GIS-maler

Det er opp til kunden å spesifisere hvilke kartlag som skal oversendes som digitale kartfiler. Hva som potensielt er relevant å sende er dessuten avhengig av størrelsen på skredfareutredningen. Først og fremst er en GIS-leveranse aktuelt i i forbindelse med reguleringsplaner og andre større oppdrag der det er nødvendig å presentere faresoner, dimensjonerende skredtype og skog med betydning for faresoner i en kartløsning. For slike oppdrag anbefaler vi at disse kartlagene sendes til kunden som digitale kartfiler:

• Faresoner (polygoner)
• Dimensjonerende skredtype (punkt)
• Kartleggingsområdet (polygon)
• Registreringer tilhørende registreringskartet
• Polygon for skog med betydning for skredfareutredningen

Evt. også dette hvis kunden ønsker:

• Påvirkningsområdet (polygon)
• Utvalgte resultater fra modellering av utløp

Skredfaresoner er et DOK-datasett og har følgelig en egen produktspesifikasjon som finnes på Geonorge sine sider. Her finner dere informasjon om offisielle attributter brukt i kartlaget som er del av DOK og info om ulike kodelister. Det er ikke nødvendig for dere å legge inn alle attributter som brukes i DOK-datasettet Skredfaresoner, men det er anbefalt at dere som minimum bruker følgende attributter i deres digitale leveranser til kunder:

Skredfaresoner:

• Skredtype: Må definere hvilke skredtyper de digitale faresonene gjelder for. Som oftest er faresonen tegnet som en samlet faresone for alle skredtyper, og da skal kode 190 brukes. Ved utarbeidelse av separate faresoner skal det leveres faresoner for fire klasser:
  • Steinsprang og steinskred (sosi-kode «110 steinskred uspesifisert», «111 steinsprang» eller «112 lite fjellskred»)
  • Snøskred (sosi-kode «130 snøskred»)
  • Jordskred og flomskred (sosi-kode «140 løsmasseskred uspesifisert», «142 flomskred» eller «144 jordskred»)
  • Sørpeskred (sosi-kode «133 sørpeskred»)

Og gjerne:

• Status: 1 eller 0. Kode 1 betyr at faresonen som er opptegnet gjelder som den dimensjonerende faresonen for skredfaren i området, mens kode 0 betyr at faresonene ikke gjelder som dimensjonerende for den totale skredfaren i området. Dette er spesielt viktig for separate faresoner.

Dimensjonerende skredtype:

• Skredtype: se SOSI-koder på Geonorge sine sider. Viktig at SOSI-kode for skredtype fylles inn som attributt, slik at det blir riktig skredtype som vises som dimensjonerende i den digitale leveransen.

Kartleggingsområdet/analyseområdet (attributtnavn i parantes):

• Vurderte sannsynligheter (vurdertStatSannsynlighet): dere må liste opp hvilke sannsynligheter som er vurdert, helst slik: 1/100, 1/100, 1/5000, med komma som separerer.

Og gjerne:

• Opphav: Navn på utførende konsulent.
• Eier: Oppdragsgiver av skredfareutredningen.

Skogpolygoner (attributtnavn i parantes):

• Skredtype: Må definere hvilken skredtype skogen har beskyttende effekt mot, se SOSI-koder på Geonorge sine sider. For skog som har betydning for flere skredtyper, så kan flere koder listes opp med komma imellom slik: 130, 142, osv.
• Utløp eller løsne (UtlopLosne): Spesifiser om skogen har betydning for utløsningssannsynligheten (bruk i så fall kode 1) eller har en bremsende funksjon i skredbanen / utløpsområdet (kode 2). Hvis skogen både reduserer sannsynligheten for utløsning av skred og har en bremsende funksjon for eventuelle skred ovenfra (uansett om det er samme type skred eller en annen), bruk kode 3.

• Husk å alltid definer datum og koordinatsystem til alle kartdataene! Hvis du konverterer til en annen type kartfil, kontroller at kartlagene er plassert geografisk korrekt med rett koordinatsystem.
• Koordinatsystem: Som datum anbefales det å bruke EUREF89 (engelsk betegnelse: ETRS89), det er offisielt geodetisk datum i Norge ifølge Kartverket. Som offisiell kartkartprojeksjon brukes UTM (Universal transverse mercator). Sonene 32N, 33N og 35N skal brukes i Norge. For kartlag som skal dekke hele Norge, så brukes sone 33N.
• Kartfiler: Kommuner krever ofte at det brukes SOSI-filformat. Andre vanlige filtyper er shapefiler og feature classes i Esri filgeodatabaser (for de som bruker Esri sine kartløsninger).

Unngå disse vanlige karttekniske/tegnetekniske fallgruvene for tegning av faresoner:

• «Slivers» - unngå mindre sprekker/hull (kalt «slivers») i polygonene som har oppstått pga. tegneteknisk feil.
• Ikke overlappende soner - faresoner med lavere skredfrekvens må også dekke faresonene med høyere skredfrekvens. Da er det mulig å også gjøre analyser med kun en skredfrekvens. Dvs. en faresone for ≥ 1/5000 må også dekke området for faresonene for ≥ 1/100 og ≥ 1/1000.
• Doble polygoner – unngå doble polygoner, dvs. at samme polygon ligger to eller flere ganger på samme sted.
• Faresoner med høyere skredfrekvens går utenfor faresoner med lavere sannsynlighet. For eksempel at en faresone for ≥ 1/100 strekker seg lenger ned i fjellsiden enn faresonen for ≥ 1/1000.
• «Multipart feature» - er det mange polygoner skal hvert polygon være et eget objekt og ikke del av en «Multipart feature».