Hvordan vurderer du løsneområder og løsnesannsynlighet for snøskred?

Bruken av grunnlagsdata generelt er beskrevet nøye i innledningen for utførere, under Fase 2: Utføre oppdrag. Det er likevel en rekke skredspesifikke punkter som du må ta stilling til i forbindelse med en skredfarevurdering. Under finner du utdypende kommentarer som gjelder spesielt for snøskred.

Digital terrengmodell (DTM)

Terrenghelningen og -formen kan avgjøre muligheten for utløsning av snøskred. Helning og form har også noe å si for mulig volum og oppsamling av snø, og for mulige skredutløp. Du må derfor bruke en digital terrengmodell, både til å generere helningskart og skyggekart, og ved datamodellering. Husk at terrengmodellen i motsetning til mange andre skredtyper ikke bør være for detaljert, da snødekket vil viske bort mindre terrengformasjoner. For større fjellsider vil faktisk grovere celler gi en bedre oversikt over mulige løsneområder. Du bør derfor i utgangspunktet bruke 5x5 meter eller 10x10 meter som oppløsning, men også kunne tilpasse oppløsningen i forhold til størrelsen på løsneområdet som skal vurderes. 

Skog

Skog har ofte en forebyggende effekt mot utløsning av snøskred. Hvor stor denne effekten er, avhenger av treslag, størrelse på trestammene og kronedekning. Basert på PROALP-standarden (se tabell 1) foreslår NGI(1) at verdiene for vernskog mot skred bør være minimum 50 prosent kronedekning i barskog og 80 prosent kronedekning for lauvskog. Trærne bør også være minimum fem meter høye – eller minst dobbelt så høye som den ekstreme (maksimale) snødybden. De bør også ha minimum diameter i brysthøyde (DBH) på 12 cm.

Tabell 1: Ideelle og kritiske verdier for vernskog mot skred fra PROALP, basert på og oversatt fra Meyer-Grass og Schneebeli (2).

Tabell 1: Ideelle og kritiske verdier for vernskog mot skred fra PROALP, basert på og oversatt fra Meyer-Grass og Schneebeli (2)

Tettheten av trær og effekten av dem må vurderes ved hjelp av de best tilgjengelige grunnlagsdataene du har. Det vil si dronebilder, data fra digital overflatemodell (DOM) eller en kombinasjon av disse. SR16-datasettet fra NIBIO kan også brukes for vurdering av kronedekning. Vær oppmerksom på at hvis du bruker skogdata til å argumentere for redusert sannsynlighet for utløsning av snøskred, må du verifisere alle disse dataene. 

En skjønnsmessig vurdering av skogens tetthet kan for øvrig også gjøres gjennom befaring, fotografi eller nylige ortofoto (se figur 1). 

Figur 1: Krondekning gitt i prosent. (Bilde: S. Margreth, SLF (3)

Trær hindrer ikke bare skred ved å fungere som anker. Tilstedeværelse av trær vil nemlig kunne endre snøegenskapene slik at sannsynligheten for utløsning av snøskred blir redusert. Mye av nedbøren som kommer som snø, legger seg først på greinene før de faller ned på bakken – men da som snøklumper, smelteomvandlet snø eller smeltevann. Dette vil blant annet kunne redusere sannsynligheten for en lagdeling i snødekket som kan gi flakskred. 

Husk likevel at denne effekten av «mellomlagring» på greinene, minker med økende nedbørsmengde siden greinenes makskapasitet kan overskrides. For eksempel vil store 1- til 3-dagers nysnømengder redusere skogseffekten til bare en støtteeffekt av snødekkene. 

I tillegg til «mellomlagringseffekten» vil trær også kunne gjøre at vind får mindre tak på øvre deler av snødekket og muligheten for flakdannelse vil dermed reduseres. 

Figur 2: Selv i skogen kan det gå snøskred når forholdene ligger til rette for det. Foto: suiraM@regobs.

Klimaanalyser

Gjennom en klimaanalyse kan du danne deg et generelt bilde av klimaet for området og muligheten for at snøskred kan forekomme i undersøkelsesområdet. Klimaet, sammen med ekstremverdiene for snømengder, gir indikasjoner på sannsynligheten for utløsning av snøskred og for det mulige volumet av det. Husk at det i prosessen ved å fastsette volum på et snøskred, er vel så viktig å sette en realistisk størrelse på løsneområdet som på bruddkanthøyden.   

En klimaanalyse skal inneholde tall på:

• Nedbør, fortrinnsvis nedbør som snø, hvis dette foreligger
• Maksimal observert 1- og 3-døgnsnedbør i vinterhalvåret
• 3-døgns nysnø med 100 års gjentaksintervall og sjeldnere(4) 
• Snøhøyde. Gjennomsnittlig, siste normalperiode og årsmaksimum
• Vind i vintermånedene (vindhastighet og vindretning, nedbørsførende vindretning) Her må du også vurdere hvilke vindretninger som kan gjøre at fjellsiden kan samle vindtransportert snø. Orografisk effekt av vind må også tas med i vurderingen.
• Temperatur. 

Klimadataene kan du laste ned fra værstasjoner på seklima.met.no, eller du kan hente dem fra senorge.no. Her er det ulike ting å være oppmerksom på: 

Ved bruk av data fra værstasjoner:

• Legg merke til lengden på måleserien – lengden av ekstrapoleringen bør ikke være mer enn tre ganger lengden av måleserien
• Vurder hvor representative målestasjonen(e) er for kartleggingsområdet
• Vurder om de største nedbørsmengdene kommer med milde temperaturer og regn høyt opp. Observasjoner av vindretning og temperatur må ses opp mot maksimum nedbør 

Ved bruk av interpolert data fra senorge.no:

• Observer det generelle bildet, og ikke zoom inn for mye på ønsket område
• Om avstanden mellom målestasjonene er store, befinner seg i forskjellige klimasoner eller har begrensede måleserier, kan interpolerte data gi et bedre grunnlag i utredningen en bruk av data fra værstasjoner. 
• Griddede data tar også hensyn til temperatur i høyden 

NVE har fått utviklet et nettbasert verktøy for å utføre klimaanalyser som oppfyller minimumkravet for en skredfareutredning der snøskred er en relevant problemstilling. Klimaanalysen levert av denne tjenesten, bruker ikke data fra en bestemt værstasjon, men griddede data for en gitt koordinat.

Feltarbeid er en avgjørende del av skredfareutredningen. Dette gjøres primært til fots, eller ved hjelp av drone og/eller helikopter, i kombinasjon med bruk av topografiske kart og ortofoto. Før gjennomføringen av et feltarbeid må du ta stilling til hva som er nødvendig for å kunne gi en god beskrivelse av mulige løsneområder for snøskred, og hva som er praktisk mulig å få til. 

Ved feltarbeidet må du vurdere dette:           

• Areal/utstrekning av mulig løsneområde(r) 
• Helningsforhold og terrengform og hva disse gjør for potensialet for snøskred og akkumulasjon av snø
• Ruhet i terrengoverflaten (se tabell 3)
• Effekt av skog på sannsynlighet for skredutløsning og bruddforplantning

Identifisering og avgrensning av løsneområder

Terrenghelning

Terrenghelningen i startsonen av et snøskred har stor betydning for frekvensen av snøskred og volumene som blir utløst. I brattere startsoner utløses gjerne snøskred av mindre størrelse, sammenlignet med lignende, men mindre bratte, løsneområder (se figur 3). 

Erfaringsmessig utløses de fleste snøskred i terreng med 25 til 55 graders (5) helning (se figur 4), men snøskred kan bli utløst i både slakere og brattere terreng (6). De fleste naturlig utløste snøskred starter i terreng med helningsgrad på 35 grader eller mer (7). 

Snøskred i mindre bratt terreng utløses altså sjeldent, men har tendens å bli relativt store når de utløses. I terreng med over 55 grader vil som oftest snø skli ut kontinuerlig, og større mengder med snø vil derfor ikke samle seg opp. Husk likevel at i helningsklassen 55 til 90 grader, må du vurdere muligheten for dannelse av skavl og dermed for skadelige løssnøskred.

Figur 3: Terrengets bratthet sammen med terrengformen er avgjørende når det kommer til typisk størrelse og hyppighet for snøskred. Typisk i bratt terreng er hyppige, men mindre snøskred, mens i slakere terreng blir ofte skredene større. I terreng ned mot 28 grader går det sjelden skred, men når de går kan de bli store (8).

Figur 4: Fordeling av terrenghelning mellom topp og bunn av observerte flakskred (5). De aller fleste snøskredene går mellom 30 og 50 grader, men det forekommer snøskred både i brattere og mindre bratt terreng.

Terrengforhold i løsneområdet

I en beskrivelse av mulige løsneområder må du vurdere og beskrive løsneområdets terrengform og dets evne til å samle snø. I beskrivelsen må du da inkludere følgende: 

• Form: Er det en skålformasjon, skar, bekkedal eller annen type forsenkning med evne til å samle større mengder med snø? Hvordan er fjellsidens eksposisjon med tanke på nedbørsførende vind?
• I hvilken grad er det noe ruhet i underlaget, som ur eller «terrassering» av terrenget? Grov ur vil kunne redusere sannsynligheten for utløsning av snøskred.
• Klimatologiske data for området
• Diskusjon om hvorvidt terrengform eller -ruhet kan hindre eller redusere bruddforplantning over større areal. Dette kan du også skildre under beskrivelser av ulike scenarier for snøskred og gjentaksintervall.

NB! For flere tilsvarende løsneområder kan du gi en generell beskrivelse.

Potensiell størrelse på løsneområdet

I større fjellsider kan løsneområdet ha en høydeforskjell på 200 til 300 meter. En avgrensning av løsneområdet (nedre grense) må vurderes med tanke på terrengformasjonen og skredbanens størrelse. Du kan gjennomsnittlig forvente at flaket som utløses, har en lengde i skredbaneretningen som er cirka 100 ganger så stor som bruddkanthøyden, og en bredde som er 100 ganger større enn bruddkanthøyden (11). Men her er det viktig å merke seg at dette er gjennomsnittstall, og store variasjoner kan forventes. 

Det aktuelle området kan også ha rygger og terrengparti med større ruhet som kan forhindre bruddforplantning. Dette må også tas med i vurderingen. Samtidig kan større snøhøyder utjevne slikt terreng, og du bør da vurdere hvor fremtredende en rygg bør være før den forhindrer bruddforplanting. Vurderer du ryggen som ikke fremtredende nok, bør du se på området som et sammenhengende mulig løsneområde.

Størrelsen på et løsneområde er også avhengig av hvor mye snø som kan forventes for gitte scenarioer. Du kan lese om fastsetting av flaktykkelse og bruddkanthøyde for forskjellige årlige gjentaksintervall lenger ned på siden.

Ruhet i løsneområdet

Terrengets ruhet i løsneområdet kan forhindre utløsning av snøskred når ruheten er så stor at den når gjennom hele eller mesteparten av snødekket. Ved dypt snødekke blir effekten av den underliggende terrengruheten fort neglisjerbar. Tabell 2 viser snødybde som kan føre til at underlagets ruhet ikke har særlig betydning for utløsning av snøskred (6) for tre ulike klasser av ruhet.

Tabell 2: Forskjellig underlag har forskjellig ruhet. Tabellen foreslår verdier på snødybder der ruheten på underlaget får mindre betydning for utløsning av snøskred.

Tabell 2: Forskjellig underlag har forskjellig ruhet. Tabellen foreslår verdier på snødybder der ruheten på underlaget får mindre betydning for utløsning av snøskred.

Fastsetting av flaktykkelse og bruddkanthøyde

For å fastsette mulig volum på et snøskred, må du multiplisere arealet med den gjennomsnittlige tykkelsen av flaket. Her vil terrengets form ha mye å si, siden det har stor innvirkning på mulig akkumulasjon av snø og bruddkanthøyde. I vurderingen av mulig løsneområde for snøskred må du derfor gjøre en grundig vurdering av potensialet for akkumulasjon av snømengder: 

• Ligger terrenget i le for nedbørsførende vindretning? 
• Er det potensial for pålagring av snø fra andre vindretninger?

Bruddkanthøyden fastsettes med bakgrunn i definerte sannsynlighetsscenarier (100-, 1000- eller 5000-års) for utløsning av snøskred. Den sveitsiske tilnærmingen(10) til dette kan brukes:

• Le-område: bruk beregnet 3-døgnsnedbør med relevant gjentaksintervall som utgangspunkt og legg til snødrift*.
• Lo-område: bruk beregnet 3-døgnsnedbør med relevant gjentaksintervall som utgangspunkt, og vurder potensial for snødrift. Hvis mulige løsneområder ligger i lo for fremherskende vind med nedbør, og det ikke er mulighet for vindpålagring under andre vindretninger, må du vurdere om du skal bruke mindre bruddkanthøyder enn det beregnet 3 døgnsnedbør tilsier.
• Høydekorreksjon for løsneområdet: I sveitsiske retningslinjer for fastsetting av bruddkanthøyde er det vanlig med en høydekorreksjon for nedbør. Nedbøren justeres med høyden ved å legge til 5 cm snø per 100 høydemeter høyere høyde enn observasjonspunktet, og ved likedan å trekke fra 5 cm per 100 høydemeter for lavere høyde fra observasjonspunktet 
• Inkludere den gjennomsnittlige terrenghelningen i løsneområdet: Teoretisk sett vil det kunne akkumuleres større mengder med snø i mindre bratt terreng (27 - 40 grader) enn i brattere terreng (40 - 55 grader), på grunn av skjærkreftene i snødekket. 

*Det er vanskelig å standardisere hvor mye du skal legge til i snødrift ettersom det vil være avhengig av størrelsen på tilfangstområdet. I Sveits med deres topografi legger de til mellom 30 og 50 cm, men med en annen topografi i Norge – med større tilfangstområder – må du vurdere i hvert enkelt tilfelle om mengde snødrift bør økes.

Anslå løsnesannsynlighet

I terreng som du vurderer som mulige løsneområder for snøskred, er det viktig at du beskriver de ulike scenarioene du mener er aktuelle. Dette er viktige supplement til argumentasjonen for fastsetting av faresoner. Er det for eksempel våte skred, tørre skred eller en blanding av disse som er relevante for gjeldende løsneområde og skredbane?  

I beskrivelsene bør du da inkludere mulige løsneområder, og deres evne til å samle snø, for ulike sannsynligheter. Generelt bør det dimensjonerende skredvolumet (løsneområdets areal x bruddkanthøyde) økes med lavere sannsynlighet. Mulig bruddforplantning over ryggformasjoner kan for eksempel være mer relevant for skred med lavere sannsynlighet.

Bestemmelse av flaktykkelse i Sveits

I de sveitsiske retningslinjene legger man større vekt på klimadata når flaktykkelse skal bestemmes. De sveitsiske normalene følger en forholdsvis omfattende prosedyre for å bestemme flaktykkelse, hvor det også er nødvendig med en klimaanalyse for området. Metoden ble introdusert av Salm et al (1990) (10) og innebærer følgende justeringer: 

• Akkumulert snø de tre siste døgnene som en funksjon av returperiode 
• Høydekorreksjon av akkumulerte snømengder (+/- 5 cm)
• Pålagring av vindtransportert snø 
• Korreksjon basert på helningsvinkel i løsneområdet