å vurdere erosjonsfaren i hele elvetverrsnittene og ved behov etablere avbøtende tiltak på utsatt strekning.

Plassering av riggplass skal alltid være basert på et prinsipp om minst mulig behov for terrenginngrep. Ved etablering av riggplass på bløt grunn er det viktig å unngå grunnbrudd i anleggsperioden. Riggplassen bør opparbeides ved bruk av steinmasser og jordarmering etter samme prinsipp som for etablering av anleggsvei på bløte masser. Videre føringer for dette er omtalt i Statens vegvesens håndbok V221 – Grunnforsterkning, fyllinger og skråninger, avsnitt  1.4.3.

Geoteknisk prosjekteringsrapport skal spesifisere områder for mellomlagring av masser og maksimal fyllingshøyde, se også modul K0.003: Deponering og mellomlagring av masser. På topp av, eller i skråninger må det aldri lagres masser eller tungt utstyr uten at geotekniker er rådført. På flat mark må fyllingshøyden begrenses av grunnens bæreevne, samtidig som eventuelt påvirkning på områdestabilitet avklares av geotekniker.

Det bør så tidlig som mulig avklares om riggområdet skal tilbakeføres eller om arealet i framtiden skal ha en annen funksjon. Hvis skogen må ryddes for å etablere ryggplass, skal det fjernes minst mulig av eksisterende vegetasjon. Det må avklares med byggherre og grunneiere før oppstart hva som skal gjøres med skogen som felles.

I forbindelse med valg av riggområde må flomfare og oversvømmelser som følge av isgang/ispropp vurderes. Dette må gjøres både for å redusere risiko for forurensing fra drivstoff og kjemikalier, og at byggematerialer flyter bort. For større og langvarige oppdrag må noen med kunnskap om hydrologi og hydraulikk vurdere flomfaren. Statistikk fra vannføringsmålinger og opplysninger fra personer med lokalkunnskap vil være nyttige. Arbeid i regulerte vassdrag må koordineres med regulanten. Regulanten kan også ha relevante opplysninger. 

Husk å sette av nok plass til rigg. Merk at spesielt kalk-sement-rigger er tunge og krever mye plass, se modul K2.303: Kalk-/sementpeling – Prosjektering.

Rigg- og marksikringsplan (RM-plan) kan utarbeides som del av reguleringsplan eller plan for ytre miljø (YM-plan) for tiltaket. I mange tilfeller er rigg- og marksikringsplanen mer aktuell som vedlegg til plan for ytre miljø.  

Andre miljøforhold knyttet til arbeid i, og nær, vassdrag er beskrevet her fase 1: Planlegging av tiltak mot kvikkleireskred.

Disse modulene utdyper noen temaer som er relatert til modulen over:

• Modul K0.002: Fylling i vann
• Modul K0.003: Deponering og mellomlagring av masser
• Modul K2.301: Motfylling og terrengavlastning – Prosjektering
• Modul F3.201: Ordna steinlag, sidesikring – Utførelse

Byggherreforskriften. Forskrift 3. august 2009 nr.1028 om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser.

Nordisk Geosyntetgruppe (2006) Nordisk håndbok – Armert jord og fyllinger. De geotekniske foreningene i Norden, Nordisk Industrifond.

NVE (2010) Vassdragshåndboka – Håndbok i vassdragsteknikk. red. Fergus, T, Hoseth, K. A, Sæterbø, E. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.

Statens vegvesen (2014) Grunnforsterkning, fyllinger og skråninger – Håndbok V221. Oslo: Vegdirektoratet.

Statens vegvesen (2022) Vegbygging – Håndbok N200. Oslo: Vegdirektoratet. 

Statens vegvesen (2022) Geoteknikk i vegbygging – Håndbok V220. Oslo: Vegdirektoratet.