Kvikkleireskred
Endringslogg
Publisert 02.11.2023Hva er kvikkleireskred?
Kvikkleireskred skiller seg fra andre løsmasseskred ved at en tilsynelatende begrenset utglidning kan utvide seg suksessivt til å involvere et stort område. Skredtypen omtales derfor ofte som områdeskred. Eksempler på store kvikkleireskred i nyere tid er Rissaskredet i 1978 og skredet på Ask i Gjerdrum 2020. I figur 1 ser du et bilde fra kvikkleireskredet i Kattmarka i Namsos fra 2009.
Hva er kvikkleire?
Kvikkleire har samme uforstyrret fasthet og styrke som annen leire. Forskjellen ligger i at kvikkleire kan bli flytende hvis den overbelastes (omrøres). Dette kan skje som plutselig kollaps uten særlig forvarsel. Dette kalles sprøbrudd. Kvikkleire er det mest ekstreme eksemplet på jordarter med sprøbruddgenskaper.
I sikringshåndboka bruker vi uttrykket kvikkleire for å omtale jordarter med sprøbruddegenskaper.
Du kan lese mer om både kvikkleire og kvikkleireskred på NVEs hjemmeside Om kvikkleireskred og i NVE veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred. Videoen under viser både årsaker til kvikkleireskred og mulige sikringstiltak.
Video som viser både mulige årsaker for kvikkleireskred og mulige sikringstiltak for å unngå skred.
Hvor er det fare for kvikkleireskred?
For at det skal kunne utløses store kvikkleireskred, må følgende forutsetninger være oppfylt:
- sammenhengende forekomst av kvikkleire i grunnen
- terrenghøydeforskjell som muliggjør at den omrørte leira kan renne ut
- en utløsende årsak som overbelaster kvikkleira
Kvikkleire forekommer bare i løsmasser som ble avsatt i havet foran isbreene under siste istid. I dag finner vi slike marine avsetninger på land under Marin Grense (MG). MG angir det høyeste nivået havet en gang sto. NGUs løsmassekart viser hvilke løsmassetyper som finnes og deres fordeling. Marin leire finnes først og fremst innenfor områdene merket som hav- og fjordavsetninger, men det ligger ofte marin leire også under andre løsmassetyper. NVEs kartlag Aktsomhet marin leire i Temakart og NVE Atlas angir de områdene hvor man må være forberedt på å kunne finne sammenhengende forekomster av marin leire og mulig kvikkleire.
I tillegg til aktsomhetsområder for marin leire, vises kvikkleiresoner på NVEs karttjenester. Kvikkleiresoner er identifiserte og klassifiserte områder (NVE ekstern rapport 9/2020) hvor det tidligere er avgrenset en størst mulig avgrensning av mulig kvikkleireskred basert på informasjon om terrengforhold og tilgjengelig informasjon om grunnforholdene. Det er stor forskjell i kunnskapen om de ulike sonene, og noen er også svært konservativt avgrenset og klassifisert. Kvikkleiresonen må utredes etter NVE veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred for å kunne konkludere om der er skredfare eller ikke og om det kan være aktuelt med sikringstiltak.
For å få et kvikkleireskred, må det være tilstrekkelig høydeforskjell, slik at den omrørte kvikkleira kan skli ut. I områder som ikke har stor nok høydeforskjell, for eksempel i flate områder, vil det ikke kunne utvikles store kvikkleireskred selv om det kan være kvikkleire i grunnen der også. Ravinedaler er et typisk eksempel på hvor vi finner høydeforskjell i et landskap.
For kvikkleireskred er de vanligste utløsende årsakene erosjon i vassdrag eller menneskelig aktivitet i form av graving i bunn av en skråning, eller fylling på topp av en skråning. Figur 2 viser prosesser som kan utløse kvikkleireskred. Dette forutsetter at det er kvikkleire i grunnen og at det er tilstrekkelig høydeforskjell slik at kvikkleire kan skli ut.
Forklaring til prosessene vist i figuren over:
1. Deponering: Når massene blir deponert på toppen av en skråning eller i strandsonen øker belastningen. Blir belastningen for stor kan skråningen skli ut og være starten på et kvikkleireskred. Deponering var den utløsende årsaken for Rissaskredet.
2. Oppfylling: Effekten av oppfylling er den samme som deponering. Oppfylling på toppen av en skråning øker belastningen. Blir belastningen for stor kan skråningen skli ut og være starten på et kvikkleireskred.
3. Sideerosjon: En bekk eller elv kan grave i sidene, spesielt yttersvinger er utsatt. Erosjonen kan punktere en kvikkleirelomme og dermed utløse skred.
4. Bunnsenking: En bekk eller elv kan også grave i bunnen og dermed vil bunnen senke seg. Som for sideerosjon kan dette utløse et skred. Bunnsenkning fører vanligvis også økt sideerosjon med seg.
5. Terrengplanering: Planering utføres for å gjøre et område flatere. Hvis massene fra planeringen legges i toppen av skråningen, øker belastningen på skråningen. Dette reduserer skråningsstabiliteten og kan utløse skred.
6. Bygging av molo: Massene som legges ut når en bygger molo, er en ekstra belastning for skråningen som fortsetter under vann, se også punkt 1. Selve gravingen kan også utløse skred.
7. Graving i skråningsfot: Skråningen vil bli brattere når en graver i foten. I tillegg kan graving like foran skråningsfoten redusere stabiliteten til skråningen. Begge deler kan utløse skred.
Hvordan sikre mot kvikkleireskred?
Sikring mot kvikkleireskred handler i hovedsak om å ta bort, eller redusere, de utløsende faktorene. Avlasting og motfyllinger reduserer skråningshøyden og virker dermed stabiliserende. Erosjonssikring reduserer muligheten for at vann kan grave seg inn i skråningen og utløse et skred. Videre kan man forsterke grunnen slik at skråningen blir mer stabil.
I noen tilfeller er det ikke mulig eller hensiktsmessig å sikre, og det er ikke alle steder som bør sikres med hensyn til andre verdier, som for eksempel miljø. I andre tilfeller vil sikring med noe redusert omfang være det mest egnede sikringstiltaket. Dette er viktige vurderinger som bør avklares før en kommer for langt i planleggingsarbeidet.
Sikringstiltak velges på bakgrunn av helheten i situasjonen og de mulighetene som finns arealmessig og kostnadsmessig for å etablere en best mulig løsning. Du får mer veiledning om dette i fase 1: Planlegging av tiltak mot kvikkleireskred.
Videre lesning og referanser
NVE (2019) Sikkerhet mot kvikkleireskred. Veileder nr. 1/2019. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat.
NVE (2020) Oversiktskartlegging og klassifisering av faregrad, konsekvens og risiko for kvikkleireskred. Ekstern rapport 9/2020. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat.