Sikringshåndboka: Utførelse

Innledning

Formålet med utførelsesfasen er å bygge sikringstiltaket på en god og sikker måte og i henhold til prosjektert løsning. I modulene for utførelse får du råd og veiledning om konkrete anleggsoperasjoner og hvordan de kan løses. Du får også råd for å unngå uønskede hendelser i anleggsperioden, både av teknisk og miljømessig art. I anleggsfasen kan området være utsatt for større påkjenninger enn når tiltaket er ferdig bygget. Fasen består i å (se også figur 1):

avklare grunnlaget for utførelse ut fra prosjektering
avklare at du har nødvendige tillatelser og at utførelse skjer i forhold til gjeldende lover og forskrifter
sørge for sikker og hensynsfull anleggsdrift
avslutte arbeidene og overgi anlegget til tiltakshaver

Figur 1: Oversikt over de ulike fasene i sikringshåndboka på venstre side og oversikt over fase 3 på høyre side. De stiplede boksene angir typiske dokument som må være på plass før du går til neste fase.

Veiledning til utførelse av spesifikke sikringstiltak finner du i utførelsesmodulene lengre ned.

Overgang fra prosjektering til utførelse

Før oppstart av anlegget bør det være et koordineringsmøte for utførelsesfasen hvor byggherre, byggeleder, prosjekterende og entreprenør er til stede. Hovedmål med møtet er å legge grunnlaget for en god anleggsgjennomføring og redusere risiko for feil og misforståelser ved en felles gjennomgang av produksjonsgrunnlag, leveranser, fremdrift og rutiner.

Prosjekterende bør gå gjennom hovedtiltakene i prosjektert løsning, og hvordan anleggsgjennomføring er tenkt ut fra prosjekteringsfasen. Noen kan være:

Hvorfor utføres sikringstiltakene?
Valg av sikringstiltak
Overordnet om farer, sikkerhet og risiko i anleggsområdet
Planlagt adkomst inn til området og plassering av anleggsveier
Plassering av riggområder og deponier
Spesielle hensyn, for eksempel oppfølging av naboer til anlegget
Mellomlagring av masser
Miljøoppfølgingsplan og tiltaksplan for håndtering av forurensede masser

Byggherre bør gå gjennom fremdriftsplan og sikkerhet-, helse- og arbeidsmiljøplan (SHA-plan) for prosjektet. Det er viktig å forankre fremdriftsplanen og ulike faser for prosjektert løsning. Entreprenør bør markere i sin fremdriftsplan når det er behov for SJA (sikker jobbanalyse) i forkant av spesifikke arbeidsoperasjoner. Byggherre har ansvaret for at alle tillatelser i henhold til lover og regler er i orden.

Entreprenør bør gå gjennom helse-, miljø-, og sikkerhetsplan (HMS-plan) og sine planlagte rutiner for kvalitetssikring og dokumentasjon av utført arbeid. På møtet er det viktig at eventuelle spørsmål til produksjonsgrunnlaget tas opp og avklares. Avklaring av rutiner for håndtering av produksjonsgrunnlag i anleggsperioden er også viktig, slik at riktig versjon benyttes til enhver tid. Dersom det er forhold i byggherrens SHA-plan som ikke er godt nok ivaretatt i entreprenørens HMS-plan, må dette komme fram i oppstartsmøtet slik at entreprenør får det på plass før oppstart.

Det bør også nevnes at entreprenør under utførelsen har et ansvar for å rapportere dersom stedlige forhold eller grunnforhold ikke samsvarer med prosjektert løsning og tilhørende forutsetninger. Dersom det oppdages avvik, skal dette rapporteres til byggherre og prosjekterende slik at det kan avgjøres om arbeidene kan fortsette, om det må gjøres nye vurderinger eller om løsninger eventuelt må omprosjekteres. Les mer om utførendes ansvar etter byggesaksforskriften (SAK 10) i §12-4.

Dersom det er uavhengig kontrollerende foretak for utførelsen, bør de involveres så tidlig som mulig.

Oppstart av anleggsarbeidene

Sikringsarbeider i kvikkleireområder utføres ofte i områder med lav stabilitet hvor feil utførelse kan resultere i kritiske hendelser. Det er derfor viktig at alle forstår hva som er de kritiske aktivitetene på anlegget.

For å ivareta dette, anbefales det også gjennomført et oppstartsmøte med fokus på den praktiske gjennomføringen av anleggsarbeidet. Dersom det er flere sikringstiltak i ulike byggefaser og på ulike steder på anlegget, kan det være aktuelt å avholde flere møter. Møtet bør avholdes på anleggsplassen hvor byggherre, byggeleder, prosjekterende, entreprenør og eventuelt uavhengig kontrollerende foretak bør delta. Fra entreprenør er det viktig at alle de som utfører arbeid på anlegget deltar i tillegg til anleggsleder.

På møtet bør prosjekterende gå gjennom hovedtrekkene av de planlagte tiltakene. Særlig viktig er gjennomgang av den geotekniske kontrollplanen med kritiske arbeidsoperasjoner og tilhørende rekkefølgebestemmelser, slik at alle får en felles forståelse av dette.

Forarbeid

Vanligvis er det behov for ulike forarbeider. De vanligste er:

Påvise kabler: Eventuelle kabler og rør i grunnen bør være kartlagt i planleggingsfasen og skal være påvist før eventuelle grunnundersøkelser og utførelse. Dette gjelder både for offentlig og privat infrastruktur. Bruk den nettbaserte tjenesten Ledningsportalen. Eventuelle private ledninger må påvises av grunneiere i tiltaksområdet. I noen tilfeller er det nødvendig at kabler og rør i grunnen graves fram og legges om. Omlegging av kabler og rør bør være beskrevet i prosjekteringen. Ved nærhet til høgspentlinjer i luft, må sikkerhetssone for arbeid i nærhet avklares med netteier. Sikkerhetssonen må merkes opp og kommuniseres.

Etablere adkomst: Les mer om dette i modul K0.001: Anleggsvei og riggområde i kvikkleireområder
Rydde skog/vegetasjon: Det kan være nødvendig å rydde vegetasjon for å få adkomst til tiltaksområdet. Ut fra hensyn til naturmiljøet, skal minst mulig av eksisterende skog og vegetasjon fjernes. Eventuell fjerning av kantvegetasjon tilknyttet vassdrag krever dispensasjon fra statsforvalteren.
Skogrydding skjer ved hogstmaskiner eller manuelt. Skogen som felles kan flises, kjøres bort eller legges til side for henting. En mulighet er også å legge noe vegetasjon til side, som for eksempel stammer og røtter, og bruke den etter ferdigstilt tiltak for reetablering av naturmiljø. Dette må avklares før oppstart, helst allerede i prosjekteringen.

Ivareta sikkerhet og miljø

Entreprenøren må, i henhold til internkontrollforskriften, ha et skriftlig system for å ivareta forhold knyttet til helse, miljø og sikkerhet (HMS-system). Systemet skal være tilpasset den enkelte virksomheten og oppgavene som denne utfører.

Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø

Entreprenørens HMS-system skal tilpasses det aktuelle anleggsarbeidet. Tilpasningen må ta utgangspunkt i byggherrens SHA-plan med tilhørende risikoanalyser og kontrollplaner utarbeidet av prosjekterende. Tilsvarende må SHA-planen oppdateres løpende før og under anleggsarbeidet med nye momenter som avdekkes i entreprenørens HMS-system. Sikker jobbanalyse (SJA) er et viktig verktøy for å holde både HMS- og SHA-plan oppdatert gjennom hele anleggsperioden. SJA er en konkret risikovurdering knyttet til en spesifikk arbeidsoperasjon. Analysen identifiserer potensiell risiko forbundet med arbeidsoperasjonen og skisserer aktuelle risikoreduserende tiltak for å kunne gjennomføre oppgaven med minst mulig risiko. Systemet må også ha rutiner for håndtering av HMS-relaterte avvik og uønskede hendelser.

For arbeider i kvikkleireområder er blant annet følgende punkter ofte viktige:

Sikring av maskiner og personell ved arbeider ved/i vann og i områder med lav stabilitet
Sørge for at maskiner og personell står på trygg grunn
Sørge for å benytte riktige maskiner til oppgavene
Flytting av maskiner ut av områder med lav stabilitet etter endt arbeid
Ha kontroll på lokal massehåndtering, deponering og graving

Risikoreduserende tiltak spesifikt knyttet til ulike sikringstiltak er beskrevet i modulene om utførelse.

HMS i bygg og anlegg

Det er viktig med forebyggende tiltak og at alle aktører tar ansvar for å sikre et trygt og godt arbeidsmiljø på anleggsplasser. Du kan lese mer om det på Arbeidstilsynets hjemmeside om HMS i bygg og anlegg.

Byggherreforskriften med veiledning er også viktig når det kommer til HMS i bygg og anlegg.

Ytre miljø

Internkontrollforskriften stiller også krav til at entreprenøren må ha rutiner som ivaretar forhold relatert til ytre miljø. Ytre miljø inngår som en del av HMS-arbeidet, der bokstaven "M" representerer både arbeidsmiljø og ytre miljø. Byggherren beskriver som regel forhold knyttet til ytre miljø i en egen YM-plan eller miljøoppfølgingsplan (MOP), som kan sidestilles med SHA-planen. De to dokumentene danner til sammen grunnlaget for byggherrens innspill til entreprenørens HMS-system. Det gjelder derfor også samme krav med henhold til risikoanalyse, kontrollplaner, gjensidig oppdatering av innhold, bruk av SJA samt avvikshåndtering.

Kontroll og kvalitetssikring

Underveis i anleggsfasen skal entreprenøren fortløpende kontrollere utførelsen i henhold til prosjektets rutiner for kvalitetssikring og dokumentasjon. Som en del av disse rutinene må entreprenøren utarbeide prosjekttilpassede sjekklister for de ulike arbeidsoppgavene. Kontrollen skal primært avdekke om utførte tiltak gjennomføres i henhold til prosjektert løsning som beskrevet i produksjonsunderlaget. Ved avvik må systemet også beskrive hvordan disse er håndtert.

I mange tilfeller er det krav om uavhengig og utvidet kontroll. Dette er blant annet en kontroll av at det utførende foretaket har og følger et eget kvalitetssystem. I tillegg er det ofte faglig/ fysisk stikkprøvekontroll av tiltakene som bygges. Det er viktig at entreprenør tilrettelegger dokumentasjon for utførelsen slik at det er enkelt for kontrollerende foretak å gjennomføre kontroll.

Omfang av både intern og ekstern kontroll avhenger av tiltakets kompleksitet, primært bestemt av tiltakskategori i henhold til byggesaksforskriften og geoteknisk kategori. Se kapittel 4.2.2 Utførelseskontroll i Eurokode 7-1.

Eksempler på kontrollmomenter er:

Geometrisk kontroll/terrenginnmålinger av for eksempel fylling og avlastning
Kontroll av anvendte masser/materialer
Poretrykksmålinger
Setningsmålinger
Protokoller fra kalk-/sementstabilisering

Avslutning av anleggsarbeidene

Etter at sikringstiltaket er bygd må byggesaken avsluttes. Dette gjøres ved at kommunen utsteder ferdigattest for tiltakene i byggesaken. Forhold og krav til dokumentasjon i forbindelse med dette er nærmere beskrevet i byggesaksforskriften, kapittel 8.

Dersom tiltaket ligger i en faresone for kvikkleireskred må faregraden evalueres på nytt etter at sikringstiltaket er utført, og revidert faresone må meldes inn til NVE.

Ved avslutning av anleggsarbeidene er det viktig at alle parter leverer "som bygget" dokumenter og annen nyttig informasjon fra gjennomføringen av anlegget, til fremtidig forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av anlegget. Denne informasjonen skal samles i byggherrens FDV-system.

Noen typiske leveranser til FDV-systemet for et sikringsprosjekt er:

Prosjekteringsrapporter med oppnådd sikkerhetsnivå
"Som bygget"-tegninger
Dokumentasjon på benyttede produkter og materialer
Opplysninger om tilsyn- og vedlikeholdsintervaller

Du finner mer informasjon om FDV i fase 4: Forvaltning, drift og vedlikehold for tiltak mot kvikkleireskred.

Utførelsesmoduler

I modulene for utførelse får du råd og veiledning om konkrete anleggsoperasjoner og hvordan de kan løses. Du får også råd for å unngå uønskede hendelser i anleggsperioden, både av teknisk og miljømessig art.

Lover og forskrifter

Alle Denne modulen gir deg en oversikt over av de mest sentrale lovene og forskriftene du må følge når du etablerer sikringstiltak mot flom og skred.