Faser av energiknapphet
Fra normal kraftsituasjon frem mot kraftrasjonering
Utviklingen av energiknapphet og kraftsituasjonen kan gå fra normal til stram, og videre via anstrengt og svært anstrengt til kraftrasjonering. Figuren indikerer at det er vurderinger og beslutningspunkter både før eskalering av situasjonen og ved deeskalering. Når kraftsituasjonen utvikler seg fram mot kraftrasjonering, svekkes fleksibiliteten i kraftsystemet. I mange tilfeller vil en kraftsituasjon som utvikler seg gjennom de ulike fasene gjøre situasjonen mer uoversiktlig og krevende. Desto lengre ut i de ulike fasene, jo mer sårbar vil kraftforsyningen være for hendelser som ytterligere forverrer kraftsituasjonen. Det kan for eksempel være situasjoner med lavere tilsig enn normalt, sen snøsmelting, langvarige feil i overføringsnettet eller problemer i kraftproduksjonen.
Fasene benyttes primært ved formidling av kraftsituasjonen
De ulike fasene brukes ved formidling og kommunikasjon om kraftsituasjonen. Både NVE og systemansvarlig overvåker kraftsituasjonen, og gjør løpende vurdering av forsyningssikkerheten. For å beskrive utviklingen av kraftsituasjonen, er det nyttig å forholde seg til forhåndsdefinerte beskrivelser som deler kraftsituasjonen inn i ulike faser.
Det er bare ved fasen «kraftrasjonering» at overgangen fra en fase til en annen krever en beslutning etter lovverket. Det er ED som har myndighet til å beslutte kraftrasjonering, og at kraftrasjonering opphører. Når kraftrasjonering er besluttet, har NVE også økt myndighet til å iverksette virkemidler (§§ 14, 15 og 16).
Hvordan vi vurderer overgangen mellom de øvrige fasene, er ikke en vurdering som krever en formell beslutning etter lovverket, men gjenspeiler hvordan NVE vurderer kraftsituasjonen.
Forskriften og tilhørende virkemidler er fristilt fra de forhåndsdefinerte fasene. Bakgrunnen for dette er at årsakene eller utviklingen ved energiknapphet og kraftrasjonering kan være svært ulik. Valg av virkemidler og når disse bør iverksettes, kan derfor variere. Forskriften eller de ulike virkemidlene er derfor ikke definert opp mot konkrete kriterier eller forhåndsdefinerte forhold.
Tett samarbeid med systemansvarlig
Ved vurdering av kraftsituasjonen og formidling av hvilke fase som er gjeldene er det tett samarbeid mellom NVE og systemansvarlig. NVE og systemansvarlig har rutiner for samhandling, både når det gjelder vurdering av kraftsituasjonen, formidling av kraftsituasjonen og bruk av virkemidler. Når NVE eller systemansvarlig vurderer å endre vurdering av kraftsituasjonen fra en fase til en annen, så vil det være tett dialog om denne vurderingen. Samarbeidet mellom NVE og systemansvarlig er viktig for å skape felles forståelse av situasjonsutviklingen og behov for eventuelle virkemidler.
Det er i perioden på slutten av tappesesongen vi er mest sårbare
For å sikre tilstrekkelig kraftproduksjon i perioder der det er lite tilsig til vannkraftverkene, lagres vann i magasiner fra perioder av året hvor det er mye tilsig. Dette vannet brukes til kraftproduksjonen i perioder av året det er mindre tilsig. Vinterhalvåret er en periode med både lite tilsig og høyt forbruk. Gjennom vinteren reduseres derfor fyllingen fram mot snøsmeltingen på våren. Ofte blir denne perioden omtalt som tappesesongen. Den laveste fyllingsgraden er på slutten av tappesesongen, rett før snøsmeltingen på våren. Det er også på slutten av tappesesongen vi er mest sårbare for å ikke ha tilstrekkelig med kraftproduksjon, og at det kan oppstå situasjoner med energiknapphet og kraftrasjonering. Kraftrasjoneringsforskriften er i hovedsak utarbeidet for å håndtere situasjoner med energiknapphet og kraftrasjonering i perioden rett før snøsmeltingen.
Det kan også oppstå andre situasjoner som kan bidra til energiknapphet og kraftrasjonering
Selv om det er mot slutten av tappesesongen vi er mest sårbare for energiknapphet og kraftrasjonering, kan det også være andre perioder av året dette kan inntreffe. Eksempler kan være at omfattende deler av kraftproduksjonen blir redusert på grunn av tekniske årsaker, eller at det oppstår redusert tilgjengelighet i kraftnettet. Norge har et robust og godt utbygd kraftsystemet, og det vil derfor ofte være reserver tilgjengelig hvis kraftproduksjon eller kraftnett blir utilgjengelig. Hvis det blir redusert kraftproduksjon eller redusert tilgjengelighet i kraftnettet i stort omfang, eller i områder med få reserver, kan det oppstå situasjoner med energiknapphet og kraftrasjonering. Slike situasjoner vil ofte være begrenset til mindre områder og med kortere varighet.
Les mer om de fem fasene her:
Normal
I en normal kraftsituasjon er det lav sannsynlighet for energiknapphet i kommende tappesesong. NVE overvåker kraftsituasjonen for å til enhver tid være forberedt på å avdekke påbegynnende energiknapphet. I tillegg til ukentlig publisering av kraftsituasjonsrapporten, utarbeider NVE prognoser som er basert på simulereringer av framtidig utfallsrom for kraftsituasjonen. Disse simuleringene er et viktig grunnlag når NVE vurderer sannsynligheten for energiknapphet. Hvis sannsynligheten for energiknapphet vurderes høyere enn normalt, vil NVE følge situasjonen tettere enn vanlig med mer detaljerte analyser og prognoser. NVE vil i et slikt tilfelle vurdere om kraftsituasjonen endrer seg til stram.
I en normalsituasjon skal nettselskapene til enhver tid ha oppdaterte beredskapsplaner som er klare for iverksetting dersom det skulle oppstå et behov for kraftrasjonering. NVE arbeider løpende med tilsyn med nettselskapenes planer, med å vedlikeholde planverk og rasjoneringsplan for store sluttbrukere, samt med gjennomføring av øvelser.
Stram
I en stram kraftsituasjon er det begrenset fleksibilitet i kraftsystemet, og systemet har begrenset evne til å håndtere lite tilsig, langvarige feil, eller andre uforutsette hendelser. Dette betyr at systemet er mer sårbart og sannsynligheten for energiknapphet er høyere enn normalt. Det kan også være situasjoner i det integrerte europeiske kraftmarkedet, som skaper økt usikkerhet for kraftsituasjonen i Norge. I mange tilfeller vil en stram kraftsituasjon bety at kraftsituasjonen er uoversiktlig. I en stram kraftsituasjon vil NVE følge situasjonen nøye over tid i utsatte områder.
I denne fasen kan det være aktuelt å begynne å vurdere og planlegge for bruk av virkemidler etter forskriften §§ 11, 12 og 13.
Stram kraftsituasjon kan gjelde over et lengre tidsrom. Varigheten er situasjonsavhengig, men kan være opp mot ett år
Anstrengt
En anstrengt kraftsituasjon er en overgangsfase fra stram til svært anstrengt, og vil ofte være et resultat av at kraftsituasjonen har blitt mer usikker og uoversiktlig. I en anstrengt kraftsituasjon er kraftsystemet blitt mer sårbart, og behovet for å gjennomføre virkemidler etter § 13 har økt. I denne fasen vil vi normalt starte å forberede iverksettelse av virkemidler. Noen virkemidler er aktuelle å iverksette allerede i denne fasen, men disse vil være mindre inngripende tiltak. Anstrengt kraftsituasjon er ofte en forberedende fase for å være forberedt på at situasjonen kan utvikle seg videre i en negativ retning. Iverksettelse av virkemidler finner i større grad sted i svært anstrengt kraftsituasjon.
Anstrengt kraftsituasjon kan vare fra en uke inntil et par måneder.
Svært anstrengt
I en svært anstrengt kraftsituasjon betyr det at situasjonen har fortsatt å utvikle seg i negativ retning, og at virkemidler som er benyttet så langt ikke har bidratt til å unngå ytterligere negativ utvikling av situasjonen. I en slik situasjon er det behov for å iverksette flere virkemidler. Det er den konkrete situasjonen som avgjør hvilke virkemidler som er aktuelle, men i denne fasen vil det være aktuelt med flere eller mer inngripende virkemidler enn tidligere. I denne fasen vil vi gjøre løpende vurderinger av utviklingen av kraftsituasjonen og behovet for å erklære kraftrasjonering.
Svært anstrengt kraftsituasjon er ikke forventet å ha lang varighet, vanligvis en til fire uker.
Kraftrasjonering
Kraftrasjonering skal iverksettes dersom markedet, systemansvarliges og rasjoneringsmyndighetens virkemidler er vurdert å ikke har tilstrekkelig virkning, og kraftsituasjonen fremdeles tilsier at det er behov for kraftrasjonering.
En slik situasjon vil kjennetegnes ved at NVE sine analyser viser at det ikke vil være nok kraftproduksjon til å dekke kraftforbruket til sluttbrukere innenfor liv og helse og kritiske samfunnsfunksjoner. NVE har ansvaret for å informere ED om situasjonen, og anmode om iverksettelse av kraftrasjonering. ED kan erklære kraftrasjonering, i henhold til energiloven § 6-2. Dette er et drastisk tiltak som kun benyttes ved absolutt nødvendighet, for å sikre samfunnsmessig rasjonell utnyttelse av tilgjengelig elektrisk energi.
Hvis ED beslutter kraftrasjonering, kan NVE iverksette planverk for kraftrasjonering i henhold til §§ 14, 15 og 16. NVE kan pålegge nettselskapene i de aktuelle områdene å iverksette sine rasjoneringsplaner. ED sitt vedtak gir også NVE myndighet til å iverksette kvoterasjonering, tvangsmessig leveringsinnskrenkninger eller rekvisisjon av kraftproduksjon.
Under kraftrasjonering skal det tilrettelegges for at kraftmarkedet får fungere. Det er ønskelig at markedsmekanismene skal bidra til å optimalisere ressursutnyttelsen. Det innebærer at både kraftforbruk og kraftproduksjon skal meldes inn i tråd med forventet nivå under kraftrasjonering.
En kraftrasjoneringssituasjon er ikke forventet å ha lang varighet, vanligvis en til fire uker.