Hva må du inkludere i et registreringskart?

Registreringene må gjøres i en kombinasjon av studier av flyfoto, kartstudier, befaringer i terrenget, intervjuer av lokalkjente samt gjennomgang av rapporter og annen skriftlig informasjon. Registreringskartet er en viktig del av skredfareutredningen, både som dokumentasjon og argumentasjon for vurdert skredfare. 

Registreringskart skal utarbeides for alle oppdrag, men omfanget på registreringskartet vil naturlig differensieres på bakgrunn av oppdragets kompleksitet. 

Kartet bør følge veilederens symboliseringsmal for registreringskart og inkludere alle relevante observasjoner.

• Aktuelle løsneområder for skred som kan nå inn i vurdert område, markert som områder (polygoner). Spesifiser hva slags skred det aktuelle løsneområdet gjelder for. 

• Skredavsetninger (inntegnet som polygoner). Det kan registreres som steinsprang/steinskredavsetninger (ur), snøskredavsetninger, jord og flomskredavsetninger, samt skredmateriale hvor type avsetninger er en sammensetning av flere skredprosesser
• Blokk (inntegnet som punkt). Det skilles på “antatt steinsprangblokk” og “blokk med usikkert opphav” (kan være steinsprangblokk)
• Leveer (inntegnet som linjer)

• Ryggformasjoner som kan virke inn på utbredelsen av skredfaren (inntegnet som linjer)
• Skredkant/bruddkant (inntegnet som linjer)
• Ravine/bekkenedskjæringer/renner (inntegnet som linjer - husk retning)
• Tidligere skredbaner (inntegnet som linje)
• Aktive erosjonslinjer (inntegnet som linje)
• Aktive elve-/bekkeerosjonpunkt (inntegnet som punkt)

Skredhendelser skal fortrinnsvis meldes inn i skreddatabsan og vises i registreringskartet derfra. Det er mulig å vise mer detaljert info i registeringskartet - særlig viktig der det der er mye historikk. 

• Skredhendelser fra skreddatabasen (inntegnet punkt, eller polygon der det finnes)
• Skredhendelser i (inntegnet som linje/polygon) – utbredelse og rekkevidde så langt det er mulig.
  • Kan bruke stiplet linje om utbredelsen er usikker
  • Dersom årstall for hendelsen er kjent, kan du sette det som etikett (“label”) langs linjen. 

• Sporlogg bakke (befaring til fots - inntegnet som linje)
• Sporlogg drone (om benyttet - inntegnet som linje)
• Sporlogg helikopter (om benyttet - inntegnet som linje)
• Annen viktig informasjon for skredfareutredningen (inntegnet som punkt). Typisk info om inngrep i terreng, skader i skog eller liknende og annen info som ikke passer inn under andre punkt. (Registreringer og info som passer i noen av de andre kategoriene skal ikke legges inn som infopunkt, men heller i riktig kategori.)
• Her må du legge ved tabell med oversikt over nummer og beskrivelse av infopunktene.

• Hvis det allerede er gjort ulike sikringstiltak (sikringsbolter/-stag, fang-/ledevoller/-groper, nett, duk, wire, rensk etc.) i eller i tilknytning til det aktuelle området, må du registrere dette. Sjekk om sikringstiltaket er dokumentert i NVEs kartlag over sikringstiltak.

• Kartleggingsområde – avgrensning av det vurderte området (det vil si området hvor du skal avklare skredfaren – for eksempel planområdet i en reguleringsplan). 
• Hele påvirkningsområdet (den delen av terrenget som kan gi skred mot det vurderte området) må være synlig i kartutsnittet