Kvoterasjonering av kraftforbruk og tariffering under kraftrasjonering
§ 14. Kvoterasjonering av kraftforbruk og tariffering under kraftrasjonering
Etter at departementet har besluttet kraftrasjonering, kan rasjoneringsmyndigheten, eller den rasjoneringsmyndigheten gir fullmakt, pålegge sluttbrukere en fastsatt kvote for bruk av energi innenfor en gitt tidsperiode. Bruk av energi utover kvoten vil bli pålagt særskilte tariffer satt av rasjoneringsmyndigheten, jf. annet ledd. Rasjoneringsmyndigheten kan endre størrelse på tidligere fastsatt kvote dersom situasjonen utvikler seg.
Rasjoneringsmyndigheten, eller den rasjoneringsmyndigheten gir fullmakt, kan fastsette særskilte tariffer. Nettselskapene har ansvar for å fakturere kraftforbruk ut over kvoten.
Hva er kvoterasjonering av kraftforbruk og tariffering under kraftrasjonering?
Kvoterasjonering innebærer å tildele en kvote med elektrisk energi (kWh) til sluttbrukere for en bestemt tidsperiode. Formålet med kvoterasjonering er at sluttbrukeren skal bruke mindre elektrisk energi enn de ville gjort normalt. Størrelsen på kvoten vil være basert på et representativt forbruksnivå for den enkelte sluttbruker. For eksempel kan en sluttbruker tildeles en kvote som tilsvarer at de skal redusere sitt forbruk med 10 prosent. Dersom forbrukeren overstiger tildelt kvote, skal sluttbrukeren betale en særskilt tariff for kraftforbruk utenfor kvoten. Særskilt tariff vil bli fastsatt av NVE som rasjoneringsmyndighet.
Hvem bestemmer at det blir kvoterasjonering?
Kvoterasjonering som virkemiddel kan kun benyttes etter at ED har besluttet kraftrasjonering. Når kraftrasjonering først er besluttet, er det NVE som eventuelt gir pålegg om å iverksette kvoterasjonering.
Når kan vi bruke kvoterasjonering?
Kvoterasjonering vil normalt være den foretrukne formen for kraftrasjonering. Når ED har besluttet kraftrasjonering, vil det normalt innebære kvoterasjonering.
I hvilket omfang kvoterasjonering innføres, vil alltid være situasjonsavhengig. Kvoterasjonering vil også normalt innføres gradvis, der kvotestørrelsene økes etter hvert som kraftsituasjonen utvikler seg. Normalt vil det være hensiktsmessig å innføre lave kvotestørrelser først og øke disse dersom det blir behov for det.
Det kan også være hensiktsmessig å iverksette lave kvotestørrelser over en lengre periode, fremfor høy kvotestørrelse over en kort periode. En lavere kvotestørrelse over lengre tid kan være mindre inngripende i enkelte situasjoner. Hva som er hensiktsmessig, vil være situasjonsavhengig og opp til NVE å vurdere.
Hvor lang varighet har kvoterasjonering?
Kvoterasjonering vil normalt ha en varighet på noen uker, men det kan også oppstå situasjoner hvor lengre varighet er nødvendig.
Forhåndsvarsling
Dersom NVE vurderer at kvoterasjonering bør iverksettes, må dette som hovedregel forhåndsvarsles i tråd med forvaltningslovens bestemmelser. Formålet med forhåndsvarselet er å gi aktørene mulighet til å gi tilbakemelding om eventuelle uforutsette konsekvenser av kvoterasjonering. I tillegg skal det bidra til at aktører og markedet har mulighet til å vurdere konsekvensene av virkemiddelet før innføring.
Det er viktig med forutsigbarhet og at rasjoneringsplaner gjennomføres i størst mulig grad som planlagt. Samtidig er det viktig at eventuelle utforutsette feil eller problemstillinger blir belyst og vurdert.
Hva skjer dersom noen bruker mer enn tildelt kvote?
Dersom en sluttbruker overstiger sin tildelte kvote, vil det påløpe en særskilt tariff satt av NVE som rasjoneringsmyndighet. For å oppnå formålet bør den særskilte tariffen settes til et nivå som gjør at vi kan når ønsket forbruksreduksjon. Det vil si at særskilt tariff vil ha en høy kostnad. Særskilte tariffer vil være en verdi med enhet øre/kWh. Sluttbrukeren må i tillegg betale nettleie og offentlige avgifter som normalt.
Det er forventet at høye kraftpriser i framløpet mot energiknapphet vil bidra til at prissensitive sluttbrukere reduserer sitt kraftforbruk. Det er likevel viktig at vi har virkemiddel som kan brukes hvis denne forventningen ikke inntreffer. Vi erfarer at det er enkelte sluttbrukere som ikke responderer på kraftpris alene, og at det derfor er et behov for strengere insentiver for å oppnå forbruksreduksjon. Det gjelder både i form av særskilte tariffer for kraftforbruk utover gitt kvote og at iverksettelse av kvoterasjonering er et signal til samfunnet om at det er energiknapphet.
Kvoterasjonering innebærer ikke utkobling
Ved kvoterasjonering er det ingen sluttbrukere som blir frakoblet strømnettet. Det er kun økonomiske konsekvenser for forbruk utenfor gitt kvote.
Uforutsett redusert tilgang på lokal kraftproduksjon
I enkelte tilfeller kan det oppstå situasjoner der kraftrasjonering i et område resulterer i redusert tilgang på kraftproduksjon, uten at dette var tilsiktet. En slik situasjon kan for eksempel oppstå innenfor et mindre geografisk område. Det kan for eksempel være som følge av at prosumenter (en aktør som både forbruker og produserer strøm) blir berørt av kraftrasjonering og dermed bidrar til lavere kraftproduksjon enn de ellers ville gjort.
Et annet eksempel er at redusert kraftforbruk hos sluttbrukere fører til at det er nødvendig å redusere kraftproduksjonen innenfor samme område. Slike situasjoner kan oppstå med bakgrunn i hensynet til å opprettholde driften av nettet eller med hensyn til leveringskvalitet i kraftsystemet. Dette kan bidra til at oppnådd forbruksreduksjon ved kraftrasjonering blir utlignet av bortfall av kraftproduksjon. I verste fall kan samlet tilgjengelig energi bli mindre enn det som var tilgjengelig før kraftrasjonering.
Dette er eksempler på situasjoner under kraftrasjonering som vil kunne virke mot sin hensikt. Da blir det nødvendig å tilpasse gjennomføringen av kraftrasjonering etter de lokale forholdene for å optimalisere tilgangen på kraftressurser.
NVE arbeider med veiledning for hvordan slike situasjoner skal håndteres. Vi ønsker også tilbakemeldinger/forslag fra bransjen på hvordan dette kan håndteres.