Nettselskapenes sine oppgaver ved fordeling av energi ved kraftrasjonering

Selv om det primært er statsforvalter som er ansvarlig for å kartlegge og ivareta sluttbrukere innen «Liv og helse» og «Kritiske samfunnsfunksjoner» er det tilfeller hvor nettselskapet er best egnet til å foreta denne kartleggingen. En slik kartlegging vil primært innebære at nettselskapet gjør en kontroll av næringskoden. Nettselskapet skal gjøre dette for sluttbrukere innenfor kategoriene «Kritisk samfunnsfunksjon», «Viktig samfunnsfunksjon» og «Matforsyning». «Næring og industri» vil i liten grad kreve ytterligere kontroll, da de stort sett skal behandles likt. Nettselskapet har også et ansvar å kontrollere at husholdninger er plassert i riktig kategori.

Som utgangspunkt skal nettselskapene forholde seg til sluttbrukergruppen når sluttbrukere skal kartlegges, men i enkelte tilfeller må nettselskapet undersøke sluttbrukere innad i sluttbrukergruppen.

Nettselskapet må foreta en kartlegging for å forsikre seg om sluttbrukerne innenfor «Kritisk samfunnsfunksjon», «Viktig samfunnsfunksjon» og «Matforsyning» faktisk blir ivaretatt. I noen tilfeller er det også nødvendig å gjøre en kartlegging innad i næringskodene. Dette innebærer:

1. Kontrollere næringskoder innenfor kategoriene «Kritisk samfunnsfunksjon», «Viktig samfunnsfunksjon» og «Matforsyning», og gjøre en vurdering om dette er riktig plassering med tanke på kraftrasjonering.
2. Kartlegge sluttbrukere som burde være innenfor kategoriene «Kritisk samfunnsfunksjon», «Viktig samfunnsfunksjon» og «Matforsyning», selv om de har annen næringskode.
3. Kartlegge at sluttbrukere som er husholdninger faktisk er plassert i kategorien «Husholdninger».

NVE har forståelse for at dette kan være en omfattende oppgave, det er derfor viktig å gjøre en vurdering rundt hvor mye ressurser som skal brukes på dette sett i forhold til potensialet i forbruksreduksjon. Når det gjelder punkt 1, er det viktigere at nettselskapet undersøker næringskoder som har relativt høyt forbruk fremfor sluttbrukere som har et lavere forbruk.

Under er en oversikt over sluttbrukergrupper som skal unntas fra kraftrasjonering i sin helhet. Sluttbrukergruppen inneholder hovedsakelig sluttbrukere som er i kategorien «Kritisk samfunnsfunksjon». Nettselskapet bør kontrollere om det er sluttbrukere som burde være en del av disse sluttbrukergruppen, men som har blitt feilplassert i andre sluttbrukergrupper.

• 11 Næringsmiddelindustri
• 14 Produksjon og distribusjon av elektrisitet
• 16 Fjernvarme
• 20 Jernbane, sporveis- og forstadsbane
• 21 Annen transport og lagring
• 22 Post og distribusjonsvirksomhet
• 24 Informasjon og kommunikasjon
• 25 Finansiell tjenesteyting, forsikring og pensjonskasser

I utgangspunktet forventes det at nettselskapet har nødvendig informasjon om sluttbrukere uten at eksterne skal måtte bidra. Nettselskapet skal uansett vurdere om det er behov for bistand fra statsforvalter, kommune, annen myndighet eller dialog med sluttbruker.

Nedenfor er ytterligere informasjon om enkelte av sluttbrukergruppene.

21 Annen transport og lagring

Hele sluttbrukergruppen skal unntas fra kraftrasjonering. NVE forventer at sluttbrukere i stor grad blir ivaretatt gjennom næringskodene. Nettselskapene bør gjøre en overordnet kontroll av sluttbrukere innenfor sluttbrukergruppen. Se også veiledning for statsforvalter under samme sluttbrukergruppe.

24 Informasjon og kommunikasjon

Telekommunikasjon

Nettselskapet bør vurdere om det nødvendig å gå i dialog med sluttbrukere innenfor telekommunikasjon direkte for å innhente nødvendig informasjon til å ivareta sluttbrukerne som er innenfor næringskodene skal unntas.

Datasenter

Datasenter vil normalt være plassert i denne sluttbrukergruppen. Datasenter har et høyt kraftforbruk. Det er derfor ikke hensiktsmessig å unnta datasenter i sin helhet. Samtidig er enkelte datasentre i kategorien «Kritisk samfunnsfunksjon». Hvordan datasentre skal kartlegges og hvordan datasentre som har kritisk samfunnsfunksjon kan identifiseres er noe NVE arbeider med.

Veiledningen i dag er at nettselskapene må ha oversikt over alle datasentre. NVE vil komme tilbake med veiledning om hvordan disse skal behandles ved kraftrasjonering.

25 Finansiell tjenesteyting, forsikringer og pensjonskasser

Hele sluttbrukergruppen skal unntas fra kraftrasjonering. NVE forventer at sluttbrukere i stor grad blir ivaretatt gjennom næringskodene. Nettselskapene bør gjøre en overordnet kontroll av sluttbrukere innenfor sluttbrukergruppen.

1 Jordbruk, skogbruk og fiske

Næringskoder innenfor «Matforsyning» skal unntas. Næringskoder innenfor sluttbrukergruppen som ikke skal unntas er innenfor skogbruk og tobakkproduksjon. NVE forventer at sluttbrukere i stor grad blir ivaretatt gjennom næringskodene. Nettselskapene bør gjøre en overordnet kontroll av sluttbrukere innenfor sluttbrukergruppen.

13 Annen industri

Enkelte sluttbrukere som er i kategorien «Matforsyning» skal unntas. NVE forventer at sluttbrukere i stor grad blir ivaretatt gjennom næringskodene.

Er det andre sluttbrukere som burde unntas?

Sluttbrukergruppen inneholder flere sluttbrukere som kanskje burde unntas. For eksempel kan det være næring som leverer viktig utstyr til sluttbrukere i kategorien «Liv og helse» eller sluttbrukere som burde plasseres i «Matforsyning» eller «Viktig samfunnsfunksjoner». Å kartlegge disse er tidkrevende og krever individuell vurdering. NVE forventer at disse sluttbrukerne fortsatt vil kunne levere sine viktigste tjenester og samtidig opprettholde tildelte kvoter. NVE vurderer at det ikke er hensiktsmessig å kartlegge disse i dag, men at dette på sikt bør vurderes.

26 Omsetning og drift av fast eiendom

Sluttbrukere som kan defineres som husholdning skal likebehandles med kategorien «Husholdninger». Her må nettselskapet gjøre en kartlegging for å vurdere om enkelte av sluttbrukere bør være i kategorien «Husholdninger». Sluttbrukere som ikke er husholdninger, skal være i kategorien «Næring og industri». Nettselskapet bør vurdere om det nødvendig å gå i dialog med sluttbrukere direkte for å innhente nødvendig informasjon for å vurdere om sluttbrukere innenfor næringskoden bør unntas. Se også veiledning for § 19 bokstav e som omhandler kvotestørrelse for husholdninger.

27 Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting

Sluttbrukere med næringskode «Veterinærtjenester» skal unntas. NVE forventer at sluttbrukere i stor grad blir ivaretatt gjennom næringskodene.

Sluttbrukergrupper NVE ønsker å kartlegge på sikt

Det finnes flere sluttbrukere som har en funksjon som samfunnet er avhengige av, og hvor det vil være en stor ulempe for samfunnet dersom disse sluttbrukerne ikke kan opprettholde sine tjenester som følge av kvoterasjonering. Tilgjengelighet til matbutikker, apotek eller salg drivstoff kan for eksempel skape ulempe for mange i samfunnet, og i enkelte tilfeller kan dette også gå utover liv og helse. Dette er eksempler på sluttbrukere som vi ønsker skal opprettholde driften ved kraftrasjonering. Vi mener samtidig at dette er sluttbrukere som kan redusere sitt kraftforbruk til en viss grad, uten at det skal gå utover tilgjengelighet. I utgangspunktet forventer vi at denne type næring tilpasser seg situasjonen, opprettholder sine kvoter og fortsatt tilbyr sine tjenester uten at det skal gå utover liv og helse. Vi mener derfor det ikke er nødvendig å unnta eller særbehandle denne typen sluttbrukere.

Samtidig ønsker vi å undersøke videre om det er mulig å kartlegge slike sluttbrukere, og å ha muligheten til å unnta eller særbehandle dem. Det å kartlegge for eksempel matbutikker er tidkrevende og krever individuell vurdering av hver enkelt sluttbruker. NVE vurderer at det ikke er hensiktsmessig å kartlegge disse i dag, men mener at dette på sikt bør gjøres. I den sammenheng ønsker vi tilbakemelding på hvordan dette bør gjøres.

Næringskoder og usikkerhet

Det er godt over tre millioner målepunkt i Norge, og hvert målepunkt er registret på en næringskode. Det å kontrollere alle målepunkt er tidkrevende og det forventes ikke en kontroll av alle sluttbrukere.

NVE er innforstått med at det kan være tilfeller hvor næringskoden ikke gir en riktig representasjon av sluttbrukerens forbruk. For eksempel kan enkelte sluttbrukere ha virksomhet innenfor flere ulike næringskoder, og kun være registrert på én av disse. Det kan også være at sluttbrukeren har feil næringskode. Det som forventes er at feil som oppdages blir rettet opp. På denne måten forventer vi at kvaliteten på rasjoneringsplanene vil bli bedre over tid.

For sluttbrukere innenfor kategoriene «Liv og helse», «Kritisk samfunnsfunksjon» og «Viktig samfunnsfunksjon» forventer vi at nettselskapene aktivt kontrollerer næringskodene til sluttbrukerne.

Behov for lokal vurdering

Det er viktig at det alltid gjøres lokale vurderinger av behovet for å avvike fra veiledningen om hvilke sluttbrukere som skal unntas kraftrasjonering og ikke. Dette skal alltid gjøres i samråd med statsforvalter og kommunene. Ved eventuelle uenigheter bør nettselskapene vurdere behov for å kontakte NVE for direkte veiledning. Samtidig understreker vi at det først og fremst er statsforvalter og eventuelt kommunene som skal foreta vurderingen av hvilke sluttbrukere som omfattes av kategoriene «Liv og helse» og «Kritiske samfunnsfunksjoner».

Sluttbrukere med forbruk som kan kobles ut og redusert tariff

Dersom nettselskapet har relevante nettutfordringer, kan nettselskapene inngå avtaler direkte med sluttbrukere om utkoblbart forbruk og redusert tariff. Dette er regulert gjennom forskrift om kontroll av nettvirksomhet. Denne typen avtaler er mellom nettselskapet og sluttbrukeren, og NVE har normalt ikke innsyn i avtalene. En sluttbruker som har inngått avtale om utkoblbart forbruk, skal i utgangspunktet behandles likt som tilsvarende sluttbrukere i samme kategori. NVE ønsker å påpeke at disse avtalene fremdeles vil gjelde mellom sluttbruker og nettselskap i en rasjoneringssituasjon. Det vil si at nettselskapene kan benytte seg av avtalene ved nettutfordringer samtidig som kraftrasjonering er iverksatt.

Uprioritert kraftforbruk

I motsetning til tidligere regelverk, forventer vi ikke at nettselskapene har oversikt over uprioritert kraftforbruk. Eksempelvis på uprioritert kraftforbruk er flombelysning, utendørs oppvarming, områder med fritidshus eller elektrokjeler som kunne erstattes av annen energikilde. Det å ha oversikt over uprioritert forbruk er tidkrevende både å utarbeide og vedlikeholde. I tillegg vil det samlede forbruksreduksjonen fra uprioritert forbruk ofte være beskjeden. Å koble ut kun enkelte forbruksformer, som for eksempel flombelysning, vil i de fleste tilfeller være tidkrevende.

Det forventes også i stor grad at reduksjon av uprioritert forbruk vil skje på frivillig basis, både på grunn av høye kraftpriser og holdningskampanjer fra myndighetene.

Rasjoneringsmyndighetens rasjoneringsplan for store sluttbrukere

Sluttbrukere som inngår i NVE sin rasjoneringsplan for store sluttbrukere, skal ikke være en del av nettselskapene sine rasjoneringsplaner. NVE skal informere nettselskapene om hvilke sluttbrukere dette gjelder. Nettselskapene skal da unnta disse i sine rasjoneringsplaner. Dersom nettselskapene mener at enkelte sluttbrukere burde være en del av NVE sine rasjoneringsplan for store sluttbrukere, bør de ta de kontakt direkte med NVE og formidle dette. Se også veiledning for § 21.