Nettselskapenes rasjoneringsplaner
Nettselskapenes rasjoneringsplaner
Forskriften § 18 utdyper det ansvaret nettselskapet har ved utarbeidelse av rasjoneringsplaner. I tillegg omhandler bestemmelsen forventninger til statsforvalter og KDS sitt ansvar og oppgaver.
§ 18. Nettselskapenes rasjoneringsplaner
Nettselskapene skal utarbeide rasjoneringsplaner for det geografiske området og sluttbrukere innenfor områdekonsesjonen. Dette gjelder ikke nettselskaper som kun forsyner eget kraftforbruk eller kun forsyner et fåtall sluttbrukere.
Rasjoneringsplaner skal inneholde alle elementer fastsatt i § 19.
Nettselskapene skal be statsforvalter om å bidra med nødvendig informasjon om sluttbrukere for utarbeidelse av rasjoneringsplaner.
Statsforvalter bør:
- innhente nødvendig informasjon for fordeling av energi fra relevante myndigheter og private aktører.
- bidra til at innhentet informasjon etter bokstav a gir best mulig grunnlag for nettselskapets utarbeidelse av rasjoneringsplaner.
- bistå med samordning av rasjoneringsplaner, jf. denne forskriften § 20 og § 21.
KDS skal utføre sine oppgaver i tråd med den avtale som er inngått med NVE og i årlige forventningsbrev i medhold av kraftberedskapsforskriften § 3-4.
Hva omfatter nettselskapenes rasjoneringsplaner?
Nettselskapene må utarbeide rasjoneringsplaner for det geografiske området og for sluttbrukere innenfor områdekonsesjonen. Dette gjelder imidlertid ikke nettselskap som kun forsyner eget kraftforbruk eller kun forsyner et fåtall sluttbrukere. Eksempler på dette er industri som har egen områdekonsesjon og som etter forskriftens definisjon er et nettselskap. Denne typen nettselskap skal ikke utarbeide rasjoneringsplaner. Nettselskaper som faller innenfor denne definisjonen, skal være en del av rasjoneringsplanen til nettselskapet i det geografiske området.
Samhandling mellom nettselskap, KDS og statsforvalter
Nettselskapet har plikt til å be statsforvalteren om å bidra med nødvendig informasjon om sluttbrukere for utarbeidelse av rasjoneringsplaner. For hvilken informasjon dette er se her.
Etter bokstav b bør informasjonen være utarbeidet på et format som lett kan tas i bruk i nettselskapene sine systemer. Etter bokstav c bør statsforvalter bidra når det er behov for samordning etter §§ 20 og 21. Les mer om statsforvalters rolle her.
Siste ledd beskriver at KDS skal utføre oppgaver i tråd med avtalen som er inngått med NVE og i tråd med årlige forventningsbrev i medhold av kraftberedskapsforskriften § 3-4.
Det er ønskelig at samhandling mellom nettselskap, KDS og statsforvalter gjøres på samme måte, uavhengig av område.
Figuren under beskriver hovedregelen for hvordan denne samhandlingen bør skje. Unntaksvis kan lokale behov gjøre det nødvendig å gjennomføre samhandlingen på andre måter.
Behov for lokal tilpasning av samhandlingen
Aktører oppfordres til å ta kontakt med NVE hvis det prinsipielle føringer eller avklaringer som burde være omtalt i veilederen når det gjelder samhandlingen ved utarbeidelse av rasjoneringsplanen.
Oppsett og struktur for informasjon som innhentes
For at nettselskapet skal kunne skille mellom de sluttbrukere som skal unntas fra kraftrasjonering og ikke i sine rasjoneringsplaner, er det behov for informasjon som kan identifisere sluttbrukerne. Dette er informasjon som oversendes nettselskapet fra statsforvalter. Det er viktig at statsforvalter innhenter og oversender informasjon med et oppsett og en struktur som gjør det mulig for nettselskapene å identifisere sluttbrukere i sine systemer.
Nettselskapet bør samarbeide med andre nettselskap i samme fylke og bli enige om oppsett og struktur som statsforvalter bør bruke i informasjonsoversendelsen. Videre bør denne enigheten koordineres med KDS. Det er ønskelig at det er KDS som gir informasjon om oppsett og struktur videre til statsforvalteren.
Nettselskapet skal alltid vurdere om det nødvendig å ha direkte kontakt med statsforvalteren, men som grunnprinsipp bør avklaringer skje gjennom KDS.
Det er flere nettselskaper som har områdekonsesjon, som gjelder på tvers av flere fylker og KDS-områder. Det betyr at det er flere statsforvaltere og KDS å forholde seg til for disse nettselskapene. Det forventes at aktørene dette gjelder, finner en fornuftig løsning på samhandling.
Hva omfatter § 19 Innhold i nettselskapenes rasjonereringsplaner?
Når nettselskapene skal utarbeide rasjoneringsplanene, er det stilt krav til hva planene skal inneholde.
§ 19. Innhold i nettselskapenes rasjoneringsplaner
Nettselskapenes rasjoneringsplaner skal inneholde følgende elementer:
- Plan for organisering av nettselskapets interne beredskap og vaktordninger ved gjennomføring av kraftrasjonering. Planen bør ta hensyn til beredskap for feilretting.
- Plan for informasjonshåndtering knyttet til gjennomføring av kraftrasjonering. Dette skal omfatte både informasjon til sluttbrukerne, statsforvalteren, kommuner, kritiske samfunnsfunksjoner, media og rasjoneringsmyndigheten, samt plan for informasjon internt i egen organisasjon. Planen skal også beskrive hvordan henvendelser fra de ulike aktørene nevnt over skal håndteres.
- Plan for samarbeid med KDS, statsforvalteren, kommuner, kritiske samfunnsfunksjoner og andre viktige aktører ved planlegging og gjennomføring av kraftrasjonering.
- Oversikt over sluttbrukere innenfor eget område som skal omfattes av plan for fordeling av energi under kvoterasjonering.
- Plan for gjennomføring av kvoterasjonering. Denne skal inkludere hvordan nettselskapet skal kunne redusere samlet overføring til sine sluttbrukere med henholdsvis 10, 30 og 50 prosent sammenlignet med et representativt forbruksnivå. Nettselskapene må også planlegge for at rasjoneringsmyndigheten kan vedta andre satser for kvoterasjonering.
- Oversikt over forventet forbruksreduksjon etter bokstav e.
Intern beredskap og vaktordning - bokstav a
Nettselskapene må planlegge og organisere sin beredskap og vaktordninger på en slik måte at de er i stand til å gjennomføre kraftrasjonering. Rasjoneringsplanene må foreligge til enhver tid, selv om det er lav sannsynlighet for kraftrasjonering. Det kan være hensiktsmessig at planene for intern beredskap og vaktordninger som gjelder kraftrasjonering har lik utforming som øvrige beredskapsplaner.
Plan for informasjonshåndtering - bokstav b
Nettselskapene må utarbeide egne planer for informasjonshåndtering som skal gjelde for perioden før, under og etter gjennomføring av kraftrasjonering. En rasjoneringssituasjon vil utløse et stort informasjonsbehov. Nettselskapene må være forberedt på hvordan dette skal håndteres, og at informasjonen er tilpasset ulike mottakere. Nettselskapene må også ha en plan for intern informasjon i egen organisasjon, en plan for informasjon til allmennheten og alminnelige sluttbrukere, samt planer rettet mot spesielle aktører. Slike planer bør ha lik utforming som kommunikasjonen nettselskap har med disse aktørene ellers, hvor det er hensiktsmessig.
Informasjonskanaler
Nettselskapene er ansvarlige for at de har nødvendig funksjonalitet i sine systemer (for eksempel kundeinformasjonssystem) for å effektivt kunne gjennomføre rasjoneringsplanene. Det bør tilstrebes at det er de samme systemene som brukes i normal drift som benyttes for rasjoneringsplanene.
Nettselskapet må selv vurdere hvilke kanaler (SMS, app, nettside) som skal brukes for å sende slik informasjon til sluttbrukere. Det bør brukes samme informasjonskanaler som i andre beredskapssituasjoner.
Informasjonen må være tilpasset ulike aktører
Nettselskapets plan for informasjonshåndtering må beskrive hvordan informasjon og henvendelser til følgende aktører skal håndteres:
- Egne sluttbrukere
- Statsforvalter
- Kommuner
- Media
- KDS
- Rasjoneringsmyndighet
- Systemansvarlig
Rasjoneringsmyndigheten skal bidra med informasjonsgrunnlag
Det vil som regel være stor oppmerksomhet rundt kraftrasjonering, og nettselskaper bør forvente økt oppmerksomhet fra allmenheten og flere henvendelser enn vanlig. Informasjon fra NVE har som mål å redusere unødvendige henvendelser direkte til nettselskaper, men nettselskapene bør uansett ta høyde for økt oppmerksomhet og henvendelser. Se også veiledning til § 22 Prosedyrer for varsling og rapportering.
Samarbeid med relevante myndigheter og berørte interesser - bokstav c
Rasjoneringsplanen må beskrive samarbeid med relevante myndigheter og berørte interessenter. Det enkelte nettselskap må sikre at statsforvalter, kommuner, innehavere av kritiske samfunnsfunksjoner, inkludert politi, helsevesen og teleoperatører, blir kontaktet i forbindelse med planlegging og gjennomføring av kraftrasjonering. Slike planer bør ha lik utforming som samarbeid nettselskapet har med disse aktørene ellers.
Oversikt over sluttbrukere som skal omfattes av planen - bokstav d
Nettselskapene må ha oversikt over sluttbrukere, og hvordan energien skal fordeles mellom disse, se § 17. NVE kan om det er nødvendig gi pålegg om fordeling av energi som avviker fra § 17. Oversikt over sluttbrukere og fordeling av energi skal derfor kunne endres etter tilbakemelding fra NVE. Det kan for eksempel være ønskelig at enkelte typer industri skal prioriteres over annen type industri. Det er derfor viktig at nettselskapet har oversikt over sluttbrukere fordelt etter § 17 og tilhørende veiledning.
Plan for kvoterasjonering - bokstav e
Nettselskapet må ha en plan som gjør det mulig å gjennomføre kvoterasjonering. Basert på oversikten etter bokstav d skal nettselskapet ha oversikt over kvoter tildelt sluttbrukere og sluttbrukere som er unntatt kraftrasjonering. Det må lages planer for tre ulike nivåer med kraftrasjonering. Nivåene må redusere samlet overføring til sluttbrukere med henholdsvis 10, 30 og 50 prosent sammenlignet med et representativt forbruksnivå (se nedenfor). Målet er først å fremst å redusere forbruket, ikke nødvendigvis å detaljstyre prosentvise kvoter.
Kvotestørrelse
Kvotene sluttbrukere får må være per uke (kWh/uke). Kvotestørrelsen er antall kWh sluttbrukerne må redusere forbruket sitt. Det vil si at hvis en sluttbruker ilegges en kvote på 10 prosent, må denne sluttbrukeren redusere sitt forbruk med 10 prosent sammenlignet med et representativt forbruksnivå (se nedenfor).
Samlet overføring og oppnådd forbruksreduksjon
Fordelingen av energi må gjøres etter § 17 og tilhørende veiledning. På grunn av ulik fordeling av type sluttbrukere hos nettselskaper, vil oppnådd forbruksreduksjon være ulik. Oppnådd redusert samlet overføring til sluttbrukere bør være henholdsvis 10, 30 og 50 prosent. Hvis dette ikke er tilfellet, er det viktig at nettselskapene kontrollerer kvotene som er gitt. Dette gjelder både sluttbrukere som er unntatt kraftrasjonering og de som er tildelt kvoter.
I enkelte tilfeller vil det fortsatt ikke være mulig å oppnå henholdsvis 10, 30 og 50 prosent etter § 17 og tilhørende veiledning. I slike tilfeller skal nettselskapet vurdere om enkelte sluttbrukere bør ilegges høyere kvoter. Et mål skal være at økt kvotesats fordeles likt på flest mulig sluttbrukere.
Selv om det er ønskelig å oppnå gitte kvotesatser, er det heller ikke ønskelig at sluttbrukere behandles ulikt på grunn av geografisk plassering. Enkelte områder kan for eksempel ha mye industri eller stor andel husholdninger. I slike tilfeller vil det kanskje ikke være mulig for et nettselskap å oppnå henholdsvis 10, 30 og 50 prosent reduksjon for samlet overføring til sine sluttbrukere. Det er derfor i enkelte tilfeller akseptabelt å avvike gitte kvotesatser. Det forventes at nettselskapene gjør en helhetlig vurdering. Nettselskapet må selv vurdere om de ønsker å involvere statsforvalter og/eller tilgrensede nettselskaper i denne vurderingen. Hvis nettselskapet er usikker på om det grunnlag for å avvike fra forskriftens kvotesatser, bør nettselskapet avklare dette med NVE.
Representativt forbruksnivå
Hva som er riktig representativt forbruksnivå, vil variere basert på type sluttbruker. Det er derfor vanskelig å ha en enkel regel som ivaretar alle hensyn. Det er ønskelig å unngå en for komplisert og tidkrevende prosess for å kartlegge representativt forbruksnivå for hver enkelt sluttbruker. Videre er det ønskelig at nettselskapene benytter denne veilederen fra NVE. På grunn av lokale forhold vil det i enkelte tilfeller også være rom for skjønnsbasert tilnærming.
Som hovedprinsipp må representativt forbruksnivå for hver enkelt sluttbruker, tilsvare forbruket i samme periode året før.
Det kan benyttes andre metoder for å beregne representativt forbruksnivå, men NVE ønsker at nettselskapene i minst mulig grad avviker fra føringene ovenfor. Under beskrives noen av unntakene eller tilfellene hvor tilsvarende periode året før, ikke er hensiktsmessig eller mulig.
NVE ønsker tilbakemelding og forslag til prinsipielle føringer det bør være veiledning fra NVE når det gjelder metoder for å sette representativt forbruksnivå. Det er ønskelig at dette gjøres likt mellom nettselskapene.
Temperaturkorrigering
For husholdninger eller andre sluttbrukere med forbruksnivå som er svært avhengig av temperatur, bør representativt forbruksnivå temperaturkorrigeres. Normalt vil det ikke være hensiktsmessig å temperaturkorrigere forbruksnivået for industri og næring. Det vil være opp til nettselskapet å vurdere om det er hensiktsmessig.
Sluttbrukere med kjent forbruksøkning
For større industri eller næring må nettselskapene kartlegge kjente forbruksøkninger. Det er ikke forventet at nettselskapene undersøker hver enkelt sluttbruker, men det forventes at nettselskapene har overordnet kontroll på forbruksutviklingen i sitt område og at det justeres for kjente forbruksøkninger.
Sluttbrukere uten historisk forbruk eller endret bruksform
Det vil alltid være sluttbrukere som ikke har historisk forbruk for året før. Her bør nettselskapet benytte seg av den historiske dataen som er tilgjengelig og som vurderes som representativ. Hvis det ikke finnes noe form for historisk data, bør nettselskapet sette et representativt forbruksnivå basert på næringskode og annen relevant informasjon nettselskapet har om sluttbrukeren. Dette kan for eksempel være inntakssikring eller lignende sluttbrukere i samme område. I slike tilfeller forventes det ikke at representativt forbruksnivå er like representativt som ellers.
Nettselskapene bør gjøre en kartlegging over omfanget av slike sluttbrukere, og gjøre en vurdering om dette utgjør et stort antall sluttbrukere og totalt forbruk. Nettselskaper bør vurdere om det er hensiktsmessig å ta kontakt med sluttbrukere direkte for å få informasjon om representativt forbruksnivå. Dette kan for eksempel være spørreundersøkelser eller andre former for informasjonsinnhenting. Det bør gjøres gjennom samme informasjonskanaler og systemer der nettselskapet ellers har kontakt med aktuelle sluttbrukere, hvor det er hensiktsmessig.
Husholdninger er særlig sårbare for feil representativt forbruksnivå. Selv om sluttbrukere ikke er fysisk nektet å bruke mer strøm enn sin kvote, kan det skape mye ubehag for den enkelte sluttbruker. Det er derfor viktig at husholdninger ikke har representativt forbruksnivå som avviker mye fra faktisk forbruk. Ett eksempel er husholdninger som forrige år var lite brukt eller ubebodd og dermed hadde et lavt forbruksnivå, men for innværende år er bebodd. I slike tilfeller bør nettselskapet, basert på kjent informasjon om sluttbrukeren, sette et representativt forbruksnivå.
NVE ønsker tilbakemelding på hvordan et representativt forbruksnivå for sluttbrukere uten historisk forbruk eller endret bruksform bør kartlegges.
Store sluttbrukere
Nettselskapene skal ikke medregne forbruk fra sluttbrukere som omfattes av rasjoneringsmyndighetens rasjoneringsplan for store sluttbrukere etter § 21. Dette innebærer at samlet overføring til nettselskapenes sluttbrukere ikke skal inkludere forbruk fra store sluttbrukere.
Særskilte tariffer
Nettselskapene må ha et system for at sluttbrukere kan ilegges en særskilt tariff basert på forbruket som oversiger gitte kvoter. Dette kommer fram på samme faktura som nettleien. Særskilt tariff vil være en verdi med enhet øre/kWh. Sluttbrukeren må betale nettleie og offentlige avgifter som ved en normal situasjon. Strømkostnad betales som normalt over strømregningen fra strømleverandøren.
Forventet forbruksreduksjon sammenlignet med et representativt forbruksnivå - bokstav f
Oversikten må vise forventet forbruksreduksjon sammenlignet med et representativt forbruksnivå. Oversikten må også framstille andelen sluttbrukere som ikke er omfattet av nettselskapene sine rasjoneringsplaner og hvor mye forbruk disse utgjør. Dette gjelder både sluttbrukere som er unntatt etter § 17 og de som er omfattet av § 21. Oversikten må videre være utarbeidet slik at det er mulig å sammenligne forventet forbruksreduksjon med oppnådd forbruksreduksjon. Inndelingen av sluttbrukere må følge § 17 og tilhørende veiledning.
Denne oversikten har flere bruksområder. I en normalsituasjon kan NVE be om denne informasjonen i forbindelse med kartlegging eller planlegging av kraftrasjonering. Hvis kraftrasjonering blir iverksatt, er informasjonen nyttig for å sammenligne rasjoneringsplanene med oppnådd forbruksreduksjon. Basert på denne informasjonen kan NVE vurdere effekten av kraftrasjonering og behov for justeringer eller ytterligere virkemidler.
Plikt til samordning av rasjoneringsplaner
§ 20. Plikt til samordning av rasjoneringsplaner
Nettselskapene skal samordne sine rasjoneringsplaner med andre relevante nettselskaper. KDS skal bistå og koordinere nettselskapenes rasjoneringsplaner i samarbeid med statsforvalter.
Nettselskapene må løpende vurdere behovet for dialog med tilgrensende nettselskaper ved utarbeidelse av rasjoneringsplaner. Dialogen bør skje gjennom de samme kanalene som annen dialog mellom tilgrensende nettselskaper skjer.
Hvorfor skal rasjoneringsplaner samordnes?
Ved kraftrasjonering kan det oppstå behov for mer samhandling mellom nettselskaper enn vanlig. Driften av nettet kan påvirkes av redusert forbruk eller kraftproduksjon. Informasjon til sluttbrukere bør samordnes mellom nettselskaper. Nettselskapene må vurdere om det er behov for å ha planer for samhandling når det gjelder overnevnte forhold eller andre forhold.
Prosedyrer for varsling og rapportering
§ 22. Prosedyrer for varsling og rapportering
Nettselskap med rasjoneringsplaner etter § 18, skal utarbeide prosedyrer for sikker og effektiv varsling av iverksetting, gjennomføring og opphør av kraftrasjonering til sluttbrukere. Nettselskapene skal også ha prosedyrer for rapportering til rasjoneringsmyndigheten om iverksetting, gjennomføring og opphør av kraftrasjoneringen.
Hvem utarbeider prosedyrer for varsling og rapportering?
Nasjonale informasjons- og sparekampanjer, formidling av viktige prinsipper og budskap rundt kraftrasjonering vil være koordinert av NVE. Som hovedregel vil slike kampanjer være igangsatt før det er iverksatt kraftrasjonering. Normalt vil ikke denne typen varsling og rapportering kreve lokal oppfølgning fra nettselskapene.
Når sannsynligheten for kraftrasjonering øker, vil NVE støtte berørte nettselskaper med informasjonsformidling om blant annet årsak til kraftrasjonering, geografisk avgrensing og om konsekvensene. Nettselskapet skal ha systemer for å videreformidle denne informasjonen til sine kunder.
Det vil normalt også være situasjoner, både i forkant av og under kraftrasjonering, der NVE er avhengig av at nettselskapene informerer om lokale forhold.
NVE vil normalt etterspørre informasjon om status for iverksetting, gjennomføring og opphør av kraftrasjoneringen fra nettselskapene. Dette er informasjon som vil bli brukt for å vurdere effekten av iverksatte tiltak. Informasjon som gjerne vil bli etterspurt, er oversikt over forventet forbruksreduksjon. Basert på den konkrete situasjonen kan det være aktuelt med ytterligere informasjon. Det er viktig at nettselskapene har systemer og prosedyrer klare for å kunne gi NVE rapporter.
Oppdatering og evaluering
Rasjoneringsplanene skal holdes oppdatert og evalueres minimum årlig.
§ 23. Oppdatering og evaluering
Nettselskapenes rasjoneringsplaner etter § 19 og prosedyrer etter § 22 skal holdes oppdatert og gjennomgås minimum årlig.
Nettselskapene skal etter at kraftrasjonering er gjennomført evaluere egen håndtering av situasjonen. Evalueringen skal brukes som grunnlag for å oppdatere rasjoneringsplaner etter § 19 og prosedyrer etter § 22. Evalueringen skal gjøres i samarbeid med aktører som nevnt i § 19 bokstav c.
Hvem skal holde rasjoneringsplanene oppdatert og evaluert?
Det er nettselskapet sitt ansvar at rasjoneringsplaner og prosedyrer er oppdatert og gjennomgås. Dette skal gjennomføres minimum årlig. Nettselskapene må selv vurdere behov for hyppigere oppdatering basert på kjent informasjon. Det kan for eksempel være grunnlag for hyppigere oppdatering hvis nettselskapet er kjent med nye sluttbrukere eller endret forbruksmønster hos enkelte sluttbrukere som påvirker en større andel av forbruket innenfor sitt område. Det er også viktig at nødvendig personell hos nettselskapet har kjennskap til rasjoneringsplaner og prosedyrer.
Nettselskaper må ha rutiner for å gjennomføre evaluering av egen håndtering av situasjonen etter at kraftrasjonering er gjennomført. Evalueringen må skje i samarbeid med aktører nevnt i § 19 bokstav c. NVE kan etter gjennomført kraftrasjonering komme med ytterligere informasjon hva som må evalueres.