Modul F3.307: Flomavledning – Utførelse

Denne modulen forutsetter at

• du har satt deg inn i overordnet informasjon gitt i fase 3: Utførelse av tiltak mot flom og erosjon.

• sikringstiltaket er planlagt og prosjektert etter tilhørende moduler
  
  • modul F2.307: Flomavledning med avlastende tiltak – Prosjektering
  • modul F4.307: Flomavledning – Forvaltning, drift og vedlikehold.

Denne modulen tar utgangspunkt i tiltak som er beskrevet i modul F2.307: Flomavledning med avlastende tiltak – Prosjektering og gir veiledning til hvordan du utfører avlastende tiltak. Tiltakene som er rent kapasitetsøkende som for eksempel fjerning av grusører i vassdraget, er beskrevet i modul F3.401: Massebasseng og masseuttak – Utførelse og omtales ikke videre her.

Eksempel på avlastende tiltak kan være:

• nye elveløp/kanaler (avlaste vassdraget)
• omlegging av hele vassdraget

Andre flomsikringstiltak (for eksempel flomvoll) og flomdemping behandles i egne moduler og omfattes ikke av denne modulen. Du finner mer informasjon om mulige flomsikringstiltak i modul F1.300: Mulige tiltak mot flom og oversvømmelse.

Arbeid med sikringstiltak i og ved vassdrag, vil medføre forskjellige risikomoment. Risiko er definert som produktet av sannsynligheten og konsekvensen ved en hendelse. Før du starter arbeidet, må arbeidsoperasjoner som medfører risiko identifiseres og risikoreduserende tiltak innføres. Slik kan du unngå ulykker, skader og uønskede hendelser.

Risikoreduserende tiltak bør utarbeides av de som utfører aktivitetene, og samhandling mellom aktørene er avgjørende. Du må komme frem til tiltak som er gjennomførbare, og som alle er innforstått med. Tekniske løsninger står ofte sentralt, men menneskelige og organisatoriske grep bør også inkluderes.

Under finner du en liste med aktuelle risikomomenter og eksempler på risikoreduserende tiltak for utførelse av flomavledning. Merk deg at listen ikke er uttømmende:

• Flom
  • Ved flomvarsel må flomavledningskapasiteten på anleggsstedet vurderes og midlertidige tiltak iverksettes om nødvendig.
• Anleggsvei
  • Du må være sikker på at foten til anleggsveien er solid og tåler stor påkjenning. Under vanskelige forhold må plassering av anleggsveien godkjennes av geotekniker.
  • Anleggsveien langs vassdraget må merkes langs ytterkanten med stikker (refleksmerking) eller kantstein for å unngå utforkjøring ved rygging.
  • Ved vinterforhold må anleggsveien strøs ved behov.
  • For å unngå kjøring på ustabile kanter som kan medføre kollisjoner/velt, må anleggsvegen ha nødvendig bredde for passering eller møteplasser.
  • Du kan vanne/salte anleggsveier i tørre perioder for å redusere støvplager.
• Grøfter og sjakter
  • For ikke-avstivede grøfter og sjakter skal sidene gis en forsvarlig helling. Grøfter og sjakter med loddrette sider og som er dypere enn 2,0 meter skal avstives, eller ha annen form for personsikring.
• Bratt terreng
  • Gravemasser skal plasseres slik at de ikke kan forårsake utrasing, minimum 1,0 meter fri avstand fra sjakt- eller grøftekant.
  • Ved arbeid i bratt terreng (for eksempel ravinedaler) og under ellers vanskelig grunnforhold, må plassering av anleggsmaskiner avklares med geotekniker for å unngå maskinvelt.
• Godkjenninger
  • Anleggsarbeid under høgspent skal godkjennes av netteier.
  • Det må foreligge gravemelding før oppstart av gravearbeider.

Nyttige verktøy er SHA-plan (sikkerhet-, helse- og arbeidsmiljøplan) utarbeidet under prosjekteringsfasen, NS 5815 Risikovurdering av anleggsarbeid fra Standard Norge, samt rutiner for SJA (sikker-jobb-analyse).

Avsatt riggområde må ta hensyn til følgende:

• materiallagring
• oppstillingsplasser kjøretøy
• logistikk for transport av masser
• brakkerigg
• skilting
• avstengning

Det må avsettes tilstrekkelig plass slik at anleggsområdet er oversiktlig og ryddig. Dersom det er tett på bebyggelse eller annen infrastruktur, og ikke tilstrekkelig plass, kan for eksempel leveranser og utførelse planlegges slik at man reduserer behov for riggområde.

Det er viktig å planlegge adkomstforholdene både i byggeperioden og for framtidig reparasjoner og vedlikehold. Transport- og utstyrsbehovet vil variere sterkt, fra traktorbasert transport til behov for veg til tungt anleggsutstyr og lastebiler. Det bør vurderes om det kan være spesielt viktig å komme til anlegget under storflom, ekstreme snøforhold og streng kulde med isdannelse og isgang. Det vises her til modul F3.001: Adkomst for utførelse av sikringstiltak i vassdrag. Av praktiske årsaker kan det være aktuelt å sprenge/grave ut elveløpet så bredt at det er mulig å bruke det som anleggsvei. For deretter, etter prosjektert utforming, å legge massene tilbake.

Rent utførelsesmessig er det ikke store forskjeller på å bygge flomløp, sideløp og avskjærende kanaler i løsmasser. Sikringsarbeidene går i stor grad ut på gravearbeid i bunn, sider, eller graving av grøft ved anleggelse av for eksempel nytt bekkeløp. I enkelte tilfeller vil også tiltaket omfatte innløpsarrangement, for eksempel en terskel eller rør.

For å avlaste vassdraget under flom kan nye elveløp/kanaler anlegges som flomløp (se figur 1–4). Slike flomløp har ikke nødvendigvis vannføring når det ikke er flom. Ved graving av nye bekkeløp/kanaler/elveløp som medfører sikring og avstiving av grøfter, viser vi til avsnitt Grunnarbeider i modul F3.306: Kulvert – Utførelse.

Flomavledning i løsmasser må som regel erosjonssikres. Det er svært viktig å ha kontroll på erosjon i både bunn og sider. Det er flere type tiltak som kan benyttes, for eksempel steinbånd/terskler ved inn- og utløp, og erosjonssikring av bunn og sider. Det vises her til

• Modul F3.204: Terskel og buner av løsmasser – Utførelse
• Modul F3.203: Plastring – Utførelse
• Modul F3.201: Ordna steinlag, sidesikring – Utførelse
• Vassdragshåndboka, kapittel 9 Materialer og utførelse

Til dette arbeidet bør det brukes gravemaskiner med stor kapasitet. Gravemaskinene kan med fordel ha maskinstyring, som gjør kontroll med ønsket utforming lettere. Adkomsten ned til elva/elveløpet kan være bratt og noen ganger vanskelig å komme til. For å kjøre ut løsmassene bør det derfor brukes dumper, eventuelt tre-akslet lastebil.

For de fleste anleggsoperasjoner i rennende vann, bør perioder med høy vannføring eller flomvannføring unngås. Dette er i viss grad geografisk betinget, da i deler av landet er vårflommen størst mens på andre steder er høstflommen størst. Det er en fordel å sjekke ut hvilke eventuelle flomstørrelser som statistisk kan forventes.

For å være forberedt på eventuelle kommende flomvannføringer bør du følge med på varsler om flom og flomprognoser fra NVE, og i regulerte vassdrag ha dialog med regulanter.

Videre kan tiden på året ut fra temperaturforhold være en viktig faktor, da for eksempel transport på tele og is vil redusere behovet for bygging av anleggsveger, les mer om dette i modul F3.001: Adkomst for utførelse av sikringstiltak i vassdrag. I tillegg er det hensynet til fisk, og da spesielt gyteperioder og gyte- og oppvekstområder som det bør tas hensyn til. Det vises videre til Vassdragshåndboka, kapittel 9.2 Anleggsutførelse og til modul F0.101: Miljøtilpassing av sikring i vassdrag.

Disse modulene utdyper noen temaer som er relatert til denne modulen:

• Modul G0.001: Lover og forskrifter
• Modul F0.101: Miljøtilpassing av sikring i vassdrag
• Modul F1.300: Mulige tiltak mot flom og oversvømmelse
• Modul F2.307: Flomavledning med avlastende tiltak – Prosjektering
• Modul F2.308: Flomavledning med kapasitetsøkende tiltak – Prosjektering
• Modul F3.001: Adkomst for utførelse av sikringstiltak i vassdrag
• Modul F3.204: Terskel og buner av løsmasser – Utførelse
• Modul F3.203: Plastring – Utførelse
• Modul F3.201: Ordna steinlag, sidesikring – Utførelse
• Modul F3.306: Kulvert – Utførelse
• Modul F3.401: Massebasseng og masseuttak – Utførelse
• Modul F4.307: Flomavledning – Forvaltning, drift og vedlikehold

Arbeidsplassforskriften. Forskrift 1. januar 2013 nr. 1356 om utforming og innretting av arbeidsplasser og arbeidslokaler. sikring mot ras, innstrømming av vann mv. § 6-3. Sikring mot ras, innstrømming av vann mv.

Forskrift om utførelse av arbeid. Forskrift 1. januar 2013 nr. 1357 om utførelse av arbeids, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav.

NS 5815 Risikovurdering av anleggsarbeid. (NS 5815:2006). Standard Norge.

NVE (2010) Vassdragshåndboka – Håndbok i vassdragsteknikk. red. Fergus, T, Hoseth, K. A, Sæterbø, E. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.