Fase 3: Utførelse av tiltak mot skred i bratt terreng

Formålet med utførelsesfasen er å bygge sikringstiltaket på en god og sikker måte og i henhold til prosjektert løsning. I modulene for utførelse får du råd og veiledning om konkrete anleggsoperasjoner og hvordan de kan løses. Du får også råd for å unngå uønskede hendelser i anleggsperioden, både av teknisk og miljømessig art. I anleggsfasen kan arbeiderne være utsatt for skredfare i anleggsområdet. I tillegg kan området og tredjepart være utsatt for større påkjenninger og fare enn når tiltaket er ferdig bygget. Fasen består i (se også figur 1): 

• avklare grunnlag for utførelse ut fra prosjektering 
• avklare at du har nødvendige tillatelser og at utførelsen skjer i henhold til gjeldende lover og forskrifter 
• sørge for sikker og hensynsfull anleggsdrift 
• avslutte arbeidene og overgi anlegget til eier  

Veiledning til utførelse av spesifikke sikringstiltak finner du i utførelsesmodulene lengre ned.  

Før oppstart av anlegget bør det være et oppstartsmøte hvor byggherre, byggeleder, prosjekterende og entreprenør er til stede. Hovedmål med møtet er å legge grunnlag for en god anleggsgjennomføring og redusere risiko for feil og misforståelser ved en felles gjennomgang av produksjonsgrunnlag, leveranser, fremdrift og rutiner. 

Prosjekterende bør gå gjennom hovedtiltakene i prosjektert løsning, og hvordan anleggsgjennomføring er tenkt ut fra prosjekteringsfasen. Noen kan være: 

• Hvorfor utføres sikringstiltakene?
• Valg av sikringsløsning 
• Overordnet om farer, sikkerhet og risiko i anleggsområdet 
• Planlagt adkomst inn til området og plassering av eventuelle anleggsveier 
• Plassering av eventuelle riggområder, deponier og mellomlagring av masser 

• Spesielle hensyn, for eksempel oppfølging av naboer til anlegget 
• Miljøoppfølgingsplan 

Byggherre bør gå gjennom fremdriftsplan og sikkerhet-, helse- og arbeidsmiljøplan (SHA-plan) for prosjektet. Det er viktig å forankre fremdriftsplanen og ulike faser for prosjektert løsning. Entreprenør bør markere i sin fremdriftsplan når det er behov for sikker jobbanalyse (SJA) i forkant av spesifikke arbeidsoperasjoner. Byggherre har ansvaret for at alle tillatelser i henhold til lover og regler er i orden. 

Entreprenør bør gå gjennom sine planlagte rutiner for kvalitetssikring og dokumentasjon av utført arbeid. På møtet er det viktig at eventuelle spørsmål til produksjonsgrunnlaget tas opp og avklares. Avklaring av rutiner for håndtering av produksjonsgrunnlag i anleggsperioden er også viktig, slik at riktig versjon benyttes til enhver tid. Dersom det er forhold i byggherrens SHA-plan som ikke er godt nok ivaretatt i entreprenørens helse-, miljø- og sikkerhetsplan (HMS-plan), må dette komme fram i oppstartsmøtet slik at entreprenør får det på plass før oppstart. 

Det bør også nevnes at entreprenør under utførelsen har et ansvar for å rapportere dersom stedlige forhold eller grunnforhold ikke samsvarer med prosjektert løsning og tilhørende forutsetninger. Dersom det oppdages avvik, skal dette rapporteres til byggherre og prosjekterende slik at det kan avgjøres om arbeidene kan fortsette, om det må gjøres nye vurderinger eller om løsninger eventuelt må omprosjekteres. Les mer om utførendes ansvar etter byggesaksforskriften (SAK 10) i §12-4. 

Dersom det er uavhengig kontrollerende foretak for utførelsen, bør de involveres så tidlig som mulig.  

Sikringsarbeider i bratt terreng utføres ofte i områder med skredfare og utfordrende terreng hvor dårlig håndtering kan resultere i kritiske hendelser. Det er derfor viktig at alle forstår hva som er de kritiske farene og aktivitetene på anlegget. 

For å ivareta sikkerhet på en god måte gjennom anleggsperioden, er god planlegging og erfaring fra liknende oppgaver av stor betydning. Dette gjelder både entreprenør og byggeledelse. Før oppstart anbefales det befaring mellom entreprenør, skredfagkyndig og HMS-ansvarlig med fokus på praktisk gjennomføring ved håndtering av skredfare i arbeidsområdet. En av hensiktene er å få en felles forståelse for skredfaren for å kunne gjøre risikoreduserende tiltak. Dette kan være fysiske tiltak, men også organisatoriske som skredvarsling og terskelverdier med stopp i arbeidet. 

Videre anbefales det også møter ved oppstart av kritiske arbeidsoperasjoner der det er fokus på den praktiske gjennomføringen. På møtet bør prosjekterende gå gjennom hovedtrekkene av de planlagte tiltakene. Særlig viktig er gjennomgang av kontrollplanen med kritiske arbeidsoperasjoner og tilhørende rekkefølgebestemmelser, slik at alle får en felles forståelse av dette. Dersom det er flere sikringstiltak i ulike byggefaser og på ulike steder på anlegget, kan det være aktuelt å avholde flere møter. Møtet bør avholdes på anleggsplassen hvor byggherre, byggeleder, prosjekterende, entreprenør og eventuelt uavhengig kontrollerende foretak bør delta. Fra entreprenør er det viktig at alle de som utfører arbeidet på anlegg deltar i tillegg til anleggsleder. 

Arbeid i skredfarlig område

Anleggsområder for sikringstiltak mot skred i bratt terreng, ligger ofte i skredutsatte områder og kan by på spesielle utfordringer. Bygging av sikringstiltak kan strekke seg over en lang tidsperiode og du må være forberedt på mulig skredfare i anleggsperioden. Hovedregelen er at anleggssesongen blir lagt til et tidsrom når det er mindre sannsynlighet for skredfare. Når dette eventuelt er, vil komme an på skredtypen. Arbeidene må derfor legges opp med tanke på at skredfaren kan bli så stor at arbeidene må avbrytes i kortere eller lengre perioder.  

Snøskredfaren vil være størst vinterstid, faren for jord- og flomskred vil være størst i perioder med mye nedbør og snøsmelting og faren for steinsprang vil være størst i fryse/tine perioder og ved store nedbørsmengder. Det kan være vanskelig å unngå arbeid i disse periodene og det kan da være hensiktsmessig å etablere rutiner for varsling og terskelverdier med stopp i arbeidet. Enkelte deler av anleggsområdet kan bli frarådet å arbeide i grunnet skredfare, mens andre områder kan være tryggere å arbeide i. Dette kan også variere i tid alt etter hva situasjonen er.   

Dersom det blir planlagt mer langvarige opphold i skredutsatt terreng kan mer omfattende tiltak vurderes. Forslag til tiltak for de ulike skredtypene er listet opp under:  

• Steinsprang 

• • Unngå typiske utløsende værforhold (tine-fryse perioder, store nedbørsmengder) 
  • Identifisere hvilke deler av anlegget løse blokker kan treffe 
  • Sikring, eventuelt rensk hvis mulig 

• Snø- og sørpeskred 

• • Unngå arbeid i snøskredsesong 
  • Identifisere kritiske/utsatte områder av anlegget 
  • Stedsspesifikk snøskredvarsling 
  • Grunnlagsdokument for stans i arbeidene med tydelige terskelverdier og stanspremisser 

• Jord-/flomskred 

• • Unngå arbeid under typisk utløsende værforhold (store nedbørsmengder, høy vannmetning i grunnen) 
  • Identifisere kritiske/utsatte områder av anlegget 
  • Grunnlagsdokument for stans i arbeidene med tydelige terskelverdier og stanspremisser  

I avsnitt Risikoreduserende tiltak finner du eksempel på en risikovurdering og får videre henvisning til en standard om risikovurdering av anleggsarbeid. 

Egnet tidspunkt for gjennomføring

Værforholdene, temperatur og fuktighet kan også påvirke anleggsdriften. Tele i bakken kan være nyttig for å minske belastningen fra kjøretøy, men på den andre siden være en ulempe ved gravearbeider. Noen arbeider, som for eksempel gysearbeider og forankring med limbolter eller komprimering av masser, krever visse temperatur- eller fuktighetsforhold. Samtidig kan snø skape ekstra utfordringer og heft ved for eksempel forskaling og betongarbeider. 

Miljø og kultur påvirker også tidspunkt for utførelse. Plante- og dyreliv følger årstidene og er i visse perioder spesielt sårbare som under hekking eller kalving. Det er også nødvendig til å ta hensyn til menneskenes kulturliv som høytider, reindrift eller avvikling av ferie.   

Støtteforbygninger, eller sikringsbolter og nett bygges ofte i områder med bratthet som er 30° eller mye brattere, ofte langt oppe i fjellsidene ovenfor sikringsmålet. Steinspranggjerder eller skredvoller er sjelden bygget langt oppe i fjellsidene. Ofte er de plassert noen titalls meter ovenfor sikringsmålet, for eksempel bygninger eller vei. I enkelte tilfeller blir de bygd høyere opp i fjellsiden i brattere terreng. Dette stiller spesielle krav til adkomst og arbeid.  

Adkomst og anleggsvei

Adkomstmuligheter for utførelsen skal være tenkt på og skissert i prosjekteringsfasen. Valg av tidspunkt for utførelse eller uforutsette forhold, kan imidlertid få innvirkninger på valg av trasé. Adkomst og avkjøringsvei må avklares med veieiere, og skilting/avstenging vurderes etter lokale behov. Både sikkerhet, stabilitet og hensyn til miljø og økonomi må tas hensyn til.  

I enkelte tilfeller er det nødvendig å bygge en midlertidig anleggsvei for adkomst. Adkomst til anleggsområdet kan i enkelte tilfeller være vanskelig, for eksempel når det gjelder støtteforbygninger i bratte løsneområder. Ved krevende adkomst kan det være behov for å benytte helikopter til å frakte opp maskiner, utstyr og mannskap.  

Adkomst til riggplass 

Ofte forsøker tiltakshaver/prosjekterende å plassere riggområdet på ett relativt flatt område i nærheten av anleggsområdet med enkel og god adkomst fra veinettet. Det er ikke alltid mulig å finne slike plasser for arbeider i bratt terreng. Av og til kan det dermed være hensiktsmessig å ha riggplass oppe i fjellsiden. 

Anleggsområdet 

Størrelse på anleggsområdet bør være definert av prosjekterende. Anleggsområdet, med unntak av de permanente konstruksjonene, skal så langt det lar seg gjøre settes i stand til slik det var før byggearbeidene startet. 

I enkelte tilfeller kan anleggsområdet komme i berøring med byggverk, ledninger eller kabler, fortids- eller kulturminner. Entreprenøren skal følge kravene i konkurransegrunnlaget eller aktuelt regelverk for det som berøres.  

Å ha kontroll på overflatevann og grunnvann, vil forenkle arbeidet i området. Det kan være en fordel å lede vannet kontrollert bort fra anleggsområdet. Dette kan du for eksempel gjøre ved å etablere dreneringsgrøfter i overkant av plassering for en voll mot snøskred. 

Riggområde og rigg 

Tiltakshaver forsøker å disponere riggområde på en lempelig plass blant annet med hensyn til adkomst, og eventuell støy og sjenanse som kan forstyrre naboer. Støy kan for eksempel være fra boring, transport eller helikopterflyging. Behov for sikkerhetsgjerde rundt riggområdet avhenger av plassering, og er ikke alltid relevant i bratt terreng. 

Riggplanen er ofte beskrevet som en del av prosjektering.  

Tilrigging og drift av rigg skal gjøres slik at regler og påbud fra det offentlige myndigheter overholdes. Det skal påses at de utførte arbeider og omgivelsene ikke forurenses, for eksempel av olje og gysemasse.  

Deponering av vegetasjon og sikringsmasser 

I forbindelse med sikringsarbeidene er det ofte behov for deponi for midlertidig lagring av sikringsmasser og eventuell vegetasjon/vekstmasser som skal tas vare på for gjenetablering av vegetasjon. Steder for sikker deponering og mellomlagring av masser må avklares på forhånd. En utfordring knyttet til utføringen av sikringstiltaket kan være sortering av masser og disponeringen av disse uten håndtering av massene mange ganger (NIFS, 2015). Transport og mellomlagring av masser er ofte prisbærende poster alt etter hva som er spesifisert i konkurransegrunnlaget. 

Påvisning av kabler  

Eventuelle kabler og rør i grunnen bør være kartlagt i planleggingsfasen og skal være påvist før eventuelle grunnundersøkelser og utførelse. Dette gjelder både for offentlig og privat infrastruktur. Eventuelle private ledninger må påvises av grunneiere i tiltaksområdet. I noen tilfeller er det nødvendig at kabler og rør i grunnen graves fram og legges om. Omlegging av kabler og rør bør være beskrevet i prosjekteringen.   

Ved nærhet til høgspentlinjer i luft, må sikkerhetssone for arbeid i nærhet avklares med netteier. Sikkerhetssonen må merkes opp og kommuniseres.

Skogrydding 

Det kan være nødvendig å rydde vegetasjon for å få adkomst til tiltaksområdet. Ut fra hensyn til naturmiljøet, skal minst mulig av eksisterende skog og vegetasjon fjernes. Eventuell fjerning av kantvegetasjon tilknyttet vassdrag krever dispensasjon fra statsforvalteren. 

Skogrydding skjer ved hogstmaskiner eller manuelt. Skogen som felles kan flises, kjøres bort eller legges til side for henting. En mulighet er også å legge noe vegetasjon til side, som for eksempel stammer og røtter, og bruke det etter ferdigstilt tiltak for reetablering av naturmiljø. Dette må avklares før oppstart, helst allerede i prosjekteringen. 

Arbeidssikring i forkant av oppstart 

Arbeidsområdet skal være sikret, både for de som skal utføre arbeidet og for andre som kan påvirke det eller påvirkes av det. 

Før arbeidet med sikringstiltaket starter opp, må nødvendig arbeidssikring være utført.  

• Arbeidssikring – behov for sikringstiltak i området over arbeidsstedet? 
  • Det bør utføres kontroll av området over arbeidsstedet i forkant.
  • Løse blokker kan måtte sikres med for eksempel bolter, nett eller annen bergsikring.
• Sikring av tredjepart – behov for sikringstiltak mellom anleggsområde og bebyggelse? 
  • Der bebyggelse skal sikres kan det være vanskelig å utføre rensk som risikoreduserende tiltak.
  • For eksempel etablere midlertidig voll eller steinspranggjerde nedenfor anlegget for å unngå trillende stein på hus i anleggsperioden.
• Rutiner for sikring av maskiner og personell – behov for fallsikring?  
  • Det er spesielt viktig med sikring av utstyr dersom det er bebyggelse eller vei i underkant av arbeidsområdet. 

Entreprenøren må, i henhold til internkontrollforskriften, ha et skriftlig system for å ivareta forhold knyttet til helse, miljø og sikkerhet (HMS-system). Systemet skal være tilpasset den enkelte virksomheten og oppgavene som denne utfører. 

Entreprenørens HMS-system skal tilpasses det aktuelle anleggsarbeidet. Tilpasningen må ta utgangspunkt i byggherrens SHA-plan med tilhørende risikoanalyser og kontrollplaner utarbeidet av prosjekterende. Tilsvarende må SHA-planen oppdateres løpende før og under anleggsarbeidet med nye momenter som avdekkes i entreprenørens HMS-system. SJA er en konkret risikovurdering knyttet til en spesifikk arbeidsoperasjon. Analysen identifiserer mulig risiko forbundet med arbeidsoperasjonen og skisserer aktuelle risikoreduserende tiltak for å kunne gjennomføre oppgaven med minst mulig risiko. Systemet må også ha rutiner for håndtering av HMS-relaterte avvik og uønskede hendelser. 

Risikoreduserende tiltak

Arbeid med sikringstiltak i bratt terreng, vil medføre forskjellige risikomoment. Risiko er definert som produktet av sannsynligheten og konsekvensen ved en hendelse. Før du starter arbeidet, må arbeidsoperasjoner som medfører risiko identifiseres og risikoreduserende tiltak innføres. Slik kan du unngå ulykker, skader og uønskede hendelser.  

Risiko under utførelsen bør være identifisert under prosjektering og hvis mulig prosjektert bort. Resterende risikoer må være beskrevet i SHA-planen. Risikoreduserende tiltak bør utarbeides av de som utfører aktivitetene, og samhandling mellom aktørene er avgjørende. Du må komme frem til tiltak som er gjennomførbare, og som alle er innforstått med. Tekniske løsninger står ofte sentralt, men menneskelige og organisatoriske grep bør også inkluderes.  

Under finner du en liste med aktuelle risikomomenter og eksempler på risikoreduserende tiltak for utførelse av sikringstiltak mot skred i bratt terreng. Merk deg at listen ikke er uttømmende:

Nyttige verktøy er SHA-plan (sikkerhet-, helse- og arbeidsmiljøplan) utarbeidet under prosjekteringsfasen, NS 5815 Risikovurdering av anleggsarbeid  fra Standard Norge, samt rutiner for SJA (sikker jobb analyser). 

Ytre miljø 

Internkontrollforskriften stiller også krav til at entreprenøren må ha rutiner som ivaretar forhold relatert til ytre miljø. Ytre miljø inngår som en del av HMS-arbeidet, der bokstaven "M" representerer både arbeidsmiljø og ytre miljø. Byggherren beskriver som regel forhold knyttet til ytre miljø i en egen YM-plan, som kan sidestilles med SHA-planen. De to dokumentene danner til sammen grunnlaget for byggherrens innspill til entreprenørens HMS-system. Det gjelder derfor også samme krav med henhold til risikoanalyse, kontrollplaner, gjensidig oppdatering av innhold, bruk av SJA samt avvikshåndtering.  

Underveis i anleggsfasen skal entreprenøren fortløpende kontrollere utførelsen i henhold til prosjektets rutiner for kvalitetssikring og dokumentasjon. Som del av disse rutinene må entreprenøren utarbeide prosjekttilpassede sjekklister for de ulike arbeidsoppgavene. Kontrollen skal primært avdekke om utførte tiltak gjennomføres i henhold til prosjektert løsning som beskrevet i produksjonsunderlaget. Ved avvik må systemet også beskrive hvordan disse er håndtert.  

I mange tilfeller er det krav om uavhengig og utvidet kontroll. Dette er blant annet en kontroll av at det utførende foretaket har - og følger – eget kvalitetssystem. I tillegg er det ofte faglig/fysisk stikkprøvekontroll av tiltakene som bygges. Det er viktig at entreprenør tilrettelegger dokumentasjon for utførelsen slik at det er enkelt for kontrollerende foretak å gjennomføre kontroll.  

Omfang av både intern og ekstern kontroll avhenger av tiltakets kompleksitet, primært bestemt av tiltaksklasser i henhold til byggesaksforskriften og geoteknisk kategori. Se kapittel 4.2.2 Utførelseskontroll i Eurokode 7-1.  
 
Under er det gitt noen overordnede eksempler på kontrollmomenter som kan være relevant for sikringstiltak mot skred i bratt terreng.  

• geometrisk kontroll/terrenginnmålinger av for eksempel skredvoll eller plassering av sikringskonstruksjoner 
• kontroll av anvendte masser/materialer 
• poretrykksmålinger og setningsmålinger 
• protokoller fra boredata til for eksempel forankring til støtteforbygging 
• prøvetrekking av forankring og eventuelle sikringsbolter 

• kontroll av valgte produkter og montering av for eksempel steinspranggjerde og støtteforbygninger 

Etter at sikringstiltaket er bygd må byggesaken avsluttes. Dette gjøres ved at kommunen utsteder ferdigattest for tiltakene i byggesaken. Forhold og krav til dokumentasjon i forbindelse med dette er nærmere beskrevet i byggesaksforskriften, kapittel 8.  

Ved avslutning av anleggsarbeidene er det viktig at alle parter leverer "som bygget"-dokumenter og annen nyttig informasjon fra gjennomføringen av anlegget, til fremtidig forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av anlegget. Denne informasjonen overleveres til den som sammenstiller dokumentasjonen, som kan være ansvarlig søker eller foretak som har fått denne oppgaven.  

Noen typiske leveranser til FDV for utførende til et sikringsprosjekt er: 

• "som bygget"-tegninger 
• dokumentasjon på benyttede produkter, materialer og/eller systemer 

Du finner mer informasjon i fase 4: Forvaltning, drift og vedlikehold av tiltak mot skred i bratt terreng. 

I modulene for utførelse får du råd og veiledning om konkrete anleggsoperasjoner og hvordan de kan løses. Du får også råd for å unngå uønskede hendelser i anleggsperioden, både av teknisk og miljømessig art. 

Lover og forskrifter

Alle Denne modulen gir deg en oversikt over av de mest sentrale lovene og forskriftene du må følge når du etablerer sikringstiltak mot flom og skred.

Del denne modulen Del denne modulen Kopiér lenke Del på e-post

Forankring av skredsikringskonstruksjoner

Alle I denne modulen finner du en oversikt over hvordan du går fram for å prosjektere og dimensjonere forankringer til skredsikringskonstruksjoner.

Del denne modulen Del denne modulen Kopiér lenke Del på e-post

Arbeidsmiljøloven. Lov 17.06.2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.

Arbeidstilsynet (u.å.). HMS i bygg og anlegg. Tilgjengelig fra: https://www.arbeidstilsynet.no/hms/hms-i-bygg-og-anlegg/ (Hentet: 22.05.2023)

Byggesaksforskriften (SAK10). Forskrift 26. mars 2010 nr. 488 om byggesak. 

Byggherreforskriften. Forskrift 3. august 2009 nr. 1028 om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser.

Eurokode 7-1 Geoteknisk prosjektering – Del 1: Allmenne regler. (NS-EN 1997-1:2004+A1:2013+NA:2020). Standard Norge. 

Forskrift om utførelse av arbeid. Forskrift 06.12.2011 nr. 1357 om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav. 

Geomatikk (u.å.). Ledningsportalen. Tilgjengelig fra: https://ledningsportalen.no/ (Hentet: 22.05.2023)

NIFS (2015) Sikringstiltak mot skred og flom. Befaring i Hordaland og Sogn og Fjordane mai 2014. NIFS-rapport 115/2015. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat. 

NS 5815 Risikovurdering av anleggsarbeid. (NS 5815:2006). Standard Norge.