Utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng

Del denne sidenDel på e-post

Hvordan vurderer du løsneområder og løsnesannsynlighet for sørpeskred?

Etter at du på overordnet nivå har avgjort om sørpeskred kan være en aktuell prosess i området, må du identifisere potensielle løsneområder, vurdere hva slags forhold som gjør at et skred kan forekomme her, og anslå sannsynligheten for dette.

Det er verdt å legge merke til at sørpeskred er sjeldne hendelser, til og med i områdene de forekommer oftest. Identifisering av løsneområder og estimering av løsnesannsynlighet er derfor preget av stor usikkerhet. Det finnes for eksempel ingen eksisterende standard for å identifisere løsneområder for sørpeskred. Dette skyldes dels at det finnes mange typer av løsneområder (Figur 1), og dels at sørpeskred ofte er dårlig dokumentert til tross for at skredtypen er kjent fra alle områdene i verden med et sesongbetinget snødekke(1). 

Indikasjoner som kan være nyttige for denne fasen av utredningen, er gitt i FoU-rapporten "Identifisering av løsneområder for sørpeskred. Klassifikasjon og beskrivelse av de mest typiske  løsneområdene for sørpeskred"

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 4697, "udi": "umb://media/154e4790e67d4aba998e648dc12a5f08", "image": "/media/szdf2fl3/skjermbilde-1.jpg", "caption": "Figur 1: Mulige løsne- og utløpsområder for sørpeskred. Figur: modifisert etter NGI." }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Figur 1: Mulige løsne- og utløpsområder for sørpeskred. Figur: modifisert etter NGI.

Bruk av grunnlagsdata

Bruken av grunnlagsmateriale er beskrevet nøye i innledningen for utførere, under Fase 2: Utføre oppdrag. Det er likevel en rekke skredspesifikke punkter du må ta stilling til i forbindelse med en skredfareutredning. Under finner du utdypende kommentarer som gjelder spesielt for sørpeskred.

Aktsomhetskart 

Det finnes ikke aktsomhetskart for sørpeskred. Grunnen er at sørpeskred under gitte forhold kan løses ut i nesten flatt terreng så vel som renne ned bratt terreng, og det er derfor vanskelig å utarbeide aktsomhetskart ut over spesielt utsatte områder.

Enkelte steder er riktignok aktsomhetskartene for jord- og flomskred dekkende for sørpeskred, men ikke alle steder. Aktsomhetskartene for jord- og flomskred gir en indikasjon på forsenkninger og bekkeløp som kan føre sørpeskred, men tar også hensyn til tilgjengelige løsmasser og spor etter tidligere jord- og flomskredhendelser. Dette er ikke nødvendigvis relevant for sørpeskred, som kan gå i alle forsenkninger og bekkeløp uansett om det finnes løsmasser eller ikke.

Historiske skredhendelser

Sørpeskred er altså ikke hyppige hendelser. Det er estimert(2) at store sørpeskredhendelser med mange skred i én geografisk region forekommer i Norge omtrent hver 30. år.

Ved kartlegging av sørpeskredfare i områder med bebyggelse, kan du gå ut fra at store hendelser er kjente. I ubebygde områder vil de fleste hendelsene ikke være dokumentert. Noen historiske hendelser er registrerte i den nasjonale skredhendelsesdatabasen og vist i NVEs temakart.

Merk at noen hendelser som er registrert som snøskred kan være sørpeskred og at jordskred eller flomskred kan ha startet som sørpeskred. På grunn av dette, må registrerte hendelser i NVEs temakart gjennomgås kritisk. Ved å studere værforholdene ved registrerte jord- og flomskredhendelser kan du normalt skille ut om skredet startet som et sørpeskred. Ved snø i løsneområdet på skredtidspunktet, er det ofte slik at skredet startet som et sørpeskred og utviklet seg til et flomskred.

Klimaanalyser

Det må vurderes om sørpeskred er en aktuell faretype i området. Klimaanalyse kan avdekke om (hvor ofte) det er klimatiske forhold for utløsning av sørpeskred til stede. Nyttig informasjon å analysere kan være: 

  • Hyppigheten av mildvær med regn når det er snø på bakken. 
  • Hyppigheten av langvarige kuldeperioder ved lite snø på bakken. Dette kan føre til dannelse av store mengder begerkrystaller i snødekket.
  • Hyppigheten av intense smelteperioder om våren.
  • Hyppigheten av vind ved høy luftfuktighet og solstråling store deler av døgnet.
  • Hyppigheten av kraftig snøvær med nysnø som går over til regn.

Denne typen analyser kan gi informasjon om potensialet for sørpeskred, men med dagens kunnskap er det ikke mulig å knytte klimaanalyser direkte mot faresoner for sørpeskred. De kan likevel være svært nyttig for forståelsen av prosessene knyttet til sørpeskred i kartleggingsområdet. Dessverre er omfattende dokumentasjon av historiske sørpeskred sjeldent. 

  • Dersom sørpeskred har forekommet i området, og du har en presis dato for dette, bør du analysere værforholdene før og under skredhendelsen. Det er da relevant å se på forhold som nedbør, snø på bakken og temperatur.
  • Når du så analyserer returperioden for disse relevante klimatiske elementene (nedbør, snø osv.), vil du kunne få indikasjoner på hvor ofte tilsvarende hendelser kan forekomme. Dermed vil du også få en indikasjon på hvilket scenario den registrerte hendelsen tilsvarer (for eksempel en 1/1000-hendelse). 
  • Foreligger det god dokumentasjon om en hendelse med plassering, utbredelse og volum kan etterregning av hendelsen med en dynamisk modell gi mye verdifull informasjon gjennom å: 
    • sjekke om hendelsen kan reproduseres av modellen  
    • sette/definere inngangsparametre for det scenarioet hendelsen tilsvarer   

Klimaendringer

I dag har vi ikke tilstrekkelig eller presis nok kunnskap til å kunne ta hensyn til fremtidig klima ved kartlegging av faresoner. Det er likevel viktig å beskrive forventede klimaendringer i området og vurdere de mulige endringene i faren for sørpeskred som disse kan skape i fremtiden. Dette kan for eksempel dreie seg om:

  • Endringer i antall dager med regn på snø
  • Endring i antall dager med snø på bakken
  • Endringer i løsnesannsynlighet ved endring i ekstremnedbør

I denne forbindelse må du også vurdere levetiden på de kartlagte faresonene for sørpeskred. I områder der det forventes store endringer i for eksempel antall årlige hendelser med regn på snødekt bakke, bør du anbefale å gjøre nye utredninger av sørpeskredfaren ved nye tiltak/planer i området. 

Geologiske kart

Løsmassekart i målestokk 1:50.000 eller bedre gir nyttig informasjon i skredfareutredninger. Men sørpeskred kan gå uten at løsmasser blir avsatt, og for kartlegging av sørpeskred er bruken av disse kartene begrenset, da det bare er de aller nyeste kartene som viser direkte hvor sørpeskred har avsatt materiale. Husk å kommentere eventuell bruk av løsmassekart i leveranserapporten. 

Flyfoto

Skog har innvirkning på sannsynligheten for utløsning av sørpeskred. Flyfoto som gir informasjon om skog både før og nå vil derfor være nyttig. For eksempel kan flyfoto tatt med store tidsintervaller (på grunn av den lave hyppigheten av sørpeskred) si noe om tidligere hendelser i områder som har tett skog nå.

Feltarbeid

Under feltarbeidet skal du vurdere terrengformer med tanke på sørpeskredfare. Tolkning av skyggekart kombinert med befaring gir det best mulige grunnlaget for utredningene. I enkelte områder gir også en LiDAR-basert terrengmodell svært mye informasjon.

I feltarbeidet er det avgjørende at du avklarer følgende punkter: 

  • Finnes det terrengformer ved utløpet av slake partier i bekkeløp, myrområder og innsjøer, som kan hindre fri drenering av vann fra snødekket?
  • Er det muligheter for at snøskred fra sideterreng kan demme opp vann i bekker og elver?
  • Er det kritiske punkt i skredbanen, der skredmasser kan ta nye løp, for eksempel ved avsetning av masser i skredbanen?

Husk at feltarbeidet og funnene fra det må dokumenteres i et registreringskart.

Løsneområder og løsnesannsynlighet

Generelt om identifisering og avgrensning av løsneområder for sørpeskred 

Løsneområder for sørpeskred er typisk å finne i slakt terreng med helning ned mot 5 grader, som for eksempel myrområder. I enkelte tilfeller, kan de også utløses i brattere terreng opptil 25 grader. Sørpeskred kan også utløses ved lokale vannansamlinger på gressmark. Typiske løsneområder er vist i Figur 1.

Sørpeskred utløses ved at snøen samler mer vann enn den drenerer ut. Alle terrengformer som fører til at snøen samler mye vann, bidrar til en høyere sannsynlighet for sørpeskred. På samme måte kan terrengformer og tettpakket is og snø (som fonner) hindre at vannet dreneres og slik bidra til at sørpeskred utløses. Se eksempel i figur 2.

Vær oppmerksom på at det kan være vanskelig å identifisere slike naturlige demninger på barmark, siden de dannes av drivsnø, is og skredsnø om vinteren.

Figur 2:  Løsneområde for sørpeskred, Storlidalen i Oppdal. Åpent bekkeløp hvor det er sørpe som har løsnet og gått ut i et skred. Mer tydelig vannmettet snø synlig rett oppstrøms det som har gått ut. Lengst bak i bildet ligger et vann. Foto: Gunne Håland/SVV.

 

Startvolumet for sørpeskred er ofte vanskelig å estimere. Skred som utløses fra myrområder kan ha et volum som svarer til det vannmettede snødekket på myra. I tillegg kan volumet øke flere ganger i løpet av skredbevegelsen på grunn av snøen som skredet river med seg på veien.  

Vær obs på at våte flakskred som utløses fra bratte sva, der det er mye vann langs bakken, kan gå over i en massestrøm som et sørpeskred. Løsnesannsynligheten må i slike tilfeller vurderes som for våte snøskred, men skredbevegelsen vurderes som sørpeskred. 

Sørpeskred blir sjeldent utløst i skogkledd terreng. For eksempel har nå gjengrodd slåttemark vist seg ikke å gi utløsning av sørpeskred på samme måten som den gang det ikke var skog der. 

Følgende forhold vurderes som de viktigste for å identifisere og avgrense løsneområder for sørpeskred:

 

Element

Indikasjon på økt sannsynlighet for utløsning

Indikasjon på lavere sannsynlighet for utløsning

Terreng

  • Svake forsenkninger som for eksempel myrområder.
  • Områder med forholdsvis stort nedbørfelt ovenfor. 
  • Områder med nedbørfelt som strekker seg høyt opp på fjellet. 
  • Områder som samler lite snø og vann, for eksempel rygger og andre konvekse former

Vann

  • Områder hvor vann samles sammen fra et stort nedbørfelt og ledes inn mot en forsenkning.
  • Områder hvor vann dreneres vekk. 

Skog og vegetasjon

  • Ikke skog eller annen vegetasjon.
  • Tett skog eller annen tett vegetasjon høyere enn gjennomsnittlig snøhøyde.

Anslå løsnesannsynlighet

De mange mulige løsneområdene for sørpeskred gjør det svært utfordrende å angi konkrete retningslinjer for hva som skal defineres som løsneområder innenfor ulike scenarier. I praksis må du ta utgangspunkt i områdets terrengform(er) og vurdere muligheten for at vann kan ledes ned hit.

Husk også at selv når terrenget og vanntilførsel ligger til rette, vil ikke det nødvendigvis føre til en årlig nominell sannsynlighet for skredhendelser tilsvarende sikkerhetsklassene i TEK17. Klimaforholdene på stedet, og historikken i en større region rundt det, bør være avgjørende for om du vurderer løsnesannsynligheten høy nok til å gå videre i analysen.

Referanser

 

1. Onesti, L. J., & Hestnes, E. (1988). Slushflow Questionnaire. NGI Document, 0–12.

2. Hestnes E., & Jaedicke, C. (2018). Global warning reduces the consequences of snow-related hazards. Proceedings of the International Snow Science Workshop 2018, Innbruck, Austria, 5.