Modul S4.202: Sikringsbolter og stag – Forvaltning, drift og vedlikehold

Denne modulen forutsetter at

• du har satt deg inn i overordnet informasjon og krav gitt i fase 4: Forvaltning, drift og vedlikehold av tiltak mot skred i bratt terreng.

• sikringstiltaket er prosjektert og utført etter tilhørende moduler 
  • modul S2.202: Sikringsbolter og stag – Prosjektering [kommer senere]
  • modul S3.202: Sikringsbolter og stag – Utførelse [kommer senere]

I denne modulen gir vi noen eksempler på hvilke utfordringer som først og fremst knytter seg til ansvaret som eier av et sikringstiltak, som er å sørge for at tiltakets kvalitet og funksjon opprettholdes. Vi har derfor under avsnitt Forvaltning, lagt fokuset på tilsynsoppgaven og oppfølging av eventuelle endringer/skader som truer sikringstiltaket sin funksjon. Vi har angitt hva vi mener du bør ha fokus på under tilsyn og tilhørende rapport.

Sikringsbolter og stag utføres ofte i kombinasjon med andre bergsikringstiltak i løsneområder som for eksempel steinsprangnett og bergbånd. Generelt om andre sikringstiltak mot steinsprang i løsne- og utløpsområde kan du lese om i modul S1.200: Mulige tiltak mot steinsprang.

I tillegg til generelle forvaltningsoppgaver, kan sikringsbolter og stag i visse tilfeller betraktes som kritisk infrastruktur. For å opprettholde den forventede funksjon og sikkerhet for sikrede områder, må sikringstiltaket til enhver tid ivareta de krav som ligger til grunn for prosjektering og utførelse.

En forutsetning for oppfølging av sikringstiltaket i driftsfasen er gode rutiner for tilsyn, rapportering og gjennomføring av nødvendige tiltak for å opprettholde sikringens kvalitet og funksjon.

Hvordan utføre tilsyn?

Tilsyn gjennomføres rutinemessig for å kartlegge eventuelle skader/slitasje på sikringsbolter og stag, samt om det er endringer og/eller observasjoner som tilsier ustabil bergmasse. Dette skal gi grunnlag for å vurdere eventuelt behov for vedlikehold og utbedring. Forskrift om kommunalt tilsyn med flomanlegg mv. sier tilsyn minst hvert femte år. I de tilfeller der sikringstiltaket ikke dekkes av forskriften, kan det generelt sett likevel være fornuftig at det holdes en tilsynshyppighet som nevnt i forskriften. Dersom det observeres steinsprang fra eller ved siden av løsneområder som ble sikret, er det viktig å iverksette tilsyn så snart situasjonen tillater det. Hyppigheten av tilsynet bør blant annet stå i forhold til konsekvenser hvis sikringstiltaket mister sin funksjon. Aktuelle forhold som kan spille inn i vurderingen av tilsynshyppighet for sikringsbolter og stag, kan være aggressive miljøer, som for eksempel syredannende bergarter og alunskifer, nærme sjøvann og veier som saltes. Etter du har utført et tilsyn, kan du gi forslag til hva neste tilsynsfrekvens burde være. 

I bratt ufremkommelig terreng der du for eksempel trenger adkomst med taulag, kan det være mer utfordrende med tilsyn. Husk at du bør utarbeide sikker jobbanalyser (SJA) og gjøre risikoreduserende tiltak også for tilsyn i steinsprangutsatt terreng, høyder og i taulag. Bruk av drone kan vurderes.

Det er mye som er likt for tilsyn av sikringsbolter og stag i naturlig skråning som sikringstiltak for bebyggelse og inspeksjon av bergskjæring for Statens vegvesen. Du kan derfor ta utgangspunkt i mye av det som står beskrevet i metode 1.4.14 Hoved-/spesialinspeksjon av bergskjæringer i Feltundersøkelse – Håndbok R211 (Statens vegvesen, 2021).

Tips til innhold i tilsynsrapport – sikringsbolter og stag

Som veiledning til hva en tilsynsrapport for sikringsbolter og stag kan inneholde, kan du ta utgangspunkt i hva som står under metode 1.4.14 Hoved-/spesialinspeksjon av bergskjæringer i Feltundersøkelse – Håndbok R211 (Statens vegvesen, 2021):

• Avsnitt 5. Resultater
• Avsnitt 6. Rapportering

Der er det både gitt lister for hva du bør registrere samt forslag til inspeksjonsskjema som kan tilpasses en naturlig skråning. Sjekklister og kontrollpunkter må tilpasses det enkelte sikringstiltak/-anlegg.

Som hjelp til vurdering og gradering av rust på bolter, og om sikringen er tilstrekkelig, kan du basere deg på informasjon som er gitt i Statens vegvesen (2013) Inspeksjon av berg og bergsikring i vegtunneler – SVV rapport nr. 199:

• Avsnitt 5.2.3: Inspeksjon av bolter til bergsikring
• Avsnitt 5.2.4: Inspeksjon av øvrige skader og mangler
• Kapittel 6: Eksempler: Skadetyper og vurdering med bilder 
• Vedlegg I: Rustgradering, bolter. Utdypende beskrivelse 

Dersom det også er brukt andre sikringsmetoder i løsneområdet, bør du også sjekke de tema som er viktige for funksjonen til disse.

Normalt er det lite til ingen behov for å drifte sikringsbolter og stag.

Dersom det vokser trær som har røtter ned eller inn i bergsprekkene, som vist i figur 1, kan røttene presse ut steinblokker med rot-sprengning. Slike trær bør kappes kontrollert ned (Statens vegvesen, 2011).

I de fleste tilfeller vil sikringsbolter og stag praktisk talt være vedlikeholdsfrie innenfor levetiden. Dette under følgende forutsetning at (NFF, 2020; Multiconsult, 2018):

• sikringen består av riktige materiale
• alt sikringsarbeid har en kvalitetsmessig korrekt utførelse med riktig installasjon etter monteringsprosedyrene
• korrosjonsbeskyttelsen har ikke blitt påført noe vesentlig skade før og under montering

Utbedring og ettersikring

Dersom tilsyn avdekker mangler, skader og slitasje på sikringsbolter og stag, eller der er endringer og/eller observasjoner som tilsier ustabil bergmasse, må du vurdere stabilitetsforholdene, alvorlighetsgrad, om sikringen er tilstrekkelig og avklare om det er behov for utbedring og ettersikring.

I enkelte tilfeller kan styrken og funksjonen til sikringsbolten og staget være tapt. Konsekvens av skaden vurderes i forhold til bergmassekvalitet og antall sikringsbolter og stag som har mangler, skader og slitasje. Ettersikring innebærer installering av nye bolter og stag som enten supplerer eller erstatter den eksisterende sikringen.

Dette avsnittet utfyller den generelle informasjonen som er gitt i avsnittet Håndtering av restrisiko med beredskap i fase 4: Forvaltning, drift og vedlikehold av tiltak mot skred i bratt terreng. 

Drifts-/beredskapsorganisasjonen bør ha rutiner for oppfølging av et utsatt område for steinsprang dersom det observeres aktivitet fra eller ved siden av et løsneområde som har blitt sikret. Hvis det er mistanke om at området som har blitt sikret bare er en mindre del av et større ustabilt fjellparti/bergmasse, og som ikke finnes i den nasjonale databasen for ustabile fjellparti, bør dette rapporteres til NVE. NVE har ansvar for å kartlegge faren for fjellskred og overvåker ustabile fjellpartier med moderat og høy risiko, noe du kan lese mer om på NVEs hjemmesider:

• Om kartlegging av fjellskred 
• Fjellskredovervåking 
• Temakart NVE Faresoner for store fjellskred

Forskrift om kommunalt tilsyn med flomanlegg mv. Forskrift 17. juni 2005 nr. 655 om kommunalt tilsyn med anlegg for sikring mot flom, erosjon og skred og anlegg for å bedre vassdragsmiljøet.

Multiconsult (2018) Rapport Mellembergvegen, Lillehammer – Skredfarevurdering og vurdering av sikringstiltak. 10207441-RIG-RAP-001

NFF (2020) Bergbolting – Håndbok nr. 11. Norsk forening for fjellsprengningsteknikk.

Statens vegvesen (2021) Feltundersøkelse – Håndbok R211. Tilgjengelig fra: https://www.vegvesen.no/globalassets/fag/handboker/r211-feltundersokelser-2021.pdf (Hentet: 31. mai 2022).

Statens vegvesen (2013) Inspeksjon av berg og bergsikring i vegtunneler. SVV rapport nr. 199.

Statens vegvesen (2011) Sikring av veger mot steinskred – Grunnlag for veiledning. VD rapport nr. 32.

NVE (2022) Om kartlegging av fjellskred. Tilgjengelig fra: https://www.nve.no/naturfare/utredning-av-naturfare/om-kart-og-kartlegging-av-naturfare/om-kartlegging-av-fjellskred/ (Hentet: 3. juni 2022).

NVE (2022) Fjellskredovervåking. Tilgjengelig fra: https://www.nve.no/naturfare/overvaking-og-varsling/fjellskredovervaaking/ (Hentet: 3. juni 2022).