Utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng

Del denne sidenDel på e-post

Uavhengig kvalitetssikring

Krav om ansvarsrett ved byggesøknader for prosjektering, utførelse og kontroll er gitt i Plan- og bygningsloven (pbl) og saksbehandlingsforskriften (SAK10). For arealplanlegging finnes ikke tilsvarende regler. I denne veilederen er begrepet kvalitetssikring brukt i stedet for begrepet kontroll, for å tydeliggjøre at veilederen ikke erstatter kontrollkravene etter pbl og SAK10.

Hva er uavhengig kvalitetssikring?

Kommunen kan etter SAK10 § 14-3 pålegge kontroll utover de obligatoriske kontrollkravene i § 14-2 (i byggesaker). 

Kravet om kvalitetssikring som er gitt i denne veilederen, har som mål å sikre tilstrekkelig kvalitet på utredningen av skredfare i bratt terreng i forbindelse med både reguleringsplaner og byggesaker i henhold til TEK17 § 7-3. 

I hvilke tilfeller skal kvalitetssikring gjennomføres – og av hvem?

Skredfareutredninger, og eventuell tilhørende utarbeidelse av faresoner, har stor betydning for ivaretakelse av skredsikkerheten. Derfor skal både skredfareutredningene og utarbeidelsen av faresoner kvalitetssikres av et uavhengig foretak for oppdrag der konsekvensene av skred er særlig store – det vil si alle utredninger som svarer ut sikkerhetskravet for bygg/tiltak i sikkerhetsklasse S3 og over, det betyr alle utredninger av 1/5000-soner.  

Den uavhengige kvalitetssikringen forutsettes utført av kvalifisert personell, med samme kompetansekrav som for selve skredfareutredningen. 

Hvordan fungerer uavhengig kvalitetssikring?

Foretaket som utfører uavhengig kvalitetssikring, skal ikke fungere som en konsulent på samme nivå som det utførende foretaket, men som en rådgiver for oppdragsgiver for å sikre at utredningen til slutt blir av god nok kvalitet. Kvalitetssikringen skal altså normalt ikke bestå av selvstendige beregninger eller befaringer (se avsnittet nedenfor for mer om innholdet av uavhengig kvalitetssikring).

Foretaket som har utført skredfareutredningen, skal sende sin rapport til oppdragsgiveren som så sender videre til kvalitetssikreren. Rapporten må ha gått gjennom sidemannskontrollen (intern kvalitetssikring utført av kollega) før den oversendes for uavhengig kvalitetssikring.

Etter å ha mottatt resultatet av den uavhengige kvalitetssikringen, skal utførende foretak revidere sin rapport iht. innspill fra kvalitetssikringen. Utførende foretak står ansvarlig for det endelige produktet.

Ved uenigheter mellom utføreren av utredningen og den uavhengige kvalitetssikreren tas dette opp med oppdragsgiveren og eventuelt med plan- og byggesaksmyndighet (kommunen).

Notatet fra den uavhengige kvalitetssikringen skal alltid legges ved den endelige skredfareutredningen når den leveres til kommunen. Kommunen bør ikke godkjenne planer eller byggesøknader på bakgrunn av skredfareutredninger som ikke er utført og kvalitetssikret i samsvar med kravene i denne veilederen.

Innhold av kvalitetssikringen

Kvalitetssikringen skal dokumentere at utredningen er i samsvar med denne veilederen, og har tilstrekkelig kvalitet. Arbeidet omfatter da følgende vurderinger: 

  • Om det er benyttet relevant og dekkende grunnlagsdata, inkludert eventuelle tidligere utførte skredfareutredninger for samme område
  • Om feltarbeid/befaringer kan ansees som dekkende og tilstrekkelig
  • Om klimadata er brukt der det er relevant
  • Om beregningsverktøy er brukt fornuftig, og resultater av modelleringen er diskutert
  • Om det er sammenheng mellom registreringskart, eventuelle modellresultater og skredfareutredninger/faresoner

Det skal også gjøres en samlet vurdering av konklusjoner og begrunnelser ut fra tilgjengelig grunnlagsdata og beregningsresultater.

Det er viktig at at uavhengig kvalitetssikring greier å oppdage eventuelle faglige svakheter i skredfareutredningen. For dette kan det være nødvendig å sammenligne kartvedlegg og dokumentasjon i skredfareutredningen, med f.eks. skyggekart tilgjengelige på NVE Atlas eller hoydedata.no. Man vil da kunne oppdage om det er relevante morfologiske elementer som ikke er dokumentert eller tatt i betraktning i skredfareutredningen. Ved uavhengig kvalitetssikring av større kartleggingsprosjekter forventes dette ikke gjort systematisk gjennom alle kartleggingsområdene, men der det skulle være usikkerhet og gjerne som «stikkprøver» (f.eks. i større kartleggingsområder, hvor tidligere erfaringer har vist tendens til en lavere detaljeringsgrad).

Gjennomført kvalitetssikring skal alltid beskrives og dokumenteres.

Et eksempel på tilbakemelding etter uavhengig kvalitetssikring finnes som vedlegg i rapport for statlig skredfarekartlegging for Nord-Aurdal kommune.

Kvalitetssikring av eldre skredfareutredninger

Kravene i denne veilederen, derunder kravet om uavhengig kvalitetssikring, gjelder for alle utredningene utført etter at veilederen ble publisert (12.11.2020). I forbindelse med nye byggesøknader eller reguleringsplaner forekommer det imidlertid at utredninger utført før 12.11.2020, benyttes som dokumentasjon av tilstrekkelig sikkerhet mot skred.

Rapporter fra perioden 2013 – 2020 benytter generelt tilsvarende metoder, verktøy og datagrunnlag som veilederen påkrever (f.eks. modeller, klimaanalyser, skyggekartanalyser), selv om de ikke alltid inneholder samme dokumentasjon som er nødvendig i dag.  

Utredninger utarbeidet før 2012, hadde begrenset tilgang til f.eks. dynamiske utløpsmodeller og skyggekart fra LiDAR-data og benyttet enklere metoder og grovere data enn det som kreves i dag. Dette betyr imidlertid ikke at de faglige vurderingene i eldre utredninger har lav kvalitet.

Før eldre utredninger benyttes som dokumentasjon av tilstrekkelig sikkerhet mot skred for nye byggesaker og reguleringsplaner, derfor skaldisse går gjennom en forenklet uavhengig kvalitetssikring. Dette gjelder for utredninger for S3- og "førsteleddtiltak" dersom rapporten er fra perioden 2013 – 2020, og for S2-, S3- og "førsteleddtiltak" dersom rapporten er enda eldre. Dette er oppsummert i tabellen nedenfor.

Årstall

Krav

Notat

Skredfarekartlegging fra 2021-2026

UKS for S3/S4 tiltak iht. veilederen publisert 12.11.2020

 

Skredfarekartlegging fra 2013-2020

Forenklet UKS for S3/S4 tiltak. Rapport oppdateres eller gjennomføres på ny hvis nødvendig.

Unntak: Rapporter bestilt av NVE i forbindelse med den nasjonale kartleggingen 2013-2020 er gjennomgått intern UKS

Skredfarekartlegging fra før 2012

Forenklet UKS for S2/S3/S4 tiltak. Rapport oppdateres eller gjennomføres på ny hvis nødvendig.

 

Hvordan skal UKS gjennomføres for eldre skredfareutredninger?

Uavhengig kvalitetssikring av rapporter fra før 2020 kan ikke ha som hensikt å dokumentere at utredningen er utført iht. kravene i denne veilederen, men bør dokumentere at de faglige vurderingene synes å ha tilstrekkelig kvalitet til å kunne avklare sikkerheten ift. gjeldende sikkerhetskrav. Følgende bør som et minimum dokumenteres av den forenklede UKS:

 

  • Konklusjonene er tydelig uttrykt i forhold til nåværende sikkerhetskrav
  • Det er foretatt befaring
  • Alle skredtyper som aktsomhetskart viser potensiell fare for, er vurdert
  • Aktuelle ortofoto, skyggekart eller registreringer i skredhendelsesdatabasen viser for øvrig ingen elementer som gir grunn til å betvile konklusjonene i rapporten.

 

Et forenklet “UKS-regime" for eldre utredninger innebærer aksept for at ny utbygging som benytter gamle utredninger, får et noe lavere dokumentasjonsnivå enn utbygging som benytter nye utredninger. Ettersom det stadig blir færre arealer som er skredfareutredet før 2020 og 2013 men ikke er bygd ut ennå, ventes også bruken av eldre utredninger å avta. Det er derfor i praksis en overgangsordning som gir økonomisk besparelse for tiltakshavere og mindre saksbehandling i det offentlige, samtidig som restrisikoen ved bruken av kvalitetssikrede eldre utredninger ansees som liten.

Hvis den forenklede UKS ikke finner rapporten tilfredsstillende skal en ny skredfareutredning gjennomføres.

Hvem engasjerer uavhengig kvalitetssikring?

Det er oppdragsgiveren som skal engasjere et uavhengig foretak for kvalitetssikring.