Utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng

Del denne sidenDel på e-post

Hvordan utreder du fare for steinskred?

Dette er en gjennomgang av prosedyren for å utrede faren for steinskred i et område. Utredningsprosedyren består av fire steg – fra å vurdere om steinskred er en aktuell prosess i området til å avgjøre om sikkerhetskravene i TEK17 § 7-3 er oppfylt med tanke på denne typen skred. Den omhandler alle vurderinger og tiltak som er spesifikke for steinskred, men du må også gjøre vurderinger som er generelle for alle typer skred. Det er derfor avgjørende at du ser denne prosedyren i sammenheng med hele veilederen – spesielt kapitlet «Hvordan utføre en skredfareutredning».

Hva er steinskred?

Et steinskred er en massebevegelse der større bergparti beveger seg ned en skråning. Partiklene i skredet interagerer og splittes ofte i mindre deler nedover i skredbanen. Energien i et steinskred vil tapes på grunn av indre friksjon, altså støt mellom blokkene i skredet, og ved kontakten med underlaget.

Det antas at utløpet er økende med økende volum, men dette er også avhengig av de lokale topografiske forholdene, bruddmekanismen og om skredet er samlet (kanalisert) eller blir spredd. I en del tilfeller kan steinskred dra med seg løsmassene i en fjellside (Figur 1) og til forveksling få utløpslengder som et fjellskred. I noen tilfeller vil slike skred også klassifiseres som jordskred. En steinskredavsetning er vanligvis tungeformet bestående av steinmateriale delvis sortert med de største blokkene i foten av skråningen (Figur 2).

Forskjellene på steinskred, steinsprang og fjellskred

Skreddynamikken er den viktigste definisjonsforskjellen mellom steinskred, steinsprang og fjellskred. Steinsprang består av enkeltblokker som i hovedsak beveger seg uavhengig av hverandre, og det mest vesentlige energitapet skjer ved kontakt med underlaget. Fjellskred beveger seg som en masse eller strøm, med mindre indre friksjon enn steinskred, og lar seg i liten grad styre av topografien. Fjellskred har derfor betydelig større mobilitet (utløpslengde).

Volum benyttes også som definisjonskriterium for disse tre skredtypene, der noen hundre m3 defineres som steinsprang, steinskred er opp til 100 000 m3 og større volumer enn dette er definert som fjellskred. Det som skal vurderes etter denne veilederen er partier opp til 100 000 m3, altså steinskred. Større potensielt ustabile partier som ikke er registrert i NGUs fjellskreddatabase skal meldes inn til NVE.

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 4555, "udi": "umb://media/d04755b59fc64f37b3ee416d2d787f3b", "image": "/media/wnkfpugg/fside_f1.jpg", "caption": "Figur 1: Steinskred (startet som steinsprang) i 1975, Prestmarka, Nordfjordeid, Stad kommune. Foto: NGI" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Figur 1: Steinskred (startet som steinsprang) i 1975, Prestmarka, Nordfjordeid, Stad kommune. Foto: NGI
{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 4556, "udi": "umb://media/8fcb4ecd862c47cb9190b9e30c605d77", "image": "/media/znhmxdzm/fside_f2.jpg", "caption": "Figur 2: Lite steinskred (2019) som krysset turstien i Aurlandsdalen. Skredmassene stoppet i ura. Foto: Lars Kristian Vikesland." }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Figur 2: Lite steinskred (2019) som krysset turstien i Aurlandsdalen. Skredmassene stoppet i ura. Foto: Lars Kristian Vikesland.

Sekundærvirkninger av steinskred

Ifølge TEK17 skal skredfareutredning inkludere sekundærvirkninger av skred – med samme krav til sikkerhet. Flodbølger og oppdemming/dambrudd kan oppstå som følge av steinskred, og det kreves spesialkompetanse for å vurdere konsekvensene av dette. Slike vurderinger inngår derfor ikke i denne veilederen.