Forskrift om håndtering av energiknapphet og kraftrasjonering: Formål og målgruppe

Formål med veilederen

Formålet med veilederen er å tolke og beskrive innhold i kravene i kraftrasjoneringsforskriften nærmere. Dette er ment å gjøre det enklere å forstå og etterleve kravene i forskriften for aktører som omfattes av kraftrasjoneringsforskriften. I tillegg utdyper veilederen andre forhold som ikke nødvendigvis omtales i kraftrasjoneringsforskriften.

Målgruppe for veilederen

Veilederen er primært rettet mot aktørene som omtales i forskriftens § 3. Forskriften gjelder for:

rasjoneringsmyndigheten (NVE)
systemansvarlig (Statnett)
nettselskap som omfattes av kraftberedskapsforskriften § 2-1 og som har områdekonsesjon etter energiloven § 3-2, og som også forsyner andre sluttbrukere
Kraftforsyningens distriktssjefer (KDS)
kraftprodusenter som driver produksjon av elektrisk energi i medhold av konsesjon etter energiloven § 3-1
statsforvalter

Veilederen beskriver ansvaret og oppgavene til aktørene.

I tillegg omtales flere aktører som vil være sentrale i en situasjon med energiknapphet og kraftrasjonering, selv om ansvar og oppgaver i hovedsak er forankret i annet regelverk eller instrukser. Eksempler på dette er ED, DSB, kommunene, KBO, kraftprodusenter og sluttbrukere.

Veilederen informerer også om hvordan NVE som rasjoneringsmyndighet tar sikte på å bruke virkemidler og gjennomføre disse. Denne informasjonen kan være nyttig for andre aktører og deler av samfunnet som ikke har ansvar eller oppgaver etter kraftrasjoneringsforskriften, men som likevel vil bli berørt av forskriften.

§ 1 Formål med forskriften

§ 1. Formål

Denne forskriften skal:

bidra til at markedet får virke før, under og etter iverksettelse av kraftrasjonering.
bidra til at valg og bruk av virkemidler og tiltak for håndtering av energiknapphet er planlagte, forholdsmessige og i størst mulig grad brukes ut fra markedsmessige prinsipper.
legge til rette for at rasjoneringsmyndigheten og systemansvarlig sørger for at valg av type, rekkefølge og omfang av virkemidler og tiltak skjer etter en helhetlig vurdering av kraftsituasjonen.
bidra til at kraftrasjonering unngås.
bidra til at kraftrasjonering blir gjennomført på en samfunnsmessig rasjonell måte, slik at energien blir best mulig utnyttet ut fra hensynet til allmenne og private interesser.
bidra til involvering av og samarbeid mellom relevante myndigheter og aktører

Denne bestemmelsen tydeliggjør hva NVE ønsker å oppnå med forskriften. Rekkefølgen på de ulike hensynene i bestemmelsen er ikke en indikasjon på hvilke formål som er viktigst. Det vil si at selv når det for eksempel er innført virkemiddel, eller kraftrasjonering, skal det fortsatt tilstrebes at markedet fungerer som normalt.

Markedet skal virke - bokstav a

Markedsmessige virkemidler skal brukes før, under og etter iverksettelse av kraftrasjonering. Med markedsmessige virkemidler menes først og fremst prissignalet fra markedet. Økende energiknapphet vil bidra til høyere kraftpriser og gi et signal til både kraftprodusenter og sluttbrukere om å bidra til å redusere sannsynligheten for kraftrasjonering. Kraftmarkedet er vårt viktigste verktøy for å unngå kraftrasjonering. Både et velfungerende kraftmarked, norsk kraftproduksjon, et godt utbygd kraftnett og utvekslingen med naboland er viktige for at Norge har høy forsyningssikkerhet.

Valg og bruk av virkemidler og tiltak skal være planlagte og forholdsmessige - bokstav b

I tråd med grunnleggende forvaltningsrettslige prinsipper skal bruk av alle virkemidler være planlagte og forholdsmessige. At bruken av virkemidler skal være planlagte, skal sikre at bruken av virkemidler ikke er vilkårlig. At bruken av virkemidler skal være forholdsmessige, handler om at et virkemiddel må stå i forhold til det målet som myndighetene ønsker å oppnå. Det vil si at det ikke skal brukes sterkere eller flere virkemidler enn det som er nødvendig ut fra situasjonen.

Bestemmelsen understreker også at det skal i størst mulig grad brukes virkemidler basert på markedsmessige prinsipper. Det betyr i praksis at det ikke er anledning til å gripe inn i markedet før det anses nødvendig. Det er også viktig at usikkerhet knyttet til hvordan situasjonen kan utvikle seg vektlegges i vurderingen av hvilke virkemiddel som er best egnet til å håndtere situasjonen.

Valg av virkemidler og tiltak utfra en helhetlig vurdering - bokstav c

NVE som rasjoneringsmyndighet og Statnett som systemansvarlig må vurdere situasjonen helhetlig ved eventuell iverksetting av ulike virkemidler. For å lykkes med dette er det avgjørende at både NVE og systemansvarlig kontinuerlig overvåker kraftsituasjonen. Det er videre avgjørende at NVE og systemansvarlig får tilgang til nødvendig informasjon, både fra hverandre og eventuelle andre aktører.

Bidra til å unngå kraftrasjonering - bokstav d

Bestemmelsen fremhever at det overordnede formålet med forskriften og virkemidlene som iverksettes, er å forebygge og unngå at det blir kraftrasjonering. Dette er et sentralt formål med forskriften.

Bidra til at kraftrasjonering blir gjennomført på en samfunnsmessig rasjonell måte - bokstav e

Kraftrasjonering skal gjennomføres på en måte som er i tråd med energilovens formål. Dette er å «sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, inkludert at det skal tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt» i henhold til energiloven § 1-2. I en situasjon med energiknapphet eller kraftrasjonering innebærer dette at virkemidlene også må vurderes i et samfunnsøkonomisk perspektiv og at det skal legges vekt på hvordan virkemidlene vil påvirke samfunnet generelt.

Involvering av og samarbeid mellom relevante myndigheter og aktører - bokstav f

Formålet med forskriften er også å bidra til at relevante myndigheter og aktører deltar og samarbeider med oppgavene som følger av denne forskriften.

§ 2 Virkeområde

§ 2. Virkeområde

Denne forskriften gjelder planlegging for, og håndtering av, situasjoner med energiknapphet og kraftrasjonering.

Forskriften gjelder både før, under og etter en rasjoneringssituasjon

Kraftrasjoneringsforskriften gjelder både i en normalsituasjon, ved økende energiknapphet, når kraftrasjonering er besluttet, og ved opphør av kraftrasjonering. Det er viktig at aktørene har planer for å håndtere en rasjoneringssituasjon. Det er videre hensiktsmessig at NVE har myndighet til å iverksette virkemidler før vi er i en situasjon hvor det faktisk ikke er nok kraftproduksjon til å dekke kraftforbruket.

§ 3 Hvem forskriften gjelder for

§ 3. Hvem forskriften gjelder for

Denne forskriften gjelder for:

den som i medhold av energiloven § 6-2 annet ledd er utpekt som rasjoneringsmyndighet.
den som i medhold av energiloven § 6-1 annet ledd er tildelt myndigheten til å utøve systemansvaret.
den som omfattes av definisjonen av nettselskap i § 4.
den som i medhold av kraftberedskapsforskriften § 3-4, jf. § 2-1, er utpekt som KDS (kraftforsyningens distriktssjefer).
den som omfattes av definisjonen kraftprodusent i § 4.
statsforvalter.

Bestemmelsen bokstav a til e sier hvem som har ansvar og myndighet etter kraftrasjoneringsforskriften. I tillegg er statsforvalter nevnt i bokstav f. Statsforvalteren er en viktig samarbeidsaktør for de som har oppgaver etter forskriften, spesielt nettselskapene som har en plikt til å samarbeide med statsforvalteren. Les mer om statsforvalters rolle her.

Det er imidlertid flere aktører som kan bli påvirket av kraftrasjonering. Eksempelvis vil sluttbrukere og kraftleverandører som i stor grad blir berørt av kraftrasjonering, men de har verken ansvar eller myndighet gjennom bestemmelsene i kraftrasjoneringsforskriften. NVE har likevel mulighet til å gi pålegg til nevnte aktører.

Når det gjelder hvilke kraftprodusenter som er omfattet av bokstav e, er dette formulert som de med konsesjon til produksjon etter energiloven. Pålegg om rapportering etter § 11 eller rekvisisjon av kraftproduksjon etter § 16 vil i hovedsak kun rette seg mot de produsentene som er av betydning for forsyningssikkerheten, og ikke alle med konsesjon for produksjon. I praksis vil dette være de produsentene som har konsesjon til vassdragsregulering eller overføring etter vassdragsreguleringsloven § 3 og som er omfattet av ED sine krav om strategi for å bidra til forsyningssikkerhet etter forskrift om internkontroll om vassdragsanlegg.

Les mer om de ulike aktørene her.

Kraftrasjoneringsforskriften i forhold til annet regelverk

Kraftrasjoneringsforskriften er fastsatt med hjemmel i energiloven § 10-6 og energilovforskriften § 9-1.

Alle aktører som blir pålagt ansvar og myndighet etter kraftrasjoneringsskriften, er samtidig ansvarlig for å overholde annet relevant regelverk. Det gjelder for eksempel sikkerhetsloven, forskrift om systemansvaret i kraftsystemet, forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet, eller forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer.

Kraftrasjoneringsforskriften regulerer situasjoner med energiknapphet og kraftrasjonering. Oppstår det andre hendelser i kraftsystemet, er håndteringen av disse regulert gjennom annet regelverk.

NVE har ansvaret for å håndtere akutte hendelser eller ekstraordinære hendelser i kraftsystemet. Denne typen hendelser er omfattet av kraftberedskapsforskriften, med veileder.
Effektknapphet er en situasjon der all tilgjengelige effekt pluss import ikke kan dekke effekttoppene i enkelttimer. Dette vil typisk skje mer akutt og vare over en kort periode. Systemansvarlig har ansvaret for å håndtere effektknapphet eller mindre utfall i nettet i tråd med forskrift om systemansvar i kraftsystemet.

I en situasjon med energiknapphet er kraftsystemet mer sårbart enn normalt, og det er en økt risiko for effektknapphet eller andre akutte hendelser. Skulle denne typen hendelser opptre i en situasjon med energiknapphet, gjelder regelverkene parallelt.

Redusert leveringskvalitet ved energiknapphet og kraftrasjonering

Ved energiknapphet og kraftrasjonering vil det både skje endringer i kraftproduksjonen og i kraftforbruk. Dette kan påvirke leveringskvaliteten i kraftsystemet. NVE arbeider for tiden med hvordan regelverk relatert til leveringskvaliteten skal følges opp når virkemidler eller føring fra NVE er direkte årsak til at leveringskvalitet blir endret. Det er ikke ønskelig at nettselskapet eller andre aktører påføres risiko eller kostnad på grunn av virkemidler eller føring fra NVE.