Utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng

Del denne sidenDel på e-post

Hvordan avgjør du om sikkerhetskravene i TEK17 er oppfylt med tanke på steinsprang?

En faresone for skred er i følge TEK17 hvor langt ut fra fjellsiden skredmassene kan gi «skredskader av betydning, det vil si skred med en intensitet som kan medføre fare for liv og helse eller større materielle skader». Det handler altså ikke bare om at skredet kan nå et område, men også om skredet har nok kraft og trykk til å gi skade.

Utarbeidelse av faresoner for steinsprang

Faresonene utarbeider du ved å ta i betraktning all innsamlet informasjon og resultater fra feltarbeidet ditt, modellering osv. Faresonene må være en kombinasjon av løsnesannsynlighet fra en bestemt plass og utløpssannsynlighet til en bestemt plass. I Tabell 1 er det gitt retningslinjer som gjelder for etablering av faresoner med de ulike årlige sannsynlighetene. Legg merke til at dette ikke er krav, men retningslinjer som skal gi en indikasjon på hvilke faresoner som skal utarbeides. Det er alltid et betydelig skjønn involvert i å fastsette disse faresonene. 

Flogstein og remobilisering av terrengblokker må inkluderes i faresonene der hvor dette anses å være en relevant problemstilling, altså om den årlige sannsynligheten for slike hendelser er innenfor kravene gitt i TEK17.

Vær oppmerksom på at:

  • Steinsprangblokker kan være ryddet bort på dyrket mark og i boligområder
  • Vegetasjon og mose kan være villedende; blokker kan bli mosegrodd på 30 år, og i tett granskog kan selv gamle blokker se ferske ut (se infoboks 2 i Fase 3 - Vurdering av utløp).
  • Løsneområdet og utløpsområdet må vurderes etter dagens forhold. Dette kan ha endret seg vesentlig i løpet av de siste 10 000 år.

Tabell 1: Retningslinjer for etablering av faresone med ulik årlig sannsynlighet

Faresone med årlig nominell sannsynlighet

Forhold som må være tilstede (minst ett)

Eksempel

1/5000

  • Reelle løsneområder med strukturer som kan gi steinsprang inn i kartleggingsområdet, men ikke nødvendigvis åpenbart at steinsprang har løsnet tidligere.
  • Færre enn 10 mulige steinsprangavsetninger i kartleggingsområdet, antatt enkelthendelser, per enhetsbredde.

En eller få knauser med struktur som sannsynliggjør steinsprang, men ikke tydelig at det har løsnet tidligere. Ev. steinsprang vil trolig nå inn i kartleggingsområdet. Simulering/empirisk modell kan gi rekkevidde for ytre grense.

Observasjoner av et fåtalls steinsprangblokker i kartleggingsområdet. Ytterpunktene danner ytre grense. Bør vurderes mot resultat fra simulering/empiriskmodell.

1/1000

  • Reelle løsneområder med strukturer som kan gi steinsprang inn i kartleggingsområdet. Har trolig løsnet steinsprang tidligere eller sannsynlig at steinsprang vil løsne innen 100 år.
  • Tydelige steinsprangavsetninger i kartleggingsområdet (mellom 10-50 sikre observasjoner av steinsprang, antatt enkelthendelser, per enhetsbredde).

Et større sammenhengende løsneområde, eller flere mindre løsneområder, der det er spor etter tidligere steinsprang/utfall og overveiende sannsynlighet for nye steinsprang innen de neste 100 år. Simulering kan gi rekkevidde for ytre grense.

Flere sikre observasjoner av steinsprangblokker utenfor ur. Ytre grense av blokksamling gir grense for faresone. Bør vurderes mot resultat fra simulering.

1/100

  • Reelle løsneområder med strukturer som kan gi flere steinsprang inn i kartleggingsområdet innen 100 år. Tydelige skredsår, trolig yngre enn 100 år.
  • Tydelige steinsprangavsetninger i kartleggingsområdet (mer enn 50-100 sikre observasjoner av steinsprang, antatt enkelthendelser, per enhetsbredde).

Et løsneområde med klart avløste blokker og tydelige skredsår som indikerer fersk aktivitet. Flere steinsprang vil løsne innen de neste 100 år. Simulering kan gi rekkevidde for ytre grense.

Aktiv steinsprangur. Yttergrense ur danner faresone. Simulering bør underbygge sannsynlig utløp.

Flere kjente hendelser de siste 100 år. Kjente utløp danner ytre grense. Simulering bør underbygge at dette er sannsynlig utløp, ikke uteliggere.