Modul F3.301: Flomvoll – Utførelse

Denne modulen forutsetter at

• du har satt deg inn i overordnet informasjon gitt i fase 3: Utførelse av tiltak mot flom og erosjon.

• sikringstiltaket er planlagt og prosjektert etter tilhørende moduler
  
  • modul F2.301: Flomvoll – Prosjektering
  • modul F4.301: Flomvoll – Forvaltning, drift og vedlikehold.

En flomvoll definerer vi her som et terrenginngrep, primært basert på løsmasser for å sikre arealer, bygg eller infrastruktur mot flom. Flomvoller kan konstrueres med og uten tetning. Tette flomvoller bygges for å hindre at flomvann strømmer innover lavt liggende områder. Formålet med voller uten tetning er primært å lede vann eller is langs vassdraget, og dermed redusere skader fra erosjon og sedimentasjon i de flomutsatte områdene. Slike konstruksjoner hindrer altså ikke oversvømmelser og betegnes her som ledevoller. Flomvoller er en viktig del av et samlet flomverk som blant annet også kan omfatte murer, pumpestasjoner og dreneringsanlegg. Disse elementene beskrives i egne moduler. For prosjektering av flomvoll vises det til modul F2.301: Flomvoll – Prosjektering.

Denne modulen tar ikke for seg generell anleggsutførelse, men er rettet mot tema som er spesielle for oppføring av en flomvoll, med eller uten tetning. 

I modulen bruker vi begrepet vannsiden om den delen av flomvollen som vender ut mot vassdraget, og luftsiden om delen som vender bort fra vassdraget. Arealene som beskyttes av flomvollen kalles innsiden. 

Utførelse av en flomvoll kan by på spesielle utfordringer. Først og fremst fordi anlegget normalt er plassert i nærheten av vassdrag og i områder som kan oversvømmes i en flomsituasjon. Bygging av flomvoll kan strekke seg over en lang tidsperiode og du må være forberedt på mulig flom. Arbeidene må legges opp med tanke på at vannføring kan bli så stor at arbeidene må avbrytes i kortere eller lengre perioder. Omfang av eventuelle midlertidige sikringstiltak må sees i sammenheng med hvor raskt en eventuell flom kan utvikle seg i det aktuelle vassdraget. Beredskapsmessig må du hele tiden se til at sikkerhet for eksisterende forhold ikke blir redusert når arbeidene pågår. I tillegg må du ha oversikt over hvilke verdier på anlegget som står i fare for å bli skadet av en eventuell flom. 

Riggplassen må legges utenfor flomutsatt område. Dersom anlegget ligger så tett på vassdraget at kantsoner/kantvegetasjon blir berørt, byr vassdragsnaturen på spesielle og særprega miljøkvaliteter. Dette må du ta hensyn til. Disse tema er nærmere omtalt i

• NVE veileder 2/2019 Kantvegetasjon langs vassdrag for veiledning og avklaring av myndighetsutøvelsen etter vannressursloven § 11 og forholdet til andre lover som omhandler kantvegetasjonen.
• modul F0.101: Miljøtilpassing av sikring i vassdrag
• modul F3.201: Ordna steinlag, sidesikring – Utførelse
• Vassdragshåndboka, kapittel 7.1 og kapittel 9.2

Figur 1 viser et eksempel på nybygget flomvoll nær et vassdrag, der kantvegetasjonen er bevart og kontakt med vassdraget er ivaretatt med enkel fiskesti samt gapahuk.

Arbeid med sikringstiltak i og ved vassdrag, vil medføre forskjellige risikomoment. Risiko er definert som produktet av sannsynligheten og konsekvensen ved en hendelse. Før du starter arbeidet, må arbeidsoperasjoner som medfører risiko identifiseres og risikoreduserende tiltak innføres. Slik kan du unngå ulykker, skader og uønskede hendelser. 

Risikoreduserende tiltak bør utarbeides av de som utfører aktivitetene, og samhandling mellom aktørene er avgjørende. Du må komme frem til tiltak som er gjennomførbare, og som alle er innforstått med. Tekniske løsninger står ofte sentralt, men menneskelige og organisatoriske grep bør også inkluderes. 

Under finner du en liste med aktuelle risikomomenter og eksempler på risikoreduserende tiltak for utførelse av flomvoll i og langs vassdrag. Merk deg at listen ikke er uttømmende: 

• Perioder med stor vannføring og fare for mye is/isgang
  • Unngå typiske flom- og isutsatte perioder i vassdraget (snøsmelteflom, høstflom)
  • Følge med på varsler, etablere rutiner for å stoppe arbeidet
  • I regulert vassdrag: Dialog med regulant
• Anleggsvei i/langs elv
  • Markere ytterkant med stikker/refleks/kantstein
  • Etablere snuplass for å unngå lang rygging
  • Kontrollere for erosjon/setningsskader
• Jobbe på erosjonsutsatt elvestrekning
  • Skjerme gravestrekning for strømmende vann
  • Grave korte strekk av gangen
• Arbeid ved stor/dyp elv
  • Kontrollere dybde og bunnforhold med måleutstyr eller gravemaskin
  • Redningsbøye og kasteline skal være tilgjengelig
  • Flere personer på anlegget
  • Tilgang til båt
  • Redningsvest (manuell utløsning) i maskiner
  • Kurs i elveredning for alle medarbeidere
• Snø/ising på anleggsvei
  • Bruke kjettinger, strø
• Maskinarbeid i bratt elv
  • Etablere trygge adkomster og flere "arbeidsplattformer" for stabil plassering av maskin
• Maskinstans i elv
  • Flere personer og god kommunikasjon (radiosamband) på anlegget

Nyttige verktøy er SHA-plan (sikkerhet-, helse- og arbeidsmiljøplan) utarbeidet under prosjekteringsfasen, NS 5815 Risikovurdering av anleggsarbeid fra Standard Norge, samt rutiner for SJA (sikker-jobb-analyse).

Flomvoller med eller uten tetning, er kritisk infrastruktur. Det er avgjørende med erfaring fra tilsvarende arbeider for å få kvalitetsmessig riktig utførelse. I modul F2.301: Flomvoll – Prosjektering får du også en god innsikt i hvilke forhold som skal vurderes og omfattes av detaljprosjekteringen. Vi anbefaler at anleggsledelse og annet relevant personell gjør seg kjent med modul F2.301 før en setter i gang med utførelsen. 

Av de omtalte typer flomvoller, er flomvoll med tetning og dreneringsanlegg den mest omfattende. Flere typer masser, flere lag og geotekstiler/fiberduk/membran krever god logistikk, stor nøyaktighet, og påfølgende omfattende dokumentasjon av utførelsen. Figur 2 viser eksempel på oppbygging av flomvoll med ulike lag og geotekstil, for å unngå sammenblanding av masser i de forskjellige lagene. 

Vinterdrift med bruk av eventuell tele i bakken, for redusert behov for anleggsveier, gjelder også for utførelse av flomvoller. Samtidig er det viktig at ikke snø og masser med teleklumper bygges inn i konstruksjonen. Spesielt for tetningslaget er dette meget viktig. Figur 3 viser bygging av flomvoll vinterstid, med bruk av telefrie masser.

Ved flomtiltak som består av flere konstruksjonstyper (for eksempel flomvoll og flommur), eller ved avslutning mot eksisterende terreng eller konstruksjoner, vil overgangen være et kritisk punkt. Ekstra oppmerksomhet på detaljer i tegninger og prosjekteringsgrunnlag for kontaktpunktet er viktig for erosjonssikring, tetthet og anleggets funksjon. Figur 4 viser eksempel på overgang mellom flomvoll og flommur. 

Under får du noen moment for hvert konstruksjonselement i en flomvoll, som du bør merke deg:

• Tetningslag
  • Når det brukes moreneleire som tetningslag må større stein (steinstørrelse > 1/3 × lagtykkelse) sorteres ut før massen bygges inn i vollen. Slik reduseres risikoen for lekkasjer gjennom tetningslaget. Steinene kan brukes i støttefyllingen.
  • Utlegging av tetningsmasser eller tett duk, i grøft under grunn- eller elvevannstand er problematisk, og det må påregnes egne tiltak for vannhåndteringen i grøften. 
  • Komprimering av tetningsmasser bør utføres i henhold til NS 3458 Komprimering – Krav og utførelse fra Norsk Standard.
• Støttefylling
  • Krav til massene i støttefyllingen er primært at de skal være drenerende.
  • Normalt vil masser uten organisk innhold og med kornstørrelser fra grovsand kunne brukes i støttefyllingen. 
  • Om masser fra drens- og tetningsgrøft kan brukes til støttefyllingen, må vurderes fortløpende i hvert enkelt anlegg.
• Erosjonssikring kan utføres på ulike måter ut fra hvilken belastning den utsettes for. For mer informasjon vises til modul F3.201: Ordna steinlag, sidesikring – Utførelse og modul F1.200: Mulige tiltak mot erosjon.
• Dreneringsanlegg og utførelse omtales i egen modul F3.303: Dreneringsanlegg – Utførelse [kommer seinere]. 

Som utgangspunkt er alle materialkvaliteter og toleranser for de ulike elementene gitt i beskrivelsen basert på NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner fra Norsk Standard, som del av detaljprosjekteringen. Basert på dette er generelle prinsipper for dokumentasjon av anleggsarbeidet beskrevet i fase 3: Utførelse av tiltak mot flom og erosjon. Under er det i hovedsak gitt momenter til entreprenørens interne kontrollplan:

• Flomvoller med tetning og dreneringsanlegg inneholder mange lag og massetyper. Ved innmåling og kontroll må det være fokus på at alle lag dokumenteres løpende, slik at det ikke oppstår mangler i datamaterialet. 
• For alle lag i vollen skal plassering, geometri og tykkelser dokumenteres med innmåling av relevante punkter og bruddlinjer. I prosjekteringen utarbeides maskinstyringsfiler, og disse legges til grunn for utførelse og dokumentasjon.
• Kvalitet av masser i tetningslaget skal dokumenteres ved hjelp av kornfordelingsanalyse med faste intervaller, for eksempel bestemt av produksjonsmengde og kvalitetsvariasjon, som angitt i detaljprosjekteringen. 
• Kvalitet av masser i støttefyllingen dokumenteres primært visuelt for tilstrekkelig dreneringsevne og fravær av organiske masser. 
• Kvalitet av masser i erosjonssikringen dokumenteres i henhold til kravene gitt i modulene for utførelse av ulike typer erosjonssikring, for eksempel i modul F3.201: Ordna steinlag, sidesikring – Utførelse. 
• I tillegg til den interne kvalitetssikring vil det ofte være krav om uavhengig kontroll og eventuelt stikkprøver av materialkvaliteter og utførelse. 
• Stikkprøver kan for eksempel gjennomføres som sjakting i den ferdige konstruksjonen for å sjekke samsvar mellom prosjektering og utførelse. Figur 5 viser et eksempel på kontroll av fotgrøft for erosjonssikring bygd som ordna steinlag.

Når tiltaket er ferdig utført, skal all nødvendig dokumentasjon og informasjon knyttet til utførelsen sammenstilles og overleveres til tiltakshaver representert ved ansvarlig søker. For mer detaljer se modul F4.301: Flomvoll – Forvaltning, drift og vedlikehold. 

Figur 6 viser et eksempel på ferdig flomvoll, tett på bebyggelse, med egen gangsti og avstand til Tokekåi, Tokke kommune. 

Disse modulene utdyper noen temaer som er relatert til denne modulen:

• Modul F0.101: Miljøtilpassing av sikring i vassdrag
• Modul F1.200: Mulige tiltak mot erosjon
• Modul F2.301: Flomvoll – Prosjektering
• Modul F3.001: Adkomst for utførelse av sikringstiltak i vassdragModul F3.303: Dreneringsanlegg – Utførelse [kommer senere]
• Modul F3.201: Ordna steinlag, sidesikring – Utførelse
• Modul F4.301: Flomvoll – Forvaltning, drift og vedlikehold

CIRIA (2013) The International Levee Handbook. C731, RP957. London: CIRIA.

NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner (NS 3420:2019). Standard Norge.

NS 3458 Komprimering – Krav og utførelse (NS 3458:2004). Standard Norge. 

NS 3468 Grove steinmaterialer til bruk i bygge- og anleggsarbeid – Spesifikasjon (NS 3468:2019​). Standard Norge. 

NS 5815 Risikovurdering av anleggsarbeid (NS 5815:2006). Standard Norge. 

NVE (2010) Vassdragshåndboka – Håndbok i vassdragsteknikk. red. Fergus, T, Hoseth, K. A, Sæterbø, E. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.

NVE (2019) Veileder for kantvegetasjon langs vassdrag. Veileder nr. 2/2019. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat.