Prinsipper for fordeling av energi ved kraftrasjonering

Prinsippene for fordeling av energi regulerer hvordan den energien, som faktisk er tilgjengelig ved kraftrasjonering, skal fordeles mellom sluttbrukerne.

Rasjoneringsplanene skal legge føringer for hvordan tilgjengelig energi skal fordeles mellom sluttbrukere. Denne fordelingen skal prioritere liv og helse, kritiske samfunnsfunksjoner og hensynet til å minimere ulempe for andre samfunnsinteresser. Hvordan tilgjengelig energi skal fordeles mellom sluttbrukere i en rasjoneringssituasjon vil være avhengig av den konkrete situasjonen. 

Ved beslutning om hvilke sluttbrukere dette er, må vi først og fremst sikre energi til de sluttbrukerne som leverer tjenester som har konsekvenser for liv og helse. Dette er sluttbrukere som for eksempel sykehus. Det må også tas hensyn til sluttbrukere som leverer tjenester som påvirker kritiske samfunnsfunksjoner, som for eksempel virksomheter med ansvar for vann og avløp. Reduksjon av tjenestene som slike sluttbrukere leverer kan ha en svært negativ effekt på samfunnet. Det er derfor viktig at de er sikret energi også i en rasjoneringssituasjon.

Videre skal rasjoneringsplanene også minimere ulempe for andre samfunnsinteresser. Det kan for eksempel være barne- og ungdomsskoler. Det å redusere tilgangen på kraftleveranse til slike sluttbrukere, vil påføre store ulemper for samfunnet. Det er også viktig å se dette i lys av forbruket til den aktuelle sluttbrukeren. Enkelte sluttbrukerne bør unntas fra kraftrasjonering dersom forbruket av energi er relativt lavt sett opp mot den  ulempen det vil være for samfunnet at disse sluttbrukerne må redusere forbruket.

På grunnlag av fordelingsprinsippene skiller vi mellom sluttbrukere som ikke blir tildelt en kvote og sluttbrukere som i en rasjoneringssituasjon blir tildelt en kvote.

Den konkrete fordelingen vil fremgå av i nettselskapenes rasjoneringsplaner etter § 18. Det er et mål at vurderingene skal være så forutsigbare som mulig.

I de de to påfølgende beskrivelsene "Statsforvalternes sine oppgaver ved fordeling av energi ved kraftrasjonering" og "Nettselskapenes sine oppgaver ved fordeling av energi ved kraftrasjonering" framgår fordelingen av oppgaver mellom nettselskapene og statsforvalterne.

Det er nettselskapene som gjennom kraftrasjoneringsforskriften er ansvarlige for å ha rasjoneringsplaner. At statsforvalteren bistår nettselskapene i kartleggingen av sluttbrukere, endrer ikke dette. Nettselskapene skal, med sin fagkunnskap, gjøre en egen vurdering av informasjonen fra statsforvalterene sine kartlegginger, og sikre at disse er tilstrekkelige og hensiktsmessig gjennomført.

Se veiledning som beskriver samhandling mellom nettselskap, KDS og statsforvalter hvordan dette bør praktiseres her.

Alle aktører og myndigheter som bidrar i utarbeidelse av rasjoneringsplaner i henhold til kraftrasjoneringsforskriften, skal følge prinsippene. Dette gjelder nettselskapene, statsforvalter, NVE og andre aktører.

Det er et mål at prinsippene for fordeling av energi benyttes på enhetlig måte av nettselskapene og andre som bidrar i utarbeidelsen av rasjoneringsplaner.

Vi anbefaler å benytte næringskoder for å skille mellom sluttbrukere som unntas fra kraftrasjonering, og sluttbrukere som inngår i gruppen som tildeles kvoter for kraftrasjonering.

Med utgangspunkt i næringskodene grupperer vi sluttbrukerne under kategoriene:

• Liv og helse
• Kritisk samfunnsfunksjon
• Viktig samfunnsfunksjon
• Matforsyning
• Husholdninger
• Næring og industri

Det vil i hovedsak være sluttbrukere i kategoriene «Husholdninger» og «Næring og industri» som skal ha kvoter. Sluttbrukere i de øvrige kategoriene vil være unntatt krav om kraftrasjonering. Selv om samtlige sluttbrukere i disse øvrige kategoriene i utgangspunktet vil være unntatt fra kraftrasjonering, er det viktig at vi kan differensiere mellom de ulike kategoriene.

De som i utgangspunktet er unntatt krav om kraftrasjonering bør også spare energi der de kan.

Næringskodene brukes som et hjelpemiddel for å skal plassere sluttbrukere i de ulike kategoriene. Nettselskapet eller statsforvalter skal ikke bestemme eller endre næringskoder på sluttbrukere. For enkelte sluttbrukere er det behov for en nærmere kartlegging og vurdering om næringskoden er hensiktsmessig som grunnlag for plassering av sluttbrukere i én av kategoriene. For flertallet av næringskodene vil en slik kartlegging og vurdering ikke være nødvendig. NVE gir veiledning om hvilke sluttbrukere dette gjelder, og hvilke næringskoder som krever vurdering.

Flertallet av næringskoder inngår i sluttbrukergrupper som likebehandles, og hvor det ikke er nødvendig å gjøre ytterligere vurderinger utover sluttbrukergruppen. Det er kun et fåtall næringskoder eller sluttbrukergrupper som trenger nærmere vurdering. Dette er noe vi skal se nærmere på. Det er også viktig å huske at det er statsforvalteren som er ansvarlig for de næringskodene og sluttbrukergruppene som har med «Liv og helse» å gjøre. Gjennom kartleggingen til statsforvalteren ivaretar rasjoneringsplanene flertallet av de sluttbrukerne som skal unntas fra kraftrasjonering.

Nettselskapene må ha planer for 3 nivåer av kraftrasjonering. Dette samsvarer med krav til innhold i rasjoneringsplanene etter § 19 bokstav e.

• Nivå 1: 10 %
• Nivå 2: 30 %
• Nivå 3: 50 %
  

Vi anbefaler til følgende kvotestørrelser i rasjoneringsplanen:

NVE har utarbeidet en oversikt hvordan sluttbrukere bør kategoriseres i rasjoneringsplanene.

I Excel-arket er det en kolonne som viser hvilke næringskoder nettselskap eller statsforvalter bør ha ansvar for. I tillegg er det en kolonne som viser om sluttbrukere i sin helhet, delvis eller ingen bør være unntatt kraftrasjonering.

Last ned Excel-fil med oversikt over næringskoder og kategorier.
(Sist oppdatert: 5. juni 2024)

Beskrivelse av kolonner:

Utgangspunktet er at sluttbrukerne skal bli ivaretatt gjennom de angitte næringskodene og kategoriene. NVE vil likevel ta høyde for at det kan være tilfeller som ikke blir fanget opp av ulike årsaker. Det er derfor viktig at dette kontrolleres av nettselskapene. Det er særlig viktig at sluttbrukerne innen kategoriene «Liv og helse», «Kritiske samfunnsfunksjoner» og «Viktige samfunnsfunksjoner» blir fanget opp, og tilknyttet riktig kategori og kvotestørrelse.

Arbeidet med kartleggingen av sluttbrukere er delt mellom nettselskap og statsforvalter. Dette er fordi at nettselskapene ikke har kjennskap til hvilke sluttbrukere som er avgjørende for «Liv og helse». I de fleste tilfeller vil statsforvalter ha bedre forutsetninger for å vite hvilke sluttbrukere som tilhører kategorien «Liv og helse». Det er derfor viktig at statsforvalter bidrar i kartleggingen av sluttbrukere. Dette er i tråd med ansvarsprinsippet som gjelder for beredskapsplanlegging, hvor ansvaret i en beredskapssituasjon bør tilligge den som har ansvaret for dette i en normalsituasjon.

For å enklere fordele denne kartleggingen mellom nettselskapene og statsforvalter henviser vi til sluttbrukergrupper. Bakgrunnen for dette er at i mange tilfeller likebehandles næringskodene innenfor sluttbrukergruppen. Det vil også bli lettere å navigere seg frem til konkrete næringskoder når disse er sortert i sluttbrukergrupper.