Modul G0.001: Lover og forskrifter

Denne modulen er en støttemodul til alle faser og tema.

Det kan være utfordrende å få oversikt over hvilke regler som gjelder for etablering av sikringstiltak. I denne modulen er de mest sentrale lovene og forskriftene omtalt. Når du etablerer sikringstiltak må du undersøke hvilke krav som stilles til tiltaket, og hvilke tillatelser du må søke om. Det kan være nødvendig med tillatelser fra myndigheter som kommunen (plan- og bygningsmyndighet), fylkeskommunen, statsforvalteren og NVE. 

Plan- og bygningsloven (pbl) er en sentral lov for all arealforvaltning og byggevirksomhet i Norge. Loven bygger på en todeling gjennom reglene for arealplanlegging og reglene for byggesaksbehandling. Plan- og bygningslovens regler gjelder også for tiltak i vassdrag.

Reglene i loven om arealplanlegging skal bidra til en samlet vurdering av fremtidig arealbruk innenfor større områder. Planene skal blant annet ta hensyn til samfunnsikkerhet, helhetlig forvaltning av vannets kretsløp og behovet for tilpasning til forventede klimaendringer. 

Reglene om byggesaker sikrer en forhåndskontroll av at tiltaket er i samsvar med gjeldende regler. Forskrift om byggesak (SAK10) utfyller plan- og bygningslovens regler om byggesaksbehandling. De fleste sikringstiltak er søknadspliktige etter plan- og bygningsloven. 

I tillegg til kravene som er satt til planer etter plan- og bygningsloven, må tiltaket oppfylle de tekniske kravene som er satt i byggteknisk forskrift (TEK17). TEK17 bestemmer hvilke egenskaper et byggverk eller anlegg må ha som minimum, for å kunne oppføres lovlig i Norge. 

I tillegg til kommunenes veiledning i plan- og byggesak har Direktoratet for byggkvalitet utgitt veiledere. De svarer også på spørsmål om blant annet byggesaksforskriften og byggteknisk forskrift. Kommunal- og distriktsdepartementet har utgitt veildere om planlegging og avgir tolkningsuttalelser om reglene i plan- og bygningsloven med forskrifter. 

Plan- og bygningsloven kan du lese i sin helhet på Lovdata.

Formålet med vannressursloven (vrl) er å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdragene. Loven inneholder generelle regler om vassdrag og vassdragstiltak som har betydning både for utførelsen av konsesjonspliktige tiltak og for tiltak som ikke er konsesjonspliktige.

Vannressursloven kan du lese i sin helhet på Lovdata.

Forvalteransvar og aktsomhetsplikt etter § 5

Alle tiltak i vassdraget må planlegges og gjennomføres slik at de er til minst mulig skade og ulempe for private og allmenne interesser. 

Konsesjonspliktige tiltak § 8 

Konsesjonsplikten er knyttet til hvilke virkninger tiltaket vil ha. Dersom tiltaket kan være til "nevneverdig skade eller ulempe for allmenne interesser" kreves det konsesjon. I denne vurderingen skal det legges vekt på om vassdraget er vernet, jamfør vannressursloven § 35. Dersom et tiltak bare medfører fordeler og ingen skader eller ulemper for andre interesser, trenger ikke tiltaket konsesjon.

NVE kan uansett beslutte at tiltaket ikke trenger konsesjon når tiltaket er i samsvar med godkjent reguleringsplan, jamfør vannressursloven § 20 første ledd bokstav d.

Dersom det er usikkert om tiltaket må ha konsesjon, kan tiltakshaver be NVE vurdere konsesjonsplikt. NVE kan da i enkeltvedtak fastsette om et sikringstiltak trenger konsesjon etter vannressursloven § 8 jamfør vannressursloven § 18. Dette kalles en konsesjonspliktvurdering, noe du kan lese mer om på NVEs side Konsesjonspliktvurdering av vassdragstiltak.

Når et sikringstiltak kan etableres uten konsesjon, er det kommunen som skal behandle tiltaket etter plan- og bygningsloven, jamfør byggesaksforskriften § 43 første ledd bokstav b. 

Minstevannføring § 10

For sikringstiltak som kan påvirke den alminnelige lavvannføringen, for eksempel en flomtunnel, må kravet til minstevannføring i vannressursloven ivaretas.

Kantvegetasjon § 11

Vegetasjonen langs vassdrag, kantvegetasjonen, er et tydelig landskapselement. Den
har stor betydning for økosystemet i og langs vassdraget og kan bidra til å redusere
erosjon. Kantvegetasjonens betydning gjenspeiles også i et omfattende regelverk
som setter rammer for tiltak. De mest sentrale lovene er vannressursloven,
landbrukslovgivningen og plan-og bygningsloven. Dette er utdypet i NVE veileder 2/2019 Kantvegetasjon langs vassdrag.

Gjenoppretting av vassdragets løp § 12

Vassdragsmyndigheten eller grunneiere i vassdraget kan gjenopprette vassdragets løp dersom vassdraget har tatt seg et nytt løp, blitt oppgrunnet eller utdypet. Dette kan skje uten konsesjon på de vilkårene som er satt i § 12. Denne muligheten gjelder ikke for vernede vassdrag. 

Gjenåpning av vassdrag § 14 

NVE kan gjenåpne et lukket vassdrag med hjemmel i vannressursloven § 14. 

Refusjon for utgifter til fellestiltak § 31

Den som gjennomfører et sikringstiltak som flere har nytte av, kan kreve refusjon for utgifter fra de som har nytte av tiltaket etter bestemmelser i vannressursloven § 31 og naturskadeloven § 24.

Vassdragstiltak i vernede vassdrag § 35 

Det gjelder særlige begrensninger med hensyn til tiltak i vernede vassdrag. Vernede vassdrag er vassdrag som er vernet mot kraftutbygging ved Stortingets vedtak om verneplan for vassdrag eller ved annet stortingsvedtak, jamfør vannressursloven § 33 første ledd.

Vassdragstiltak i nasjonale laksevassdrag § 35a

Vannressursloven § 35a bestemmer at Stortingets vedtak om nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder skal legges til grunn når det gjennomføres tiltak som kan påvirke laksens levevilkår.

Vedlikehold av vassdragstiltak § 37

Det er grunneieren som får ansvaret med å vedlikeholde sikringstiltaket dersom ikke annet er avtalt med kommunen, grunneierlag eller andre.

Damsikkerhetsforskriften

Flomsikringsanlegg faller i utgangspunktet utenfor damsikkerhetsforskriftens virkeområde, jamfør vannressursloven § 3 første ledd bokstav b og Ot.prp. nr. 39 Lov om vassdrag og grunnvann (1998-1999) på side 323-324. Det kan likevel være noen flomsikringsanlegg som magasinerer vann og dermed kan de likevel falle inn under damsikkerhetsforskriftens virkeområde. Et eksempel på dette er bunnlastsperren i Kvam i Nord-Fron kommune. Se figur 1. 

Damsikkerhetsforskriften kan du lese i sin helhet på Lovdata.

Sikringstiltak bygges i risikofylte områder. Den som bygger sikringstiltak må sørge for at sikkerheten blir ivaretatt gjennom hele prosessen, i tråd med kravene i arbeidsmiljøloven og forskrifter i medhold av denne. Sentrale krav som må overholdes er blant annet kravene til internkontroll og plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan) i medhold av byggherreforskriften og internkontrollforskriften.

På Arbeidstilsynets hjemmesider finner du generell veiledning om HMS-regelverket, og du kan lese mer om sikkerhet på arbeidsplassen. 

Naturmangfoldlovens krav har til hensikt å ta vare på det biologiske mangfoldet. Loven gjelder for all norsk natur både til lands og til vanns.

Naturmangfoldloven inneholder regler som har betydning for all virksomhet som påvirker naturen. Det gjelder blant annet den generelle aktsomhetsplikten i § 6.

Naturmangfoldloven kan du lese i sin helhet på Lovdata. 

I mange viktige naturområder kan det være vedtatt verneforskrifter i medhold av naturmangfoldloven. En verneforskrift setter begrensninger for bruken av området av hensyn til naturen. Det kan være nødvendig med dispensasjon fra verneforskriften for å gjennomføre tiltak i slike områder.

På Lovdata kan du søke opp verneforskrifter for de ulike verneområdene.

Forurensningsloven har som formål å verne miljøet mot forurensning som er eller kan være til skade eller ulempe. Loven inneholder blant annet en plikt til å unngå forurensning eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning.

Statsforvalteren er forurensningsmyndighet for en lang rekke tiltak og behandler blant annet søknader om mudring, dumping og utfylling i sjø og vassdrag.

Forurensningsloven kan du lese i sin helhet på Lovdata.

EUs rammedirektiv for vann (2000/60/EF) gir føringer for en helhetlig vannforvaltning i Europa. Direktivet er gjennomført i norsk rett gjennom vannforskriften.

Vannforskriften inneholder krav som skal bidra til en helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. I vannforskriften § 12 er det satt krav til nye inngrep i vassdrag når disse medfører at miljømålene i forskriften ikke nås eller at tilstanden forringes.

Vannforskriften kan du lese i sin helhet på Lovdata. For mer informasjon kan du også lese NVEs side Vanndirektivet / vannforskriften.

Kulturminneloven gjelder også for vassdrag. Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø. De fleste kulturminner fra før reformasjonen (år 1537) er automatisk fredet, og det samme gjelder samiske kulturminner fra år 1917 eller eldre. Kulturminner kan også være fredet ved egen forskrift.

Tiltakshaver har en undersøkelsesplikt ved planlegging av offentlige tiltak og ved større private tiltak. Undersøkelsesplikten innebærer at den ansvarlige må undersøke om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner.

Figur 2 viser tømmerrenne som kulturminne langs elvekanten. Det vil kunne være nødvendig å ta hensyn til dette kulturminnet ved for eksempel erosjonssikring. 

Kulturminneloven kan du lese i sin helhet på Lovdata.

Lakse- og innlandsfiskloven har blant annet som formål å sikre naturlige bestander av anadrom laksefisk, innlandsfisk og deres leveområder samt andre ferskvannsorganismer.

Lakse- og innlandsfiskloven kan du lese i sin helhet på Lovdata.

I forskrift om fysiske tiltak i vassdrag er det fastsatt et forbud mot fysiske tiltak i vassdrag som har eller vil ha virkninger for fisk og andre ferskvannsorganismer. For slike tiltak er det nødvendig med tillatelse fra statsforvalteren og/eller fylkeskommunen.

Flåmselvi i Aurland er et eksempel der det ble gjort sikringstiltak med tilrettelegging for fisk, jamfør lakse- og innlandsfiskloven (figur 3).

Dersom et tiltak konsesjonbehandles etter vannressursloven, er det ikke nødvendig med tillatelse etter forskrift om fysiske tiltak i vassdrag.

Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag kan du lese i sin helhet på Lovdata. 

Forskriften skal sikre at kommunen fører tilsyn som gir grunnlag for å vurdere vedlikehold og utbedring av sikringsanlegg. Forskriften gjelder kun anlegg som NVE har gitt økonomisk bidrag til å bygge, og som kommunen har gjort forpliktende vedtak om føre tilsyn med.

Etter forskriften skal det gjennomføres befaring og rapportering hvert femte år, etter store flommer og andre hendelser i vassdraget som kan gi skader på anlegget.

Figur 4 viser etablering av et sikringsanlegg langs Glomma. Etter at anlegget er ferdigstilt, må det følges opp med tilsyn og vedlikehold. 

Forskrift om kommunalt tilsyn med flomanlegg med videre kan du lese i sin helhet på Lovdata.

I drikkevannsforskriften er det et generelt forbud mot forurensning av drikkevann. For tiltak som gjennomføres i vassdrag som benyttes til drikkevannsforsyning er det viktig å ta hensyn til at drikkevannet ikke blir forurenset.

Drikkevannsforskriften kan du lese i sin helhet på Lovdata.

For tiltak som kan påvirke drikkevannet må vannverkseieren og eventuelt mattilsynet kontaktes for å hindre forurensning av drikkevannet.

Vassdragstiltak kan påvirke grunnvannsnivået. Dette kan få betydning for naboer til vassdraget som har grunnvann som drikkevannskilde. En illustrasjon på dette er vist i figur 5 der grunnvannsnivået ligger lavere enn brønnen, og som et resultat av dette er brønnen tom for vann. 

Vannressursloven bestemmer at grannelovens regler får anvendelse for tiltak som berører naboer i vassdrag.

I granneloven er det et forbud mot å "ha, gjera eller setje i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom". Det ligger i dette at ikke enhver ulempe er i strid med granneloven. Ulempen må overstige en viss tålegrense.

I granneloven er det satt krav til at naboer varsles i rimelig tid før byggearbeidet settes i gang. Nabobegrepet i granneloven er videre enn forståelsen av begrepet nabo i plan- og bygningsloven.

Grannelova kan du lese i sin helhet på Lovdata. 

For å kunne gjennomføre tiltak på privat eiendom må det innhentes samtykke fra grunneieren og andre rettighetshavere. Dersom grunneieren/rettighetshaveren ikke samtykker, må tiltakshaveren søke om samtykke til ekspropriasjon (oreigning).

Det er rettslig grunnlag i naturskadeloven til at kommunen kan kreve avstått fast eiendom eller rett over fast eiendom når det er nødvendig for å gjennomføre tiltak til sikring mot naturskade.

I plan- og bygningsloven kapittel 16 er det også vedtatt regler som gir kommunen mulighet til å ekspropriere rettigheter til gjennomføring av reguleringsplan. Dette kan være aktuelt der det er utarbeidet en reguleringsplan for sikringstiltaket.  

NVE kan i medhold av oreigningslova § 2 nummer 53 gi samtykke til ekspropriasjon av grunn og rettigheter som er nødvendige for tiltak til vern mot flom eller utrasing i vassdrag.

Oreigningslova kan du lese i sin helhet på Lovdata.

Formålet med motorferdselloven er å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag for å verne om naturmiljøet og fremme trivselen.

I tillegg til motorferdselloven og forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag kan kommunene også vedta lokale forskrifter. Tiltakshaver må sørge for at anleggsarbeidet er i samsvar med motorferdselloven og relevante forskrifter.

Motorferdselloven kan du lese i sin helhet på Lovdata.

Arbeidstilsynets (2020) Forside til Arbeidstilsynet. Tilgjengelig fra: https://www.arbeidstilsynet.no/ (Hentet: 14. mai 2020).

Byggherreforskriften. Forskrift 1. januar 2010 nr. 1028 om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser.

Damsikkerhetsforskriften. Forskrift 01. januar 2010 nr. 1600 om sikkerhet ved vassdragsanlegg.

Direktoratet for byggkvalitet (2010) Byggesaksforskriften (SAK10) med veiledning.​ Tilgjengelig fra: https://dibk.no/byggeregler/sak/ (Hentet: 14. mai 2020).

Direktoratet for byggkvalitet (2017) Byggteknisk forskrift (TEK17) med veiledning. Tilgjengelig fra: https://dibk.no/byggereglene/byggteknisk-forskrift-tek17/ (Hentet: 14. mai 2020). 

Drikkevannsforskriften. Forskrift 22. desember 2016 nr. 1868 om vannforsyning og drikkevann.

Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag. Forskrift 15. november 2004 nr. 1468 om fysiske tiltak i vassdrag.

Forskrift om kommunalt tilsyn med flomanlegg mv. Forskrift 17. juni 2005 nr. 655 om kommunalt tilsyn med anlegg for sikring mot flom, erosjon og skred og anlegg for å bedre vassdragsmiljøet.

Forurensningsloven. Lov 13. mars 1983 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall.

Grannelova. Lov 16. juni 1961 nr. 15 om rettshøve mellom grannar.

Internkontrollforskriften. Forskrift 01. januar 1997 nr. 1127 om om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter.

Kulturminneloven. Lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner.

Lakse- og innlandsfiskloven. Lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv.

Miljøstatus (2019) Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Tilgjengelig fra: https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/ferskvann/laks/nasjonale-laksevassdrag-og-laksefjorder/ (Hentet: 15. januar 2020).

Motorferdselloven. Lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag.

Naturmangfoldloven. Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold.

NVE (2017) Konsesjonspliktvurdering av vassdragstiltak. Tilgjengelig fra: https://www.nve.no/vann-vassdrag-og-miljo/konsesjonspliktvurdering-av-vassdragstiltak/ (Hentet: 11. mai 2022).

NVE (2019) Verneplan for vassdrag. Tilgjengelig fra: https://www.nve.no/vann-vassdrag-og-miljo/verneplan-for-vassdrag/ (Hentet: 11. mai 2022).

Oreigningslova. Lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom.

Plan- og bygningsloven. Lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling.

Regjeringen (1999) Ot.prp. nr. 39 (1998-1999) Lov om vassdrag og grunnvann. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/otprp-nr-39-1998-99-/id159706/ (Hentet: 14. mai 2020). 

Regjeringen (2022) Veiledere – om planlegging etter plan- og bygningsloven. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/planlegging-plan-bygningsloven/id570991/ - regjeringen.no (Hentet: 08. juni 2022).

Vannforskriften. Forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltningen.

Vannressursloven. Lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann.