Hvordan utreder du fare for jordskred?
Hva er jordskred?
Jordskred er av NVE(1) definert som “raske utglidninger og bevegelse av vannmettede løsmasser i bratte skråningsgradienter, utenfor definerte vannveier” (Figur 1 og 2). Legg merke til at denne definisjonen må utvides ved en kartlegging av fare for jordskred i henhold til kravene i TEK17. En skred kan være et resultat av vedvarende sig i terrenget.
Utglidninger er definert som en glidende (plan eller skålformet) og grunn bevegelse i løsmasser, med liten utstrekning. De opptrer ofte i leirterreng og fyllinger (Figur 3).
I grenselandet mot jordskred er også problemstillingen rundt remobilisering av enkeltblokker i eller på overflaten av løsmasser. Dette temaet er dermed nevnt både under jordskred- og steinsprangprosedyren.
Utredninger av jordskred grenser opp mot utredning av konstruksjonssikkerhet som beskrevet i TEK17 kapittel 10, og geoteknisk stabilitet som beskrevet i NS-EN 1997 Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering (Norsk Standard 2008). Denne veilederen omhandler kun kravene i og gjøres bare i forhold til kravene i TEK17 §7-3. Leirskred og andre skred under marin grense hvor det kan være jordarter med for sprøbruddegenskaper, skal utredes etter NVE Veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred.(2).
Remobilisering av terrengblokker
Remobilisering av enkeltblokker i eller på overflaten av løsmasser er en tilgrensende problemstilling. Dette temaet er dermed nevnt både under jordskred- og steinsprangprosedyren.
Løse enkeltblokker som ligger i bratt terreng kan utgjøre en fare ved at de løsner igjen senere, såkalt remobilisering. I prinsippet kan alle blokker remobiliseres. Det gjelder særlig blokker som ligger fritt i hellende terreng, eller som ikke er låst i ur (se figur 4 og 5).
Slike steinblokker kan settes i bevegelse ved for eksempel:
- Fryse-/tineprosesser
- Skred
- Sig i løsmasser
- Rotvelt
- Erosjon
- Dyr
- Vind
- Vann
- Jordskjelv
- Menneskelig aktivitet
Dersom slike blokker kommer i bevegelse separat fra løsmassene er det naturlig å behandle bevegelsen som steinsprang. Der løsneårsaken er løsmasser i bevegelse må du vurdere skråningen også ut fra prinsippene for jordskred.
Referanser
1. NVE (2018) Jordskred og flomskred. Fakta korr. 09.11.2018. Oslo: Norges Vassdrags- og energidirektorat.
2. NVE (2020) Sikkerhet mot kvikkleireskred. Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper. Veileder nr. 1/2019. Oslo: Norges Vassdrags- og energidirektorat.