Andre aktører som har en rolle i samarbeid om utarbeidelse av rasjoneringsplaner

Forskriften § 8 beskriver kravet til å samarbeide slik at situasjoner med energiknapphet kan håndteres best mulig. Dette omfatter dermed en rekke aktører utover NVE og systemansvarlig (se egne oversikter over deres rolle). De mest sentrale aktørene er beskrevet nedenfor.

Kommunene har etter sivilbeskyttelsesloven og forskrift om kommunal beredskapsplikt det operative ansvaret for å ivareta egen befolkning. En viktig forutsetning for å kunne ivareta dette ansvaret på en god måte er at kommunene samarbeider med andre ansvarlige myndigheter. I mange tilfeller har kommunene en viktig oppgave ved å bidra til at nettselskapene overholder pliktene de har etter §§ 17, 18 og 19. Som beredskapsaktør etter annet regelverk forventer NVE at kommunene bistår med utarbeidelsen av nettselskapenes rasjoneringsplaner. Når statsforvalteren skal bistå nettselskapene i arbeidet med å utarbeide rasjoneringsplaner etter § 18 vil kommunen være en viktig bidragsyter.

Det er viktig at kommunene har en god dialog med aktuelle nettselskap, både i forbindelse med planlegging og gjennomføring av kraftrasjonering. Se også oversikt over samarbeid mellom nettselskapet, KDS, statsforvaltere og kommuner. 

De nordiske kraftbørsene vil ved en kraftrasjonering i Norge ha en viktig oppgave med å sørge for at markedet fungerer som normalt. Dette gjelder også så langt som mulig i områder hvor kraftrasjonering er iverksatt. De har da en sentral rolle i å videreformidle relevant informasjon til alle aktørene i kraftmarkedet.

DSB har ikke ansvar og myndighet etter kraftrasjoneringsforskriften. DSB bistår Justisdepartementet med koordinering og samordning. DSBs ansvar og myndighet fremgår av hovedinstruks og tildelingsbrev for DSB.  

Figuren under beskriver noen av aktivitetene DSB har ved ulike faser av energiknapphet og kraftrasjonering:

Sluttbruker er en kjøper av elektrisk energi som ikke selger denne videre. Definisjonen er den samme som i forskrift om kraftomsetning og nettjenester. I relasjon til kraftrasjoneringsforskriften er det likevel nødvendig å komme med noen presiseringer.

Etter kraftrasjoneringsforskriften vil en sluttbruker være den som kan knyttes til ett målepunkt eller målernummer, og som selv normalt forbruker den elektriske kraften knyttet til det målepunktet. Forbrukere som delvis selger elektrisk energi, men primært er forbrukere, skal defineres som sluttbrukere etter kraftrasjoneringsforskriften. Eksempler på dette kan være forbrukere som har inngått langsiktige kraftkontrakter, men velger heller å videreselge avtalt innkjøpt elektrisk energi.

Det er viktig å merke seg at én sluttbruker ikke nødvendigvis vil være det samme som én kunde. En kunde kan også ha flere målepunkter. For eksempel vil en kommune ha mange målepunkt, samtidig som kommunen i andre sammenhenger omtales som én sluttbruker. I sammenheng med kraftrasjoneringsforskriften vil imidlertid én kommune regnes som mange sluttbrukere.

Fjernvarmeleverandør som produsent

Kraftrasjoneringsforskriften regulerer rasjonering av elektrisk energi, og ikke andre energikilder. Gjennom energiloven og energilovforskriften har rasjoneringsmyndigheten mulighet til å gjennomføre rasjonering av fjernvarme. Det innebærer myndighet til å rekvirere produksjon av fjernvarme. Sannsynlighet for at dette er nødvendig er svært lav. Både på bakgrunn av at fjernvarme står for en liten del av det totale energibruket i Norge og at det er lav risiko for at brensel eller energitilgangen ved produksjon av fjernvarme vil bli begrenset. Det er derfor ikke utarbeidet egen forskrift for dette.

Fjernvarmeleverandør som produsent

Fjernvarmeanlegg er omfattet av kraftrasjoneringsforskriften på lik linje med andre forbrukere av elektrisk energi (sluttbrukere). Fjernvarmeanlegg som vurderes å være nettobidragsyter, skal i utgangspunktet ikke omfattes av kraftrasjonering.

Fjernvarmeanlegg er normalt nettobidragsytere til energibalansen og bortfall av fjernvarme vil ofte erstattes av elektrisk oppvarming. Aktører som leverer overskuddsvarme som benyttes til fjernvarme, kraftproduksjon eller prioritert sluttbrukere, skal ikke omfattes av kraftrasjonering hvis de vurderes å være nettobidragsyter til energibalansen. Fjernvarmeanlegg er derfor unntatt i nettselskapene sine rasjoneringsplaner.