Hvordan utreder du fare for snøskred?
Steg 1: Er snøskred aktuell prosess i området?
Hva avgjør om snøskred kan forekomme i området?
Det er i de fleste tilfeller mulig å avgjøre om snøskred er en aktuell prosess i et område ved bare å bruke tilgjengelig datagrunnlag som f. eks. gode skogdata, helningskart og flybilder. Utfordringen er kvaliteten på datagrunnlaget. Viser det seg å være feil eller ufullstendig, kan det under feltarbeidet vise seg at snøskred likevel kan være aktuelt.
Hvor kan snøskred forekomme?
Alle fjellsider og skrenter brattere enn 25 grader er regnet for å gi fare for snøskred - så fremt snømengden i året kan overstige 0,2 meter, og det ikke er tilstrekkelig skogdekning i området (se Figur 1). Dette må du ta utgangspunkt i ved din skredfareutredning.
Hva er snøskred?
Et snøskred er snø som beveger seg raskt nedover en fjellside eller en skråning (Figur 1 og 2). Snøskred deles gjerne inn i to hovedtyper, basert på hvordan de utløses; løssnøskred og flakskred. I tillegg har vi snøskredproblematikk relatert til skavlbrudd, skredvind og sørpeskred. Sørpeskred er omtalt separat i kapittelet Prosedyre for utredning av sørpeskredfare.
Løssnøskred
Løssnøskred løsner i ubunden snø der snøkrystallene ikke har fått dannet bindinger til hverandre. Løssnøskred starter gjerne med en liten lokal utglidning, og etter hvert som snøen beveger seg nedover, blir nye snøkorn revet med slik at skredbanen utvider seg. Løssnøskred kan forekomme i både lett og tørr nysnø, og i våt snø. De løsner typisk i bratt terreng, i forbindelse med intens pålagring i form av nedbør som snø i kaldt, rolig vær – eller i forbindelse med solinnstråling eller regn, da særlig på nysnø. Utløsningen kan gjerne initieres av en fallende gjenstand, som stein eller snøskavl.
Flakskred
Denne typen skred oppstår når en større del av snødekket løsner som et flak langs et underliggende svakt sjikt i snødekket; en grenseflate mellom to snølag eller langs et glideplan, for eksempel langs bakken under snøen. Dette bruddet kan inntreffe på grunn av en tilleggsbelastning som for eksempel intens pålagring av nysnø eller drivsnø, eller nedfall av snøskavler. Brudd kan også inntreffe ved at egenskapene til ulike lag i en snøpakke endres, for eksempel på grunn av oppvarming eller regn.
Flakskred kan også løses ut ved at styrken på det svake laget reduseres og/eller at skjærspenningen i det svake laget overskrider skjærstyrken, eller en kombinasjon av disse faktorene. Våte flakskred kan utløses ved at vann samles opp i snødekket og endrer de mekaniske egenskapene til lagene i snødekket.
I ekstreme tilfeller kan flakskred bli opptil flere kilometer brede og transportere store snømengder helt ned i dalbunnen. Som regel er det flakskred som fører til dødsulykker og skader på infrastruktur.
Snøskavler
Snøskavler dannes av vind som flytter på snø i løpet av vinteren. Typiske steder snøskavler dannes er langs rygger og kanter i terrenget. Snøskavler kan veie flere tonn, og når de knekker og faller ned, kan de påføre underliggende snødekte skråninger store belastninger. Snøskavler som knekker av seg selv kan som regel knyttes til økt vekt i form av fersk vindtransportert snø eller regn, eller til temperaturstigning som svekker bindingene i snøen. Den brått økte belastningen av et skavlbrudd som treffer et relativt stabilt snødekke i henget under, kan utløse snøskred.
Skredvind
Skred med høy hastighet vil kunne mobilisere luftmassene i kombinasjon med snøpartikler slik at det oppstår skredvind (også kalt snøsky/fonnvind/skredgufs). Skredvind består av en snøsky i front av de faste massene (Figur 3), og kan ha et utløp flere hundre meter lenger ned enn de faste skredmassene. Tettheten i denne delen av snøskredet varierer typisk mellom 2 - 15 kg/m3. Skredvind har typisk mindre ødeleggelsespotensiale enn de faste massene i et snøskred. Plassering av bygget i skredbanen, størrelsen på skredet, byggets konstruksjon med mer vil være faktorer som er med på å avgjøre skadepotensialet. Trykk fra skredvind kan typisk ha kraft nok til å knekke tre og stolper, samt knuse vinduer, ødelegge tak og lette byggverk
Sekundæreffekter av snøskred
Ifølge TEK17 skal du i skredfareutredningen inkludere sekundærvirkninger av skred – med samme krav til sikkerhet – så lenge du vurderer disse til å kunne medføre skredskader av betydning. Oppdemming av elv grunnet snøskred eller bølger som dannes der snøskred treffer vann/islagt vann kan oppstå og må derfor inkluderes i utredningen.
Snøskredets størrelse og hastighet
Størrelsen på snøskred kan klassifiseres på forskjellige måter. Det er mest vanlig å klassifisere snøskred etter ødeleggelsespotensial (1). Skredene deles inn i fem størrelseskategorier (se tabell 1) som baseres på hvor store ødeleggelser snøskredet kan forårsake. Beskrivelsen av ødeleggelsespotensial for hver kategori D1-D5 gjør det enkelt å benytte klassifiseringen i kartlegging og feltarbeid. Klassifiseringen gir også en felles forståelse av skredstørrelse på tvers av forskjellige oppdrag og landsdeler.
Legg merke til at du ved en fareutredning ikke bare må se på den absolutte størrelsen på et skred. Det er viktigere å avgjøre skredets relative størrelse i forhold til en spesifikk skredbane, den såkalte R-skalaen (se tabell 2). Vanligvis er R4 (stor) og R5 (maks snøskred) de skred som bestemmer faresonene for 1000- og 5000-års skred.
Hastighetene for snøskred er stort sett avhengig av fallhøyde (2), men både flakskred og løssnøskred kan oppnå hastigheter på over 60 m/s (3). Allerede fra hastigheter på ca. 20 m/s vil skredet kunne mobilisere luftmassene slik at det oppstår skredvind med kraft til både å knekke trær og stolper og skade vinduer og lette byggverk (3).
Snøskredmasser i bevegelse kan grovt inndeles i følgende (4):
- Et tett lag med typisk tetthet på 150-400 kg/m3 (5). Tykkelse 1-3 meter i åpent terreng, og økende i trangere skredbaner/utløpsområder.
- Et fluidisert lag med lavere tetthet, 10-50 kg/m3 (5), bestående av snø og snøklumper i front over det tette laget. Tykkelse opp mot 5 meter.
- I tørre snøskred; en snøsky øverst som kan bli flere titalls meter høy med tetthet 3-10 kg/m3 (5). Skredvind bestående av snøsky i forkant av de faste massene kan i noen tilfeller fortsette tvers over dalbunnen.
Våte snøskred vil i de fleste tilfeller bestå av tettere snø og av større snøklumper sammenlignet med tørre snøskred. Våte snøskred har en tendens til å følge terrenget, mens tørre snøskred ofte har lengre utløp og krever dermed også større faresoner. Husk likevel at store våtsnøskred kan ha overraskende utløp og også oppnå relativt lange utløpslengder.
Tabell 1: Skredstørrelse klassifisert etter ødeleggelsespotensial der større skred har større potensial for ødeleggelser. Typisk øker skredmassen og skredbanes lengde med ødeleggelsespotensialet.
Tabell 2: R-klassifisering av skredstørrelser i forhold til skredbanens potensial (6).
Figur 4: Ulike deler av et snøskred i bevegelse (4). 
Referanser
1. EAWS (European Avalanche Warning System) https://www.avalanches.org/standards/avalanche-size/ , tabell fra Greene, E.; Atkins, D.; Birkeland, K.; Elder, K.; Landry, C.; Lazar, B.; McCammon, I.; Moore, M.; Sharaf D. Sternenz, C.; Tremper, B. & Williams, K. Snow, Weather, and Avalanches: Observation Guidelines for Avalanche Programs in the United States. American Avalanche Association, 2016.
2. McClung D.M & Gauer P. Maximum frontal speeds, alpha angles and deposit volumes of flowing snow avalanches. Cold Regions Science and Technology, 153, 78-85. doi:10.1016/j.coldregions.2018.04.009. 2018
3. McClung, D & Scaherer P. A. The avalanche handbook. Mountaineers Books 2006
4. Gauer, P.; Issler, D.; Lied, K.; Kristensen, K. & Sandersen, F. On snow avalanche flow regimes: Inferences from observations and measurements. Proceedings of the International Snow Science Workshop 2008, September 21- 27, Whistler.
5. Jamieson, B. & Thumlert S. Planning methods for assessing and mitigating snow avalanche risk. Chapter 3 - Avalanche characteristics. Canadian Avalanche Association, 2018.
6. Jamieson, Bruce (2000). Backcountry Avalanche Awareness. Canadian Avalanche Association.